En slags fun fact: Kypros har aldri vært med i ESC når Danmark har arrangert konkurransen: I 1964 var det kanskje ikke så rart: Da var det ennå 17 år igjen til den kypriotiske debuten. I 2001 fikk de ikke lov å være med på grunn av at datidens reglement forbød Kypros å være med fordi det hadde prestert svake resultater i 1998-2000 (det var ingen semifinale-ordning på denne tiden); mens i 2014 var det en kypriotisk finanskrise som holdt CyBC unna ESC-scenen og dansk jord. I alle andre år (siden 1981) har Kypros (dvs. strengt talt de to gresk-kypriotiske tredjedelene av øya) stilt til startstrek.
Selv om jeg kommer til å skrive noen ord om scene- og sangprestasjoner, er det som vanlig låtenes innspilte versjon som danner vurderingsgrunnlaget for lista. Jeg skylder også å gjøre oppmerksom på at jeg inkluderer den pandemi-avlyste konkurransen i 2020, og alle dens deltakerlåter, i både vurderingsgrunnlaget og i statistikk vedrørende språk og artistkonstellasjoner:
Kypros i Eurovision Song Contest:
Debut: Dublin 1981 (“Monika”); beste plassering: 2. plass i Lisboa 2018 (“Fuego”); topp 10-plasseringer: 10 av 37 forsøk (27,0 %); videre fra semifinalen: 9 av 15 forsøk (60,0 %); første toppscore/tolver: Dublin 1981 (fra Hellas for “Monika”); siste uttalte tolver (fra fagjury): Rotterdam 2021 (fra Hellas for “El diablo”); språk: gresk (21 låter), engelsk (15), fransk (1) og engelsk/italiensk (1); sist gang på 100 % gresk: Malmö 2013 (“An me thimasai”); artistkonstellasjoner: 29 x solo (derav 18 kvinner og 11 menn), 5 x duo (derav 4 blandet og 1 mannlig) og 4 x gruppe/band (derav 2 mannlige og 2 blandet); får ofte finalepoeng fra: Hellas (331 poeng på 26 finaler), Armenia (50/6), Malta (100/22), Bulgaria (39/7) og Russland (65/15); gir ofte finalepoeng til: Hellas (372/30), Italia (137/19), Russland (129/20), Spania (123/37) og Sverige (119/36); får sjelden finalepoeng fra: Østerrike (16/29), Ukraina (8/9) og Latvia (13/13); gir sjelden finalepoeng til: Nord-Makedonia (5/9), Polen (9/12) og Slovenia (11/13)
Skrevet av: Peter Yiannakis
Fremført av: Annet Artani
Resultat: Utslått i semifinalen i Aten, 18. mai 2006
Andre lenker: [Spotify: originalversjon] [YouTube: studioversjon; musikkvideo]
Med linjene “Why do the angels cry? / Innocent children die / When will it all ever end?” i refrenget, føles denne fredsballaden veldig aktuell i skrivende stund i 2022, og jeg skal ikke utelukke at hendelsene i Ukraina de siste dagene ble utslagsgivende for at låta akkurat klarte å karre seg til 15.-plassen. Den er iallfall en ganske pen ballade selv om den ikke er så veldig original på noen måter.
Dessverre markerte denne låta starten på en fire år lang mørketid for Kypros i Eurovision: Den var fem plasseringer unna å få en finaleplass i Aten, og det ble også semifinale-exit for Kypros de tre neste årene også. Blant andre 12 poeng fra Hellas, 10 fra Monaco og 7-ere fra Armenia og Storbritannia (0 fra Norge), var ikke nok: 57 poeng var 19 for lite for finaledeltakelse for 29 år gamle Annette Denise Stamatelatos (med artistnavnet Annet Artani).
Skrevet av: Dimitris Korgialas og Poseidon Yannopoulos
Fremført av: Evridiki
Resultat: Utslått i semifinalen i Helsinki, 10. mai 2007
Andre lenker: [Spotify: originalversjon] [YouTube: originalversjon; musikkvideo]
Alle gode ting var definitivt ikke tre for Evridiki Theokleous i 2007. Hun representerte Kypros i Eurovision Song Contest også i 1992 og 1994 – begge gangene med en respektabel ellevteplass som resultat. I Helsinki 2007 ble det femtendeplass – i semifinalen. Og det er som kjent ikke nok for å kunne delta i noen finale. Hvorfor hun endte opp med 26 poeng for lite til avansement kan skyldes en kombinasjon av tidlig startnummer (#3), noe rusten stemmekontroll og en franskuttale som også ikke-franskspråklige kunne avsløre som lite troverdig.
For selve låta, som er 100 % franskspråklig, er det lite galt med, synes jeg. Den har et uptempo, mørkt og spennende tekno-arrangement med ganske fengende refreng. Dette oppdaget blant andre det greske (12 poeng), britiske (10), albanske (8), bulgarske (7) og rumenske publikum (7) uten at det hjalp noe særlig (i 2007 hadde folket all makt). Heller ikke det norske folk (0) dyttet Evridiki i riktig retning.
Skrevet av: Giorgos Theophanous og Leonidas Malenis
Fremført av: Evridiki
Resultat: 11. plass i Malmö, 9. mai 1992
Andre lenker: [Spotify: originalversjon] [YouTube: studioversjon; musikkvideo]
Her er hun igjen, Evridiki. Men nå 15 år yngre enn det hun var 15 år senere i Helsinki (se over). “Teriazoume” betyr noe sånt som “vi er like”, og sangen (med dobbel falsk slutt) er like erotisk som det blikket 24-åringen sender i kameraet i forhåndsvisningen – med linjer som på engelsk kan oversettes til “We're alike, you want what I want / a night with no tomorrow / We look alike / like two pieces of sky / which mix to become water / and vanish”. Wow! Er ikke dette eggende, så vet ikke jeg!
Kanskje ble ikke fagjuryene like egget som Evridiki hadde håpet på. Grekerne, som vanligvis gir Kypros toppskåren, ga bare 10 poeng (!) (deres 12-er gikk til vinneren Linda Martin fra Irland), men de var likevel den juryen som var mest spandable overfor Evridiki. 8-ere fra Finland, Nederland og Serbia & Montenegro var også trivelige å få (3 poeng fra Norge), men det holdt så vidt ikke til topp 10-plassering. Avstanden til tiendeplassen Tony Wegas fra Østerrike ble seks poeng.
Skrevet av: Stelios Constantas
Fremført av: Stelios Constantas
Resultat: 20. plass i Riga, 24. mai 2003
Andre lenker: [Spotify: originalversjon] [YouTube: originalversjon; musikkvideo]
En standard strandlåt skrevet og fremført av en standard strandløve. Tross heftige mengder uoriginalitet, synes jeg refrenget likevel er oppløftende, huskbart og lett å nynne til. Men sceneshowet var tannløse greier, og hadde det ikke vært for den obligatoriske 12-eren fra Hellas, hadde Stelios endt opp med tre poeng og nest sisteplass av de 26 startende i Skonto-hallen. Malta (2) og Israel (1) var de to andre folkejuryene som gadd å gi Kypros poeng i 2003.
Skrevet av: Peter Yiannakis og Fivos Gavris
Fremført av: Elpida
Resultat: 20. plass i Bergen, 3. mai 1986
Andre lenker: [Spotify: ikke tilgjengelig] [YouTube: musikkvideo]
1986 var et år uten gresk deltakelse i Eurovision. Uten 12-eren fra Hellas, ble det derfor mulig for Kypros å innkassere sisteplassen, noe 35 år gamle Elpida Karayiannopoulou også gjorde – med 3 poeng fra Jugoslavia og 1 fra Irland som eneste innkomst. Jeg synes slettes ikke hun fortjente den historiske bunnplasseringen (den eneste sisteplassen i den kypriotiske eurovisjonshistorien). Til det synes jeg “Tora zo” (no.: Nå lever jeg) er for funky.
Skrevet av: Giorgos Kallis og Andreas Karanicolas
Fremført av: Marlain
Resultat: 22. plass i Jerusalem, 29. mai 1999
Andre lenker: [Spotify: ikke tilgjengelig] [YouTube: originalversjon; musikkvideo]
Det største mageplasket i kypriotisk eurovisjonshistorie: Kypros og Island var de store oddsfavorittene foran 1999-finalen i Jerusalem. En representant fra tv-selskapet CyBC, skrev i en pressemeldig at Kypros ikke hadde råd til å arrangere 2000-finalen. Så han håpet egentlig på at Marlain skulle komme på andreplass – noe som hadde vært nok til å sette middelhavsøya (iallfall sørdelen av den) i kok.
Fasiten ble at Island kom på nest førsteplass med 146 poeng og Kypros på nest sisteplass med 2 poeng (begge fra Storbritannia). Evalueringene og analysene i etterkant peker på fire årsaksfaktorer bak denne fadesen: (1) Trekningen av startrekkefølgen resulterte i at Marlain måtte synge umiddelbart etter den andre oddsfavoritten Island (“All out of luck” – Selma) og rett før Sverige (“Take me to your heaven” – Charlotte Nilsson) som endte opp med å vinne konkurransen. (2) Sceneshowet ble minneverdig, men på andre måter enn den kypriotiske delegasjonen hadde håpet: Tjue år gamle Marlain Angelidou sang stedvist surt, mens koreografien var kaotisk. (3) I 1999 ble det innført fritt språkvalg i ESC, og over halvparten av finaledeltakerne valgte å synge på engelsk (inkludert vår egen Stig van Eijk), noe som skulle vise seg på resultatlista å være en stor fordel. Selv om den kypriotiske delegasjonen hadde laget en engelskspråklig versjon (“In the name of love”), så valgte de å satse på gresk. (4) Hellas var ikke med i 1999. Med tolv ekstra poeng, hadde Kypros rykket opp til 19. plass.
Sangen er ganske så bra, så jeg skjønner noe av forhåndshypen. For første gang satser kypriotene på et moderne dance-arrangement, men før de pumpende danserytmene kommer inn i lydbildet, får man servert en spennende intro. De første 75 sekundene er egentlig en komposisjonell genistrek, mens de øvrige sekundene er helt greie. Det vil si, kanskje er dancebeatsene noe flate. Men uansett: 1999 markerer en skillelinje i kypriotisk ESC-historie mellom flere år med tradisjonelle greskklingende middelhavslåter og et mer moderne kontinentalt lydbilde.
Skrevet av: Lia Vissi
Fremført av: Lia Vissi
Resultat: 16. plass i Göteborg, 4. mai 1985
Andre lenker: [Spotify: liveversjon; studioversjon ikke tilgjengelig] [YouTube: studioversjon; musikkvideo]
En behagelig ballade uten noe hokuspokus, skrevet og fremført av Lia Vissi, storesøsteren til den noe mer ESC-erfarne Anna Vissi (Hellas 1980, Kypros 1982 og Hellas 2006). Lia Vissi fikk kun åtte (!) poeng fra Hellas, noe som likevel utgjorde mesteparten av de totalt 15 poengene 29-åringen fikk. Jeg innså det for sent, er den norske oversettelsen av tittelen.
Skrevet av: Alex Papakonstantinou, Björn Djupström, Alexandra Zakka og Viktor Svensson
Fremført av: Ivi Adamou
Resultat: 16. plass i Baku, 2012
Andre lenker: [Spotify: originalversjon] [YouTube: studioversjon; musikkvideo]
Dette er en type låt man putter i øret når man er ferdig med siste arbeidsdag før ferie – og er på vei til flyet som skal ta deg til sydlige, ja kanskje til og med subtropiske, breddegrader. Den passer ekstra godt hvis det i tillegg er romantikk i bildet, for Ivi Adamou (18) synger om sin store romanse og kjærleik: “Love the way you fill me up with life / Baby, we can break the speed of light / Nothing to fear / when you are near / Just gimme more”.
Dette er en rett frem og høyst uoriginal og ukomplisert gladlåt med fete beats og catchy refreng. Jeg blir utelukkende i godt humør når jeg hører den. Et ukreativt trommeparti mot slutten, er ikke nok til å ta fra meg den sommerlige lykkefølelsen.
I tillegg til Hellas, ble Ivi belønnet med en 12-er også fra Sverige (i 2012 besto poengene av kombinerte folke- og fagjurystemmer), mens Island og Serbia ga 8-ere. Norge lot seg ikke smitte av sydenstemningen: 0 poeng fra oss.
Skrevet av: Doros Georgiadis og Stavros Sideras
Fremført av: Island
Resultat: 6. plass i Dublin 4. april 1981
Andre lenker: [Spotify: ikke tilgjengelig] [YouTube: studioversjon; musikkvideo]
Moni, Moni, Moni, Moni, Moni, Moni, Moni, Moni, Monika! Du lever for meg, jeg lever for deg og alt er i harmoni. Slik går (det oversatte) refrenget i denne fengende og særdeles muntre trudelutten som Kypros debuterte med i 1981. Den har mange nynnevennlige partier (av typen na-na-na og mm-mm-mm) og det er vanskelig å ikke la seg besmitte. Faren er stor for at den okkuperer hodet ditt over lengre tid.
I 1981 var i de gode gamle tidene hvor fagjuryene bestemte alt, og den norske juryen ga øyboerne 7 poeng. Fagjuryene fra Irland (8), Nederland (8), Storbritannia (10) og – hold dere fast – Hellas (12) ble enda mer oppmuntret av “Monika” og sørget (sammen med ytterligere seks fagjuryer) for kypriotenes femte beste ESC-resultat noensinne.
Skrevet av: Andreas Papapaulou og Maria Papapaulou
Fremført av: Alexia
Resultat: 7. plass i Brussel, 9. mai 1987
Andre lenker: [Spotify: originalversjon] [YouTube: studioversjon; musikkvideo]
Av alle kypriotiske bidrag i det forrige århundre, så er det 1999-bidraget (se #10 over) og dette fra 1987 som er de mest ukypriotiske i form av musikalsk stil. “Aspro mavor” (no.: svart hvitt) er en mer nordisk-orientert popsang av det søtladne og noe barnlige slaget – og derfor ble det en del poeng fra land som Danmark (10 p.), Finland (6), Island (6), Norge (6) og Sverige (2) – men også Irland (8), Storbritannia (6),Frankrike (5), Sveits (4) og Nederland (2). Mer sydlige land som Israel (0), Italia (0), Portugal (0), Spania (0) og Tyrkia (0) ble det lite poeng fra. Fagjuryer kan noen ganger være ustabile, så tre land brøt dette mønsteret: Jugoslavia (10), Belgia (0) og Østerrike (0). Og selvfølgelig: 12 poeng fra Hellas – men det kan nok knapt kalles et mønsterbrudd.
Jeg er nordisk. Jeg liker søte popsanger. Så “Aspro mavro” er av ett av mine mer kjære kypriotiske eurovisjonsminner.
Skrevet av: Marios Meletiou og Efi Meletiou
Fremført av: Fani Polymeri & Yiannis Savvidakis
Resultat: 11. plass i Lausanne, 6. mai 1989
Andre lenker: [Spotify: originalversjon] [YouTube: studioversjon; musikkvideo]
En låt som kan minne litt om “Insieme: 1992”, den italienske låta som skulle vinne ESC året etter. Iallfall er den litt i den samme leia. Sånn fredshymneaktig. Men “Apopse as vrethume” (no.: La oss møtes i kveld) handler mer om et fredfullt forhold mellom to mennesker som er glade i hverandre – og som ønsker å møtes i kveld for deretter å reise ut i verden. Jeg blir definitivt i det fredfulle hjørnet hver gang jeg hører denne. Refrenget er svært harmonisk og allsangvennlig – iallfall hvis man behersker noen greske gloser.
Det gikk et stille sjokk gjennom salen i Palais de Beaulieu i Lausanne, da Hellas kun ga 7 (!) poeng til Fani & Yannis (den tredje svakeste scoren Kypros noensinne har mottatt fra grekerne – bare undergått i 1990 (6 p.) og 1983 (null!)). I stedet var det Island som sørget for 12-eren! Også den danske juryen (8 p.) var mer fredfulle enn den greske. Den norske ga null.
Skrevet av: Nikos Evangelou og Vangelis Evangelou
Fremført av: Evdokia Kadi
Resultat: Utslått i semifinalen i Beograd, 22. mai 2008
Andre lenker: [Spotify: ikke tilgjengelig] [YouTube: studioversjon; musikkvideo]
Den eneste negative kritikken jeg vil rette mot “Femme fatale” fremført av 27 år gamle Evdokia Kadi, er at komponist Nikos Evangelou prøver å få presset inn litt for mange elementer og vendinger i løpet av tre minutter. Hadde det vært lov å delta med 4-minutters-låter, så hadde nok denne fått puste enda bedre. Det blir noe hektisk i svingene. Kanskje er sjangeren (revy/kabaret-sjangeren) ikke helt ideell for Eurovision. Men til tross for dette, så er det såpass mye interessante ting som skjer i løpet av tre minutter, at den likevel havner helt opp på fjerdeplass på denne lista. Jeg liker idéen svært godt – samt store deler av utførelsen. Jeg liker dessuten sjangeren og synes dette var oppfriskende saker.
Dessverre fikk ikke Evdokia og hennes menn fremføre låta i finalen i Beograd. Den ble utslått i semifinalen, fem plasseringer og 28 poeng unna kvalikkplassen (tiendeplassen). Dette betyr at hadde Hellas vært med i samme semifinale-heat, og dermed fått lov å stemme, så hadde den obligatoriske 12-eren ikke hjulpet. Det ble derimot 12 poeng fra Storbritannia, og det er jo alltids noe å ta med seg hjem fra den serbiske hovedstaden. En mager trøst. Norge var heller ikke med i samme semifinale og hadde heller ikke mulighet til å hjelpe Kypros.
(Jeg kan forøvrig forsikre om at det er helt tilfeldig at denne låtomtalen ble publisert på kvinnedagen 8. mars.)
Skrevet av: Constantina Konstantinou
Fremført av: Hari & Andreas Konstantinou
Resultat: 5. plass i Dublin, 3. mai 1997
Andre lenker: [Spotify: liveversjon; originalversjon ikke tilgjengelig] [YouTube: studioversjon; musikkvideo]
Dette er sangen som den greske (12 p.), islandske (12), spanske (10) og maltesiske (7) juryen foretrakk framfor “Love shine a light” – men som også ble godt mottatt av den nederlandske (10) og den danske (7). (Den norske juryen ga 2 poeng.) Personlig ville ikke jeg ha rangert denne over den suverene og velfortjente vinneren i 1997, men jeg kan godt forstå hvorfor “Mana mou” (no.: Moderland) fikk poeng fra 18 av 24 juryer og endte på femteplass.
Sangen er jo så greskkypriotisk det går an å bli med dens herlige sommerlige arrangement og nokså fengende refreng. Men det aller herligste er det instrumentale/korale mellomspillet mot slutten av låta. Her er vi i gåsehudland, og jeg blir minnet på hvor vakkert Eurovision Song Contest kan være iblant – også fra et musikalsk ståsted.
Skrevet av: Minus One og Thomas G:son
Fremført av: Minus One
Resultat: 21. plass i Stockholm, 14. mai 2016
Andre lenker: [Spotify: originalversjon] [YouTube: studioversjon; musikkvideo]
Over til noe helt annet: “Alter ego” er kanskje ikke den type musikk man assosierer med Kypros i Eurovision, men åkkesom: Den er et realt energikick av en rockelåt hvor det ikke kastes bort noe tid. Her er det nok av riffs, hooks og howls til å bli revet med hele veien – noe jeg også gjorde i 2016 da denne var blant mine favoritter. Spesielt medrevet ble jeg av bassgitar-partiene (“take it on, take it on”).
Dessverre lot ikke Europa seg begeistre i like stor grad som jeg skulle ha ønsket: Den eneste 12-eren Minus One mottok, var fra det greske publikum (den greske fagjuryen ga “bare” 8). Bandet fikk også 7-ere fra den britiske fagjuryen og det bulgarske og russiske publikum; samt 6-ere fra den armenske fagjuryen og det armenske og italienske publikum. Den eneste verdsettelsen “Alter ego” fikk fra Norden, var det ene poenget fra det finske publikum (skulle egentlig bare mangle gitt sjangeren).
Skrevet av: Mike Connaris
Fremført av: Lisa Andreas
Resultat: 5. plass i Istanbul, 15. mai 2004
Andre lenker: [Spotify: originalversjon] [YouTube: studioversjon; musikkvideo]
Låta som fikk Tyrkia til å gi Kypros poeng i Eurovision Song Contest – noe som verken har skjedd tidligere eller senere! I 2004 hadde man ingen fagjuryer, så dette poenget kom fra det tyrkiske folk. Det som skulle til, var altså en særs stillferdig, ektefølt og inderlig ballade fremført av en 16 år ung jente. Sangen er en kjærlighetserklæring rettet mot en annen person, men den inneholder også elementer som uttrykker uro: “Now, when I look into your eyes / I can tell there's something wrong / You're holding back the tears / Couldn't bare to lose you now”.
Ballader er ikke noe uvanlig fenomen i konkurransen, men det er sjelden man hører en med et så sparsommelig og nakent arrangement som denne – hvor nesten alt er overlatt til vokalistens stemme og innlevelse. Bulgaria (Victoria) har servert oss et par slike ballader de siste to årene (2020 (avlyst) og i 2021), og Litauens 2018-bidrag er også ett som jeg kommer på i forbifarten, av samme art. Men jeg kan ikke huske noe lignende pre-2004, så her serverte Kypros oss noe ganske nytt i ESC-sammenheng.
Det tyrkiske poenget sikret Lisa femteplassen (delt med Sverige) og tangerte den kypriotiske plasseringsrekorden fra 1982 og 1997. De øvrige 169 poengene kom fra nesten samtlige andre folkejuryer. Lisa mottok nemlig stemmer fra 32 av 35 land! Bare Albania, Bosnia-Hercegovina og Nord-Makedonia unnlot å gi poeng. Foruten 12-eren fra Hellas, vanket det 10-ere fra Irland, Island og Storbrtannia; og 8-ere fra Hviterussland, Nederland og Tyskland. Det norske publikummet ga Lisa fire poeng.
Denne lista ble publisert 25. februar–11. mars 2022 med gjennomsnittlig én oppdatering per døgn.
YouTube: Topp 15 kypriotiske låter i Eurovision Song Contest (1981-2021)
De 15 låtene i sine studioversjoner – i stigende rekkefølge.
(Spotify: Ettersom bare 9 av 15 originalversjoner for tiden er tilgjengelige på Spotify, har jeg funnet det lite fristende å lage spilleliste her.)