Island i Eurovision Song Contest:
Debut: Bergen 1986 (“Gleðibankinn”); beste plassering: 2. plass i Jerusalem 1999 (“All out of luck”) og Moskva 2009 (“Is it true?”); topp 10-plasseringer: 6 av 32 forsøk (18,8 %); videre fra semifinalen: 8 av 15 forsøk (53,3 %); første toppscore/tolver: Zagreb 1990 (fra Storbritannia (fagjury) for “Eitt lag enn”); siste uttalte tolver: Düsseldorf 2011 (fra Ungarn (fag/folkejury) for “Coming home”); språk: engelsk (18 låter) og islandsk (14); sist gang på islandsk: Tel Aviv 2019 (“Hatrið mun sigra”); artistkonstellasjoner: 20 x solo (derav 13 kvinner og 7 menn), 6 x duo (derav 2 mannlige og 4 blandet) og 6 x gruppe/band (derav 4 mannlige og 2 blandet); får ofte finalepoeng fra: Sverige (120 poeng på 25 finaler), Danmark (106/22), Norge (118/25), Ungarn (48/10) og Estland (56/16); gir ofte finalepoeng til: Danmark (198/25), Sverige (220/31), Australia (56/5), Norge (151/29) og Finland (81/19); får sjelden finalepoeng fra: Aserbajdsjan (0 poeng på 8 finaler), Nord-Makedonia (4/10) og Georgia (3/7); gir sjelden finalepoeng til: Georgia (2/7), Hviterussland (4/6) og Armenia (8/10)
Fremført av: Two Tricky
Skrevet av: Einar Bárðarson og Magnús Þór Sigmundsson
Resultat: 22. plass i København, 12. mai 2001
Lenker: [Spotify: originalversjon] [YouTube: originalversjon; musikkvideo; finalefremføringen]
To poeng fra Danmark og ett fra Norge, ble beholdningen for Kristján Gíslason og Gunnar Ólafsson etter at 23 juryer hadde sagt sitt i Parken i København 12. mai 2001. Sammen med Norges Haldor Lægreid (“On my own”), som også fikk tre poeng (alle fra Portugal) og som de dermed delte sisteplassen med, ble de sendt hjem til sine respektive hjemland i skam, og verken Island eller Norge fikk være med i ESC 2002. Dette syntes jeg var svært brutalt, for verken Two Tricky eller Haldor hadde fortjent sisteplassen. Haldors låt var bra, mens Two Trickys var et hakk bedre. “Angel” er en harmonisk og fin mid-tempo gitarbasert sommerpoplåt som jeg ble – og fortsatt blir – i brukbart humør av.
Fremført av: Daníel Ágúst
Skrevet av: Valgeir Guðjónsson
Resultat: 22. plass i Lausanne, 6. mai 1989
Lenker: [Spotify: originalversjon] [YouTube: originalversjon; musikkvideo; finalefremføringen]
Enda verre skulle det gå for stakkars Daníel Ágúst Haraldsson. 19-åringen opplevde enhver Eurovision-artists mareritt, nemlig å få 0 poeng! Og per dags dato er dette eneste gang Island har lidd denne tragiske kulturelle skjebne. Selvsagt var dette et svært ufortjent resultat da jeg mener “Það sem enginn sér” (Det som ingen ser) er en fin sang med fin oppbygging, fint refreng og fint sunget. På islandsk folkemunne er tittelen på denne sangen forlengst blitt omdøpt til “Það sem enginn heyrði” (Den som ingen hørte), men jeg har hørt den mange ganger, og jeg har aldri glemt den og kommer aldri til å glemme den. Daníel Ágúst (som nå er 50 år) har heldigvis lykkes med en habil musikalsk karrière på Island, best kjent som en del av elektronikabandet GusGus som i skrivende stund har sluppet ut ti album. Men han prøvde seg aldri mer i Eurovision-sirkuset, verken nasjonalt eller internasjonalt.
Fremført av: Birgitta
Skrevet av: Hallgrímur Óskarsson og Birgitta Haukdal Brynjarsdóttir
Resultat: 8. plass i Riga, 24. mai 2003
Lenker: [Spotify: originalversjon] [YouTube: originalversjon; musikkvideo; finalefremføringen]
“Open your heart” åpnet Eurovision Song Contest i Riga og Eurovision-festen jeg arrangerte på Solsiden i Trondheim, i en leilighet leid av Vidar Munkvold og Kjersti Kolden (jeg bodde i en hybel på Moholt studentby, lite egnet til fest, men Vidar og Kjersti var sjenerøse nok til å stille sin store kåk til disposisjon). ESC 2003 ble en thriller av en konkurranse hvor hele tre land var i seiersposisjon før siste jury skulle avgi sine poeng fra 1 til 12. Island, representert av 23 år gamle Birgitta Haukdal Brynjarsdottír med en liten sjarmbombe av en poplåt, kom aldri i seiersposisjon. Men med blant annet 12 poeng fra Norge, 12 fra Malta og 8 fra Tyrkia, ble kvelden likevel ikke så verst for islendingene. Det endte med en hyggelig åttendeplass – et resultat som fortsatt er Islands nest beste i det inneværende århundret.
Fremført av: Heart 2 Heart
Skrevet av: Friðrik Karlsson, Grétar Örvarsson og Stefán Hilmarsson
Resultat: 7. plass i Malmö, 9. mai 1992
Lenker: [Spotify: originalversjon] [YouTube: originalversjon; musikkvideo; finalefremføringen]
To år tidligere kom Island på 4. plass med en uptempo swing-lignende sak, og de tenkte å sende noe lignende i 1992 for å få bekreftet at dette var en slags topp 10-oppskrift – noe de fikk bekreftet – denne gangen med en respektabel sjuendeplass. Den storbritiske juryen ble aller mest sjarmert av Sigríður Beinteinsdóttir og Sigrún Eva Ármannsdóttir, de to vokalistene i Heart 2 Heart, og belønnet dem med 12 poeng. Den spanske juryen ble nest mest sjarmert og ga dem 8 poeng. Ellers fikk de 6-ere og 5-ere i fleng (men de norske musikkviterne ga bare 1 poeng) slik at de til slutt endte på 80 poeng, 75 poeng bak vinneren Linda Martin. En skikkelig gladsang på overflaten. Men i teksten kan (de som forstår islandsk) kjenne igjen usikkerheten om hvorvidt et forhold er til å satse på eller ikke. Skal man si nei eða já?
Fun fact: Denne sangen brukte jeg i norskundervisningen på VG3 i forbindelse med temaet nordiske språk. Da spilte jeg denne sangen med fullt volum over høytaleranlegget i klasserommet, mens jeg hadde teksten fremme på lerretet slik at de kunne følge (ev. synge) med.
Fremført av: Svala
Skrevet av: Svala Björgvinsdóttir, Einar Egilsson, Lester Mendez og Lily Elise Housh
Resultat: Utslått i semifinale #1 i Kiev, 9. mai 2017
Lenker: [Spotify: originalversjon] [YouTube: originalversjon; musikkvideo; semifinalefremføringen]
2017 er sannsynligvis mitt verste ESC-år, iallfall i dette årtusenet: Hele sju av mine ti favorittlåter det året, kom aldri til finalen i Kiev 13. mai. “Paper” var én av disse låtene, og jeg er fremdeles den dag i dag sjokkert over at verken fagjuryene (15. plass) eller den gjengse europeer (14. plass) ville at Svala Björgvinsdóttir (40) skulle få en topp 10-plassering i semifinalen med medfølgende finaleplass. Kanskje har tittelen en del av skylda? Kanskje trodde folk at sangen faktisk handler om papir? Kanskje har det som står i parentes bak Svalas navn ovenfor, en medvirkende årsak? Jeg synes det sistnevnte er vanskelig å tro, for det er jaggu ikke lett å se det på henne (sjekk videoen fra semifinalen)! For låta og musikken i seg selv er mer enn god nok for finalefremføring. Mystisk, mørk og melodiøs – og med en merkbar nerve og sårbarhet.
Av fagjuryene, var det den latviske som likte “Paper” best (den ga 8 poeng) – kanskje fordi Latvia hadde med en ganske lignende låt det året (“Line”, som forøvrig også røk ut i semifinalen). Blant de gjengse europeerne, slo låta best an hos det svenske og det spanske folket (7 poeng fra hvert). Fag- og folkejuryer kombinert, sørget Latvia (totalt 12 p.), Finland (10) og Sverige (9) for over halvparten av de 60 poengene Island fikk – hele 55 poeng for lite til å oppnå den finalekvalifiserende tiendeplassen.
Fremført av: August & Telma
Skrevet av: Örlygur Smári og Sigurður Örn Jónsson
Resultat: 12. plass i Stockholm, 13. mai 2000
Lenker: [Spotify: originalversjon] [YouTube: originalversjon; finalefremføringen]
Foran Eurovision Song Contest i 2000 var jeg svært optimistisk på Norges vegne, og jeg betraktet August & Thelma som den største trusselen mot Charmed. Men så viste det seg at både “My heart goes boom” og “Tell me” er låter som tar seg noe bedre ut i studioversjon enn på scenen. Jeg har sagt til det kjedsommelige, og jeg kommer til å fortsette med det med ujevne mellomrom, at det er de innspilte versjonene av Eurovision-låtene som er grunnlaget for disse nasjonale låtlistene jeg lager her – og “Tell me “ er en sjarmerende liten rock ‘n’ roll-bombe som jeg fortsatt synes er farlig god.
Pussig fact: “Tell me” fikk bare stemmer fra seks land, men disse ga i snitt 7,5 poeng hver, så det ble likevel en nokså brukbar plassering, nemlig tolvteplass. Det var 100 % televoting i 2000, og August & Thelma fikk 12 poeng fra det danske, 8 fra det svenske, 7 fra det norske, 7 fra det latviske, 6 fra det estiske og 5 fra det israelske (!) folket. Hadde Finland og Litauen vært med dette året, så hadde det nok blitt poeng derfra også.
Fremført av: Inga
Skrevet av: Jon Kjell Seljeseth og Friðrik Sturluson
Resultat: 13. plass i Millstreet, 15. mai 1993
Lenker: [Spotify: originalversjon] [YouTube: originalversjon; musikkvideo; finalefremføringen]
Etterhvert som man venner seg til saksofonen, trer en vakker melodi fram – forøvrig komponert av den norske utvandreren Jon Kjell Seljeseth (flyttet til Island i 1980). Den handler om at man ikke trenger å dra verden rundt for å lete etter meningen med tilværelsen, deriblant den store kjærligheten. Inga synger: “Þú leitar svarar út um allt/Hvar endar þessi ferð?” (Du leter etter svar overalt, hvor vil reisen ende?), antakelig rettet mot et menneske hun har kjær. Hun prøver å få denne personen til å forstå at: “Ef leitarðu til mín/Þá veistu svarið” (Hvis du kommer til meg, så får du vite svaret).
Låta plukket med seg poeng fra halvparten av fagjuryene, aller flest fra Sverige og Nederland som ga 7 poeng hver. Av den norske juryen fikk 20-åringen Ingibjörg Stefánsdóttir (som Inga egentlig heter) 2 poeng. Hun havnet på 13. plass til slutt, men jeg er overbevist om at det hadde blitt topp 10 hadde det ikke vært for den unødvendige saksofonen. Saksofon i popmusikk er så 80-talls. Island burde vite bedre i 1993.
Fremført av: Icy
Skrevet av: Magnús Eiríksson
Resultat: 16. plass i Bergen, 3. mai 1986
Lenker: [Spotify: originalversjon] [YouTube: originalversjon; musikkvideo; finalefremføringen]
Men en gladlåt om å ta ut ting fra din gledesbank (som jo kan ha ymse meninger), debuterte Island i Eurovision Song Contest foran bergensere og andre heldige billettinnehavere i Grieghallen, 3. mai 1986. Sangen ble fremført av en trio som kalte seg Icy. Men i den islandske finalen (Söngvakeppnin 1986) ble låta kun fremført av Pálmi Gunnarson (den korthårete). Helga Möller og Eirikur Hauksson (den langhårete) deltok egentlig med hver sin annen låt, men ble invitert til å joine Pálmi til den internasjonale finalen. Jeg har aldri hørt Palmis soloversjon, men jeg har vanskeligheter med å tro at “Gleðibankinn” hadde blitt fremført bedre uten de to andre. Jeg synes samspillet de tre imellom fungerer bra.
Med 6 poeng fra Spania, 5 fra Nederland, 4 fra Kypros, 2 fra Sverige og 2 fra Tyrkia, fikk Icy med seg totalt 19 poeng til å putte inn i den islandske poengbanken i Eurovision Song Contest – en konto som etter 32 deltakelser er vokst til 1 546 poeng.
Fremført av: Halla Margrét
Skrevet av: Valgeir Guðjónsson
Resultat: 16. plass i Brussel, 9. mai 1987
Lenker: [Spotify: originalversjonen] [YouTube: originalversjonen; musikkvideo; finalefremføringen]
Island fulgte opp 16.-plassen i debuten i 1986 med en ny 16. plass i 1987. Vi er fortsatt i en tid der alle deltakere må synge på sitt nasjonale språk, og jeg har en vag mistanke om at Island hadde fått en noe høyere gjennomsnittsplassering enn det de fikk på 1980-tallet dersom deres artister kunne sunget på engelsk – for jeg har nemlig også en vag mistanke om at det i løpet av konkurransens første 40 år hersket en viss nedlatende holdning mot låter på andre språk enn engelsk, fransk, spansk og italiensk (til og med tysk tror jeg ble sett ned på).
For det er jo strengt talt ikke noe i veien med verken melodi og fremførelse av “Hægt og hljótt”. Synes jeg. Den melankolske og enkle balladen hadde fortjent flere poeng enn de 28 poengene de fikk fra Tyskland (10 p.), Hellas (6), Norge (4), Belgia (4) og Spania (4). 23 år gamle Halla Margrét Árnadóttir synger vakkert om hvor sakte og stille (hægt og hljótt) mennensker forsvinner inn i natten etter en kveld/natt på by’n – akkompagnert på piano av sangens komponist og tekstforfatter Valgeir Guðjónsson (samt noen strykere).
Fremført av: Hatari
Skrevet av: Einar Stefánsson, Klemens Nikulásson Hannigan og Matthías Tryggvi Haraldsson
Resultat: 10. plass i Tel Aviv, 18. mai 2019
Lenker: [Spotify: originalversjon] [YouTube: originalversjon; musikkvideo; finalefremføringen]
Ja, den satt i sikringsboksen! En heftig industriell punkteknopoplåt fra svigermors drømmemenn Einar, Klemens og Matthías. Hatet vil seire, kjærligheten vil dø, Europa vil kollapse, mørket vil vinne osv., osv. Budskapet er ikke å ta feil av, men låta er likevel fengende og forfriskende annerledes med sitt deilige synthlandskap. Dessverre ble det altfor mye rot på scenen i Expo Tel Aviv, så det ble “bare” en 10. plass. (Hva var det med fyren oppå globen? Enn disse jentene som fløy omkring? Eller denne slaven som ble dratt i lenker på tvers av scenen?)
Hadde sangen vært sunget på engelsk, så hadde de kanskje sluppet å la låtas symbolisme bli fremstilt så altfor visuelt – men da hadde kanskje noe av låtas tekstuelle mystikk gått tapt. Vanskelig å si. Uansett, “Hatrið mun sigra” er en fet låt som jeg mener hadde fortjent enda høyere plassering, men likevel: Tiendeplassen er Islands sjette beste ESC-resultat gjennom tidene og det tredje beste blant de islandskspråklige bidragene som har deltatt.
Det europeiske folket var på linje med meg: De ville ha Hatari på 6. plass, mens de europeiske musikkviterne mente “Hatrið mun sigra” var finalefeltets 16. beste låt. Av folkejuryene fikk Hatari flest poeng fra Finland (12 p.), Polen (12), Ungarn (12), Australia (10), Norge (10), Storbritannia (8) og Sverige (8). Faktisk var det bare seks land som ikke ga Island poeng (Albania, Aserbajdsjan, Israel, Kypros, Nord-Makedonia og Sveits). Mens blant fagjuryene, var det bare ni som var interessert i å gi låta poeng: den belgiske (10 p.), australske (8), litauiske (6), sanmarinske (6), franske (5), tsjekkiske (4), polske (3), nordmakedonske (2) og den russiske (2).
Fremført av: Stjórnin
Skrevet av: Hörður Ólafsson og Aðalsteinn Ásberg Sigurðsson
Resultat: 4. plass i Zagreb, 5. mai 1990
Lenker: [Spotify: originalversjon] [YouTube: originalversjon; musikkvideo; finalefremføringen]
Island var bare 25 poeng unna Eurovision-triumf i Jugoslavia i 1990 – og bare åtte poeng unna andreplassen – med denne lykkepillen av en gladlåt. Alle gode ting er fem: Etter 16. plass i debuten i 1986, 16. plass i 1987, 16. plass i 1988 og 22. og sisteplass (med null poeng) i 1989; så ble nesten full klaff i 1990. Fjerdeplassen ble feiret som seier langt ut i de seneste nattetimer på Island, noe denne videoen viser (husk engelsk tekst). Island var også best i Norden i Zagreb da de andre nordiske landene skuffet (8. på Danmark, 16. på Sverige og delt 21. plass (sisteplass) på Finland og Ketil Stokkans “Brandenburger Tor”).
Jeg kan knapt nok forestille meg den nasjonale euforien da talspersonen for den britiske fagjuryen, Colin Berry, avsluttet sin domsavsigelse med “Iceland twelve points” – Islands aller første 12-er i ESC-historien (fram til 1990, hadde det sulteforede islandske folket hatt 10-poengeren fra Tyskland i 1987 å suge på). Senere samme avstemning ble det ytterligere en 12-er fra den portugisiske juryen. I tillegg vanket det 10-poengere fra fagjuryene i Belgia, Norge, Danmark og Østerrike – samt 8-ere fra Luxembourg, Israel og Sverige. (For ordens skyld: Dette var sju år før publikumsstemmer ble testet ut i Eurovision Song Contest).
Sigríður Beinteinsdóttir (27 år i ESC 1990), Grétar Örvarsson (24) og resten av Stjórnin, kan virkelig være stolte over sin innsats. Resultatet 5. mai 1990, er bare overgått to ganger i Island, og på sagaøya synges og danses det til “Eitt lag enn” (norsk: én sang til) i festlige sammenhenger 30 år senere (se samme video som jeg lenket til i første avsnitt).
Apropos sangtittelen: I 1992 representerte Sigríður og Grétar Island igjen i ESC, med “Nei eða já”, men denne gangen som del av bandet Heart 2 Heart. Det ble en ny god plassering (se min tolvteplass på denne lista).
Fremført av: Yohanna
Skrevet av: Óskar Páll Sveinsson, Christopher Neil og Tinatin Japaridze
Resultat: 2. plass i Moskva, 16. mai 2009
Lenker: [Spotify: originalversjon] [YouTube: originalversjon; musikkvideo; finalefremføringen]
Siden det ulykksalige 1989 (sisteplass og 0 poeng) har hvert år som slutter på 9 vært gode år for Island i europamesterskapet i popmusikk. 2009 var ingen unntak selv om den norske (og hviterussiske) overmakten ble for stor. Med sølvmedaljen rundt halsen, ble 18-åringen Jóhanna Guðrún Jónsdóttir tatt imot som en nasjonalhelt i Reykjavik etter konkurransen i den olympise innendørsarenaen i Moskva. Yohanna var på forhånd ikke regnet som en av Alexander Rybaks aller største utfordrere (men heller som en topp 10-kandidat), så andreplassen kom som en positiv overraskelse for Yohanna selv og andre, meg inkludert.
Sangen, “Is it true?”, er selvsagt en smekker låt, en soleklar topp 10-plassering verdig. Men det som var hovedårsaken til islandsk suksess 16. mai (og selvsagt også semifinalen 12. mai hvor låta gikk helt til topps (“Fairytale” deltok i den andre semifinalen)), var Yohannas praktfulle vokalprestasjon og inderlige tilstedeværelse.
Dette året var det kombinerte fag- og folkejuryer, og fagfolk og folk i Irland og Malta syntes at “Is it true” fortjente 12 poeng heller enn “Fairytale”. Den norske juryen ga også 12 poeng. Videre hadde fagfolk og folk i Sverige (10 p.), Danmark (10), Finland (10), Romania (10), Israel (10), Estland (8), Latvia (8), Litauen (8), Storbritannia (8), Portugal (8) og Andorra (8) Yohanna på sine respektive topp 3-lister. Island havnet 169 poeng bak Norge, men hadde bare fagjuryer fått bestemme, hadde avstanden opp til “Fairytale” kun vært 52 poeng.
Fremført av: Euroband
Skrevet av: Örlygur Smári, Páll Óskar Hjálmtýsson og Peter Fenner
Resultat: 14. plass i Beograd, 24. mai 2008
Lenker: [Spotify: originalversjon] [YouTube: originalversjon; finalefremføringen]
Rent umiddelbart, virker fjortendeplass som en middels plassering, men etter tre semifinale-exiter på rad (2005-07), var det en slags seier for islendingene bare å kunne delta i en finale igjen. (Jeg regner med lettelsen sto i taket i islandske hjem da innholdet i en viss konvolutt ble lest opp.) Men likevel: Personlig synes jeg denne fantastiske hi-energy-låta, brukbart fremført av Friðrik Ómar Hjörleifsson (26) og Regína Ósk Óskarsdóttir (30) hadde fortjent å komme minst ti plasseringer lenger opp på resultatlista. “This is my life” var iallfall flere statsoverhoder bedre enn det russiske søppelet som vant.
Hi-energy, som sagt. Flott refreng! Og de siste 45 sekundene er ren gåsehudfremkallende eufori! Svært skuffende at bare ti folk hadde låta på topp 10 (kun folkejuryer i 2008): det danske (12 p.), det norske (8), det svenske (8), det finske (7), det portugisiske (7), det britiske (6), det maltesiske (6), det spanske (4), det israelske (4) og det latviske (2). Æres de som æres bør!
Fremført av: Beathoven
Skrevet av: Sverrir Stromsker
Resultat: 16. plass i Dublin, 30. april 1988
Lenker: [Spotify: originalversjon] [YouTube: originalversjon; musikkvideo; finalefremføringen]
Hva har Claude Debussy, Pjotr Tsjajkovskij, Ludwig van Beethoven, Harold Lloyd, Sigmund Freud, John Wayne, Mark Twain, Michael Caine, Christopher Columbus, Felix Mendelssohn, Paul McCartney, John Lennon, Herkules og Sokrates til felles? Jo, disse – i tillegg til fire islandske personer – blir alle navnedroppet i Islands tredje Eurovision-bidrag, fremført av Beathoven med bl.a. vokalist Stefán Hilmarsson (21) og pianist og låtskriver Sverrir Stomsker (24). Med denne teksten tøyde de strikken ganske langt hva gjaldt de strenge språkreglene som eksisterte i ESC i periodene 1966-1972 og 1977-1997, nemlig at deltakerne bare kunne synge på sitt lands offisielle språk. Etter at de 14 navnene er trukket fra, er det ikke mange genuit nasjonalspråklige ord igjen i teksten – dog flere enn i Secret Gardens “Nocturne” i 1995, så vi skal passe oss så vi ikke kaster stein i glasshus.
Nevertheless, “Þú og þeir (Sókrates)” (norsk: Du og dem, Sokrates), er en fantastisk munter låt som hadde fortjent en ekstra null i poengsummen den fikk til slutt. Bare juryene i Portugal (8 p.), Danmark (4), Nederland (4), Frankrike (2), Sverige (1) og Italia (1) endte opp med å gi Beathoven poeng. Kanskje var de europeiske juryene inne på samme tanker som jeg var i forrige avsnitt? Jeg heller heller mot en slik forklaring enn startnummeret: Fire år tidligere, hadde nemlig Herreys startet som nr. 1, men gikk likevel til topps med sin “Diggi-loo, diggi-ley”.
Men uansett: “Sókrates” vil for alltid være min personlige førsteplass fra 1988 (dog delt med “Stad i ljus” og med “Ka’ du se hva’ jeg sa’,?” like bak), langt bedre enn den sveitsiske vinnerlåta fremført av Céline Dion. Låta benytter seg av et fint triks, nemlig å være sparsommelig med refrenget i første halvdel og heller øse på i andre halvdel – og attpåtil ha plass til en liten la-la-allsang. Huff. Jeg regner med at sjokket var like stort på sagaøya som den var i stua i Erling Skakkes gate 51a i Trondheim da Island ble premiert med tredje strake 16. plass. Jaja, pytt, pytt. Plasseringen bør glemmes, mens låta skal for alltid huskes. Med munterhet og glede.
Fremført av: Selma
Skrevet av: Selma Björnsdóttir, Sveinbjörn I. Baldvinsson og Þorvaldur Bjarni Þorvaldsson
Resultat: 2. plass i Jerusalem, 29. mai 1999
Lenker: [Spotify: utvidet originalversjon] [YouTube: utvidet originalversjon; musikkvideo; finalefremføringen]
Skandalekvelden i Jerusalem 29. mai 1999, har jeg allerede beskrevet i emosjonell detalj i “Topp 5 andreplasser i Eurovision Song Contest” for ett år siden. Jeg verken klarer eller gidder å prøve meg på lignende beskrivelser her (jeg blir følelsesmessig utmattet hver gang jeg gjennomlever den kvelden på nytt), så jeg nøyer meg med å anbefale mine lesere å klikke på lenken ovenfor.
24-årige Selma Björnsdottir var bare 17 poeng unna triumf, og målt i antall poeng opp til førsteplassen, er ESC 1999 det nærmeste Island har vært seier i ESC-historien. Men jeg er sikker på at de fleste islendingene ble langt mer fornøyd enn det jeg ble, og de feiret sikkert sølvet som om det var gull. I 1999 besto alle juryer av telefon- og SMS-stemmer, og det er slett ikke utenkelig at om “All out of luck” hadde konkurrert to år tidligere (1997 var siste år med allmektige fagjuryer), så hadde kanskje utfallet blitt annerledes. Dette kan vi dessverre aldri få svaret på.
Et faktum er uansett ubestridelig: “All out of luck” er en brilliant poplåt hvor hver bestanddel (intro, vers og refreng) er fengende. Teksten er optimistisk, livsbejaende og trøstende, mens musikken, spesielt refrenget, inneholder muntre og melankolske elementer i skjønn forening. Dette er en oppfatning det er grunn til å tro at folket i Sverige (12 p.), Danmark (12), Kypros (12), Norge (10), Storbritannia (10), Estland (10), Spania (10), Malta (10), Israel (10), Belgia (8) og Litauen (8) delte med meg. Videre – en mager trøst, jeg vet – er det hyggelig å registrere at danskene, litauerne, tyskerne, belgierne, spanjolene, tyrkerne, kypriotene og israelerne mente at “All out of luck” var en bedre låt enn den svenske vinnerlåta hvis tittel og fremførende artist jeg ikke vil nevne her (av fortrengende hensyn). Og sjelden har jeg vært mer skuffet over mitt eget folk som jeg var 29. mai 1999 – som ga Sverige 12 poeng.
Pussig fact: Av de fire landene Selma ikke fikk poeng fra, ligger tre av dem på Balkan-halvøya: Bosnia-Hercegovina, Kroatia og Slovenia var Balkans eneste deltakere i ESC 1999 (Hellas var ikke med dette året), og samtlige ga Island 0 poeng! Meget merkelig! Så der har vi også en slags forklaring på at Island “tapte”: Låta var rett og slett ikke laget med balkanesere i tankene. Eller frankere. For Frankrike var det fjerde landet som ikke ga Selma poeng.
Denne lista ble publisert 22. mars–5. april 2020 med gjennomsnittlig én oppdatering per døgn.
Spillelister:
Spotify: Topp 15 islandske bidrag i Eurovision Song Contest (1986-2019). Spillelista inneholder de originale studioversjonene der disse er tilgjengelige – eller versjoner så tett opp til originalen som mulig. (Versjoner som avviker fra originalen, er markert.)
(15.) “Angel”
(14.) “Það sem enginn sér”
(13.) “Open you heart”
(12.) “Nei eða já”
(11.) “Paper”
(10.) “Tell me”
(9.) “Þá veistu svarið”
(8.) “Gleðibankinn”
(7.) “Hægt og hljótt”
(6.) “Hatrið mun sigra”
(5.) “Eit lag enn”
(4.) “Is it true?”
(3.) “This is my life”
(2.) “Þú og þeir (Sókrates)”
(1.) “All out of luck” (utvidet versjon)
YouTube: Topp 15 islandske bidrag i Eurovision Song Contest (1986-2019). Spillelista inneholder finalefremføringene av låtene (med unntak av én semifinalefremføring) – i stigende rangert rekkefølge.