Topp 15 deltakerland i Eurovision Song Contest 1990-1999
1990-tallet var tiåret vi tok farvel med Jugoslavia (siste deltakelse i 1992), Luxembourg (1993) og liveorkester (sist brukt i 1998). Italia bestemte seg også for å innlede en fjorten år lang pause etter sin deltakelse i 1997 (comeback i 2011). Dette var samtidig tiåret vi sa velkommen til Bosnia-Hercegovina (1993), Kroatia (1993), Slovenia (1993), Estland (1994), Litauen (1994), Polen (1994), Romania (1994), Russland (1994), Slovakia (1994), Ungarn (1994) og Landet som tidligere ble kalt Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia (1998), nå Nord-Makedonia. Dessuten sa vi velkommen tilbake til Malta som i 1991 gjorde comeback etter seksten års fravær (sist gang i 1975).
En annen ting som ble ønsket velkommen på 1990-tallet, iallfall av flesteparten av Eurovision-fansen, var introduksjonen av telefon- og SMS-stemmer. Finalen i Oslo i 1996, ble den siste med rene fagjuryer; mens i Dublin 1997 ble det åpnet opp for publikum å stemme, men kun i fem land i første omgang: Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland og Østerrike. Utprøvingen i disse landene, ble en suksess, og i Birmingham 1998 fulgte alle andre land opp. Fagjuryene ble en saga blott – til de dukket opp igjen i 2008 for å utgjøre 50 % av makta (slik ordningen er i dag også).
På 1990-tallet fantes det ingen semifinaler (den ble introdusert i 2004), og til og med 1992 fikk alle land som ønsket det, være med i låtkonkurransen. Oppløsningen av Jugoslavia og Warszawapakten førte til et såpass stort rush av nye EBU-medlemmer som ville være med å konkurrere i popmusikk, at man måtte innføre deltakerbegrensende tiltak:
I forkant av ESC 1993 i Millstreet, Irland, ble det arrangert en ren østeuropeisk kvalifiseringsrunde (i Ljubljana, 3. april) som Bosnia-Hercegovina, Kroatia og Slovenia kom seirende ut av – på bekostning av Estland, Romania, Slovakia og Ungarn som alle måtte vente til 1994 med å debutere.
I 1994 og 1995 (samt i 2002 i 2003) fikk de lavest-plasserte landene fra foregående år, ikke delta. De måtte “vente på gangen” i to år. Antall nedrykksland varierte fra fem til sju (det kom an på hvor mange finaleplasser som var til rådighet).
I forkant av Eurosong 1996 i Oslo, måtte samtlige deltakere (unntatt arrangøren Norge) gjennom en kvalifisering hvor 29 låter konkurerte om 22 ledige finaleplasser. Kvalifiseringen, som forøvrig ikke ble kringkastet, fungerte slik at nasjonale fagjuryer vurderte låtenes studioversjon og ga dem poeng i vanlig Eurovision-stil (1 til 12 poeng). De sju landene som røk ut var Danmark, Israel, Makedonia, Romania, Russland, Tyskland (!) og Ungarn. Dermed er finalen i Oslo Spektrum, 18. mai 1996, den eneste i Eurovision-historien uten tysk deltakelse! (Ordningen med “Big Five” ble ikke introdusert før 2001.)
I 1997-2001 ble gjennomsnittlig poengsum siste fem år, det som avgjorde om et land fikk være med i det gode selskap eller ikke. Derfor fikk Norge, til tross for 0 poeng i 1997, være med i 1998 takket være gode resultater i 1993-1996. (Ja, faktisk hadde Norge tredje høyeste gjennomsnittsscore i beregningen i forkant av ESC 1998.)
Totalt 34 land deltok i Eurovision Song Contest på 1990-tallet. For å regne ut hvilke femten land som gjorde det best av disse, har jeg benyttet meg av samme matematiske formel som jeg har brukt på mine to foregående tiårs-oppsummeringer. Formelen er 100 % objektiv, men jeg holder den hemmelig helt til 2030 når jeg publiserer lista “Topp 15 deltakerland i Eurovision Song Contest 2020-2029”, slik at ingen skal kunne komme meg i forkjøpet.
Men uansett hvilken formel man bruker, skal det vanskelig gjøres å gjøre noe som helst med 90-tallets suverene ener. Spenningen til den påfølgende lista er vel dermed knyttet til plasseringene 15 til 2. Og without further due, here they come:
15. KYPROS (CYBC)
Kypros holdt stødig kurs gjennom 1990-tallet uten å rykke ned eller ryke ut. De var med i samtlige finaler, og jeg husker dem best for vokalleken i “Mana mou” (1997) og for kollapsen med “Tha’nai erotas” i 1999 (nest sisteplass med to poeng fra UK) der Marlain på forhånd var én av favorittene.
Antall deltakelser: 10; antall poeng: 509; de ti landene Kypros fikk flest poeng fra: Hellas (94), Finland (30), Storbritannia (30), Malta (27), Spania (26), Frankrike (23), Israel (21), Island (20), Portugal (20) og Slovenia (18). Norge ga Kypros 17 poeng, derav 5 til “Ime anthropos ki ego” (Evridiki) i 1994 og 5 til “Sti fotia” (Alexandros Panayi) i 1995. De to minst gavmilde landene mot Kypros dette tiåret var Tyrkia (0 poeng på 9 finaler) og Bosnia-Hercegovina (0 poeng på 6 finaler).
De fem beste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredene):
(5.) Dublin 1997: “Mana mou” - Hara & Andreas Konstaninou
(9.) Dublin 1995: “Sti fotia” - Alexandros Panayi
(9.) Oslo 1996: “Mono gia mas” - Constaninos
(9.) Roma 1991: “S.O.S.” - Elena Patroklou
(11.) Dublin 1994: “Ime anthropos ki ego ” - Evridiki
14. SVEITS (SRG SSR)
Jeg har absolutt ingen minner fra sveitsiske Eurovision-låter på 1990-tallet. Heller ikke når jeg nå hører låtene på nytt, ringer noen bjeller. Det ble sunget på tre av landets fire offisielle språk: fransk i 1992, 1993 og 1996; italiensk i 1991, 1994 og 1997; og tysk i 1990 og 1998.
Antall deltakelser: 8; antall poeng: 391; de ti landene Sveits fikk flest poeng fra: Belgia (27), Danmark (27), Hellas (26), Italia (26), Luxembourg (26), Storbritannia (25), Island (24), Frankrike (22), Tyskland (18) og Finland (16). Norge ga Sveits 6 poeng dette tiåret: 3 til “Canzone per te” (1991) og 3 til “Moi, tout simplement” (1993). Bosnia-Hercegovina, Estland og Polen var de mest gjerrige mot Sveits: Null poeng på fire forsøk. Av de ni landene som var med samtlige åtte ganger Sveits var med, var Norge med sine seks poeng, de minst gavmilde.
De fem beste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredene):
(3.) Millstreet 1993: “Moi, tout simplement” - Annie Cotton
(5.) Roma 1991: “Canzone per te” - Sandra Simó
(11.) Zagreb 1990: “Musik klingt in die Welt hinaus” - Egon Egemann
(15.) Malmö 1992: “Mister Music Man” - Daisy Auvray
(16.) Oslo 1996: “Mon cœur l'aime” - Kathy Leander
13. NEDERLAND (NOS)
Ganske funky. Slik husker jeg flere av bidragene fra Nederland på 1990-tallet.
Antall deltakelser: 8; antall poeng: 492; de ti landene Nederland fikk flest poeng fra: Irland (36), Belgia (34), Tyrkia (30), Østerrike (28), Spania (27), Frankrike (25), Sverige (25), Storbritannia (24), Norge (22) og Israel (21). Av Norges 22 poeng, gikk 10 til “Vrede (1993) og 8 til “Hemel en aarde” (1998). Jugoslavia og Russland ga null poeng på sine to forsøk på å gi Nederland poeng. Av de med flere enn fem forsøk, er Estland det mest nederlandsfiendtlige: 4 poeng.
De fem beste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredene):
(4.) Birmingham 1998: “Hemel en aarde” - Edsilia
(6.) Millstreet 1993: “Vrede” - Ruth Jacott
(7.) Oslo 1996: “De eerste keer” - Maxine & Franklin Brown
(8.) Jerusalem 1999: “One good reason” - Marlayne
(9.) Malmö 1992: “Wijs me de weg” - Humphrey Campbell
12. TYSKLAND (BR/MDR/ARD)
Noe moro og sprell – og noe alvorstungt. Slik har Tyskland alltid vært i Eurovision, og 90-tallet var ikke noe unntak. Men det mest sprelske av alle bidrag var “Planet of blue”, låta som ikke kom seg gjennom kvalifiseringen til Eurosong 1996 i Oslo – og som dermed sørget for historiens eneste Eurovision Song Contest uten Tyskland.
Antall deltakelser: 9; antall poeng: 492; de ti landene Tyskland fikk flest finalepoeng fra: Portugal (42), Spania (36), Belgia (29), Irland (29), Nederland (29), Storbritannia (27), Danmark (21), Polen (19), Sveits (19) og Romania (18). Norge ga kun 4 poeng, derav 3 til “Reise nach Jerusalem – Kudüs'e Seyahat” (1999) og 1 til “Wir geben 'ne Party” (1994). Jugoslavia ga aldri poeng til Tyskland på sine tre forsøk til å gjøre det. Hellas (3 poeng på 8 forsøk) og Norge (4/9) var også svært sparsommelige når det gjelder poeng retning Tyskland.
De fem beste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredene):
(3.) Dublin 1994: “Wir geben ‘ne Party” - MeKaDo
(3.) Jerusalem 1999: “Reise nach Jerusalem – Kudüs’e seyahat” - Sürpriz
(7.) Birmingham 1998: “Guildo hat euch lieb!” - Guildo Horn & Die Orthopädischen Strümpfe
(9.) Zagreb 1990: “Frei zu leben” - Chris Kempers & Daniel Kovac
(16.) Malmö 1992: “Träume sind für alle da” - Wind
11. ISLAND (RÚV)
Det svingte av Island i Eurovision på 1990-tallet. Iallfall var det slik at de tre mest fartsfylte sangene førte til topp 10-plasseringer, og i 1999 var islendingene kun 17 poeng unna triumf. I 1998 måtte de “vente på gangen” fordi de i perioden 1993-1997 hadde en gjennomsnittlig score på 38,2 poeng – som var 4 poeng for lite til å være med i Birmingham.
Antall deltakelser: 9; antall poeng: 567; de ti landene Island fikk flest poeng fra: Sverige (65), Storbritannia (48), Danmark (39), Østerrike (35), Irland (34), Portugal (31), Spania (31), Norge (30), Israel (24) og Belgia (22). Av Norges 30 poeng, gikk 10 til “Eitt lag enn” (1990) og 10 til “All out of luck” (1999). Til tross for seks muligheter til å gjøre det, ga Bosnia-Hercegovina aldri poeng til Island på 1990-tallet. Også Frankrike var gjerrige: De ga islandske bidrag kun 6 poeng på 9 finaler.
De fem beste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredene):
(2.) Jerusalem 1999: “All out of luck” - Selma
(4.) Zagreb 1990: “Eitt lag enn” - Stjórnin
(7.) Malmö 1992: “Nei eða já” - Heart 2 Heart
(12.) Dublin 1994: “Nætur” - Sigga
(13.) Millstreet 1993: “Þá veistu svarið” - Inga
10. KROATIA (HRT)
Jeg er sikker på at mange kroatiske Eurovision-fans lengter tilbake til årene 1995-2001, da landet presterte topp 10-plasseringer hvert år unntatt 1997. Etter 2001 er ellevteplass det beste Hrvatska radiotelevizija (HRT) har klart. Jeg husker den kroatiske glansperioden for mange melodiøse, lidenskapelige og tildels storslagne sanger (uten at de gled over til pompøsitet).
Antall deltakelser: 7; antall poeng: 520; de ti landene Kroatia fikk flest poeng fra: Malta (52), Slovenia (41), Spania (31), Bosnia-Hercegovina (30), Israel (27), Portugal (27), Tyrkia (27), Kypros (26), Slovakia (25) og Norge (24). Av Norges 24 poeng, kan nevnes 7 til “Nostalgija” (1995), 7 til “Sveta ljubav” (1996) og 6 til “Neka ni me svane” (1998). Verken Danmark eller Ungarn viste særlig begeistrelse for Kroatias bidrag på 90-tallet. Det vanket ingen poeng fra de to landene (på fire forsøk hver).
De fem beste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredene):
(4.) Jerusalem 1999: “Marija Magdalena” - Doris
(4.) Oslo 1996: “Sveta ljubav” - Maja Blagdan
(5.) Birmingham 1998: “Neka mi ne svane” - Danijela
(6.) Dublin 1995: “Nostalgija” - Magazin & Lidija
(15.) Millstreet 1993: “Don’t ever cry” - Put
9. SPANIA (RTVE)
1990-tallets Eurovision Song Contest ble innledet med en teknisk tabbe fra noen lydteknikere i Zagreb. Det var de spanske jentene i duoen Azúcar Moreno som ble skadelidende, men de fikk en ny sjanse og leverte til en femteplass. Resten av tiåret ble slettes ikke verst for spanjolene, og mange ESC-fans husker nok aller best Anabel Condes henrivende fremføring av “Vuelve conmigo” i 1995, som resulterte i andreplass (bak Norges “Nocturne”).
Antall deltakelser: 10; antall poeng: 581; de ti landene Spania fikk flest poeng fra: Kypros (51), Hellas (48), Malta (41), Sveits (38), Frankrike (32), Tyrkia (31), Belgia (28), Portugal (28), Finland (27) og Tyskland (27). Norge ga Spania 15 poeng, derav 5 til “Bandido” (1990) og 5 til “Todo esto es la música” (1992). Danmark og Sverige var blant de minst gavmilde landene: De ga spanjolene henholdsvis 3 og 4 poeng i løpet av hele tiåret.
De fem beste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredene):
(2.) Dublin 1995: “Vuelve conmigo” - Anabel Conde
(4.) Roma 1991: “Bailar pegados” - Sergio Dalma
(5.) Zagreb 1990: “Bandido” - Azúcar Moreno
(6.) Dublin 1997: “Sin rencor” - Marcos Llunas
(11.) Millstreet 1993: “Hombres” - Eva Santamaria
8. ITALIA (RAI)
Italienerne var kun med i ESC fem ganger på 1990-tallet, og likevel gjorde de det bedre enn 26 andre land i samme periode. Seieren i 1990 hjalp garantert på. Etter konkurransen i 1997 sa de arrivederci, som egentlig betyr “til vi møtes igjen” – noe som ikke hendte før Düsseldorf 14 år senere. I tillegg til å vinne, fikk italienerne æren av å arrangere en av tidenes verste finaler i Eurovision-historien, både produksjonsmessig (med en poengtavle som seerne nesten aldri fikke se) og programledermessig (Toto Cutugno burde ha holdt seg til låtskrivingen og syngingen; for å lede et av verdens mest prestisjetunge tv-show, ble en altfor stor oppgave for ham).
Antall deltakelser: 5; antall poeng: 508; de ti landene Italia fikk flest poeng fra: Portugal (52), Finland (40), Frankrike (29), Nederland (29), Spania (29), Kypros (28), Sveits (28), Tyrkia (28), Hellas (24) og Irland (23). Norge ga Italia ellevte mest med 22 poeng, fordelt på 12 til “Rapsodia” (1992) og 10 til “Comme è ddoce ‘o mare” (1991) (Norge og Storbritannia var de to eneste landene som ikke ga vinnerlåta i 1990 noen poeng). De to mest Italia-uvennlige land på 1990-tallet, må sies å være Storbritannia og Israel – som totalt ga italienerne henholdsvis 3 og 4 poeng hver.
De fem beste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredene):
(1.) Zagreb 1990: “Insieme: 1992” - Toto Cutugno
(4.) Dublin 1997: “Fiumi de parole” - Jalisse
(4.) Malmö 1992: “Rapsodia” - Mia Martini
(7.) Roma 1991: “Comme è ddoce ‘o mare” - Peppino di Capri
(12.) Millstreet 1993: “Sole d’Europa” - Enrico Ruggeri
7. ISRAEL (IBA)
Israel brøt barrierer med seieren i 1998, og leverte også masse trivelig musikk, spesielt de tre førstnevnte i lista nedenfor. Og ikke minst gode resultater: Fem topp 10-plasseringer på sju forsøk. Men alt gikk ikke på skinner: I Dublin 1994 fikk ikke Israel og IBA være med fordi The Shiru Group kun presterte nest sisteplass i Millstreet året før. Foran Oslo 1996 , var det Galit Bell sin tur til å bli offer for de gjeldende kvalifiseringsregler: “Shalom olam” ble én av sju låter som europeiske fagjuryer, fant for lett til å få lov til å delta i finalen (basert på låtenes innspilte versjoner). Og som ikke dette var trist nok: I Dublin, 3. mai 1997, måtte Israel trekke seg fordi finalen ble arrangert på minnesdagen for holocaust. Men i det påfølgende året sørget Dana International for at det tre år lange oppholdet fra ESC, fort ble glemt hos de fleste.
Antall deltakelser: 7; antall poeng: 590; de ti landene Israel fikk flest poeng fra: Spania (40), Malta (38), Kypros (37), Frankrike (34), Portugal (34), Storbritannia (34), Tyskland (32), Belgia (25), Jugoslavia (25) og Sveits (24). Norge ga Israel 14 poeng, derav 7 til “Kan” (1991), 3 til “Diva” (1998), 2 til “Ze rak sport” og 2 til “Happy birthday”. Italia og Israel deltok samtidig i fire finaler, men uten at førstnevnte ga poeng til sistnevnte. Også Østerrike var gjerrige: De ga israelerne 8 poeng i 6 finaler.
De fem beste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredene):
(1.) Birmingham 1998: “Diva” - Dana International
(3.) Roma 1990: “Kan” - Duo Datz
(5.) Jerusalem 1999: “Happy birthday (Yom huledet)” - Eden
(6.) Malmö 1992: “Ze rak sport” - Dafna Dekel
(8.) Dublin 1995: “Amen” - Liora
6. MALTA (PBS)
Tidenes beste ikke-vinnende land i Eurovision Song Contest, kunne riktignok skilte med to andreplasser på 00-tallet, men det var på 90-tallet at malteserne virkelig imponerte med et stabilt høyt nivå: Fra de gjorde comeback i 1991 (etter 16 års pause), presterte de hele åtte topp 10-plasseringer på rad. Eller enda mer imponerende: På tolv finaler i perioden 1991-2002, var det kun i 1999 at Malta havnet utenfor topp 10 (femtendeplass).
Antall deltakelser: 9; antall poeng: 802; de ti landene Malta fikk flest poeng fra: Irland (57), Kroatia (56), Tyrkia (54), Spania (48), Sverige (44), Hellas (43), Bosnia-Hercegovina (40), Storbritannia (39), Sveits (32) og Portugal (31). Deretter følger Norge med 29 poeng, derav 12 ble gitt til “The one that I love” (1998) og 10 til “Let me fly” (1997). Island må sies å ha vært det mest Malta-skeptiske landet på 1990-tallet: Kun 8 poeng ble gitt derfra.
De fem beste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredene):
(3.) Birmingham 1998: “The one that I love” - Chiara
(3.) Malmö 1992: “Little child” - Mary Spiteri
(5.) Dublin 1994: “More than love” - Chris & Moira
(6.) Roma 1991: “Could it be” - Georgina & Paul Giordimaina
(8.) Millstreet 1993: “This time” - William Mangion
5. NORGE (NRK)
Skjørhet, storslåtthet og sjarme. Tre nøkkelord som kan forklare Norges respektable Eurovision-innsats på 1990-tallet. To andre nøkkelord er Rolf Løvland – som var innblandet i tre av de høyeste plasseringene: I 1993 som dirigent, 1994 som komponist og 1995 som komponist og artist. Til tross for at Ketil Stokkan (“Brandenburger Tor”, 1990) og Tor Endresen (“San Francisco”, 1997) prøvde så godt de kunne å dra Norge ned i søla, så var det bare fire land som gjorde det bedre totalt sett i dette tiåret. Og bare så det er sagt: Ketil Stokkan fortjente det ikke.
Antall deltakelser: 10; antall poeng: 617; de elleve landene Norge fikk flest poeng fra: Island (45), Kypros (38), Sverige (36), Irland (35), Kroatia (27), Belgia (26), Nederland (26), Hellas (25), Portugal (25), Storbritannia (25) og Tyrkia (25). Østerrike må sies å være det mest norgesskeptiske landet på 1990-tallet: De ga Norge totalt kun 8 poeng, alle til “I evighet” (1996).
De fem beste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredene):
(1.) Dublin 1995: “Nocturne” - Secret Garden
(2.) Oslo 1996: “I evighet” - Elisabeth Andreassen
(5.) Millstreet 1993: “Alle mine tankar” - Silje Vige
(6.) Dublin 1994: “Duett” - Elisabeth Andreassen & Jan Werner Danielsen
(8.) Birmingham 1998: “Alltid sommer” - Lars Fredriksen
4. FRANKRIKE (ANTENNE 2/FRANCE TV)
Ett av ESC-historiens mest fortryllende fremføringer var Frankrikes i Roma i 1991. Med samme poengsum som Carola (“Fångad av en stormvind”), samme antall tolvere, men færre tiere, tapte Amina på photo-finish. Norge kunne ikke gjøre noe: De hadde gitt sin tolver til Amina, og kunne ikke gi mer. Men hvis f.eks. Finland hadde hevet sin 10-er til en 12-er (som de ga låta som ble nr. 7), så hadde ESC-historien sett noe annerledes og mer rettferdig ut (pluss at Frankrike hadde erobret tredjeplassen på denne lista). Men for all del: Frankrike har lite å skjemmes av, og de ga oss mye god og tildels eksotisk musikk fra ESC-scenen på 90-tallet. Fun fact: Som det fremkommer av oversikten i neste avsnitt, fikk Frankrike desidert flest poeng fra Norge på 90-tallet. Ja, faktisk sørget Norge for 10 % av Frankrikes samlede poengfangst.
Antall deltakelser: 10; antall poeng: 770; de ti landene Frankrike fikk flest poeng fra: Norge (77), Island (50), Irland (49), Israel (45), Sveits (38), Østerrike (38), Kypros (37), Tyskland (37), Portugal (34) og Finland (32). Norge ga hele tre tolvere til Frankrike dette tiåret: “White and black blues” (1990), “C’est le dernier qui a parlé qui a raison” (1991) og “Sentiments songes” (1997) – samt en tier til “Monté la riviè” (1992) . Det mest frankofobe landet på 1990-tallet var Malta: De ga Frankrike poeng kun ved én anledning, nemlig i 1991 (tre poeng til “C’est le dernier qui a parlé qui a raison”). (Så måtte man vente til 2010 før det skjedde igjen.)
De fem beste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredene):
(2.) Roma 1991: “C’est le dernier qui a parlé qui a raison” - Amina
(2.) Zagreb 1990: “White and black blues” - Joëlle Ursull
(4.) Millstreet 1993: “Mama Corsica” - Patrick Fiori
(4.) Dublin 1995: “Il me donne rendez-vous” - Nathalie Santamaria
(7.) Dublin 1997: “Sentiments songes” - Fanny
3. SVERIGE (SVT)
Jeg har svært delt meninger om de to vinnerlåtene Sverige sjenket oss på 90-tallet: Carolas “Fångad av en stormvind” (1991) er kanskje den nest beste av de seks sangene som Sverige har vunnet ESC med (klart overgått av ABBAs “Waterloo” (1974) og i skarp konkurranse med “Diggi-loo diggi-ley” (1984)) (selv om Frankrikes låt burde vunnet det året), mens Charlotte Nilssons “Take me to your heaven” (1999) er kanskje det mest motbydelige bidraget som har gått til topps i konkurransen – uansett land – ever.
Antall deltakelser: 10; antall poeng: 768; de ti landene Sverige fikk flest poeng fra: Norge (68), Danmark (51), Storbritannia (51), Østerrike (49), Island (45), Tyskland (41), Irland (39), Belgia (37), Estland (36) og Portugal (36). Av Norges 68 poeng, gikk 12 til “Take me to your heaven” (1999) og 10 til “Stjärnorna” (1994) og “Kärleken är” (1998). Hellas ville ikke være med på noen svenskedigging på 90-tallet: Kun to (!) poeng ble sendt svenskenes vei fra grekerne i løpet av hele tiåret. Begge ble gitt i 1990 (“Som en vind”).
De fem beste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredene):
(1.) Jerusalem 1999: “Take me to your heaven” - Charlotte Nilsson
(1.) Roma 1991: “Fångad av en stormvind” - Carola
(3.) Dublin 1995: “Se på mej” - Jan Johansen
(3.) Oslo 1996: “Den vilda” - One More Time
(7.) Millstreet 1993: “Eloise” - Arvingarna
2. STORBRITANNIA (BBC)
“what has happened to THIS united kingdom?! this song was near flawless, the only flaw is that it ends!”
Dette skrev brukeren sheridan leon i kommentarfeltet på YouTube for to år siden, under finalevideoen av “Where are you?”, fremført av Imaani i 1998 – en fremføring som skaffet andreplasspesialisten Storbritannia sin femtende (!) og foreløpig siste andreplass i Eurovision-historien. Han sikter nok også til den begredelige ESC-innsatsen britene har vist de siste ti-tolv årene. 1990-tallet ble en bitteliten maktdemonstrasjon for britene: Kun i 1999 falt de utenfor topp 10 (tolvteplass).
Etter at jeg skumspilte gjennom alle ti UK-låtene fra 1990-tallet for noen minutter siden, kunne jeg konstantere at seks av låtene fullstendig har gått i glemmeboka, mens de fire som jeg husker (med glede) er “Better the devil you know” (Sonia, 1993), “Ooh aah… just a litte bit” (Gina G., 1996), “Where are you?” (Imaani, 1998), og sist men ikke minst – én av tidenes meste fortjente vinnere av Eurovision Song Contest – “Love shine a light” (Katrina & The Waves, 1997), komponert av vinnerbandets gitarist Kimberly Rew – som faktisk distanserte seg så mye fra sangen at han ikke ble med resten av bandet da den skulle fremføres i Dublin i 1997 (men han sto på scenen i den britiske finalen noen måneder tidligere).
Antall deltakelser: 10; antall poeng: 1084; de ti landene Storbritannia fikk flest poeng fra: Belgia (64), Frankrike (62), Østerrike (59), Sveits (55), Kroatia (52), Portugal (51), Israel (50), Danmark (46), Sverige (45) og Tyrkia (44). Norge var faktisk det minst britiskvennlige landet av alle på 1990-tallet: Av de kun 21 poengene som ble sendt over Nordsjøen, tilfalt 8 “Better the devil you know” (1993) og 6 “Love shine a light” (1997) .
De fem beste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredene):
(1.) Dublin 1997: “Love shine a light” - Katrina & The Waves
(2.) Birmingham 1998: “Where are you?” - Imaani
(2.) Millstreet 1993: “Better the devil you know” - Sonia
(2.) Malmö 1992: “One step out of time” - Michael Ball
(6.) Zagreb 1990: “Give a little love back to the world” - Emma
1. IRLAND (RTÉ)
I 1990 sang Liam Reilly “Somewhere in Europe” for Irland i Zagreb og kom på en andreplass. 32 år senere er det klart at dette sterke resultatet ikke holder til å bli nevnt i oversikten over de fem beste prestasjonene for Irland på 1990-tallet i en hjemmeside laget på Hesseng. Irland fikk fire førsteplasser og to andreplasser det tiåret, og Frode Dahls skilleregler for bidrag med samme plassering, er slik (1): Den med flest antall konkurrenter går foran – og hvis fremdeles uavgjort: (2) Høyeste poengsum går foran. Allerede ved første skilleregel, kommer Liam Reilly til kort: Kun 22 land deltok i 1990, mens i det andre året Irland tok sølvmedalje, 1997, var det 25 deltakere. Det er hakket mer imponerende å vinne over 24 konkurrenter enn over 21, så dermed fikk ikke Reilly plass på lista.
Når det gjelder førsteplassene, er det likt mellom “In your eyes” og “Rock ‘n’ roll kids” i antall konkurrenter, nemlig 24. Men ettersom førstnevnte fikk 187 poeng og sistnevnte 226 poeng, anser jeg 1994-seieren som den mest imponerende. Musikalsk er jeg også enig: Den tredje seierslåta er også den beste.
Irland vant da jeg var 15, 16, 17 og 19 år, og jeg husker at 17-åringen og 19-åringen begynte å bli såpass lei over den irske dominansen at han i noen sekunder faktisk vurderte å ikke gidde å følge med konkurransen lengre. Men jeg kom brennkvikt på bedre tanker, og siden 1990-tallet har ingen dominert Eurovision Song Contest i samme grad. Og Irland har siden årtusenskiftet vært langt unna sitt fordums nivå. Kun tre (!) topp 10-plasseringer har irene skiltet med siden 2000.
Da jeg var tenåring, likte jeg ingen av de fire irske vinnerlåtene på 1990-tallet, men i løpet av mitt godt voksne liv, har jeg lært meg å like “The voice” (1996) og å elske “Rock ‘n’ roll kids” (1994) – som jeg i ettertid har erkjent er den riktige vinnerren av ESC ‘94. Fun fact: Sistnevnte låt er skrevet av Brendan Graham, mannen som i 2002 skrev teksten til “You raise me up” (musikk: Rolf Løvland) fremført av Secret Garden som året etter “Rock ‘n’ roll kids” vant Eurovision Song Contest (for Norge).
Ikke bare vant Irland fire ganger, men de arrangerte også ESC fire ganger: Først (1993) i Millstreet, tidenes minste arrangørsted (ca. 1500 innbyggere); og de neste tre gangene (1994, 1995 og 1997) i Point Theatre i Dublin. Irland huskes også for Riverdance, som ble introdusert for verden som et sju minutter langt pausenummer i Point Theatre, 30. april 1994 (ni måneder senere hadde Riverdance utviklet seg til å bli et helaftens show).
Antall deltakelser: 10; antall poeng: 1192; de elleve landene Irland fikk flest poeng fra: Sverige (72), Storbritannia (68), Sveits (59), Nederland (58), Norge (58), Østerrike (58), Tyrkia (54), Portugal (47), Tyskland (47), Bosnia-Hercegovina (43) og Malta (43). Norge ga tolvere til “In your eyes” (1993) og “Rock ‘n’ roll kids” (1994) samt en tier til “The voice” (1996) (i tilfelle noen lurte: Norge ga “Why me?” 7 poeng). I særklasse mest gjerrig mot irene var Israel, med kun 6 poeng på sju finaler (dog var Israel ikke med i to av Irlands seiersår: 1994 og 1996) – fem av disse til “In your eyes”.
De fem beste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredene):
(1.) Dublin 1994: “Rock ‘n’ roll kids” - Paul Harrington & Charlie McGettigan
(1.) Millstreet 1993: “In your eyes” - Niamh Kavanagh
(1.) Oslo 1996: “The voice” - Eimear Quinn
(1.) Malmö 1992: “Why me?” - Linda Martin
(2.) Dublin 1997: “Mysterious woman” - Marc Roberts
Denne lista ble publisert 11.–25. april 2022 med gjennomsnittlig én oppdatering per døgn.
De øvrige deltakerlandene på 90-tallet, rangert fra 16. til 34. plass, med henvisning til tiårets beste plassering:
16. ESTLAND (ERR)
Oslo 1996: “Kaelakee hääl” - Maarja-Liis Ilus & Ivo Linna (5.)
17. DANMARK (DR)
Dublin 1995: “Fra Mols til Skagen” - Aud Wilken (5.)
18. PORTUGAL (RTP)
Oslo 1996: “O meu coração não tem cor” - Lúcia Moniz (6.)
19. POLEN (TVP)
Dublin 1994: “To nie ja!” - Edyta Górniak (2.)
20. HELLAS (ERT)
Malmö 1992: “Olou tou kosmou i Elpida” - Cleopatra (5.)
21. TYRKIA (TRT)
Dublin 1997: “Dinle” - Şebnem Paker and Grup Etnik (3.)
22. UNGARN (DUNA)
Dublin 1994: “Kinek mondjam el vétkeimet?” - Friderika Bayer (4.)
23. BELGIA (RTBF/VRT)
Birmingham 1998: “Dis oui” - Mélanie Cohl (6.)
24. SLOVENIA (RTVSLO)
Dublin 1995: “Prisluhni mi” - Darja Švajger (7.)
25. ØSTERRIKE (ORF)
Oslo 1996: “Weil's dr guat got” - George Nussbaumer (10.)
26. BOSNIA-HERCEGOVINA (BHRT)
Jerusalem 1999: “Putnici” - Dino & Béatrice (7.)
27. JUGOSLAVIA (JRT)
Zagreb 1990: “Hajde da ludujemo” - Tajči (7.)
28. RUSSLAND (VGTRK/CHANNEL ONE)
Dublin 1994: “Vjetsjnyj strannik” - Judif (9.)
29. LUXEMBOURG (RTL)
Zagreb 1990: “Quand je te rêve” - Céline Carzo (13.)
30. FINLAND (YLE)
Birmingham 1998: “Aava” - Edea (15.)
31. SLOVAKIA (RTVS)
Oslo 1996: “Kým nás máš” - Marcel Palonder (18.)
32. ROMANIA (TVR)
Dublin 1994: “Dincolo de nori” - Dan Bittman (21.)
33. LITAUEN (LRT)
Jerusalem 1999: “Strazdas” - Aisté (20.)
34. MAKEDONIA (MRT)
Birmingham 1998: “Ne zori, zoro” - Vlado Janevski (19.)