At jeg foretrekker den britiske singlelista framfor den norske, kan også forklares med en kvalifisert antakelse om at låter som har vært på UK Singles Chart oppgjennom årene, er lettere digitalt tilgjengelig enn de som har vært på VG-lista. Jeg har dessverre hatt altfor mye erfaring med at norsk musikk glimrer med sitt fravær på Spotify, mitt foretrukne digitale musikkmedium. YouTube bruker jeg som reserve, og også der er det lettere å finne låter som har vært en suksess i utlandet enn de som har vært på topp innenriks. Så langt i prosjektet, har jeg hørt ca. 150 låter, og kun to ganger har jeg måttet ty til reservemediet. (Dette kommer riktignok til å bli verre etterhvert som singlelistene vokser i omfang. (Det begynte jo som en topp 12-liste i 1952, men har siden 1983 stort sett vært en topp 100-liste.))
Slik lytter jeg: Det hele begynte 26. mars i år (2023). Da hørte jeg på de låtene som utgjorde den aller første UK Single Chart, 14. november 1952. Siden har jeg tatt én uke om dagen (en ny singleliste publiseres som kjent ukentlig) og lyttet til topp 10 (i stigende rekkefølge, selvsagt) pluss alle nykommere utenfor topp 10. Dette starter jeg gjerne dagen med, som oftest til morgenkaffen. Med andre ord: Dersom en single kan skilte med, la oss si, åtte topp 10-plasseringer, hører jeg på den åtte ganger (på åtte dager) – pluss én gang dersom den debuterte utenfor topp 10. Med dette tempoet, tar det altså 52 dager å høre gjennom 52 uker (ett år) og cirka halvannet år å høre gjennom ett tiår. Jeg lytter meg altså gjennom historien i et 7:1-tempo, så etter 11-12 år skal jeg være ajour, og da avslutter jeg prosjektet.
I tillegg fører jeg poeng på et regneark – slik:
14 poeng til førsteplass
11 poeng til andreplass
10 poeng til tredjeplass
8 poeng til fjerdeplass
7 poeng til femteplass
5 poeng til sjetteplass
4 poeng til sjuendeplass
3 poeng til åttendeplass
2 poeng til niendeplass
1 poeng til tiendeplass
Målet med dette, er å konstruere en topp 25-liste for hvert år. Disse årlige topp 25-listene lager jeg Spotify-spillelister av, slik at jeg kan kose meg med låtene i ettertid. Jeg kommer også til å publisere disse årslistene her på frodedahl.com. Det vil si: De presenteres som topp 5-lister, hvor jeg gir en kort omtale av de fem beste singlene for hvert år, men i tillegg ramser jeg opp plassene 6-25 – og serverer Spotify-lenken til alles forlystelse.
Jeg forbeholder meg retten til når som helst avbryte prosjektet uansett grunn – giddesløshet inkludert.
Alrighty then!
Jeg starter med 1953 fordi dette er det første hele kalenderåret i UK Singles Charts historie. Dette er jo litt trist for Al Martino som toppet lista med “Here in my heart” i hver av de sju ukene singlelista eksisterte i 1952. Men nå er han og låta i det minste nevnt. Det var forøvrig musikkmagasinet New Musical Express (NME) som publiserte de første single-salgslistene i Storbritannia. Listene ble til ved at NME ringte rundt til en håndfull platebutikker (for det meste i London) og spurte dem hvilke singler de hadde solgt mest av i uka som hadde gått.
Topp 5 (+20) singler på UK Singles Chart 1953
Topp 5 i stigende rekkefølge / Ett minutts stillhet / Plassene 6-25 i synkende rekkefølge / Enda ett minutts stillhet / “(Dis)honourable mention”
Artist: Guy Mitchell
Produsent: Mitch Miller
Låtskriver: Bob Merrill
Antall topp 10-plasseringer: 13 (20. februar–15. mai)
Høyeste plassering: 1. plass i fire uker (13. mars–3. april)
Amerikanske Guy Mitchell synger en munter trudelutt om en mann med kjedelig bankjobb, som lengter etter (eventuelt drømmer om) en ung kvinne i Mandalay som venter på ham. Om dette er reelt eller bare en drøm, er noe som kan tolkes.
Artist: Guy Mitchell
Produsent: Mitch Miller
Låtskriver: Bob Merrill
Antall topp 10-plasseringer: 14 (28. august–27. november)
Høyeste plassering: 1. plass i seks uker (11. september–16. oktober)
Guy Mitchells andre låt på denne topp 5-lista er like munter som den første, og her er ikke jenta noen fjern drøm lenger. Av avslutningslinjene, kommer det ganske tydelig frem at han har fått snøret i bånn.
Artist: Mantovani & His Orchestra
Produsent: Frank Lee
Låtskriver: George Auric
Antall topp 10-plasseringer: 22 (29. mai–16. oktober og 13. november)
Høyeste plassering: 1. plass i én uke (14. august)
Den italiensk-britiske orkesterlederen Annunzio Paolo Mantovani fikk æren av å bli den første som toppet den britiske singlelista med en instrumentallåt – dog originalversjonen fra spillefilmen Moulin Rouge (1952), har tekst og heter “It’s April again”. Det er trekkspilltrakteringen av Henry Krein som gjør denne hitversjonen til en liten sjarmbombe.
Artist: Frank Chacksfield & His Orchestra
Produsent: (ukjent)
Låtskriver: Charlie Chaplin
Antall topp 10-plasseringer: 21 (29. mai–12. juni og 26. juni–23. oktober)
Høyeste plassering: 2. plass i åtte uker (5.–12. juni, 3.–17. juli, 31. juli–7. august og 28. august)
Charlie Chaplin komponerte denne låta til filmen Limelight (1952) som han også regisserte. Og ikke nok med det: Han spilte også den mannlige hovedrollen, Calvero, som forhindrer den unge danserinnen Thereza (“Terry”) i å ta sitt eget liv. “Terry’s theme” er instrumental, og også Ron Goodwin spilte inn en versjon som gjorde det OK i UK (se bonuslista nedenfor).
Men det var Frank Chackfields versjon som ble den store hiten – selv om den aldri nådde helt til topps. Det hører også med i historien at det fort ble skrevet tekst til låta (tekstforfattere: Geoff Parsons og John Turner). Jimmy Youngs innspilling av tekstversjonen, som heter “Eternally”, nådde 8. plass på UK Singles Chart i august 1953.
Artist: Frankie Laine w/Paul Weston & His Orchestra
Produsent: Mitch Miller
Låtskrivere: Ervin Drake, Irvin Abraham, Jack Mendelsohn og Al Stillman
Antall topp 10-plasseringer: 34 (10. april– 27. november)
Høyeste plassering: 1. plass i atten uker (1. mai–19. juni, 3. juli–7. august og 21. august–4. september)
Hele 34 dager på rad har jeg måttet høre på denne religiøse sviskeballaden fremført av 40-årige Frankie Laine fra USA. At denne toppet den britiske singlelista hele 18 uker (som fortsatt er britisk rekord i skrivende stund) er for meg noe ufattelig, men det kan ha noe med at den ble introdusert i britiske medier som den offisielle “trøstelåta” til britiske styrker i Koreakrigen. Oppløftende tekst, men ikke helt i min gate.
Denne lista ble publisert 30. juni.–4. juli 2023 med gjennomsnittlig én oppdatering per døgn.
6. “Don’t let the stars get in your eyes” - Perry Como & The Ramblers (1.)
7. “Outside of heaven” - Eddie Fisher (1.)
8. “I’m walking behind you” - Eddie Fisher & Sally Sweetland (1.)
9. “Answer me” - Frankie Laine (1.)
10. “Pretend” - Nat King Cole (2. )
11. “Answer me” - David Whitfield (1.)
12. “Hold me, thrill me, kiss me” - Muriel Smith (3.)
13. “Because you’re mine” - Mario Lanza (3.)
14. “Comes-a-long a-love” - Kay Starr (1.)
15. “(How much is) that doggie in the window” - Lita Roza (1.)
16. “Terry’s theme (from Limelight)” - Ron Goodwin (3.)
17. “You belong to me” - Jo Stafford (1.)
18. “Hey Joe” - Frankie Laine (1.)
19. “Swedish rhapsody” -Mantovani (2.)
20. “Now” - Al Martino (3.)
21. “Let’s walk that-a-way” - Doris Day & Johnnie Ray (4.)
22. “Here in my heart” - Al Martino (1.)
23. “Where the winds blow” - Frankie Laine (2.)
24. “Downhearted” - Eddie Fisher (3.)
25. “Broken wings” - The Stargazers (1.)
29. “Tell me a story” - Jimmy Boyd & Frankie Laine (5.)
Artig låt som åpenbart hadde blitt forbudt dersom den hadde blitt utgitt i dag. Det vil si: Allerede på 1990-tallet tror jeg den ikke hadde hatt en sjanse.
(Totalt 73 singler chartret på topp 10 i løpet av 1953.)
Topp 5 (+20) singler på UK Singles Chart 1953
Topp 5 i stigende rekkefølge / Ett minutts stillhet / Plassene 6-25 i synkende rekkefølge / Enda ett minutts stillhet / “(Dis)honourable mention”