Topp 5 mest spennende avstemningsøyeblikk i Eurovision Song Contest (1980-2015)

Hadde det ikke vært for avstemningsseremonien på slutten av sendingen, hadde jeg neppe fattet interesse for Eurovision Song Contest i det hele tatt. Hvor ligger moroa i at et tjuetalls artister fra et tjuetalls land fremfører én låt hver uten å kåre hvilken låt som er best?! Fullstendig meningsløst, spør du meg. Avstemningen er halve moroa med showet! Minst!

I tidenes aller første Eurovision Song Contest, i Lugano (Sveits) i 1956, var spenningen svært kortvarig: Avstemningen blant fagjuryene (dette var 31 år før folket skulle få være med å innvirke) var hemmelig, og vinneren ble kunngjort gjennom å åpne en konvolutt og annonsere vinnerlåta – og kun den. 65 år senere vet vi fremdeles ikke hvem som plasserte seg på plassene bak sveitsiske Lys Assia (jepp, første utgave endte med hjemmeseier).

Men allerede fra den andre Eurovision Song Contest (1957), ble det innført en transparent og åpen avstemning, iallfall på nasjonsnivå (å finne ut stemmegivingen på individnivå har kun vært mulig de siste 5-6 årene). Men i perioden 1957-1974, ble det benyttet fem ulike poenggivningssystemer, langt ifra det systemet vi har i dag (2021). Jeg skal ikke gå i detalj på hver av disse, men alle hadde sine fordeler og ulemper, og alle ga grobunn for stor spenning. Men dette var langt forut for min tid som eksisterende menneske og Eurovision-seer (den første ESC jeg så på tv var i 1983), så jeg har ingen minner fra disse avstemningene. Kanskje, en gang i fjern fremtid, kommer jeg med en liste som inkluderer disse “antikke” seremoniene. For de av mine lesere som er interessert i å grave i denne materien, kan jeg anbefale Wikipedia-artikkelen “Voting at the Eurovision Song Contest”. Men skal jeg likevel trekke frem kun én avstemning pre-1975, så faller naturligvis valget på denne fra 1969 da hele fire land endte opp med samme poengsum – og ettersom det ikke fantes tie-break-regler på den tiden, delte de fire på seieren.

I Stockholm i 1975 ble 12-poengsssystemet introdusert, hvor juryene ga henholdvis 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 10 og 12 poeng til sine ti favorittlåter. Men de fem første gangene ble ikke disse poengene kunngjort i stigende rekkefølge, men i startrekkefølge (de ti bidragene en jury ga poeng til, ble opplest i samme rekkefølge som de ble fremført i). Først i Haag i 1980, fant man på den genistrek å annonsere poengene (og landene) i stigende rekkefølge: Hver jurys talsperson startet med å annonsere hvilket land som skulle få 1 poeng og avsluttet med det landet som skulle få 12 poeng. I perioden 1980-2005 var både poengssystemet og annonseringmåten den samme, men fra og med 2006 ble poengene fra 1 til 7 kun vist på skjermen, mens bare 8-eren, 10-eren og 12-eren ble annonsert muntlig.

Og slik hadde man det helt til 2016 i Stockholm: Da fant svenskene (som i 1975) på et helt nytt annonseringssystem, nemlig det systemet vi kjenner i dag, bestående av to avstemningsrunder: Først blir poengene fra hver enkelt fagjury fremvist og annonsert (kun 12-eren blir annonsert muntlig, mens resten av poengene står på skjermen), og i andre runde blir hvert lands totalsum fra publikumsstemmene annonsert og lagt til fagjury-poengene. I 2016-2018 ble disse publikumssummene opplest i stigende rekkefølge, fra det landet som mottok færrest publikumspoeng til det landet som fikk flest. I 2019 ble det foretatt ytterligere en justering: Da ble publikumssummene opplest i stigende rekkefølge etter den plasseringen de fikk i første runde, dvs. at man avslutter med å lese opp publikumspoengene til det landet som fikk flest fagjury-poeng.

2019-systemet blir forhåpentligvis beholdt i mange år fremover, for mer spennende kan det faktisk ikke gjøres. Nå blir nemlig ikke vinneren avslørt før aller siste sekund av avstemningen. (Så kan man selvsagt diskutere hvor stor andel av poengsummene som fagjuryene skal bestemme over og hvor stor andel publikum skal ha kontroll på. Den fifty-fifty-ordningen vi har nå synes jeg er helt grei og gjør det hele litt mindre forutsigbart.) Selv om jeg er helt enig i at vi nå, etter over 60 år, endelig har funnet det ultimate avstemningssystemet, er jeg jo litt nostalgisk av meg og synes det klassiske avstemningssystemet (1980-2015) hadde sin sjarm – og av og til sine ytterst spennende øyeblikk.

I perioden 1980-2015, skjedde det totalt sju ganger at spenningen om hvilken låt som skulle gå til topps, ikke ble utløst før aller siste jury skulle kunngjøre sine poeng. Ved fire av disse anledningene, ble ikke vinneren avslørt før aller siste sekund. I lista nedenfor har jeg rangert de fem mest spennende av disse sju avstemningene. Det har jeg gjort på en slik måte at jeg ikke spoiler hvem som vant. Men jeg regner med at de fleste som har lest så langt ned i denne innledningsteksten, likevel vet hvem som vinner før man klikker på videolenkene, men man kan jo aldri vite.

NB! Alle videoklipp nedenfor er kommentert av Terry Wogan (BBC).

5. MILLSTREET, 15. MAI 1993

Denne videoen starter når det gjenstår fire juryer (Kypros, Israel, Norge og Malta). Dersom du kun ønsker å få med deg siste jury, klikk her. Norge skulle egentlig ha vært siste jury ut, men ettersom man ikke fikk kontakt med St. Julians i Malta tidligere i avstemningen, ble Malta flyttet til slutt.

Stillingen før siste jury (Malta):
175 p. - Irland - “In your eyes” - Niamh Kavanagh
164 p. - Storbritannia - “Better the devil you know” - Sonia

Med en 11 poengs luke, ser det tilsynelatende avgjort ut, men idet Malta skulle annonsere sin tolver, hadde verken Irland eller UK fått poeng ennå! Hvem ga Malta sin tolver til? Irland? UK? Ingen av dem? For en thriller! Og for noen gisp i publikum etterhvert som den maltesiske jurymannen nærmet seg “the top mark”.

Norge gjorde forøvrig en god figur i det lille tettstedet Millstreet i Irland. Silje Vige havnet til slutt på femteplass med “Alle mine tankar”, skrevet av hennes far Bjørn-Erik Vige.

4. DUBLIN, 30. APRIL 1988

Denne videoen starter når det gjenstår tre juryer (Frankrike, Portugal og Jugoslavia), og ved å klikke her, hopper du rett til den siste talskvinnen (i Ljubljana), hun som skal avgjøre hele konkurransen. Også her står det mellom to land.

Stillingen før siste jury (Jugoslavia):
136 p. - Storbritannia - “Go” - Scott Fitzgerald
131 p. - Sveits - “Ne partez pas sans moi” - Céline Dion

…og også her blir det femteplass til Norge: “For vår jord”, skrevet av Erik Hillestad og Anita Skorgan, fremført av Karoline Krüger, mottar mange gode poeng, men kun én tolver, nemlig fra Storbritannia. Faktisk er Karoline Krüger kun på åttendeplass før siste jury skal i aksjon, men jugoslavene satte alltid pris på en pianoballade på den tiden.

3. ROMA, 4. MAI 1991

Avstemningen i Studio 15 (quindici) di Cinecittà i Roma, ble svært spennende, men dessverre skjemmet av en elendig produksjon (tv-seerne fikk sjelden se resultattavla, desto mer av artistene i “green room”) og en mannssjåvinistisk tulling av en konferansier – med munndiaré, nemlig Toto Cutugno (som vant for Italia året før med låta “Insieme: 1992”). Videoen starter idet det er fire juryer igjen (Spania, Storbritannia, Kypros og Italia). Klikk her for å hoppe rett til siste jury.

Stillingen før siste jury (Italia):
146 p. - Sverige - “Fångad av en stormvind” - Carola
139 p. - Israel - “Kan” - Duo Katz
134 p. - Frankrike - “C'est le dernier qui a parlé qui a raison” - Amina

Forøvrig: Norge og kvartetten Just 4 Fun, var langt unna toppdramaet. Med 14 poeng endte “Mrs. Thompson” på en 17. plass.

2. RIGA, 24. MAI 2003

Videoen, som dessverre ikke har den aller beste oppløsningen (vanskelig å se tallene), starter idet tre juryer gjenstår (Romania, Sverige og Slovenia). Klikk her for å hoppe direkte til den skøyeraktige slovenske talspersonen som skal avgjøre det hele – når stillingen er denne:

Stillingen før siste jury (Slovenia):
162 p. - Belgia - “Sanomi” - Urban Trad
157 p. - Tyrkia - “Everyway that I can” - Sertab Erener
152 p. - Russland - “Ne ver, ne bojsja” - t.A.T.u

På fjerdeplass, med 118 poeng: Norge og Jostein Hasselgård, som dermed har for langt opp til å blande seg i tetkampen med “I’m not afraid to move on”.

Etter denne avstemningen ble det aldri spennende igjen – før man altså endret opplegget i 2016 (med en justering i 2019) med det vi kjenner i dag, hvor spenningen er garantert til siste replikk.

1. BIRMINGHAM, 9. MAI 1998

Ni poeng skilte tre land før siste jury skulle kunngjøre dets poeng, noe som dermed gjorde denne avstemningen til den aller mest spennende av de 36 som ble gjennomført med det klassiske avstemningssystemet. Videoen starter idet fem juryer gjenstår (Finland, Norge, Estland, Tyrkia og Nord-Makedonia), men klikk her får å hoppe til siste jury.

Stillingen før siste jury (Nord-Makedonia):
166 p.* - Malta - “The one that I love” - Chiara
166 p.* - Israel - “Diva” - Dana International
157 p. - Storbritannia - “Where are you” - Imaani

*) Malta var i realiteten i ledelsen på dette tidspunktet på grunn av flere 12-ere enn Israel (fire mot tre).

Norge gjorde en hederlig innsats med Lars Fredriksen og “Alltid sommer”. Åttendeplassen er vår siste topp 10-plassering med en norskspråklig låt.

Denne lista ble publisert 16.–20. mai 2021 med gjennomsnittlig én oppdatering per døgn.