Topp 15 låter jeg spilte mest på Spotify i 2021

Spotify ble lansert tirsdag 7. oktober 2008, og de seks første landene hvor folk fikk ta musikkstrømmetjenesten i bruk var Sverige, Norge, Finland, Storbritannia, Frankrike og Spania. Til Frode Dahl kom ikke Spotify før våren 2015.

I år som i fjor og forfjor (og muligens forfjorfjor, jeg husker ikke, og jeg gidder ikke finne det ut, for hvem faen bryr seg), har det svenske selskapet vært så elskverdig å oppsummere musikkåret for meg, bl.a. i form av en liste over de 100 låtene jeg har strømmet flest ganger i løpet av årets 10 første måneder. Ja, du leste rett: de 10 (ti) første månedene. For fremdeles er det slik at svenskenes kalenderår starter med januar og avslutter med oktober. Det man strømmer i november og desember blir dermed ikke plukket opp av radaren.

På én måte er dette bra, for hvis årets to siste måneder hadde blitt talt med, så hadde det neppe blitt særlig spennende å unwrappe årets Spotify Wrapped. Da hadde det blitt tidobbelt ABBA på topp ettersom jeg nærmest har spilt ABBAs siste album, sluppet 5. november, halvveis i hjel.

Dermed er det følgende 15 låter som får sole seg i frodedahl.com-glansen (eller skal vi kanskje si “spor”; for å kalle enkelte av disse for “låter”, er vel å gå litt langt):

15. “I STILL HAVE FAITH IN YOU” – ABBA

Skrevet av: Benny Andersson og Björn Ulvaeus; produsert av: Benny Andersson; utgitt på: “I Still Have Faith in You / Don’t Shut Me Down” (dobbelsingle) (2021); avspilninger globalt: ca. 25,9 mill. (per 1.1.22)

Denne låta har jeg ganske nylig skrevet noen ord om på min forrige liste (“Topp 5 låter på ABBAs Voyage”), så jeg kopierer ganske enkelt over det jeg skrev der og limer inn her:

“Av de to låtene som hadde verdenspremiere på YouTube og Facebook 2. september, var det denne som ble kringkastet først, og jeg må innrømme at jeg ble litt underveldet – ja, nesten litt skuffet. Men heldigvis har denne, først rolige og deretter mektige, semisvulstige, helmelodiøse og selvbiografiske balladen, hvis versemelodi er basert på Benny Anderssons ‘Kyssen’ fra soundtracket til den svenske fantasyfilmen Cirkeln (2015), vokst kraftig i mine ører. Ja, det har sågar hendt at gåsehuden har meldt sin ankomst, noe som har hendt ved cirka hver femte gjennomlytting – noe som kanskje skyldes det faktum at man har brukte ekte orkester (Stockholm Concert Orchestra ved dirigent Göran Arnberg) i stedet for Bennys synthesizer.

Innspillingen ble forøvrig Grammy-nominert i kategorien Årets innspilling (Record of the Year) – ABBAs aller første Grammy-nominasjon. 31. januar, får vi vite om den vinner foran sterke mednominerte som ‘Happier Than Ever’ (fremført av Billie Eilish), ‘Drivers Licence’ (Olivia Rodrigo) og ‘I Get a Kick Out of You’ (Tony Bennett & Lady Gaga).”

14. “WALK UNAFRAID” – R.E.M.

Skrevet av: Peter Buck, Mike Mills og Michael Stipe; produsert av: Pat McCarthy og R.E.M.; utgitt på: Up (1998); avspilninger globalt: ca. 966 000 (per 1.1.22)

I sommerferien brukte jeg hjemmesidetiden på å lage en liste over mine 50 favorittlåter av det amerikanske bandet R.E.M. fra Athens i Georgia. “Walk unafraid” kom på 26. plass på den lista, og her er hva jeg hadde å skrive om låta:

“En innspilling full av instrumentale detaljer – nok et bevis på at R.E.M. nektet å ta arrangementsmessige snarveier. Ta for eksempel sporets siste minutt: Lykke til til dem som prøver å gjenskape det lydbildet og alle dets bestanddeler. Ellers er bandet i ‘teaser-mode’ ved å være gjerrig på refrenget de tre første minuttene, men de som venter på noe godt, får det godt.

‘Walk unafraid’ er forøvrig en anti-konformitetssang. Den handler om å våge å gå sine egne veier uten å la seg presse av den gemene hop.”

13. “STORDJUPTA” – BIOSPHERE

Skrevet av: Geir Jenssen; produsert av: Geir Jenssen; utgitt på: The Senja Recordings (2019); avspilninger globalt: ca. 42 000

En av verdens ledende musikere innenfor ambient-sjangeren er fra Tromsø. Geir Jenssen var først en tredjedel av elektronika/pop-gruppa Bel Canto (på deres to første album i 1987 og 1989) før han i 1991 debuterte som soloartist under artistnavnet Biosphere. The Senja Recordings er hans 15. studioalbum under det navnet, og det inneholder hovedsaklig akkurat det tittelen antyder, nemlig lyder innspilt på øya Senja i Troms og Finnmark, hvor han har bodd de siste årene. Albumet inneholder både ufiltrerte feltopptak (mest naturlyder, men også lyder av fly og VHF-signaler), manipulerte og elektroniske behandlede feltopptak og rene elektroniske lyder skapt ved bruk av eldre og nyere synthesizere.

“Stordjupta” er et av få spor på The Senja Recordings som ikke inneholder noen form for feltopptak, men er en tre minutter lang “lydinstallasjon” skapt av en god gammeldags vintage digital synthesizer kalt OSCar – som kun ble produsert i perioden 1983-1985 i underkant av 2000 eksemplarer. Dette sporet nytes best i gode øreklokker eller stereoanlegg som takler dype frekvenser – for denne buldrer det litt av (og det kiler litt i ørene ved bruk av øreklokker).

12. “IT SEEMED THE BETTER WAY” – LEONARD COHEN

Skrevet av: Patrick Leonard (musikk) og Leonard Cohen (tekst); produsert av: Adam Cohen; utgitt på: You Want It Darker (2016); avspilninger globalt: ca. 11,7 mill. (per 1.1.22)

Denne sangen havnet på sjetteplass på lista “Topp 15 Leonard Cohen-låter fra 90-, 00- og 10-tallet”, og dette skrev jeg om den der:

“82 år gamle Leonard Cohen synger noen utvalgte ord om sitt forhold til tro og vantro (rettet mot både religiøse og politiske figurer) i en ytterst stemningsfull vise hvor stemningen først og fremst blir skapt av et mannskor og en fiolinist (en ekte sådan). Mannskoret er ingen ringere enn Congregation Shaar Hashomayim Synagogue Choir fra Cohens hjemby Montreal – koret som hører hjemme i synagogen som Cohen besøkte mange ganger i sin barndom. Mens fiolinisten er ingen ringere enn David Davidson fra Nashville, én av USAs mest produktive og velbenyttede studiofiolinister.

I tillegg til låtas komponist Patrick Leonard, skal selvsagt også Leonard Cohens sønn, Adam, ha sin del av æren for sluttproduktet. Som produsent for sporet, har han dratt i de rette spakene og trykket de riktige knappene (noe han også har gjort på flesteparten av de andre sporene på You Want It Darker).”

11. “DON’T SHUT ME DOWN” – ABBA

Skrevet av: Benny Andersson og Björn Ulvaeus; produsert av: Benny Andersson; utgitt på: “I Still Have Faith in You / Don’t Shut Me Down” (dobbelsingle) (2021); avspilninger globalt: ca. 42,2 mill. (per 1.1.22)

Av alle de ti nye låtene på ABBAs første album på 40 år, mener jeg “Don’t shut me down” er den aller beste. Dette begrunnet jeg på følgende vis på lista “Topp 5 låter på ABBAs Voyage”:

I motsetning til ‘I still have faith in you’, falt jeg instant pladask for den andre låta som hadde verdenspremiere 2. september 2021. Alt jeg begjærer ved en uptempo-ABBA-klassiker er tilstede på ‘Don’t shut me down’: En funky bassrytme (i dette tilfellet skapt av synth), ule-synth, stryke-synth, piano, glissando, modulasjon, vokalharmonier og ekkoeffekt for å nevne noe. Her er det attpåtil lagt til ekte orkester (igjen: Stockholm Concert Orchestra). Et pianoglissando høres fire ganger, sannsynligvis for å forsikre at lytterens tanker ledes til åpningen av ‘Dancing queen’ (1976). Gåsehuden melder seg ved det doble glissandoet (skapt av både strykere og piano) mellom 2:48 og 2:53 som igjen fører til modulasjon foran siste refreng.

Låtas ‘problem’ er at gåsehudfølelsen er for kort, og det tar for lang tid før de kommer dit. Det tar 37 sekunder før rytmene setter inn, og det første refrenget mangler det lille ekstra som kommer når refrenget blir gjentatt ett minutt senere. (I det hele tatt: Selve låta er for kort. Jeg skulle ønske ‘Don’t shut me down’ var den lange og ‘I still have faith in you’ var den korte av de to låtene ABBA slapp 2. september.) Derfor triller jeg ‘bare’ en femmer for denne låta, men en veldig sterk én.

10. “ONE MINUTE OF SILENCE (REALLY!)” – CRAIG OF FARRINGTON

Skrevet av: ?; produsert av: ?; utgitt på: Easy Being (2005); avspilninger globalt: ca. 282 000 (per 1.1.22)

Dette sporet leverer nøyaktig det som står i tittelen. Ett minutt med stillhet. Hvem som har skrevet og produsert den, er dermed et filosofisk spørsmål. Sporet finnes på et album av Craig of Farrington, eller Craig Merlin Broers som han egentlig heter, en renessanselutt-spiller og sanger fra Schleswig i Iowa som har gitt ut tre album med coverversjoner av diverse sanger, for det meste amerikanske/britiske folkesanger (noen av dem “naughty songs”), men også noen politiske/satiriske sanger (med uoppgitte opphavspersoner, sannsynligvis han selv).

Albumet Easy Being inneholder to cd-er, begge har et bonusspor på slutten, og begge har ett minutts stillhet i forkant av bonussporet. Og nettopp slik bruker jeg sporet. Det vil si: Jeg lager ingen cd-er, men jeg lager ofte spillelister på Spotify, og noen ganger synes jeg det er kunstnerisk passende å sette inn en kunstpause før bonuslåtene. Jeg fant “One minute of silence (really!)” ved å søke etter “one minute of silence” i Spotifys søkefelt, og da var Craig of Farrington det øverste treffet.

Jeg registrerer at jeg ikke er den eneste som har benyttet seg av dette sporet. I skrivende stund er den avspilt over 280 000 ganger, mens det andre stille sporet på albumet, “Another one minute of silence (really!)”, har 18 000 avspillinger. De øvrige sporene på dobbeltalbumet har alle under tusen avspillinger.

9. “STEINFJORD” – BIOSPHERE

Skrevet av: Geir Jenssen; produsert av: Geir Jenssen; utgitt på: The Senja Recordings (2019); avspilninger globalt: ca. 31 000 (per 1.1.22)

En såkalt field recording fra den lille bygda Steinfjord nordvest på Senja, så man kan alltids diskutere hvem dette er “written by” da Geir Jenssen tilhørelatende kun har latt naturen gjøre komposisjonsjobben. Opptaket er gjort 22. november 2017, og vi hører den kalde og ulende høstvinden – og sannsynligvis er det regn i lufta også. Og hører man ekstra godt etter i løpet av de knappe to minuttene sporet varer, kan man høre en kråkelignende fugl i det fjerne.

8. “RUSSIAN WOMAN” – MANIZHA

Skrevet av: Ori Avni, Ori Kaplan og Manizha Sanghin; produsert av: Ori Avni og Ori Kaplan; utgitt på: Russian Woman (single) (2021); avspilninger globalt: ca. 14,4 mill. (per 1.1.22)

Dette er den Eurovision-sangen jeg spilte flest ganger i fjor, men ikke den låta jeg likte best av de 39 låtene som stilte opp til konkurransene i Rotterdam 18.–22. mai. Den æren gikk til Belgias bidrag “The wrong place” fremført av Hooverphonic (som endte opp på 19. plass). Min vurdering av sistnevnte og de øvrige låtene, kan man lese mer om på “Topp 15 låter i Eurovision Song Contest 2021”. Der skrev jeg følgende om “Russian woman”:

“Dette er en musikalsk godtepose av en sang. Hver gang jeg lytter til den, oppdager jeg nye smaker. Her er det noe søtt, men mest salte, syrlige og aromatiske biter – som for meg, alltid kommer i en uforutsigbar rekkefølge (jeg blir like overrasket hver gang). Noen biter er tradisjonelle, mens andre er mer moderne. En ukonvensjonell låt på mange låter, og kanskje en låt som ikke helt passer for den gigantiske Eurovision-scenen.

Når jeg lukker øynene ser jeg nemlig for meg at jeg befinner meg i et lite klubblokale, en stinn og intim brakke hvor Tadsjikistan-fødte Manizha (29) spretter rundt på scenen blant sine medmusikanter (gitarist, perkusjonist, blåsere og korister) og egger opp et relativt ungt, rødt og feststemt publikum. Dette er en type musikk som ville passet perfekt i Barentsspektakel, en festival som arrangeres hver februar i Kirkenes (i min hjemkommune Sør-Varanger) på diverse småscener, hvor både norske og russiske artister opptrer. Denne låta ville garantert ha skapt kok i lokalet! Så får vi se om Manizha lykkes med å fylle storscenen i Ahoy Rotterdam med like mye energi som jeg ser for meg i hodet mitt.

Tekstmessig er ‘Russian woman’ et kraftfullt statement. Satt i riktig kontekst, er dette i høyeste grad politikk. Men av den korrekte typen. Den handler om en verdi vi i den vestlige verden verdsetter høyt, nemlig kvinners selvstendighet, så dermed var det selvsagt aldri aktuelt å diskvalifisere denne, slik det hviterussiske bidraget ble. Jeg forstår ikke russisk, men den engelske oversettelsen slik den fremstår på ESCs offisielle nettside, er kruttsterke saker. Jeg liker spesielt denne linjen: ‘Hey, beauty! / Are you waiting for your prince? / Hey, beauty! / You’re 30! / Hello? Where are your kids? / You are cute overall / But should lose some weight’.

Ifølge samme nettside, synger Manizha: ‘Every Russian woman needs to know / You're strong enough to bounce against the wall’. Men i Spotify-versjonen hører jeg dette: “You're strong enough, you’re gonna break the wall” – som jo er en mye bedre og sterkere symbolbruk. Etter nærmere research, har jeg funnet ut at ‘bounce the wall’-versjonen er den opprinnelige, men så ble den endret til ‘break the wall’ da låta skulle gis ut som single 19. mars. En endring jeg applauderer, da den bouncingen ikke bare høres latterlig ut, men også strider mot låtas hovedbudskap. Greit nok at man viser motstandsdyktighet mot muren ved å sprette og komme uskadd fra den, men er det ikke enda bedre å rive hele skiten?! Muren skal knuses, for pokker!

At ‘Russian woman’ vant det russiske Melodi Grand Prix, har irritert mange konservative krefter i landet, og hun har allerede rukket å motta mange hatmeldinger, men selvsagt også mange støtteerklæringer – noe hun forteller om i dette BBC-intervjuet. Det hadde jo unektelig vært morsomt om hun hadde gått til topps i Rotterdam og at Russland hadde måttet arrangere neste års Eurovision Song Contest i kjølvannet av en feministisk bølge.

Girlpower!”

Låta kom forøvrig på 9. plass i finalen 22. mai – med tolv poeng fra den aserbajdsjanske fagjuryen og den moldovske folkejuryen – og ti poeng fra den franske, moldovske og portugisiske fagjuryen; samt fra den israelske og latviske folkejuryen. Norge ga låta 0 poeng: hverken vår fagjury eller folkejury hadde den på topp 10.

7. “YOU WANT IT DARKER” – LEONARD COHEN

“You want it darker” er den låta jeg spilte flest ganger på Spotify i i januar-oktober i fjor, hvis man tolker “låt” i snever forstand, nemlig som en komposisjon med intro, vers, refreng osv. Den havnet på andreplass på “Topp 15 Leonard Cohen-låter fra 90- 00- og 10-tallet”. Her er et relativt stort utdrag fra min begrunnelse:

“Leonard Cohens svanesang, ev. ‘svanesingle’. Hans siste single, utgitt på hans 82-årsdag, 21. september 2016 – én måned før hans siste album (ikke medregnet hans posthume Thanks for the Dance (2019), utgitt av Adam Cohen i sin fars navn (…)) – og én måned og sytten dager før hans død (7. november 2016). Som i så mange andre sanger i hans karriere, viser han også her sitt ambivalente forhold til gud. Men her er han ekstra poengtert og eksplisitt i sin kritikk: Han gir gud (som er sangens ‘you’) en rekke velfortjente ballespark og beskriver ham/henne/den som en mørk gud som ikke har gjort annet enn å spre lidelse i verden og unnlate å høre på dem som ber til ham/henne/den.

Men likevel: Til tross for sin sviende og bitre kritikk, så har Cohen ikke mistet trua på guds eksistens og proklamerer at han er klar for å innta hans/hennes/dens rike: ‘Hineni, hineni [hebraisk: her er jeg], I’m ready, my lord’. Og i linjene ‘They're lining up the prisoners / and the guards are taking aim’ er han nokså klar på at han nå venter på at avtrekkeren skal trykkes inn når som helst. En sterk tekst, ledsaget av gripende melankolsk musikk, hvor det er det samme synagoge-koret som i ‘It seemed the better way’ (…), som setter stemningen – denne gangen med Cantor Gideon Zelermyer som solist.

[PS]. Leonard Cohen fikk ikke oppleve at han vant Grammy-prisen i kategorien Best Rock Performance for denne låta (prisen ble utdelt 28. januar 2018) – hans første Grammy-pris (hvis man ser bort fra hedersprisen (Lifetime Achievement Award) han mottok i 2011).”

6. “ALL ARMED” – NILS FRAHM

Skrevet av: Nils Frahm; produsert av: Nils Frahm; utgitt på: Encores 3 (EP, 2019) og samlealbumet All Encores (2019); avspilninger globalt: ca. 2,8 mill. (per 1.1.22)

En 700 sekunders suggerende symbiose av synthesizere (spilt av Nils Frahm), perkusjon (Tatu Rönkkö) og marimba (Sven Kacirek). Kanskje den beste rytmisk-instrumentale innspillingen fra det 21. århundre som har nådd mine ører. Den sinnsstemningen jeg kommer i, når denne er på i forgrunnen kan nesten ikke beskrives. Men det er en slags salighet som kicker inn gradvis: 0:26 når grunnsekvensen (ledemotivet?) introduseres, 1:51 når marimbaen forsiktig gjør sin entré, 4:06 når det siste perkusjon-elementet ankommer selskapet – et selskap som er på sitt mest intense og suggerene ved 6:52 og 9:30 når en kvinnevokal-akkord kortvarig stikker innom festen. Selskapet ender så altfor fort (11:40), og jeg er sikker på at jeg hadde kost meg like glugg dersom det hadde vart i 700 sekunder til.

5. “KOBRESIA” – BIOSPHERE

Skrevet av: Geir Jenssen; produsert av: Geir Jenssen; utgitt på: Substrata (1997); avspilninger globalt: ca. 1,9 mill. (per 1.1.22)

“En fortryllende komposisjon ledsaget av en russisk monolog (som er forklart og oversatt av brukeren Ilya Rodionov på denne Discogs-siden). Et perfekt avslutningsspor på mange av Biosphere-spillelistene jeg har satt sammen opp gjennom årene (den er ikke avslutningssporet på Substrata, men burde vært det).”

Slik beskriver jeg dette sporet i forbindelse med presentasjonen av albumet Substrata – som topper min liste “Topp 15 Biosphere-album”.

4. “HÅ” – BIOSPHERE

Skrevet av: Geir Jenssen; produsert av: Geir Jenssen; utgitt på: The Senja Recordings (2019); avspilninger globalt: ca. 32 000 (per 1.1.22)

Avslutningssporet på The Senja Recordings er basert på undervannslyder tatt opp av en ensom hydrofon (undervannsmikrofon). En like ensom Waldorf Blofeld-synthesizer akkompagnerer med en ensom mørk melodi. Selv om dette er det sporet jeg har avspilt fjerde flest ganger i løpet av januar-oktober 2021, så har jeg ikke så ofte lyttet til det fordi jeg forlengst har sovnet før det starter. Jeg setter nemlig The Senja Recordings ganske ofte på i forbindelse med leggetid, og jeg klarer sjelden å få med meg albumet i sin helhet. Men noen ganger starter jeg albumet midtveis, og da hender det titt og ofte at “Hå” når mine trøtte, men ikke helt innsovede ører.

3. “BERGSBOTN I” – BIOSPHERE

Skrevet av: Geir Jenssen; produsert av: Geir Jenssen; utgitt på: The Senja Recordnings (2019); avspilninger totalt: ca. 557 000 (per 1.1.22)

“Field recording, military snow shed, December 2016. A 300m long snow shed where the wind is blowing through the ventilation pipe towards the opening, sounding like a giant flute.”

Slik er mitt favorittspor på The Senja Recordings beskrevet i cd-heftet. Men det kan da umulig være hele sannheten, tenker jeg. Det må da være en synth med i bunnen av lydbildet. Jeg mener, så fascinerende som dette kan det umulig høres ut utfra det som står i beskrivelsen alene. “Bergsbotn I” er tredje spor på albumet, og er det sporet jeg sovner oftest til de gangene jeg spiller albumet i forbindelse med leggetid. Og det er selvsagt et kompliment. Med ti ganger flere globale avspilninger enn noe annet spor på albumet, er det tydelig at det ikke bare er jeg som har denne som favorittspor derfra.

2. “PEOPLE ARE FRIENDS” – BIOSPHERE

Skrevet av: Geir Jenssen; produsert av: Geir Jenssen; utgitt på: Dropsonde (2006); avspilninger globalt: ca. 165 000 (per 1.1.22)

Narkose i form av en ti minutter lang lydfil. En oppstykket og småcreepy kvinnestemme (som tilhører skuespiller Julie Harris i sin rolle som Eleanor i grøsseren The Haunting (1963)) gjør seg gradvis til kjenne i løpet av siste halvdel, men jeg har som regel sovnet innen da.

1. “ALTERET” – BIOSPHERE

Skrevet av: ?; produsert av: Geir Jenssen; utgitt på: The Senja Recordings (2019); avspilninger globalt: ca. 28 000 (per 1.1.22)

En flokk reinsdyr, en kråke og et militærfly (en F-16 ifølge min militære venn Tor Erik Brunsvik). Det er hovedingrediensene i den digitale lydfilen jeg avspilte flest ganger (78 ganger) i løpet av 2021 (med unntak av november og desember som ikke teller med i opptellingen) ifølge tjenesten Spotify Wrapped. Dette er strengt talt ikke musikk, men et feltopptak gjort en vårdag (14. mars 2018) ved Geir Jenssens hjemvær, Mefjordvær på Senja i Troms og Finnmark fylke (Alteret er navnet på en li (fjellside) rett oppunder Storskålbrekktippen (389 moh.) som ligger 1,5 km ovenfor Mefjordvær).

Joda, det er åpenbart at jeg spilte The Senja Recordings mange ganger i løpet av 2021, men det var overraskende for meg at nettopp “Alteret” skulle trone øverst på årslista mi ettersom jeg ikke betrakter sporet som av de aller mest spennende på albumet (kanskje topp 10). Og igjen: Jeg tviler på om “Alteret” hadde fått førsteplassen på denne lista om Spotify Wrapped hadde inkludert november og desember i sitt regnestykke. Da hadde nok tronen vært erobret av “Don’t shut med down” eller et annet spor fra ABBAs Voyage (utgitt 5. november). Det er jeg rimelig sikker på.

Altså femdobbelt Biosphere i 2021-utgaven av Spotify Wrapped! Mens i 2020 ble det femdobbelt Pet Shop Boys – som i 2021-lista må ta til takke med en 36.-plass som høyeste plassering.

Denne lista ble publisert 1.–15. januar 2022 med gjennomsnittlig én oppdatering per døgn.

Plass 16-50 på min Spotify Wrapped 2021:

NB! Låter som deltok i Eurovision Song Contest i Rotterdam 18.–22. mai 2021, er markert i [klammer] med plasseringen den fikk. “X” betyr at den ikke kvalifiserte seg til finalen. Også markert i [klammer], er låter som deltok i den norske finalen, MGP.

16. “Karma” – Anxhela Peristeri [ESC21: Albania (21.)]
17. “Warmed by the drift” – Biosphere
18. “Je me casse” – Destiny [ESC21: Malta (7.)]
19. “Belong” – R.E.M.
20. “Leaving the table” – Leonard Cohen
21. “Bjorvika” – Biosphere
22. “Love is on my side” – The Black Mamba [ESC21: Portugal (12.)]
23. “Finest worksong” – R.E.M.
24. “Inspector Morse theme (full version)” – Barrington Pheloung
25. “The things I tell you” – Biosphere
26. “Amirador” – Nils Frahm
27. “Near wild heaven” – R.E.M.
28. “String reprise / Treaty” – Leonard Cohen
29. “Geatkejàvri” – Biosphere
30. “Shum” – Go_A [ESC21: Ukraina (5.)]
31. “Tighten up” – R.E.M.
32. “Samson in New Orleans” – Leonard Cohen
33. “Vi kan tenka digitalt, vi kan tala digitalt” – Biosphere
34. “Talisman” – Nils Frahm
35. “Hope” – Leonard Cohen
36. “Happy people” – Pet Shop Boys
37. “Berg” – Biosphere
38. “Amen” – Vincent Bueno [ESC21: Østerrike (x)]
39. “Beachball” – R.E.M.
40. “Sweet little lie” – Nils Frahm
41. “Gilberg” – Biosphere
42. “Undertow” – Leonard Cohen
43. “Me in honey” – R.E.M.
44. “Artificially intelligent” – Nils Frahm
45. “Startoucher” – Biosphere
46. “Hero” – Raylee [MGP21 (5.)]
47. “Summer turn to high” – R.E.M.
48. “Faith, bloody faith” – Jorn [MGP21 (3.)]
49. “Lysbotn” – Biosphere
50. “Anthem” – Leonard Cohen

Spilleliste (Spotify):

Spotify Wrapped 2021: Topp 15 (+35)
- De 50 sporene jeg spilte flest ganger på Spotify i de ti første månedene av 2021. Først topp 15 i stigende rekkefølge, deretter plasseringene 16-50 i fallende rekkefølge.