Topp 50 Madonna-låter

Mitt forhold til popkultur-legenden Madonna startet i 1986 da hun ga ut sitt tredje album True Blue, et album jeg fremdeles verdsetter svært høyt og som jeg forbinder med sommer, sol og uproblematisk barndom i bydelen Elgeseter i Trondheim. Jeg var 9 og hun var 27, og jeg digget først og fremst popmusikken hennes. Da jeg ble 16 og hun 34, ble jeg noe mindre interessert i Madonna som musikkartist, men mer som sexobjekt. Det var nemlig i 1992-1993 hun oste av sex i det offentlige rom gjennom sitt album Erotica, fotoboken Sex og den erotiske thrilleren Body of Evidence.

Så gikk jeg lei av både hennes musikk og sexkapader i noen år, og min seksuelle interesse for henne visnet hen (jeg fikk andre og yngre seksuelle objekter å avstandsbegjære), men da jeg var 21 og hun 39 i 1998, ga hun ut sitt eminente comeback-album Ray of Light, og min musikalske interesse for Madonna Ciccone (amerikansk mor, italiensk far) ble revitalisert. Hun skulle gi ut ytterligere ett solid album, Confessions on a Dance Floor i 2005, men etter dette ble hun stadig mindre interessant – med noen få unntak i enkeltlåter. Hennes, i skrivende stund, nyeste album Madame X (2019) er et sorgens kapittel selv om låta “God control” har sine momenter og som jeg seriøst vurderte å inkludere i denne topp 50-lista, men den ble vraket da jeg hadde ca. 60 låter igjen på blokka.

Men bevares, gjennom 40 år som musikkartist, låtskriver og produsent, og som utgiver av ca. 312 låter, har hun utgitt nok kvalitetspopmusikk til å kunne fylle en topp 50-liste utelukkende med godlåter. Her er min liste. La oss hoppe i det:

[NB1. Ved å klikke på bildene, blir låtene avspilt i innebygd video fra YouTube (mens man blir værende her på denne nettsiden). Bildene er kun lenket til audioversjoner av låtene (kun lyd, ingen video). Der det foreligger offisielle musikkvideoer, har jeg laget en separat lenke med teksten “offisiell musikkvideo”.]

[NB2. Parallelt med publiseringen av denne lista, legger jeg ut spillelista “Topp 50 Madonna-låter” på min Spotify-profil. Spillelista utvides i samme takt som denne lista (gjennomsnittlig én låt per dag).]

 
 

50. “JUMP”

Skrevet av Madonna, Joe Henry og Stuart Price. Produsert av Madonna og Stuart Price. Opprinnelig utgitt på albumet Confessions on a Dance Floor, 11. november 2005. Senere utgitt på single, 11. september 2006 (offisiell musikkvideo).

Budskapet i Madonnas lille Pet Shop Boys-flørt (den gjennomgående synthlinjen er som tatt rett ut av “West End girls”), er at man må tørre å ta store og betydelige steg i livet, det være seg i yrkesliv som i kjærlighetsliv. Ikke lur på det – hopp i det! Og ikke se deg tilbake! Deilige bassrytmer (som også minner om “West End girls”) og Madonnas innstendighet, gjør at jeg under sangens løp, iallfall kommer inn på tanken om å kanskje ta et avgjørende livsomveltende steg ganske snart. Trur eg.

PS. Låta nytes best i den originale utgivelsen av albumet Confessions on a Dance Floor, hvor låtene flyter non-stop og glir inn i hverandre (en såkalt DJ-mix), og i tospann med forutgående låt, “Forbidden love”, på grunn av den geniale overgangen mellom disse to.

“There's only so much you can learn in one place / The more that I wait, the more time that I waste”

 

49. “AMERICAN LIFE”

Skrevet og produsert av Madonna og Mirwais Ahmadzaï. Opprinnelig utgitt på single, 24. mars 2003 (offisiell musikkvideo). Senere utgitt på albumet American Life, 21. april 2003.

Haters gonna hate. Rappen som Madonna fremfører mot slutten av låta, ble stort sett møtt med kraftig motbør blant både kritikere og fans. Jeg synes den derimot er underholdende, og det er forfriskende at Madonna tør å utvide sitt uttrykksreportoar. Så slakterne kan ta seg en kjøttbolle.

Også det som leder fram mot rappen er musikalsk forfriskende – hvor hun synger om jaget etter det amerikanske drømmelivet: Og jo mer hun jager, jo mer innser hun ut at dette livet ikke er noe særlig å trakte etter likevel.

“I'm just living out the American dream / And I just realized that nothing is what it seems”

 

48. “SPANISH EYES”

(a.k.a. “Pray for Spanish eyes”)

Skrevet og produsert Madonna og Patrick Leonard. Opprinnelig utgitt på albumet Like a Prayer, 21. mars 1989.

Det er på hengende håret at stemmen til Madonna ikke brister på de høyeste tonene i refrenget, så her kunne man kanskje ha gjort en bedre jobb komposisjonsmessig ved å legge melodien en halvtone ned. Men bortsett fra dette, har jeg intet negativt å bemerke. “Spanish eyes” er en pen ballade som handler om noe veldig trist. Hva dette triste er, strider fansen om. Tolkningene spriker fra aids til gjengkriminalitet.

“How many suns will they have to burn? / Spanish eyes / When will they ever learn?”

 

47. “TURN UP THE RADIO”

Skrevet av Madonna, Martin Solveig, Michael Tordjman og Jade Williams. Produsert av Madonna og Martin Solveig. Opprinnelig utgitt på albumet MDNA, 23. mars 2012. Senere utgitt på single, 29. juni 2012 (offisiell musikkvideo).

Enkel, energisk og eskapistisk.

“Turn down the noise and turn up the volume”

 

46. “SKIN”

Skrevet av Madonna og Patrick Leonard. Produsert av Madonna, William Orbit og Marius de Vries. Opprinnelig utgitt på albumet Ray of Light, 27. februar 1998.

Stilfull, suggererende og sensuell.

“Do I know you from somewhere? / Why do you leave me wanting more?”

 

45. “LOVE DON’T LIVE HERE ANYMORE”

– 1995 remix

Skrevet av Miles Gregory. Produsert av Niles Rodgers og David Reitzas. Originalversjonen opprinnelig utgitt på albumet Like a Virgin, 12. november 1984. Remiksen utgitt på samlealbumet Something to Remember, 3. november 1995. En remiks av remiksen (“Soulpower radio remix”) ble senere utgitt på single 19. mars 1996 (offisiell musikkvideo).

Det er den amerikanske soul- og r&b-gruppa Rose Royce (vokalist: Gwen Dickey) som ga ut den første versjonen av denne balladen om tapt kjærlighet i 1978. Madonna satte såpass stor pris på låta at hun utga tre ulike versjoner av den – i 1984, 1995 og 1996. Jeg liker best 1995-versjonen fordi lydbildet er mer crispy og punchy, og gitaren og strykerne er mer fremtredende. Men på alle tre versjonene synger hun som hun mener det – med hjerte og smerte.

“You're the windmills of my eyes / Everyone can see the loneliness inside me”

 

44. “4 MINUTES”

Madonna & Justin

Skrevet av Madonna, Tim Mosley (Timbaland), Justin Timberlake og Floyd Nathaniel Hills (Danja). Produsert av Timbaland, Justin Timberlake og Danja. Opprinnelig utgitt på single, 17. mars 2008 (offisiell musikkvideo). Senere utgitt på albumet Hard Candy, 19. april 2008.

Tidvis rotete, men aller mest en fornøyelig innspilling med mye action og deilige synth-blåsere. Jeg har ikke gjennomanalysert teksten, men jeg tror budskapet kan være at vi ikke har noe tid å miste.

“No hesitating / Grab a boy, grab a girl / Time is waiting / We only got four minutes to save the world”

 

43. “NOW I’M FOLLOWING YOU”

– Parts 1 & 2

Skrevet av Andy Paley, Jonathan Paley, Jeff Lass og Ned Clafin. Produsert av Madonna, Patrick Leonard og Kevin Gilbert. Opprinnelig utgitt på albumet I’m Breathless – Music from and Inspired by the Film ‘Dick Tracy’, 22. mai 1990.

Et lekent og forlystelig musikkprodukt om dansens gleder og utfordringer, hvis eneste negativt jeg har å bemerke er at det er delt inn i to separate spor på moderalbumet. Den ene delen klarer seg ikke uten den andre, så jeg anser de to sporene som én låt. Vi hører Madonna synge sammen med Warren Beatty, den mannlige hovedrolleinnehaveren i filmen Dick Tracy (1990). Den første delen høres ut som en sjarmerende tradisjonell jazzlåt, mens den andre delen er… tja, skal vi si “eksperimentell”? Men eksperimentell på en morsom måte. Her er det tydelig at de tre produsentene har storkost seg på jobb.

“Encore / Once again around the dance floor / Romance is in the picture too / Now I'm following you”

 

42. “CRAZY FOR YOU”

Skrevet av John Bettis og Jon Lind. Produsert av John Benitez. Opprinnelig utgitt på soundtrack-albumet Vision Quest (diverse artister), 12. februar 1985. Senere utgitt på single, 2. mars 1985 (offisiell musikkvideo).

En svært søtladen ballade perfekt for klinedans. Da passer det bra at sangen handler om klinedans. Madonna gjør én av sine beste vokale prestasjoner her, og de to prikkene over ë-en er oboen og bakgrunnskoringen (“bapp-bapp-bapp-bapp-aaaaaaah”)

“Swaying room as the music starts / Strangers making the most of the dark”

 

41. “ISAAC”

Skrevet av Madonna, Stuart Price og Shalom Shabazi. Produsert av Madonna og Stuart Price. Opprinnelig utgitt på albumet Confessions on a Dance Floor, 11. november 2005.

Denne småeksotiske drømmedanse-låta er oppkalt etter gjestevokalist Yitzhak Sinwani som synger utdrag fra det hebraiske diktet “Im Nin’alu” skrevet på 1600-tallet av rabbien Shalom Shabazi. Budskapet i både diktet og låta er sannsynligvis at man ikke skal være redd for å gi avkall på sin verdslige komfort og heller ønske en dose åndelighet velkommen inn i tilværelsen. Et budskap som på ingen måte når frem hos meg da jeg digger min verdslige komfort. Musikken i “Isaac” er også diggbar.

“Remember, remember, never forget / All of your life has all been a test”

 

40. “JOAN OF ARC”

Skrevet av Madonna, Tobias Gad, Maureen McDonald og Larry Griffin. Produsert av Madonna, Tobias Gad, Afshin Salmani og Josh Cumbee. Opprinnelig utgitt som digital single, 9. februar 2015. Senere utgitt på albumet Rebel Heart, 6. mars 2015.

Madonna vil i denne delikate og tynnhudete midtempo-balladen ha seg frabedt å bli sammenlignet med den franske krigshelten Jeanne d’Arc. Det føler hun seg for sliten til – noe blant andre paparazzi-fotografer og ondsinnede journalister må ta sin del av skylden for. Men heldigvis har hun folk rundt seg som vil henne godt.

“I can’t be a superhero right now / Even hearts made out of steel can break down / I’m not Joan of Arc, not yet”

 

39. “DRESS YOU UP”

Skrevet av Andrea LaRusso og Peggy Stanziale. Produsert av Nile Rodgers. Opprinnelig utgitt på albumet Like a Virgin, 12. november 1984. Senere utgitt på single, 31. juli 1985 (offisiell musikkvideo).

Her legges det ikke mye mellom. Madonna (eller rettere: låtas jeg-person) ønsker å innlede et seksuelt forhold til en rik mann, og hun uttrykker det gjennom metaforer fra tekstilindustrien uten at disse fordekker hennes intensjoner på noen som helst måte. Tekstens budskap er så direkte at organisasjonen Parents Music Resource Center (PMRC), med Tipper Gore i spissen, førte låta på lista “Filthy Fifteen” – en liste over de 15 første populærmusikalske sangene organisasjonen (opprettet i 1985) tok et moralsk oppgjør med.

Hos meg er “Dress you up” trygt inne på denne topp 50-lista fordi alle dens elementer (rytme, arrrangement, vers, refreng, koring og gitarsolo (!)) fungerer godt både isolert og sammen. Prikken over i-en er overgangen (toneforhøyelsen) mellom vers og refeng (henholdsvis “…you’ll really like” og “…made for you”).

“Gonna dress you up in my love / All over your body”

 

38. “BEAUTIFUL STRANGER”

Skrevet og produsert av Madonna og William Orbit. Opprinnelig utgitt på single, 19. mai 1999 (offisiell musikkvideo). Senere utgitt på soundtrack-albumet Austin Powers: The Spy Who Shagged Me (diverse artister), 1. juni 1999.

En lystig og småpsykedelisk poplåt hvor William Orbits trompet-synth og Emma Fowlers (ekte) fløyte skiller seg ut som instrumentale høydepunkt. Låta, som handler om å forelske seg i noen man ikke kjenner så godt frra før. Den ble skrevet og produsert til bruk i spillefimen Austin Powers: Spionen som spermet meg (1999) med Mike Myers i tittelrollen og Heather Graham som Felicity Shagwell.

Madonna og William Orbit vant Grammy for denne låta i kategorien Beste sang for visuelle medier. Den ble også beste sang-nominert til Golden Globe, men dessverre ikke til Oscar.

“Heaven forbid / I'll take my chance on a beautiful stranger”

 

37. “DEAR JESSIE”

Skrevet og produsert av Madonna og Patrick Leonard. Opprinnelig utgitt på albumet Like a Prayer, 21. mars 1989. Senere utgitt på single, 4. desember 1989 (offisiell musikkvideo).

Det er ikke alle barnehagebarn forunt å få en sang skrevet til seg, iallfall ikke med Madonna som én av låtskriverne. Men det fikk altså Jessie Leonard, datter av Madonnas samarbeidspartner Patrick Leonard, i 1989. Selvsagt er teksten barnslig og tåpelig, men det kompenseres med en kostelig musikalsk opplevelse med mye vitalitet og variasjon – hvor jeg spesielt verdsetter strykerne, trompetene, gitarene og de to temposkiftene.

“Close your eyes and you'll be there / Where the mermaids sing as they comb their hair”

 

36. “DON’T TELL ME”

Skrevet av Joe Henry, Madonna og Mirwais Ahmadzaï. Produsert av Madonna og Mirwais Ahmadzaï. Opprinnelig utgitt på albumet Music, 18. september 2000. Senere utgitt på single, 14. november 2000 (offisiell musikkvideo).

I denne countrypoplåta kommuniserer Madonna at du gjerne kan be sola slutte å skinne, vinden slutte å blåse og regnet slutte å falle, men du kan bare glemme å be henne om å forandre seg – iallfall etter din pipe. Interessant bruk av “hakkende” gitar og “stikkende” synth gjør at denne låta er hørverdig i mine ører, men jeg liker aller best de 90 siste sekundene hvor hun har sluttet å synge, og mellotronen og strykerne kommer inn i lydbildet.

“Tell the leaves not to turn / But don't ever tell me I'll learn”

 

35. “THE POWER OF GOOD-BYE”

Skrevet av Madonna og Rick Nowels. Produsert av Madonna, William Orbit og Patrick Leonard. Opprinnelig utgitt på albumet Ray of Light, 27. februar 1998. Senere utgitt på single, 22. september 1998 (offisiell musikkvideo).

Ikke et litterært mesterverk, men vakkert strykerarrangement, synthproduksjon, vokalprestasjon og refreng-melodi. Låtas budskap: Hev deg over den personen som bedriver emosjonell mishandling og leker med følelsene dine. Kjenn på makten og befrielsen over å ta et endelig adjø med vedkommende.

“You were my lesson I had to learn / I was your fortress you had to burn”

 

34. “MATERIAL GIRL”

Skrevet av Peter Brown og Robert Rans. Produsert av Nile Rodgers. Opprinnelig utgitt på albumet Like a Virgin, 12. november 1984. Senere utgitt på single, 30 .november 1984 (offisiell musikkvideo).

Joda, penger er viktig! Fattige menn kan bare pelle seg vekk. Men hun unnskylder seg med at hun ikke har noe annet valg enn å ha et materialistisk tankesett når hun lever i et materialistisk-orientert samfunn. Budskapet understrekes av bombastiske rytmer og en mannlig robotaktig stemme (sistnevnte element kommer riktignok ikke inn i lydbildet før 2:25). Låtas x-faktor og i-prikk synes jeg er den “hule” synthlyden som introduseres allerede etter åtte sekunder.

“'Cause the boy with the cold hard cash / Is always Mister Right”

 

33. “WHAT CAN YOU LOSE?”

Skrevet av Stephen Sondheim. Produsert av Bill Bottrell og Madonna. Opprinnelig utgitt på albumet I’m Breathless – Music from and Inspired by the Film ‘Dick Tracy’, 22. mai 1990.

Beklager, Madonna, men her er det Mandy Patinkin som imponerer meg mest med sin vokalprestasjon. Jeg visste ikke at dr. Jeffrey Geiger i Chicago Hope og Saul Berenson i Homeland, hadde dette i seg. I Dick Tracy spiller han en lokal pianist på Club Ritz, og sammen med Madonnas karakter Breathless Mahoney (som også synger bra her, bevare meg vel), synger han om ikke-gjensidig forelskelse – eller rettere: om å være i “the friend zone”.

På vakkert musikalsk vis, vurderer han for og imot om han skal ta sjansen og fortelle henne hva han egentlig føler for henne. Risikoen er jo å miste henne helt. Selv om Breathless synger med, blir historien fortalt fra pianistens ståsted. Ifølge NDLAs norsksider kalles dette “personal forteller med intern synsvinkel”.

SPOILER: I siste strofe, konkluderer Mandy Patinkin med at det er best å la være å fortelle. Det er best å holde følelsene inne. Begrunnelsen:

“With so much to win / There's too much to lose”

 

32. “RAIN”

Skrevet og produsert av Madonna og Shep Pettibone. Opprinnelig utgitt på albumet Erotica, 20. oktober 1992. Senere utgitt på single, 19. juli 1993 (offisiell musikkvideo).

Teksten er full av klisj, så den gidder jeg ikke kommentere. Musikken er deriomt behagelig i den første halvdelen og henrivende i den andre. For det er først etter 2:46 (av albumversjonen) at låta begynner å heve seg til noe minneverdig, spesielt vokalarrangementsmessig. Faktisk er det slik at jo nærmere slutten av låta man kommer, jo mer velklingende og harmonisk blir det. De siste 30 sekundene er kanskje det aller beste partiet. Nice touch med en “falsk” modulasjon ved 3:54 og en ekte én ved 4:35.

“I'm gonna stand out here on the mountain top / Till I feel your rain”

 

31. “GHOSTTOWN”

Skrevet av Madonna, Jason Evigan, Sean Douglas og Evan Bogart. Produsert av Madonna, Jason Evigan og Mathieu “Billboard” Jomphe-Lepine. Opprinnelig utgitt på albumet Rebel Heart, 6. mars 2015. Senere utgitt på single, 13. mars 2015 (offisiell musikkvideo).

Apokalypse er noe dritt, men man må prøve å se det positive i det – noe Madonna gjør i denne oppløftende postapokalyptiske balladen. Verden har gått til helsike, men noen få sjeler har overlevd og må bygge verden opp igjen. Grunnsteinen er kjærlighet.

“This world has turned to dust / All we've got left is love / Might as well start with us”

 

30. “I’M ADDICTED”

Skrevet av Madonna, Alessandro Benassi og Marco Benassi. Produsert av Madonna, Alessandro Benassi, Marco Benassi og The Demolition Crew. Opprinnelig utgitt på albumet MDNA, 23. mars 2012.

Majoritetstolkningen: Madonna er kraftig forelsket, og hun beskriver forelskelsen som dopavhengighet over et bakteppe av elektrohouse.

Minoritetstolkningen: Madonna opplever religiøs ekstase, og hun beskriver ekstasen som dopavhengighet over et bakteppe av elektrohouse.

Jeg gir blaffen i hvilken tolkning som er “rett” mens jeg vugger hodet i takt med de bankende rytmene, virile synthtonene og intrikate vokalmanipulasjonene.

“I need this exchange / I don't care if you think that I'm strange”

 

29. “MASTERPIECE”

Skrevet av Madonna, Julie Frost og Jimmy Harry. Produsert av Madonna og William Orbit. Opprinnelig utgitt på soundtrack-albumet W./E. (Abel Korzeniowski), 31. januar 2012. Senere utgitt på albumet MDNA, 23. mars 2012.

Med denne låta, fra W./E., Madonnas andre spillefilm som regissør, vant hun Golden Globe for beste originale sang (sammen med medskriverne Julie Frost og Jimmy Harry), men den ble ikke engang vurdert av Oscar-akademiet fordi låta ikke oppfylte ett viktig nominasjonskrav:

For at en låt skal kunne bli vurdert til Oscar-pris for beste originale sang, må nemlig sangen være hørbar enten i selve filmen eller i starten av rulleteksten. “Masterpiece” dukket først opp i rulleteksten som låt nr. 2, og dermed diskvalifiserte hun seg selv fra muligheten til å vinne hennes første Oscar-pris. Det er uklart for meg om hun visste om denne regelen, men Golden Globe-prisen (hvor ikke fullt så strenge regler gjelder) fikk være en trøst – pluss at W./E. ble Oscar-nominert i kategorien beste kostymedesign.

Anyway: “Masterpiece” er, om ikke et mesterverk, så iallfall en svært behagelig gitarbasert midtempo-ballade hvor hun synger vakkert om hvordan det er å være forelsket i noe uoppnåelig.

“Honestly it can't be fun / To always be the chosen one”

 

28. “WHITE HEAT”

Skrevet og produsert av Madonna og Patrick Leonard. Opprinnelig utgitt på albumet True Blue, 30. juni 1986.

Dette er én av fire låter på albumet som ikke ble gitt ut som single (!), men hadde den vært gitt ut på et annet album enn True Blue, f.eks. på én av de to første albumene, så hadde den antakelig vært plukket ut som single. I “White heat” er Madonna omtrent like barsk som gangsteren Cody i spillefilmen White Heat (Raoul Walsh, 1949). Replikker av Cody (spilt av James Cagney) brukes ganske sjenerøst i sangen og lager et forbrytersk bakteppe for en låt med kriminelt god synthbass og ulovlig kul koring (bl.a. fra Richard Marx, som året etter skulle debutere som soloartist).

“Get up, stand tall / Put your back up against the wall / 'Cause my love is dangerous”

 

27. “HOLIDAY”

– singleversjonen (7" version)

Skrevet av Curtis Hudson og Lisa Stevens. Produsert av Johnny “Jellybean” Benitez. Opprinnelig utgitt på debutalbumet Madonna, 27. juli 1983. Senere utgitt på single, 7. september 1983 (offisiell musikkvideo).

En groovy og ukomplisert ferieaffære. Pianosoloen er høydepunktet, men den kommer for sent inn (etter fem minutter) i en albumversjon som ellers er litt for repetitiv og langdryg (totalt seks minutter lang). Derfor foretrekker jeg den nedtrimmede og mer effektive singleversjonen (7" version) – som i juli i år ble reutgitt i en crispy remastret utgave (som er belenket i videoen ovenfor).

“To release the pressure / We need a holiday”

 

26. “TIME STOOD STILL”

Skrevet og produsert av Madonna og William Orbit. Opprinnelig utgitt på soundtrack-albumet The Next Best Thing (diverse artister), 21. februar 2000.

Madonnas beste skjulte skatt. “Time stood still” finnes ikke på noen av Madonnas album, og den er heller ikke utgitt på single (verken som a- eller b-spor). Den er bare å finne på soundtrack-albumet til den uvellykkede spillefilmen The Next Best Thing (John Schlesinger, 2000) – og heldigvis er albumet i skrivende stund å finne på Spotify, noe som slett ikke er en selvfølge når det gjelder filmmusikkalbum hvor flere atister deltar (så er også to av de tolv låtene på albumet greyed-out, dvs. gjort uspillbar av rettighetsårsaker). Så jeg regner med at albumet kan bli tatt bort fra Spotify når som helst, så jeg får nyte den på den svenske strømmetjenesten så lenge jeg kan.

Den gitarbaserte balladen er en innsmigrende ørevarmer hvis store styrke er selve melodien, både i vers og refreng (det musikalske arrangementet: not so much), og den hadde fortjent å bli hørt av flere.

“Fun” fact: Madonna vant Golden Raspberry Award for verste kvinnelige skuespiller for sin rolle som Abbie – som først får barn med sin beste venn Robert (som er homofil) og deretter blir forelsket i Ben (som er heterofil) og de utfordringer dette skaper med tanke barnet og omsorgsrett.

Forøvrig: Den andre låta som Madonna spilte inn til soundtracket, var “American pie”, en låt hvis suksess på verdens singlelister var ganske formidabel (nr. 1 i bl.a. Storbritannia og Norge).

“Maybe you're my next best thing to happen / All the things we might have been”

 

25. “LA ISLA BONITA”

Skrevet av Patrick Leonard, Bruce Gaitsch og Madonna. Produsert av Madonna og Patrick Leonard. Opprinnelig utgitt på albumet True Blue, 30. juni 1986. Senere utgitt på single, 25. februar 1987 (offisiell musikkvideo).

Med bongotrommer, kastanjetter, maracas, spansk gitar, latinorytmer og forlokkende korsang henledes hjertet og tankene til sydlige strøk, iallfall til øyer tilrettelagt for turisme mellom 40° nord og 40° sør. Låta ble den femte og siste singelen fra albumet True Blue – hvis samtlige singler gikk til topps i USA og/eller Storbritannia.

Fun facts: “La isla bonita” kan knyttes til Michael Jackson på to måter: (1) De opprinnelige låtskriverne, Patrick Leonard og Bruce Gaitsch, hadde skrevet låta til Michael Jackson for bruk på albumet Bad (1987), men Jackson avviste den. (2) Siedah Garrett, som er én av de tre koristene vi hører i bakgrunnen, synger året etter duett med Michael Jackson på “I just can’t stop loving you” – og skriver “Man in the mirror” (sammen med Glen Ballard) – begge på Bad.

“Last night I dreamt of San Pedro / It all seems like yesterday / Not far away”

 

24. “RAY OF LIGHT”

Skrevet av Dave Curtiss, Clive Maldoon, William Orbit, Christine Leach og Madonna. Produsert av Madonna og William Orbit. Opprinnelig utgitt på albumet Ray of Light, 27. februar 1998. Senere utgitt på single 27. april 1998 (offisiell musikkvideo).

Denne låta startet sitt liv i 1971 da den britiske folkemusikk-duoen Curtiss Maldoon ga ut “Sepheryn”. 25 år senere laget nok en britisk duo, Christine Leach og William Wainwright, en ny versjon av låta kalt “Zephyr”, hvor de endret både noe av musikken (til noe mer rockete) og noe av teksten. Denne versjonen forble på demo-stadiet, m.a.o. den ble ikke utgitt.

William Wainwright, kanskje bedre kjent under sitt profesjonelle navn William Orbit, presenterte “Zephyr” for Madonna, og sistnevnte skrev ekstra tekst til den. Orbit spritet låta ytterligere opp med flere rock- og elektronikaelementer og vips ble den til den semirabiate og turbulente schlägeren vi kjenner den som i dag, med tittelen “Ray of light”, fremført med hengivenhet og villskap av Madonna.

Fun fact: Denne låta vant Grammy i klassen Best Dance Recording. Den ble dessuten nominert for Record of the Year (årets innspilling), men tapte for “My heart will go on”, fremført av Céline Dion.

“Zephyr in the sky at night I wonder / Do my tears of mourning / Sink beneath the sun”

 

23. “AMERICAN PIE”

Skrevet av Don McLean. Produsert av Madonna og William Orbit. Opprinnelig utgitt på soundtrack-albumet The Next Best Thing (diverse artister), 21. februar 2000. Senere utgitt som single, 28. februar 2000 (offisiell musikkvideo) – og på albumet Music, 18. september 2000.

I likhet med “Ray of light”, har også “American pie” sin opprinnelse i 1971. Det var da 26 år gamle Don McLean ga ut sin drøyt åtte minutter lange originalversjon med impresjonistisk og symboltung tekst på albumet med samme navn. Madonna kuttet bort over halvparten av versene (halve første og hele tredje, fjerde og femte – av totalt seks vers) til sin versjon, men det avhuggete og oppoppete resultatet låter likevel meget bra i mine ører, og 54 år gamle Don McLean ga selv uttrykk for sin fornøyelse og begeistring for Madonnas versjon ved å kalle den “a gift from a goddess”.

Fun fact: Den mannlige vokalen vi hører i Madonnas versjon, tilhører Rupert Everett, Madonnas hovedmotspiller i filmen The Next Best Thing, som låta er hentet fra.

“Good old boys were drinkin’ whiskey and rye / Singin’ this will be the day that I die”

 

22. “YOU’LL SEE”

Skrevet og produsert av Madonna og David Frost. Opprinnelig utgitt på single, 30. oktober 1995 (offisiell musikkvideo). Senere utgitt på samlealbumet Something to Remember, 7. november 1995.

Noe søtladent, men for det meste en ytterst bedårende ballade om å komme seg videre etter et samlivsbrudd – til tross for at den du forlater ikke tror du kommer til å klare det. Denne instrumentelt nokså sparsommelige singelen (kun forsiktig bruk av akustisk gitar, keyboard, synklavier og spredte innslag av elektrisk gitar) ble gitt ut for å promotere ett av mine favoritt-samlealbum, Something to Remember, en elskverdig samling bestående av ti ballader som Madonna ga ut i perioden 1984-1994 – pluss tre nye rolige låter (“I want you”, “One more chance” og “You’ll see”).

“You think I have nothing / Without you by my side / You'll see”

 

21. “DROWNED WORLD/SUBSTITUTE FOR LOVE”

Skrevet av Madonna, William Orbit, David Collins, Rod McKuen og Anita Kerr. Produsert av Madonna og William Orbit. Opprinnelig utgitt på albumet Ray of Light, 22. februar 1998. Senere utgitt som single, 24. august 1998 (offisiell musikkvideo).

Madonna reflekterer over sitt liv som superkjendis og innrømmer at berømmelsen på mange måter har fungert som en erstatning for kjærligheten. Frem til nå. Nå er hun blitt moden og vet å prioritere annerledes.

Sangen, som jeg ikke vet hvorfor har to titler, beskrives i skrivende stund som “ambient pop” på Wikipedia, en merkelapp jeg mener er treffende da låta har et svært drømmeaktig lydlandskap – med en del lettere hypnotiserende detaljer, deriblant William Orbits elektroniske skruknapper og en mannsstemme som sier “you see”. (Det viser seg at stemmen stammer fra “Why I follow the tigers”, en låt The San Sebastian Strings ga ut i 1969.)

Sangen er så behagelig å høre på at det er lett å sovne av, men etter at tre og et halvt minutt passeres, bygges det opp til et nokså intenst men kortvarig parti, som kanskje er der for å vekke lytteren tidsnok til å få med seg den salige slutten.

“I had so many lovers / Who settled for the thrill / Of basking in my spotlight”

 

20. “BACK IN BUSINESS”

Skrevet og produsert av Madonna og Patrick Leonard. Opprinnelig utgitt på albumet I’m Breathless – Music from and Inspired by the Film ‘Dick Tracy’, 22. mai 1990.

Vanligvis styrer jeg unna swing – bortsett fra når det swinger. Og her swinger det i swært høy grad! En gøyal og leken låt på flere måter, inkludert vokalmessig og instrumentelt. Dette er én av låtene på albumet som er inspirert av filmen Dick Tracy, mao. den er ikke med i selve filmen. Noe den burde vært, selvsagt. Det hadde nok blitt en fargerik og livlig seanse.

“I'm gonna show you good guys always finish last / Speaking of virtue, being nice is a thing of the past”

 

19. “I’LL REMEMBER”

Skrevet av Patrick Leonard, Madonna og Richard Page. Produsert av Madonna og Patrick Leonard. Opprinnelig utgitt som single, 15. mars 1994 (offisiell musikkvideo). Senere utgitt på soundtrack-albumet With Honors (diverse artister), 22. mars 1994.

Samtlige 264 sekunder av denne filmlåta (fra With Honors, regi: Alek Keshishian) penetreres av en pulserende synthlinje som visstnok skal henlede tankene til hjerteslag. Men med et tempo på 120 bpm, så snakker vi ikke akkurat om en hvilepuls, men synthlinjen er myk og florlett å høre på, og det er den som gjør låta attråverdig. Men det hjelper også på at Madonna synger i et ytterst bekvemt toneleie gjennom hele sangen – en sang som halvannet år senere fikk et bedre og mer besøksvennlig hjem å leve i, nemlig i ballade-samlealbumet Something to Remember (1995).

“I’ll remember” ble både Grammy- og Golden Globe-nominert for beste originale filmlåt, og på den amerikanske singellista Billboard Hot 100, nådde låta 2. plass i fire uker på rad – alle ukene blokkert fra å nå førsteplassen av All-4-Ones ekstremt irriterende torturlåt “I swear” – og det skulle ta nøyaktig et halvt år (26 uker) før låta falt ut av lista.

“Say good-bye / To not knowing how to cry / You taught me that”

 

18. “LUCKY STAR”

Skrevet av Madonna. Produsert av Reggie Lucas og John “Jellybean” Benitez. Opprinnelig utgitt på debutalbumet Madonna, 27. juli 1983. Senere utgitt på single, 9. september 1983 (offisiell musikkvideo).

Madonna står oppført som eneste låtskriver på halvparten av låtene på debutalbumet fra 1983. Etter dette har hun aleneskrevet kun tre låter (“Shoo-bee-doo”, “Gambler” og “Hey you” fra 1984, 1985 og 2007). Jeg mener Madonna skriver best når hun samskriver med andre, men “Lucky star” er et hederlig, fengende og sprettent unntak. Riktignok er det produsent John “Jellybean” Benitez (som var Madonnas kjæreste på innspillingstidspunktet) som skal ha hovedæren for det musikalske høydepunktet i låta. Han kom nemlig på idéen om å innføre det fremtredende gitarspillet (spilt av Ira Siegal) i den endelige miksen. Idéen var tydeligvis ikke nok til at han fikk status som medlåtskriver, men så har jeg heller aldri helt skjønt krediteringsreglene i populærmusikken: På hvilket punkt glir produksjon over til også å kunne kalles komposisjon?

Men dette er uansett bare formaliteter. “Lucky star” er en fet låt, og uten Madonnas melodi og tekst, så hadde verden gått glipp av en liten popskatt.

“You must be my lucky star / 'Cause you make the darkness seem so far”

 

17. “CHERISH”

Skrevet og produsert av Madonna og Patrick Leonard. Opprinnelig utgitt på albumet Like a Prayer, 21. mars 1989. Senere utgitt på single, 1. august 1989 (offisiell musikkvideo).

Computer sier at denne låta er en “doo-wop style pop shuffle song”, så da får jeg tro på det, da. Men i tillegg vil jeg beskrive den som en ualminnelig deilig goodfeel-låt. Ja, rett og slett en lykkepille – med et enkelt jeg-er-forelsket-i-deg-budskap. Det deiligste elementet er vokalarrangementet, spesielt koringen i siste halvdel (av Madonna og Marilyn Martin).

“Romeo and Juliet they never felt this way I bet / So don't underestimate my point of view”

 

16. “DEEPER AND DEEPER”

Skrevet av Madonna, Shep Pettibone og Anthony Shimkin. Produsert av Madonna og Shep Pettibone. Opprinnelig utgitt på albumet Erotica, 20. oktober 1992. Senere utgitt på single, 17. november 1992 (offisiell musikkvideo).

Denne dansesangen handler, i likhet med “Cherish”, om forelskelse, men her er forelskelsen glidd over til å bli kilde til frustrasjon. Dette kommer tydeligst frem i fortvilelsen man hører når Niki Haris og Donna De Lory korer “deeper and deeper and deeper and deeper” og “sweeter and sweeter and sweeter and sweeter”. Den spanske gitaren som dukker opp midtveis, og som Shep Pettibone etter sigende prøvde å overtale Madonna å la være å bruke, men heldigvis insisterte Madonna på å ta den med, understreker lidenskapen. Låtas 35 siste sekunder inneholder et par genistreker: (1) referansen til hennes 1990-hit “Vogue” og (2) den overraskende men effektive slutten.

“I can't help falling in love / I fall deeper and deeper the further I go”

 

15. “PAPA DON’T PREACH”

Skrevet av Brian Elliot og Madonna. Produsert av Madonna og Stephen Bray. Opprinnelig utgitt på single, 11. juni 1986 (offisiell musikkvideo). Senere utgitt på albumet True Blue, 30. juni 1986.

Da jeg la min elsk på “Papa don’t preach” som niåring sommeren 1986, var jeg for ung til å ta stilling til teksten og den debatten som den avstedkom. Eller for å være mer ærlig: Jeg var for ung til å ha peiling på teksten og den debatten som den avstedkom. I mine voksne år har jeg lest at abortmotstandere i USA trykket denne låta til sine bryster, mens aborttilhengere kritiserte Madonna for å promotere tenåringsgraviditet. Madonna selv har i ettertid bedyret sin uskyld og har sverget på at det aldri var hennes hensikt å ta noen standpunkt i noen som helst slags samfunnsdebatt med denne låta – som hun mener simpelthen handler om en tenåringsjente som havner i uløkka og trenger støtte og gode råd i stedet for klander og fordømmelse. Men det er jo ikke å komme bort fra at tenåringsjenta i sangen konkluderer med at hun kommer til å bære frem barnet, og derfor roper halvparten av De forente staters kvinner “hurra” – inkludert Tipper Gore og Parents Music Resource Center (PMRC) som ett år tidligere hadde bannlyst Madonnas single “Dress you up” (jf. nr. 39 på denne lista).

Men jeg digget denne låta flere tiår før jeg begynte å granske teksten, og grunnen ligger i musikken, dvs. i arrangement og produksjon. Det er spesielt dens rikholdige elementer av klassisk musikk av det lystige og vivaldiske slaget, som kommer til utrykk gjennom Billy Meyers strykearrangement (spesielt i introen og outroen), som gjør meg diggeferdig.

Fun fact: Brian Elliot, som skrev 100 % av musikken og 80 % av teksten, hadde egentlig tenkt å gi låta til den langt mindre kjente Christina Dent, som han var albumprodusent for på denne tiden, men en høytstående og viktig person i plateselskapet hans (Warner Bros.) overtalte ham til å lufte låta for selskapets nye stjerne Madonna i stedet. Vi vet alle historien: Låta gikk til topps i både US og UK. Vi vet aldri hvordan historien hadde blitt dersom Christina Dent hadde gitt den ut.

“The one you warned me all about / The one you said I could do without / We're in an awful mess”

 

14. “FROZEN”

Skrevet av Madonna og Patrick Leonard. Produsert av Madonna, William Orbit og Patrick Leonard. Opprinnelig utgitt på single, 23. februar1998 (offisiell musikkvideo). Senere utgitt på albumet Ray of Light, 27. februar 1998.

Teksten og vokalmelodien er pari. Men langt over pari i denne lekre produksjonen, er bleepsene, bloopsene, trommingen og ikke minst Craig Armstrongs delikate strykerarrangement. I tillegg er musikkvideoen et lite mesterverk selv om den ikke er med i vurderingsgrunnlaget.

Jeg husker jeg var en lykkelig 21 år ung mann da denne kom ut. Jeg hadde, som mange andre, avskrevet Madonna som en begeistrende artist (de to foregående albumene, Erotica (1992) og Bedtime Stories (1994), var i stor grad to lange gjesp (med noen få enkeltlåt-unntak)). Denne lekkerbiskenen av en ballade ga meg nesten frysninger, og jeg kunne henrykt konstantere at dronninga, The Queen of Pop, var tilbake igjen.

“You're so consumed with how much you get / You waste your time with hate and regret”

 

13. “OPEN YOUR HEART”

Skrevet av Peter Rafelson, Gardner Cole og Madonna. Produsert av Madonna og Patrick Leonard. Opprinnelig utgitt på albumet True Blue, 30. juni 1986. Senere utgitt på single, 12. november 1986 (offisiell musikkvideo).

Minst like bra som denne energirike, punchy og sukkersøte vitamininnsprøytingen av en popdanselåt hvis x-faktor er den vibrerende synthbasslinja, er musikkvideoen hvor jeg meget vel kan identifisere meg med den unge gutten – som har den samme drømmen som jeg hadde. Han får den oppfylt. Det fikk ikke jeg.

“One is such a lonely number”

 

12. “GIVE IT 2 ME”

Skrevet av Madonna og Pharrell Williams. Produsert av The Neptunes (Pharrell Williams og Chad Hugo) og Madonna. Opprinnelig utgitt på albumet Hard Candy, 19. april 2008. Senere utgitt på single, 24. juni 2008 (offisiell musikkvideo).

Noen vil hevde at det går en uskarp linje mellom Madonnas “Give it 2 me” og Robert Thickes 2013-hit “Blurred lines” når det gjelder produksjon og instrumentalt arrangement. Kanskje ikke så rart: Pharrell Williams er nemlig fellesnevneren her. Han var med på å skrive og produsere begge disse låtene. Men Madonnas låt kom altså ut først – med fem års margin – og den skapte på langt nær samme grad av debatter, kontroverser og rettsaker som “Blurred lines” gjorde.

“Give it 2 me” er en sommerlig partylåt med et herlig driv, som blant annet skapes av vestafrikanske rytmer og treblåser-lignende synthlinjer som er med nesten* hele veien – samt de mer “synthlignende” synthlinjene i det catchy refrenget.

*) Drivet har et ganske markant brudd midtveis i låta (2:31–3:01 i albumversjonen), som jeg fortsatt er i tvil om jeg liker eller ikke. Men at låta behøvde et brudd av en eller annen form, for å sikre mer dynamikk og variasjon, er jeg absolutt med på.

“If it's against the law, arrest me / If you can handle it, undress me”

 

11. “WHO’S THAT GIRL”

Skrevet og produsert av Madonna og Patrick Leonard. Opprinnelig utgitt på single, 23. juni 1987 (offisiell musikkvideo). Senere utgitt på soundtrack-albumet Who’s That Girl (diverse artister), 21. juli 1987.

Når det gjelder Madonnas to hitlåter i subsjangeren tropisk pop, er det denne jeg foretrekker (den andre er “La isla bonita”) av tre grunner: (1) Denne har mer edge i form av lekker synthbass; (2) messingblåser-lydene er tydeligere og høres mer ekte ut her (selv om de også her er synth-produserte); og (3) den har det mest elskelige enkeltpartiet av de to låtene, nemlig det som starter med “Light up my life”, som følger refrenget to ganger.

Madonna og Patrick Leonard ble forøvrig både Golden Globe- og Grammy-nominert for beste filmlåt med denne låta – som spennende nok er én av totalt fem Madonna-låter som har toppet både den amerikanske og britiske singlelista (de fire andre er “Papa don’t preach”, “Like a prayer”, “Vogue” og “Music”).

“Run faster / Her laughter burns you up inside”

 

10. “TRUE BLUE”

Skrevet og produsert av Madonna og Stephen Bray. Opprinnelig utgitt på albumet True Blue, 30. juni 1986. Senere utgitt på single, 17. september 1986 (offisiell musikkvideo).

Ai, ai, ai… Nå har vi for alvor kommet inn i territoriet for perfekt popmusikk. Alle topp 10-låtene gir jeg glatt terningkast seks når som helst på året og døgnet. Selv om teksten på “True blue” er usofistikert og banal, så er den retroaktige musikken bedårende og saliggjørende i all sin melankolske prakt. For selv om teksten er en skamløs romantisk deklamasjon til en enkeltperson, så ligger det likevel en tydelig sørgmodig overtone i lydbildet – en sørgmodighet som får en til å tenke på en svunnen tid da følelsene var sterkere. (Og det hører jo også med i historien at ekteskapet mellom Madonna og mannen hun skrev sangen til, Sean Penn, kun varte i fire år (1985-1989).)

Mitt personlige klimaks i “True blue” kommer i det fjerde minutt hvor refrenget forsynes med en kontra-vokalmelodi i et noe dypere toneleie. Resultatet blir så harmonisk at ingen rygghår forholder seg i ro.

“I've had other lips / I've sailed a thousand ships / But no matter where I go / You're the one for me baby / This I know”

 

9. “JUSTIFY MY LOVE”

Skrevet av Lenny Kravitz, Ingrid Chavez og Madonna. Produsert av Lenny Kravitz og André Betts. Opprinnelig utgitt på single, 6. november 1990 (offisiell musikkvideo). Senere utgitt på samlealbumet The Immaculate Collection, 13. november 1990.

Nå ble det hett her. Noen mener kanskje ordene som Madonna delvis snakker og delvis synger, er kokvarme nok, men jeg er blant de som blir mest svett av det opphissende rytmesporet som penetrerer øregangene mine på deiligste måte, og som produsent Lenny Kravitz har samplet fra Public Enemys “Security for the first world” (som på sin side hentet inspirasjon fra trommeslager Clyde Stubblefield 5:21 ut i James Browns “Funky drummer”). Oppå rytmesporet legger han til sensuelle synthtoner og hans egen ordløse bakgrunnsvokal. Sammen med Madonnas snakking/synging blir sluttresultatet en eggende, forførerisk og kontroversiell klassiker – som også fungerte som et frampek på hva verden hadde i vente fra henne de kommende par-tre årene (et erotisk album, en erotisk bildebok og en erotisk thriller).

“Poor is the man whose pleasures depend on the permission of another”

 

8. “CAUSING A COMMOTION”

Skrevet og produsert av Madonna og Stephen Bray. Opprinnelig utgitt på soundtrack-albumet Who’s That Girl (diverse artister), 21. juli 1987. Senere utgitt på single, 25. august 1987 (offisiell musikkvideo).

“Causing a commotion” er 100 % moro og 100 % åttitalls! Da singelen fylte 32 år, 25. august 2019, la med-låtskriver og med-produsent Stephen Bray ut en hyllestmelding på Twitter hvor han spesielt nevner gitararbeidet til Dann Huff og korinnsatsen fra Niki Haris og Donna De Lory som x-faktorer bak låtas suksess (nr. 2 i USA; nr. 4 i UK). I tillegg gir han honnør til mellomspillet (bridgen) (“I hope you find what you’re looking for” osv.) som han beskriver som “so fun [that] we played it twice”. Jeg sier meg selvsagt enig i alt han bemerker – kanskje aller mest gitarspillet, som iallfall får mitt hode (og noen ganger mitt hofteparti) til å gynge.

“I've got the moves baby / You got the motion / If we got together we'd be causing a commotion”

 

7. “TAKE A BOW”

Skrevet og produsert av Madonna og Babyface (Kenneth Edmonds). Opprinnelig utgitt på albumet Bedtime Stories, 25. oktober 1994. Senere utgitt på single, 6. desember 1994 (offisiell musikkvideo).

Dersom man spiller helt gjennom det behagelige, men akk så søvndyssende Bedtime Stories, blir man til slutt belønnet med denne utsøkte samlivsbrudd-balladen. Ikke bare er “Take a bow” ett av Madonnas to sterkeste avslutningsspor (det andre er “Vogue”), men også tekstmessig kommer den høyt på Madonna-skalaen hvis vi ser bort fra refrenget. Teksten inneholder en rekke finurlige referanser til teaterverdenen. Madonna fremfører grunnmelodien på vakkert vis, men den som virkelig nailer det er Babyface med sin forlokkende, ja, nærmest hypnotiserende sidevokal.

Fun fact: Mens “Take a bow” bare nådde 16. plass på den britiske singlelista (den svakeste besteplasseringen en Madonna-single hadde hatt på UK Singles Chart frem til da), erobret den førsteplassen i USA og holdt den i sju uker på rad (!) – noe som fortsatt er Madonnas personlige Billboard-rekord!

“Make them laugh / It comes so easy / When you get to the part / Where you're breaking my heart”

 

6. “VOGUE”

Skrevet og produsert av Madonna og Shep Pettibone. Opprinnelig utgitt på single, 27. mars 1990 (offisiell musikkvideo). Senere utgitt på albumet I’m Breathless – Music from and Inspired by the Film ‘Dick Tracy’, 22. mai 1990.

En delikatesse av en housepop-låt, og en låt som alle aspirerende trommeprogrammerere bør ha som pensum. Alan Friedman er mannen som står oppført som trommeprogrammerer her og som skal æres. Men selvsagt hadde ikke “Vogue” nådd førsteplassen på verdens hitlister (inkludert den amerikanske, britiske og norske) uten de andre house-elementene som utgjør helheten her, f.eks. housepianoet, strykerne og messingblåserne (kudos til Shep Pettibone) – og selvsagt vokalarbeidet (Madonna, Niki Harris, Donna DeLory og Ndea Davenport). Rap-elementet, oppramsingen av 16 kjendiser med stil og ynde, er kanskje det aller mest minneverdige segmentet fra “Vogue”, et påfunn (hvis jeg skal tro Wikipedia) funnet på av Shep Pettibone, mens avgjørelsen om hvilke 16 kjendiser som skulle nevnes, var en felles beslutning Shep og Madonna imellom.

Begrepet vogue har minst to betydninger: (1) en beskrivelse av det som for tiden er in, på moten, er populært – og (2) en dans som oppsto på 1980-tallet, kanskje best kjent for sine håndbevegelser i ansiktshøyde (som man kan se i rikelig monn i musikkvideoen). Sannsynligvis har Madonna også hatt motemagasinet Vogue i tankene da hun skrev teksten.

“Vogue” er en stilig og sofistikert avslutning på det underholdende albumet I’m Breathless – Music from and Inspired by the Film ‘Dick Tracy’, forøvrig en låt som tilhører kategorien “inspired by” ettersom låta ikke høres i filmen, og den er også den eneste låta på albumet hvor Madonna ikke synger i karakter (som barsangeren Breathless Mahoney). I tillegg til å hylle pene og kjekke skuespillere og dansere (pluss én baseballspiller), har låta også et budskap til oss ikke fullt så pene og kjekke om at dansegulvet er løsningen på mange hverdagsproblemer – eller i det minste en virkelighetsflukt.

Fun fact: “Vogue” var egentlig tiltenkt en kraftig tilbaketrukket rolle, nemlig som bonusspor (b-side) på Keep It Together (1990), den femte og siste singelen fra albumet Like a Prayer (1989). Heldigvis fantes det et par dyktige ansatte (med innflytelse) i plateselskapet Warner som etter å ha hørt låta, insisterte på at den måtte få status som egen single (a-side). Og resten er musikkhistorie…

“When all else fails and you long to be / Something better than you are today / I know a place where you can get away / It's called a dance floor”

 

5. “FORBIDDEN LOVE”

Skrevet og produsert av Madonna og Stuart Price. Opprinnelig utgitt på albumet Confessions on a Dance Floor, 11. november 2005.

Dette er den beste låta Madonna har gitt ut i inneværende årtusen, og den beste Madonna-låta som aldri har vært gitt ut som single – noe den selvsagt burde. Jeg mener, “Hung up” (single #1), “Sorry” (#3) og “Jump” (#4) er ganske forståelige singlevalg fra Confessions on a Dance Floor (2005), men å gi ut den platte og intetsigende “Get together” som single (#2) når man har en så skinnende skatt som “Forbidden love” på albumet, ja da har man med tonedøve rådgivere i plateselskapet å gjøre, som jeg håper Madonna forlengst har gitt sparken.

Madonna og Stuart Price er de to eneste som er involvert i utvinningen av denne raffinerte og drømmeaktige juvelen. Skrivingen, syngingen, spillingen, miksingen og produksjonen er gjort av kun én eller begge disse to. Det er også Madonna som skjuler seg bak de digitaliserte vokalpassasjene (sannsynligvis ved hjelp av vocoder), så hun synger altså duett med seg selv. Jeg setter også stor pris på Stuart Price og hans varme synthbølge som skyller over mesteparten av sporet, men de to prikkene over ë-n er (1) den hornlignende synthen som brukes i innledningen og i andre tekstløse passasjer, og (2) det lyse synthriffet som er allestedsværende og som er det siste vi hører før hele herligheten ubønnhørlig tar slutt.

Det nevnte synthriffet kan nytes 30 sekunder lengre for de som lytter til den originale utgaven av Confessions on a Dance Floor (en utgave som dessverre er tatt bort fra Spotify, men som man kan gasse seg med på YouTube). Den har nemlig et non-stop DJ-format hvor låtene glir elegant inn i hverandre, og den mest elegante av alle overganger er den mellom “Forbidden love” og påfølgende “Jump”.

Hører man nøye etter ved 1:33, kan man høre en svakere (og kortere) sekundært synthriff, eller rettere: synthakkord, som kanskje kan gi svaret på hvorfra Madcon tok sin dominerende synthakkord i låta “Glow” (pauseinnslaget i Eurovision Song Contest 2010; akkorden dukker for første gang opp 13 sekunder ut i låta).

Men tilbake til “Forbidden love”, som forøvrig ikke må forveksles med den elleve år eldre låta med samme tittel som Madonna ga ut på Bedtime Stories (1994): Hva med dens tekst? Hva handler den om? Hva er budskapet? Ikke lett å fastslå. Tittelen kan jo få tankene mange steder, og teksten i strofene og refrenget gir ingen entydige svar. Så her står man fritt til å tolke inn enhver forelskelse og tiltrekning man har kjent mot – og ethvert romantiske og erotiske forhold man har hatt med – personer man egentlig ikke skal involvere seg med på den måten fordi det bryter med samfunnets normer og hvor sanksjonene kan svi for den ene eller begge i lang tid fremover.

Men uansett tema, selv om teksten hadde handlet om matlaging eller hekling, så er musikken såpass forlokkende og forførerisk at dens femteplass på denne lista ikke hadde vært truet. Som de andre låtene på topp 5, er de musikalske elementene alene egnet til hyppige forekomster av gåsehud.

“Just one kiss on my lips / Was all it took to seal the future / Just one look from your eyes / Was like a certain kind of torture”

 

4. “LIKE A PRAYER”

– 1990 remix

Originalversjonen skrevet og produsert av Madonna og Patrick Leonard. Opprinnelig utgitt på single, 7. mars 1989 (offisiell musikkvideo). Senere utgitt på albumet Like a Prayer, 21. mars 1989. Remikset versjon (av Shep Pettibone) utgitt på samlealbumet The Immaculate Collection, 13. november 1990.

OK, jeg brukte for mye spalteplass på femteplassen, så jeg skal forsøke å begrense meg her. Men nå er jo det meste uansett skrevet om denne svært kjente Madonna-sangen som skapte kontroverser i 1989 – kanskje først og fremst på grunn av musikkvideoen hvor hun sjokkerte de fleste konservative organisasjoner, spesielt den katolske kirke.

De fire mest populære teoriene om hva låta egentlig handler om, synes å være (1) religiøs hengivenhet, (2) oralsex, (3) dyp forelskelse og (4) Madonnas savn etter sin mor som døde i ung alder (hun ble 30). Artisten selv har ikke utelukket noen av disse teoriene, og mest sannsynlig kan sangen tolkes i flere eller alle disse retningene – akkurat slik det skal være med god og engasjerende kunst. (Her er teksten. Tolk selv.) Uansett tolkning, så groover denne låta heftig og begeistrende, og det primært takket være genitrekket som var å benytte The Andraé Crouch Choir i innspillingen. Uten gospelkoret, hadde sangen blitt ganske ordinær, vil jeg tippe.

Originalversjonen fra 1989 er god, men den er stakkato i første halvdel, dvs. det tar en stund før begeistringen melder seg – noe som skyldes at tempoet gjentatte ganger stopper opp. Dessuten er den nokså dominerende bruken av elgitar sånn litt etter smak og ubehag. Shep Pettibones remiks, som brukes i samlealbumet The Immaculate Collection (1990), har derimot en bedre (uavbrutt) flow og en EDM/houseaktig feel (elgitaren er fjernet), som gjør at jeg foretrekker den fremfor originalen 9 av 10 ganger.

“I'm down on my knees / I wanna take you there / In the midnight hour / I can feel your power”

 

3. “THIS USED TO BE MY PLAYGROUND”

Skrevet og produsert av Madonna og Shep Pettibone. Opprinnelig utgitt på single, 16. juni 1992 (offisiell musikkvideo). Senere utgitt på samlealbumet Barcelona Gold (diverse artister), 27. juli 1992.

Denne særs vakre og melankolske balladen ble komponert av Madonna og Shep Pettibone midt i innspillingsperioden for albumet Erotica (1992). Den ble bestilt av regissør Penny Marshall for bruk i hennes spillefilm A League of Their Own (1992) hvor Madonna spiller en birolle som center-fielder Mae Mordabito på baseballaget Rockford Peaches. Selv om balladen spilles over hele lengden av rulleteksten, så glimret den med sitt fravær på soundtrack-albumet av kontraktuelle årsaker. Låta ble heller ikke inkludert på Erotica hvor jeg mener den godt kunne ha passet inn all den tid “Rain”, en ballade av lignende type, er med på dets sporliste. Kanskje ble det for mye med to ballader på albumet?

I stedet havnet “This used to be my playground” på diverse artister-albumet Barcelona Gold som Warner Bros. Records ga ut for å profitere på sommer-OL i Barcelona i 1992. Først tre år senere kunne Madonna-fans nyte balladen på et Madonna-album, nemlig ballade-samlealbumet Something to Remember (1995) – og det var her, ved ett av mine aller første cd-kjøp (jeg var 20), at min nytelsesperiode for låta startet. Nytelsen har blitt mer intens for hvert år som har gått siden 1995 fordi låtas tekst naturlig nok har blitt stadig mer adekvat på et personlig plan,

Med smidig bruk av synthesizer og strykeorkester (stykerarrangement: Jeremy Lubbock) mimrer Madonna om en forgangen tid med dens venner og sosialiseringsarenaer. Sangen passer som hånd i baseballhanske til filmen den ble laget til, hvor gamle Mae (anno 1988; spilt av Eunice Anderson) gjenoppfrisker minner om yngre Mae (anno 1943; spilt av Madonna Ciccone); men selvsagt er teksten skrevet i universell stil og vil potensielt appellere til alle over 30.

Hos meg har den betydd mye, og i 2016 la jeg ut et fotoalbum på min private Facebook-profil. Det fikk tittelen “This used to be my playground (1977-2003)” og inneholder 85 bilder (tatt i 2016) av personlig betydningsfulle steder i min hjemby Trondheim. Fotoalbumet er kun tilgjengelig for mine FB-venner (lenke her), men i 2020 publiserte jeg en nesten fullgod erstatning i form av den subjektive lista “Topp 50 steder i Trondheim” som kjente og ukjente i hele verden har tilgang til. Mange av bildene jeg har brukt, er tatt fra FB-albumet.

Men tilbake til Madonna-sangen: “This used to be my playground” ble, til tross for at den ikke fikk et albumhjem før i 1995 – eller kanskje tvertimot på grunn av dette – en stor suksess på singlelistene (nr. 1 i USA og Sverige; nr. 3 i UK og Norge) og låtskriverne Madonna og Shep Pettibone ble fortjent nominert til filmprisen Golden Globe for beste originale sang.

“This used to be my playground” kan nytes i seks lengder:

  • Barcelona Gold-lengden (4:43)

  • Musikkvideo-lengden (4:54)

  • Single- og Something to Remember-lengden (5:10) – den mest normale lengden; den eneste som finnes på Spotify

  • Den lange lengden (6:03) – med ekstra tekst; utgitt som bonusspor på singelen

  • A League of Their Own-lengden (6:41) – med ekstra-ekstra tekst; spilles over rulleteksten

  • Den instrumentale lengden (6:54) – uten vokal, men med ekstra instrumentale partier; utgitt som bonusspor på singelen

Forresten: Nå er Madonna blitt 64 år gammel. Jeg mener det er på høy tid at hun fremfører denne låta live – noe hun i skrivende stund aldri (!) har gjort, til tross for dens kommersielle medbør.

“Don't hold on to the past / Well, that's too much to ask”

 

2. “EXPRESS YOURSELF”

– albumversjonen!

Skrevet og produsert av Madonna og Stephen Bray. Opprinnelig utgitt på albumet Like a Prayer, 21. mars 1989. Senere utgitt på single, 9. mai 1989 (offisiell musikkvideo).

“Come on girls! Do you believe in love? 'Cause I got something to say about it, and it goes something like this!”

Slik begynner den andre singelen fra jordskjelvet av et album, Like a Prayer (1989), en sang som handler om å kreve respekt og likebehandling fra sine mannlige partnere og kurtisører. Den handler om å ikke kaste bort tiden på de neste beste mannfolkene, de som kun er interesserte i å få kvinnen til sengs uten også å kunne tilby intellektuell stimulans – og de som er ute av stand til å uttrykke sine følelse og hensikter.

Som heterofil mann, er jeg dermed utenfor komposisjonens primære målgruppe, men jeg føler meg likevel truffet: Jeg har å oppføre meg som ordentlig mannfolk hvis det skal bli noe kvinnfolk på meg senere (i tillegg til høyere lønn/formue, mer muskler og kjekkere utseende). Jeg må ta kvinner på alvor og behandle dem som likemenn! Hvis ikke må jeg ta til takke med “the second best”, som Madonna sterkt advarer mot i denne låta. Dog betrakter jeg meg som feminist (i den forstand at jeg mener kvinner ikke skal forskjellsbehandles ene og alene på grunn av kjønn), og feministen i meg jubler hver gang jeg hører “Express yourself”.

Musikalsk er dette er en poplåt som er sprekkeferdig av positivitet, vitalitet, driftighet, livsgnist og energi. Jeg finner sterk velbehag i hvert eneste sekund, spesielt i de partier med messingblåsere i full vigør – og i vokalpartiene hvor Madonna & kor utbasunerer “Hey, hey, hey, hey!”. Messingblåserne er også årsaken til at jeg foretrekker den originale versjonen, altså den som foreligger på albumet Like a Prayer – alternativt Shep Pettibones 7’’ remix hvor han ikke kødder med messingblåserne.

Messingblåserne blir derimot kraftig køddet med (les: fjernet eller redusert) på musikkvideo-versjonen samt versjonene på samlealbumene The Immaculate Collection (1990) og Celebration (2009). Ikke misforstå, disse versjonene er fortsatt interessante å høre på, men de mangler den ekstra gnisten som skal til for å kunne erobre en andreplass på denne lista. Så jeg kan ikke få det understreket tydelig nok: Det er albumversjonen av “Express Yourself” som har status som den nest beste Madonna-innspillingen noensinne ifølge Frode Dahl.

 

1. “LIVE TO TELL”

Skrevet og produsert av Madonna og Patrick Leonard. Opprinnelig utgitt på single, 26. mars 1986. Senere utgitt på albumet True Blue, 30. juni 1986 (offisiell musikkvideo).

Denne så ingen komme: Innen våren 1986 var Madonna mest kjent for de fem lettbente poplåtene “Holiday”, “Like a virgin”, “Material girl”, “Crazy for you” og “Into the groove” – derav de fire første skrevet av andre enn henne selv. Det nærmer seg utgivelsen av hennes tredje album, og popverdenen og ikke minst hennes plateselskap, venter spent på hennes neste spenstige poplåt – en poplåt som skal tjene som albumets førstesingle (lead single) og bringe penger i plateselskapskassa.

Så kommer hun med “Live to tell” – en mørk og gåtefull ballade som hun har skrevet all tekst og noe av musikken til (Patrick Leonard har skrevet grunnmelodien). Teksten handler om noe skjellsettende som har skjedd i jeg-personens fortid (barndom?), noe vondt og uhyggelig, noe hun ikke kan fortelle til noen. Denne låta skulle altså promotere True Blue, albumet som kom ut tre måneder senere. Plateselskapet var i villrede og fryktet en kommersiell nedtur for seg selv og artisten.

Men “Live to tell” ble ikke døden. Den ble den tredje Madonna-singelen som gikk til topps på Billbord Hot 100 (etter Like a Virgin og Crazy For You), den offisielle salgslista for singler i Amerikas forente stater. I Storbritannia kom den på 2. plass (topplassen forhindret av Falcos “Rock me Amadeus”), mens her i Norge ble den en topp 10-låt i elleve uker på rad, også her med 2. plass som høyeste plassering (den store triumfen blokkert av George Michaels “A different corner”). For Frode (9) fungerte “Live to tell” som inngangsporten til Madonnas popverden, og inngangspartiet ble etterhvert pyntet med andre låter fra True Blue-albumet (de øvrige singlene derfra var Papa Don’t Preach, True Blue, Open Your Heart og La Isla Bonita).

Men “Live to tell” er den eneste låta på True Blue som er true blue (selv tittellåta er langt fra true blue), både musikalsk og litterært. Frode (46) får fortsatt kriblinger og nuppete hud ved hver gjennomlytting av denne merkverdige (og en av verdens beste) popballaden som drives frem av en mystisk intro, mørk synging, dyster tromming (en miks av ekte og syntetisk), varm og atmosfærisk synth, krydrende gitar, et uventet og småguffent avbrudd 58 % ut i sangen, samt et bakgrunnskor som jeg i mange år trodde var et barnekor, men som jeg etter anskaffelse av bedre lytteutstyr, har funnet ut er Madonna selv (bekreftet av internett etter dets innkomst i 1996) – uten at det forringer låta en smule.

Alt stemmer i “Live to tell”, og kanskje kommer Madonna en gang til å fortelle den dystre hemmeligheten. Den som lever får vite. Og dersom man ønsker å vite mer om låta og dens tilblivelse og ettermæle (inkludert hvilken spillefilm låta egentlig ble laget til), kan man for eksempel lese dens informative Wikipedia-artikkel.

“Will it grow cold / The secret that I hide / Will I grow old / How will they hear / When will they learn / How will they know”

 

Denne lista ble publisert 23. oktober–11. desember 2022 med gjennomsnittlig én oppdatering per døgn.

 

Nesten på lista: