Topp 50 folkerikeste tettsteder i Troms og Finnmark fylke

Finnmark fylke og Troms fylke skal forenes 1. januar 2020, og alle hjerter gleder seg! Påvirket av den kollektive lykkerusen, feirer jeg den skjønne foreningen med å lage en liste over de 50 tettstedene i det nye fylket som har flest innbyggere.

Et tettsted regnes her i Norge (definert av Statistisk Sentralbyrå) som et sammenhengende område med hus hvor det bor minst 200 fastboende mennesker. Avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter (det gjøres unntak f.eks. i forbindelse med parker, idrettsanlegg og industriområder). Et tettsted tar ingen hensyn til kommunegrenser, og i Norge finnes det 42 tettsteder som brer seg over flere kommuner. Tettstedet Oslo er det mest berømte og ekstreme eksemplet: Det strekker seg ut over tolv kommuner. Men jo lenger nord man kommer, jo mer uvanlig er dette. Faktisk er tettstedet Berg i kommunene Sømna og Brønnøy det eneste nordnorske tilfellet.

Det nye Troms og Finnmark fylke får et innbyggertall på 243 715. Av disse vil 179 647 (73,7 %) bo i de 75 tettstedene fylket vil bestå av. Det er forøvrig en langt lavere urbaniseringsgrad enn landsgjennomsnittet (82,0 %). Her kommer en liste over de 50 mest folkerike tettstedene i nyfylket. Eller det vil si: 51 mest folkerike. Femtiendeplassen er nemlig delt.

NB! Ikke send klager til meg hvis du ikke finner ditt sted på lista eller om du mener de et oppgitt innbyggertall er riv ruskende gal. Husk, det er det statlige Statistisk Sentralbyrå som av Stortinget er blitt gitt den suverene makt hva gjelder tettstedsdefinisjoner, tettstedsavgrensinger og tettstedbenevnelser (hva tettstedene skal hete). Send derfor klagene til Stortinget, regjeringen (Finansdepartementet) eller SSB. Men dersom du oppdager rene faktafeil i mine omtaler av tettstedene, kan du gjerne ta kontakt og gjøre meg oppmerksom på det. Husk også at dette er skrevet i 2019/2020, så dersom du leser dette på 2030-tallet, så vil mange opplysninger (spesielt innbyggertallene) likevel være utdaterte, og jeg kan ikke garantere at jeg kommer til å oppdatere opplysningene.

Innbyggertallene er av 1. januar 2019. SSB bruker å publisere oppdaterte tall hver november/desember, og jeg utelukker ikke at jeg justerer innbyggertallene (og dersom nødvendig, justerer rekkefølgen) når de ferskeste tallene foreligger nov/des 2020.

Alle bilder er klipt ut fra Google Street View.

50. HASVIK

• 394 innbyggere; Hasvik kommune

Hasvik er det folkerikeste av to tettsteder (det andre er Breikvikbotn) i Hasvik kommune, på vestsiden av Sørøya i tidligere Finnmark fylke. Hasvik lufthavn (HAA) er en del av tettstedet som penetreres av Fylkesvei 882 (som starter på Sørvær lengre nord på Sørøya og ender opp i Langfjordbotn i Alta kommune via en fergestrekning) som i sentrum heter Storgata. Med ferge kan man komme seg til Øksfjord i Loppa kommune, og med hurtigbåt kan man reise til Alta og Hammerfest.

Ifølge Google Maps, kan tettstedet Hasvik blant annet by på en Coop-butikk, Hasvik Grill (hvor man ifølge Facebook-siden, kan nyte burgere, pizza og thaimat), Hasvik skole (1.-10. kl.), Hasvik kirke og Rocky Pub og Dansebar. Big Fish Adventure og Hasvik Hotel ser ut til å konkurrere om overnattingsgjestene. Tettstedet har derimot ingen rådhus. Det er nemlig det folkefattigere tettstedet Breivikbotn (322 innb.), 15 kilometer lengre nord på Sørøya, som har status som Hasvik kommunes administrasjonssenter.

50. GROV

• 394 innbyggere; Tjeldsund kommune

Ifølge Google Maps, heter tettstedet Grovfjord. Og stedets fotballag heter Grovfjord. Men Statens Kartverk og Statistisk Sentralbyrå kaller tettstedet Grov. Tettstedets skole heter Grov skole (1.-10. kl.), mens dets mekaniske verksted heter Grovfjord mekaniske verksted. Noe forvirrende dette, men det som er utvilsomt er at fjorden som tettstedet ligger ved, heter Grovfjorden – og at kommunen tettstedet ligger i heter Skånland. Det vil si, i skrivende stund ligger Grov i Skånland kommune, men fra 1. januar 2020 slår kommunen seg sammen med naboen i sørvest, Tjeldsund kommune i Nordland fylke. Innbyggerne i gamle Tjeldsund kommune må altså bytte fylke, men som et plaster på såret, får de beholde kommunenavnet selv om gamle Skånland kommune har over dobbelt så mange innbyggere. Grov er Skånlands nest folkerikeste tettsted og blir det nest folkerikeste tettstedet også i den sammenslåtte kommunen. Hvilket tettsted som er folkerikest i det gamle Skånland og nye Tjeldsund kommune, skal jeg selvsagt komme tilbake til lenger ned på denne siden.

Fra Grov starter (ev. slutter) Fylkesvei 8290 som ender opp (ev. starter opp) ved Europavei 10 i Evenes kommune i Nordland, mens Fylkesvei 825 går gjennom Grov på sin 68 km ferd fra E10 på Tjeldsundbrua til Gratangsbotn (E6). Wikipedia melder om at tettstedet både har jordbruk og oppdrett av laks og skjell, mens Google Maps kan fortelle at tettstedet byr på Grovfjord Båtbyggeri, serveringsstedet Huset i havet, og dagligvarebutikken Matkroken med Post i butikk. Grov har ingen flyplass, fergekai eller hutigbåtkai, men med bussrute #220 kan man komme seg til Harstad på en halvannen time.

49. NORDVÅGEN

• 416 innbyggere; Nordkapp kommune

Nordvågen ligger øst på Magerøya i Nordkapp kommune, ved foten av Nordvågfjellet (275 moh.), fem kilometer øst for kommunehovedstaden Honningsvåg. Snelandias bussrute #120 går hit fra Honningsvåg hele sju ganger daglig, men ikke på kveldstid og ikke i helgene. Den 455 meter lange Nordvågtunnelen har heldigvis gang- og sykkelvei, noe som muliggjør en gang- eller sykkeltur mellom Honningsvåg og Nordvågen. Spaserturen den halve mila langs fylkesvei 8050 (tidl. Fv 173; a.k.a. Nordvågveien) tar en time, men man må passe seg for stein- eller snøras fra de bratte fjellsidene (tunnelen er bygd som et ledd i rassikringen).

Nordvågen kan skilte med fiskeindustri, inkludert oppdrettsnæring, og et bakeri ved navn Bakebua Nydelig kafé og hjemmebakeri. Ellers har ikke tettstedet egen skole (elevene må busses i ca. 10 minutter til Honningsvåg skole), ei heller dagligvarebutikk: Joker Nordvågen ble nedlagt i 2009, så nå er Joker på Sørvågen i Honningsvåg nærmeste mathandel. Men Nordkapps nest folkerikeste tettsted (av totalt to), kan i det minste skilte med et alpinanlegg som er åpent hver onsdags og torsdags kveld kl. 1700-2000, samt lørdager og søndager kl. 1100-1700. På vinterstid, selvsagt.

48. RAFSBOTN

• 420 innbyggere; Alta kommune

Rafsbotn er både navnet på en bukt i innerste sørøstre del av Altafjorden og et tettsted som ligger langs bukta, nærmere bestemt mellom elvene Láhtetjohka og Salttanjohka (Nordelva) – og mellom Europavei 6 og Fylkesvei 8006 (Russeluftveien). Også Vasskogbekken renner gjennom tettstedet. Rafsbotn (finsk: Rassivuono) ligger en drøy mil nordøst for Alta tettsted, og etter å ha forlatt Rafsbotn på vei østover på E6, ser man ikke saltvann igjen før Porsangerfjorden 92 kilometer senere. Eller motsatt: Kommer man østfra, så er det ved Rafsbotn at man endelig ser den glitrende Altafjorden.

I selve tettstedet Rafsbotn, finner man en grunnskole (som ligger i Lærer Lilands vei), et kapell (bygd i 1989; sittekapasitet: 120), en Coop-butikk og (iallfall ifølge Google Maps) et overnattingssted ved navn Gulf of Rafsbotn (ved Vasskogbekken) (som jeg antar er en intern spøk ettersom den ikke er å finne via andre søkeverktøy). Rafsbotns to paradegater heter Rafsbotnveien (E6) og Russeluftveien (Fv 8006), mens det er en god del bolighus langs Saunaveien, Sisuveien og Solbakkveien (et nytt boligfelt, Rishaugjordet, ser ut til å være under bygging ifølge Norgeskart.no). I løpet av én uke kan Rafsbotns innbyggere nyte godt av hele 77 bussavganger (62 i skoleferiene) til og fra Alta sentrum ved hjelp av Snelandias ruter 61 (Hammerfest-Alta), 62 (Honningsvåg-Alta), 142 (ringrute Alta øst), 203 (Nyvoll fergekai-Alta) og 236 (Russeluft-Alta).

47. AMTMANNSNES

• 435 innbyggere; Alta kommune

Fire kilometer nord for Alta sentrum ligger et nes som stikker ut i Altafjorden, som heter Amtmannsnes. Her ligger det et boligområde, rekreasjonsområde og et renovasjonsanlegg (Vefas). I tillegg står neset på UNESCOs verdensarvliste som én av fem bergkunstområder i Alta-omegnen. (Norge har tilsammen åtte oppføringer på denne lista.) Tettstedsmessig er Amtmannsnes en liten kuriositet da avstanden til Alta tettsted kun er 500 meter: Ettersom det ikke finnes noen bebyggelse langs Amtmannsveien mellom Statoils tankanlegg og innkjørselen til Amtmannsveien 51/53 (en strekning på 500 meter), så blir Amtmannsnes å regne som et eget tettsted jamfør Statistisk Sentralbyrås tettstedsdefinisjon.

Herfra og inn til Alta sentrum går det ikke busser bortsett fra skolebuss (rute 233), så skal man bo her, bør man ha tilgang til bil for å ha det transportmessig komfortabelt. Det tar 45-55 minutter å gå til Alta sentrum, og da går deler av ferden langs trange veistrekninger uten gangvei eller fortau. Amtmannsnes har heller ingen butikker av noen slag, og heller ingen offentlige tjenestetilbud (for eksempel ligger nærmeste barnehage (Snehvit barnehage) tre kilometer unna, men den er privat). Men ganske naturskjønt er det der iallfall, og man kan gå turer lang stier på neset, og er man i humør til det, kan man bestige Komsa (Guarravárri) (203 moh.) som ligger rett i nærheten.

46. TVERRELVDALEN

• 455 innbyggere; Alta kommune

Selvet dalføret Tverrelvdalen strekker seg 1-2 mil sørøst for Alta sentrum til det deler seg i to: Østerelvdalen og Skomakerdalen (som igjen forenes en mil senere i Stilladalen – som på sin side ender opp ved den berømte Altadammen). Selve tettstedet Tverrelvdalen består av boligstrøkene langs veiene Sønvismoen og Stillaveien på hver sin side av Tverrelva (finsk: Fallijoki). Tettstedet, som ligger 13 km unna Alta sentrum, har kommunal barnehage med 54 plasser, et motorverksted (Opgård Motor) og hele to fullskala fotballbaner: én av naturgress og én av kunstgress. Men Tverrelvdalen skole (155 elever, 1.-10. kl.) samt nærmeste kolonialforretning Joker Tverrelvdalen, ligger over 3 km utenfor Tverrelvdalen tettsted – i retning Alta tettsted.

Bebyggelsen langs Tverrelvdalen ligger ganske avskjermet og fredfullt til, et godt stykke unna nærmeste gjennomfartsvei. Man reiser ikke gjennom Tverrelvdalen, men til Tverrelvdalen. Snelandias rute 144 tilbyr sju daglige bussturer tur/retur Alta sentrum (to om morgenen, én om formiddagen, to om ettermiddagen og to til kvelds), men ingen turer på lørdager og søndager. Så skal tverrelvdølingene ha litt byliv om helgene, må de enten kjøre bil (17 minutter hver vei ifølge Google Maps, målt fra Sønvismoen bussholdeplass), sykle (48 minutter) eller spasere (2 timer og 42 minutter).

Alta kommune har fire tettsteder, og målt i antall innbyggere er Tverrelvdalen nest størst.

45. HANSNES

• 458 innbyggere; Karlsøy kommune

Skal man tro Hansnes’ Wikipedia-artikkel, finnes det både butikker, bensinstasjon, bank, kafé, overnattingsmulighet, båthavn, legesenter, kirke, skole, barnehage og sykehjem her. Dette tilbudsmangfoldet skyldes nok det faktum at Hansnes er hovedstaden i Karlsøy kommune. Den ligger nordøst på fastlands-Norges sjette største øy, Ringvassøya. Tettstedet strekker seg over 2,5 km langs Fylkesvei 863, og ligger 63 km (i kjørelinje) fra Tromsø sentrum. Hit kan man en sjelden gang komme med buss nr. 430 fra Tromsø rutebilstasjon (Prostneset), eller man kan reise hit med hurtigbåt nr. 3 fra Tromsø til Reinskard (på Reinøya) og derfra videre med ferge (nr. 186) over til Hansnes. Også det siste alternativet kan realiseres en sjelden gang. Så her gjelder det å sjekke rutetabellene. Er vær og føre bra, kan man alltids ta en sykkeltur fra Tromsø til Hansnes. De seks milene kan gjøres unna på tre timer, men man må være svært forsiktig når man skal sykle gjennom den 1,7 km lange (og undersjøiske) Kvaløysundtunnelen mellom Kvaløya og Ringvassøya.

Har man først forvillet seg til Hansnes og ikke kjenner noen å bo hos, kan man alltids overnatte på Hansnes Havfiske (som i tillegg til seks hotellrom og tre leiligheter, også kan tilby havfiske-aktiviteter), og så kan man få en matbit på Direktør’n Bistro – som noen helger også kan by på levende musikk og dansegalla. Dagligvarer kan man få kjøpt hos Coop Matkroken og Spar Ringvassøy (sistnevnte med Post i butikk). Av utdanning kan Hansnes by på Hansnes skole, som er en kombinert barne- og ungdomsskole med 128 elever fordelt på ti klasser. (I deres ellevte skoleår, må ungdommene reise til Tromsø for å gå på videregående skole.) Industrikonsernet NOFI har en produksjons- og lageravdeling på Hansnes. Og er man nysgjerrig på hva de andre helårsbebodde øyene i Karlsøy kommune kan by på, så er det fergeforbindelse fra Hansnes til både Reinøya, Vannøya (Vanna) og bittelille Karlsøya.

44. NORDKJOSBOTN

• 470 innbyggere; Balsfjord kommune

Nordkjosbotn er et tettsted som ligger innerst i Balsfjorden og noe misvisende kalles Nord-Norges største veikryss. “Sannheten” er at europaveiene E6 og E8 ikke har noen krysningspunkt, men snarere en 45 kilometer lang krysningslinje mellom Nordkjosbotn i sør og Skibotn i nord. Europaveiene deler med andre ord på denne strekningen. Fra Skibotn fortsetter E6 helt til Kirkenes (840 km), mens E8 fortsetter til Turku (1253 km), mens fra Nordkjosbotn fortsetter E6 til Trelleborg (2182 km) og E8 til Tromsø (71 km).

På Nordkjosbotn videregående skole kan elevene velge blant utdanningsprogrammene elektrofag; helse- og oppvekstfag; studiespesialisering samt teknikk og industriell produksjon. Jeg vil anta at flesteparten av elevene har en annen folkeregistrert adresse enn Nordkjosbotn ettersom ikke tettstedets innbyggertall blir berørt nevneverdig. Elevene og resten av innbyggerne kan handle sine dagligvarer på Rema 1000 og Coop Extra, fylle bensin og kjøpe kaffe og pølser på Shell og Cirkle K, få seg en godbit på Vollan gjestestue, Grum Burger eller Trekantkiosken, be til høyere makter i Nordkjosbotn kirke, spille fotball på Nordkjosbotn gressbane - eller få seg en jobb hos Macks ølbryggeri hvis hovedproduksjon flyttet fra Tromsø til Nordkjosbotn i 2012, så jeg vil anta at bryggeriet er tettstedets største arbeidsplass.

TFTs bussrute #100 (Narvik-Setermoen-Tromsø) sørger for at nordkjosingene kan komme seg på bytur til Tromsø åtte ganger hverdaglig, tre ganger lørdaglig og fem ganger søndaglig - en tur som tar én time hver vei.

43. IBESTAD

• 478 innbyggere; Ibestad kommune

Tettstedet Ibestad (eller Hamnvik som den også benevnes som) ligger på den sørøstre spissen av den triangelformede øya Rolla. Herfra kan man komme seg til naboøya i nordøst, Andørja, via den undersjøiske Ibestadtunnelen (3400 m) - og videre til fastlandet (Salangen kommune) langs Fylkesvei 848 og over Mjøsundbrua. Man kan også kjøre vestover fra Ibestad mot Rollas sørvestre hjørne, Sørollnes, hvorfra man kan ta ferge over til Harstad (Stangnes fergekai).

Ibestad (Hamnvik) er hovedstaden i Ibestad kommune, så dermed finnes det en rekke kommunale tjenestetilbud her som f.eks. kommuneadministrasjon (rådhus), legekontor og sykehjem. Tettstedet kan tilby det gamle og fredede Hamnvik handelssted (fra 1794) med blant annet sjarmerende bryggebygninger. Gamle Ibestad sparebank (den fascinerende murbygningen fanget opp av Google Street View på bildet) brukes i dag som overnattingssted, pub, diskotek og restaurant (nå under navnet Gammelbanken). Grunnutdanningen foregår på Ibestad skole (90 elever, 1.-10. kl), den eneste offentlige skolen i kommunen (naboøya Andørja har en montessoriskole med 20 elever).

Har man ikke bil og ønsker å besøke Ibestad tettsted, er det beste tipset å ta buss #10 fra Harstad byterminal til Stangnes fergekai (10 min) og ta ferga (M/F “Ibestad”; kapasitet: 234 passasjerer; overfart ca. 35 min) over Vågsfjorden til Sørrollnes på Rolla - og derfra videre med buss #330 til Ibestad tettsted (Hamnvik sentrum) (20 min). Men denne bussen går bare fire ganger hverdaglig (tre ganger i skoleferiene) og to ganger søndaglig. En lørdagstur med Troms Fylkestrafikk fra Harstad til Ibestad (Hamnvik) er bare å glemme.

42. ØKSFJORD

• 485 innbyggere; Loppa kommune

Av alle 34 anløp av Hurtigruten, er det bare Torvik i Møre og Romsdal (422 innb.) og Risøyhamn i Nordland (ingen tettstedstatus, dvs. under 200 innb.) som har færre innbyggere enn Øksfjord. Men til gjengjeld er Øksfjord ganske langstrakt: Den sammenhengende bebyggelsen strekker seg i en stripe på 2,7 km fra Ystneset i nord til hurtigrutekaia i sør - en distanse som tar en halvtime å spasere.

Foruten å være det vestligste hurtigruteanløpet i det som én gang var Finnmark fylke (neste anløp i sørgående rute er Skjervøy i det som én gang het Troms fylke), er Øksfjord hovedstaden i Loppa kommune. Dermed har tettstedet rådhus, kommuneadministrasjon, sykehjem, brannvesen i tillegg til skole: Høgtun barne- og ungdomsskole (ca. 100 elever). Fiskeri er fortsatt hovednæringsveien i tettstedet selv om sildoljefabrikken ble nedlagt på 1980-tallet. Man har fortsatt filetfabrikk, fiskefôrfabrikk og oppdrettsanlegg her ved innløpet av Øksefjorden. Lokalbefolkningen handler dagligvarer på Coop Marked i Strandgaten.

Øksfjord er altså så heldig å ha hurtigruteanløp, men det er også en hurtigbåtkai her, hvor man med LoppaXpressen (M/S “Loppøy”; 97 passasjerer) kan komme seg til Hasvik, Hammerfest og Alta - samt mer eksotiske havner som Nuvsvåg, Skavnakk, Segelvik, Sør-Tverrfjord og sist men ikke minst: øya Loppa med cirka to fastboende innbyggere. Og ikke nok med det: Én gang daglig kan man komme seg til og fra Alta med Snelandias rute 201, en bussreise som tar drøyt to timer. Også én gang daglig, kan man sitte på med skolebussen til og fra Øksfjordbotn, 25 kilometer unna.

Øksfjordingene har også tilgang til ferge, men strengt talt ligger fergekaia 400 meter utenfor tettstedsgrensen, dvs. rett ved boligområdet Vassdalen der jeg vil anslå, ved å studere kartet, at cirka 100 mennesker bor, med andre ord ikke nok til å være et eget tettsted - og ettersom det er over 400 meter mellom Vassdalen og Øksfjord uten bebyggelse, så kan heller ikke Vassdalen innlemmes i Øksfjord tettsted per dags dato. Med andre ord: øksfjordingene er urbane, vassdølene er rurale.

41. ERSFJORDBOTN

• 493 innbyggere; Tromsø kommune

Av Troms og Finnmarks 75 tettsteder, ligger ni i Tromsø kommune - derav fire på Kvaløya. Ersfjordbotn er Tromsø kommunes fjerde folkerikeste tettsted og Kvaløyas nest folkerikeste. Det ligger idyllisk til innerst i Ersfjorden på yttersiden av Kvaløya, 14 kjørekilometer unna Tromsø lufthavn. Ett av fjellene som omgir tettstedet, Store Blåmann (Kvaløyas høyeste fjell, 1044 moh.), har gitt navn til Ersfjordbotns idrettslag, IL Blåmann (som driver med fotball, ski, klatring m.m.), hvis herrelag i fotball kom på sjetteplass i 6. divisjon Troms avdeling 2 i sesongen 2019 (åtte seire, tre uavgjorte og sju tap; 18 poeng bak ligamester Tromsøstudentenes IL). Hjemmebanen er Ersfjordeidet kunstgress.

Buss nr. 425 trafikkerer strekningen Tromsø Prostneset-Ersfjordbotn ytterst få ganger per dag. Derimot starter den oftere fra Eidkjosen, hvortil man kommer med byrute 41 og 42. Ersfjordbotn skole er en ren barneskole (1.-7. kl.) med ca. 85 elever. 8.-10.-klassingene må finne seg i å busse en drøy mil (på snaue halvtimen) til Kvaløysletta skole for å få fullført grunnskoleutdanningen sin.

Det finnes ikke allverdens til arbeidsplasser i Ersfjordbotn. De fleste arbeidsdyktige pendler til en av de tre store tettstedene i kommunen. Men noen eksotiske næringer ser ut til å finnes her hvis man zoomer inn med Google Maps: Kaféen Bryggejentene har enkel servering og salg av interiør, bedriften Bryggebryggeren selger (iallfall inntil nylig) utstyr til ølbrygging, mens Ersfjord Cottage, The Cabin for retreat and adventure og Ersfjord Mountain Cottage (og vi kan ta med Budeia Lodge Living, 100 meter utenfor tettstedsgrensen) driver overnattingsvirksomhet. Tettstedet ser derimot ikke ut til å ha noen dagligvarebutikk. Nærmest ligger Eide handel i tettstedet Kvaløysletta, seks kilometer østover langs Fylkesvei 862 retning Tromsø sentrum (men den ser til gjengjeld ut til å være spennende: ingen kjedetilknytning og med en kafé hvor man får dagens hjemmelaget rett til kun 98 kroner; eller man kan ta med seg en steinovnbakt pizza hjem til Ersfjordbotn).

40. VESTRE JAKOBSELV

• 502 innbyggere; Vadsø kommune

Vestre Jakobselv (finsk: Annijoki) ligger langs Europavei 75, ganske nøyaktig 14,5 km vest for nabotettstedet Vadsø (målt i kjøreavstand fra Vestre Jakobselvs østtipp til Vadsøs vesttipp). Tettstedet er grunnlagt av finske innvandrere, og på postkassene her finner man etternavn som Hänninen, Harila, Ittelini, Jaakola, Palo, Räisänen og Törmänen. 2013 var en ulykkens år for tettstedet: Da ble den eneste butikken (Coop) nedlagt og Idrettslaget Polarstjernen la ned sin A-lagsvirksomhet (5. divisjon). Klubben driver fremdeles med aldersbestemt fotball og langrenn. I det minste har Vestre Jakobselv berget posttjenestene som i dag utføres av YX-bensinstasjonen. Dessuten har de en barnehage og en skole med 1.-10.-klassinger.

Tettstedet har fire overnattingssteder: Varangertunet, Jakobselvkaia Guesthouse, Vestre Jakobselv Camping og Lille Chili. Sistnevnte er også en thairestaurant. Mange av overnattingsgjestene er der for å fiske i den 55 km lakserike Jakobselva som har sitt utløp her. Snelandias ekspressrute #64 (Vardø-Varangerbotn-Kirkenes) og lokalrute #268 (Vestre Jakobselv-Vadsø) kjører gjennom/fra tettstedet (den sistnevnte ruta kun én gang hverdaglig).

39. SKIBOTN

• 525 innbyggere; Storfjord kommune

Skibotn (nordsamisk: Ivgobahta; finsk: Markkina; kvensk: Yykeänpära) er eneste tettsted i Storfjord kommune - én av to kommuner her i landet som har riksgrense til to land (den andre er Sør-Varanger). Svenskene ser ikke ut til å lagt noen fotavtrykk her, men finsk og kvensk kultur er forholdsvis lett å spore. På Kafé Ruija (drevet av Inga-Pirita Viik) kan man i tillegg til å få laksesuppe, kake med tyttebærfyll og andre delikatesser, også få kjøpt finske designprodukter. Kaféen er blitt et samlingspunkt etter at den åpnet i 2016 i samme lokale som Nordkalottsenteret og Visit Lyngenfjord, der hvor ICA-butikken (på folkemunne: Georgsen-butikken) lå fram til 2010. Tesla har forøvrig verdens tredje nordligste superladerstasjon utenfor dette lokalet, kun én av tre i Troms og Finnmark (i skrivende stund). (De to andre er i Tromsø og, aller nordligst: Sørkjosen.)

Noen hundre meter lenger sør ligger Joker Skibotn, som etter ICA-nedleggelsen i 2010, er eneste dagligvareforretning i Skibotn. Det finnes to bensinstasjoner: YX ligger nord for veikrysset, mens Cirkle K ligger sør for veikrysset. Hvilket veikryss jeg snakker om? Jo, der hvor E6 fra Kirkenes og E8 fra Turku (Åbo) møtes for å samkjøre de 45 kilometrene til Nordkjosbotn der de igjen splitter lag (E6 til Trelleborg, E8 til Tromsø). Selve tettstedet Skibotn ligger i sin helhet nord for veikrysset, hvilket altså betyr at E6 går gjennom det, men ikke E8. Tettstedet har to campingplasser: Skibotn Camping og Olderelv Camping, mens Strandbu Camping ligger et par hundre meter utenfor tettstedsgrensa, ved munningen av Skibotnelva.

Selv om Skibotn er eneste tettsted i Storfjord kommune, er det ikke hovedstaden. Kommuneadministrasjonen ligger nemlig i bygda Hatteng, midt mellom Skibotn og Nordkjosbotn. Men Skibotn har i det minste en skole (Skibotn skole; 1.-10. kl.) og en barnehage (Furuslottet). Den private aktøren Helsepartner Nord-Norge driver et rehabiliteringssenter (bl.a. for hjerte- og lungesyke og sykelig overvektige) ved bredden av Lyngenfjorden, og med 50 ansatte er dette utvilsomt tettstedets største arbeidsplass.

Én gang daglig (unntatt lørdag) kan man komme seg fra Skibotn til Tromsø med Troms Fylkestrafikks bussrute #160 (Storslett-Nordkjosbotn-Tromsø). Avgangstid: kl. 0725 (1525 på søndager). Ankomst, retur: kl. 1710. (Rutetabellens gyldighet: 1.8.2019–5.1.2020). Turen tar ni kvartér hver vei.

38. ANDSLIMOEN

• 527 innbyggere; Målselv kommune

Hva er Bardufoss? Er det et tettsted? Nei. Er den en bygd? Nei. Ligger det i Bardu kommune? Nei. Bardufoss er et poststed (9325) og en samlebetegnelse på tre tettsteder som ligger som perler på en mil lang snor langs Europavei 6 i Målselv kommune. Disse tettstedene er (fra sør mot nord): Heggelia, Andselv og Andslimoen. Og som ikke det var nok: Bare en halv mil nord for Andslimoen, rett over Målselva ligger et fjerde tettsted: Moen – hovedstaden i Målselv kommune. Fire tettsteder, altså – alle innenfor en diameter på 15 km, en konsentrasjon av tettsteder som bare Sør-Varanger og Tromsø kommune kan matche i nyfylket.

Foruten å ha caravaner i lange baner (Lian Caravan & Fritid: i skrivende stund 168 bobiler, 59 campingvogner og 35 ansatte), kan Andslimoen skilte med Eiksenteret (salg av landbruksmaskiner), Europris, Kiwi, Nille, OBS Bygg, en YX-bensinstasjon og to bilforhandlere (Peugeot, Nissan, SsangYong og Volkswagen) - samt Fortauskaféen som serverer grillmat, for å nevne noen tertiærnæringsbedrifter. Av offentlig tjenester, ser det ut som det kun er en tannklinikk, helsesenter og en barnehage her. Ved Målselvas bredd driver Røde Kors et kombinert konferansesenter og leirskole: Haraldvollen.

Jeg har spart det beste til slutt, selve rosinen i pølsa, nemlig tettstedets desidert største arbeidsplass med 175 årsverk: Nortura Målselv – Nord-Norges eneste produsent av Gildes pølser og kjøttdeig. Her slaktes det storfe, småfe og gris. Foruten lokale skolebusser, trafikkeres Andslimoen av de regionale linjene 100 (Tromsø-Narvik) og 130 (Bardufoss-Setermoen-Tennevoll). Og selvsagt ligger Bardufoss lufthavn i umiddelbar nærhet, men den kommer jeg tilbake til i forbindelse med de to tettstedene som BDU ligger kloss inntil.

37. TANA BRU

• 757 innbyggere; Tana kommune

Tana bru (Deanušaldi) er i tillegg til å være en bru over elva Tana (Deatnu), også et tettsted og kommunehovedstad hvor europa- og fylkesveier møtes i skjønn forening. E6 (fra Kirkenes og Trelleborg) og E75 (fra Vardø og Kreta) deler asfalt i 85 km mellom Varangerbotn og Samelandsbrua (rett ovenfor Utsjoki, Finland). I tillegg har både Fylkesvei 98 (Tana bru-Ifjord-Lakselv), 890 (Tana bru-Berlevåg) og 895 (Tana bru-Riksgrensen v/Polmak) sin ende i Tana bru. Også bussruter møtes her, f.eks. #64 Tana bru-Vardø/Kirkenes, #66 Kirkenes-Hammerfest (“Ifjordekspressen”), #259 Tana bru-Båtsfjord og et par-tre skoleruter og “flexx-ruter”.

Nå begynner vi å komme opp i en viss størrelse på tettstedene på denne lista, så heretter blir jeg i større grad kun å nevne et mer eller mindre tilfeldig utvalg av private og offentlige tjenester som innbyggerne kan benytte seg av. I Tana bru har man for eksempel en kino som viser to filmer hver søndag: Barne- og familiefilm klokka 1800 og voksenfilm klokka 2000. Her kan innbyggerne velge mellom å handle dagligvarer på Rema 1000 eller Coop Extra, eventuelt Mix-kiosken, Best-stasjonen eller Shell-stasjonen. Sports- og fritidsvarer han kjøpes hos Intersport; byggvarer hos Byggmakker og Montér; banktjenester hos Sparebank1 Nord-Norge; velferdsstatlige tjenester hos NAV; gull- og sølvsmietjenester hos Tana Gull og Sølvsmie; overnattingstjenester hos Tana Hotel og Camping, Northern Lights apartment, og Mix Tigern kiosk- og overnatting.

Tana bru har også lensmannskontor, og Indre Finnmark tingrett holder til i tinghuset ved Tanafjordveien (til venstre på bildet). Tettstedet har både barnehage og grunnskole, men for å finne Tana videregående skole, må man kjøre 28 kilometer nordover langs Fv 98 (på vestbredden av Tanaelva), forbi Rustefjelbma og til bygda Bonakas, ikke langt unna Tanaelvas munning. Tana bru er også historisk kjent for å være det stedet de russiske frigjøringssstyrkene snudde og vendte nesa tilbake til Russland i 1945.

36. MOEN

• 790 innbyggere; Målselv kommune

Moen er et tettsted som ligger naturskjønt til (spesielt om høsten) langs Målselva og Fylkesvei 854, og den strekker seg fra Målselv syke- og aldershjem i Moen i sør til boligfeltet Furusvingen i Olsborg i nord - en strekning på 4,7 kilometer, hvilket betyr at det tar en times tid å spasere gjennom hele tettstedet. Europavei 6 har også en rolle i tettstedet da den skiller “bydelene” Olsborg og Moen – som var to adskilte tettsteder før Statistisk Sentralbyrås metodejustering 1.1.2013. Inntil sommeren 2018 hadde Olsborg en avdeling av Bardufoss videregående skole (medier og kommunikasjon; og design og håndverk), men nå er alle utdanningsprogrammene samlet under ett bygg på Rustahøgda i Heggelia tettsted. Den eneste skolen som står igjen i Olsborg - og i hele Moen tettsted - er barneskolen Olsborg skole (1.-7. kl.; 121 elever). Moens ungdommer (8.-10. kl.) må busse, sykle eller kjøres til Bardufoss ungdomsskole, bare 100 meter unna den videregående skolen i Heggelia.

Olsborg kan også by på Coop Prix, Post i Butikk, frisørsalongen Fix og håndverksbutikken Gullgruva. I tillegg har regionavisa for Balsfjord, Bardu og Målselv kommuner, Nye Troms, sitt hovedkvartér i Olsborg med 21 ansatte. Så hva blir sørdelen av tettstedet, altså den delen av Moen som heter Moen, avspist med? Jo, den demokratiske juvelen Målselv rådhus ligger her. Moen er jo hovedstaden i Målselv, så i rådhuset samles jevnlig kommunestyret og dets 23 representanter, i 2019-2023 ledet av ordfører Bengt Magne Lundeng (Sp). Og som nevnt innledningsvis: Målselv syke- og aldershjem ligger i Moen-delen av Moen (helt på sydspissen av tettstedsgrensen) med totalt 45 sykehjemsplasser (per dags dato).

Av offentlige kommunikasjoner, har ikke Moen tettsted så mye å skryte av. Fem lokalruter (i #301, 310, 316, 317 og 319) går til/fra andre steder i Bardufoss-omegnen, men bare i forbindelse med skolenes åpningstider. Lengst unna kommer man seg med regionlinje #130. Riktignok starter den ved Cirkle K på Buktamoen, 1,5 km utenfor tettstedet, men den tar deg med de 78 kilometerne via Setermoen i Bardu kommune til Tennevoll i Lavangen kommune. Noen av lokallinjene i #300-serien, går også til Finnsnes, 35 km vest for Moen.

35. MEHAMN

• 793 innbyggere; Gamvik kommune

Etter å ha vært Norges nordligste tettsted (ikke medregnet Svalbard) siden 2002 da Gamvik gikk under 200 innbyggere og mistet sin tettstedsstatus, så har Mehamn nå mistet denne tittelen igjen. 1. januar 2019 ble nemlig Gamvik atter et tettsted (219 innbyggere) og er dermed Norges nordligste. Nordkinnhalvøya kan altså igjen smykke seg med å ha tre tettsteder, der Mehamn er den nest folkerikeste av dem. Som en slags trøst i å ha mistet tittelen Norges nordligste tettsted, er Mehamn fremdeles verdens nordligste hurtigruteanløp. Hurtigruten legger til ved Nordkynterminalen hvert døgn kl. 1915 (østgående) og 0045 (vestgående). Ved hurtigrutekaia ligger også Nissehuset som i tillegg til å inneholde pub og overnattingsrom, også inneholder et julemuseum med totalt 26 000 utstilte juleeffekter.

Mehamn ligger på nordenden av den hundre kilometer lange Fylkesvei 888 hvis sørende ligger i Ifjord (innerst i Laksefjorden) i Lebesby kommune. Fra Mehamn starter også den tjue kilometer lange Fylkesvei 8072 (tidl. Fv 263) som ender opp i tettstedet Gamvik. Mehamn har også en lufthavn (MEH) hvorfra man daglig kan komme seg til Tromsø, Hammerfest, Honningsvåg, Berlevåg, Vadsø og Kirkenes. Det finnes ingen ordinære bussruter som fører deg til og fra Mehamn. Derimot har Snelandia satt opp tre såkalte Flexx-ruter: #809 Mehamn-Gamvik (kun tirsdager og fredager); #810 Mehamn-Skjånes (ei bygd sørøst på Nordkinnhalvøya) (daglig unntatt tirsdager, torsdager og lørdager) og #823 Mehamn-Kjøllefjord (daglig unntatt lørdager). Disse Flexx-rutene må bestilles (på telefon eller flexx.no) minst to timer i forveien. Hvis ingen bestiller, kjøres ikke ruta.

Mehamn er hovedstaden (administrasjonssenteret) i Gamvik kommune, så her finnes det rådhus med 13 kommunestyrerepresentanter, ledet av ordfører Alf Normann Hansen (SV). Mehamn barne- og ungdomsskole har 61 elever, 16 lærere og to assistenter. I samme bygg ligger tettstedets bibliotek som har åpent hver onsdag (1300-1800) og torsdag (1000-1400) – og Mehamn barnehage med 36 plasser. I Johan Larsens vei 10A ligger tettstedets helsesenter hvor man finner ulike tilbud innenfor institusjonsomsorgen i tillegg til lege- og fysioterapitjeneste.

Innbyggerne i Mehamn kan handle dagligvarer på Coop Prix og hos Johannes Nilsens Handleri (eller rett og slett “Handleriet”). Sistnevnte har også en Mix-kiosk og Post i Butikk. I tillegg til allerede nevnte Nissehuset, kan man også få en matbit på Lorden kro og Otto Jensens bakeri. Spise kan man også gjøre på Mehamn Arctic Hotel, som også kan tilby 16 rom, pub og diskotek. I tettstedets hovedgate Værveien, kan man også få kjøpt dame- og herreklær hos Vintage Rose. Og er man i det religiøse hjørnet, så er ikoniske Mehamn kirke et must å besøke.

34. EVENSKJER

• 798 innbyggere; Tjeldsund kommune

Evenskjer er storfylkets sørligste tettsted på 68°35'N, men er ikke det tettstedet som ligger lengst unna det nordøstlige ytterpunktet Vardø (hvilket det er, kommer jeg tilbake til senere). Evenskjer er også, fra og med 1. januar 2020, hovedstad i Tjeldsund kommune, etter å ha vært hovedstad i Skånland kommune som nå opphører å eksistere når den slås sammen med nabokommunen i vest. Tettstedet ligger på østbredden av det 40 km lange Tjeldsundet, 5 km sør for Tjeldsundbrua hvor man kjører over for å komme seg til Hinnøya og Harstad. Harstad ligger dermed tre mil nord for Evenskjer. Tettstedet ligger langs en fem kilometer lang avstikkersløyfe fra Europavei 10, nemlig Fylkesvei 863.

Store Norske Leksikon (SNL) beskriver Evenskjer som et handels- og servicesenter, og når man zoomer inn med Google Maps, er det en god del handelsbedrifter å finne: Rema 1000, Coop Extra, Vinmonopolet, Kornelia Klær, altmuligbutikken Røvern, kafé og spiseriet En Smak av, treningssenteret Kondis, frisøren Zaks, bilverkstedet S. Holand, bensinstajonen YX og rørleggeren LB Rør – for å nevne noen.

Tettstedet ser derimot ut til å ha kun én overnattingsbedrift, noe som synes merkelig ettersom dette tross alt er et kommuneadministrasjonssenter. Men denne overnattingsbedriften ser ut til å være noe ganske utenom det vanlige: The Yellow House er som navnet tilsier, et gult hus hvor man kan booke rom og privat bad i andre etasje, mens kjøkkenet i første etasje deles med det unge paret Helena og Iselin samt hunden Max på 2,2 kg. The Yellow House har i skrivende stund en gjennomsnittsscore på 8,9 på Booking.com (basert på 109 gjesteomtaler).

Så var det offentlige tilbudet, da. Her er det rådhus, sykehjem, NAV-kontor, barnehage og grunnskole (Skånland skole). Fram til 2010 fantes det en videregående skole (Skånland vgs.) i Evenskjer, men nå må de unge voksne til Harstad for å finne nærmeste videregående tilbud (Heggen vgs.). Ifølge både SNL og Wikipedia ligger Folkehøgskolen Nord-Norge (også kalt Soltun og drevet av KFUK-KFUM) i Evenskjer, men dette er blankt løgn da all kartmateriale ettertrykkelig beviser at folkehøgskolekomplekset ligger 3 km utenfor tettstedsgrensen i sørøstlig retning.

Nordland fylke ligger 13 km sør for Evenskjer, og den første installasjonen man kommer til når man kjører inn i Nordland er Harstad/Narvik lufthavn Evenes. For å komme fra Evenskjer til Evenes med offentlig transportmiddel, må man rulle med kofferten sin 2,7 km til Elvemo veikryss (Fv863/E10) og derfra hoppe på flybussen fra Harstad. Men dersom man ønsker å benytte buss fra Evenskjer til Harstad, er dette noe man stort sett kan glemme. Med buss #210 kan man en ytterst sjelden gang komme seg til og fra distriktets storby.

33. SJØVEGAN

• 806 innbyggere; Salangen kommune

Sjøvegan er hovedstad i Salangen kommune og ligger idyllisk til innerst i Sagfjorden. Kommer man sørfra, tar man av fra Europavei 6 ved Fossbakken (i Lavangen kommune) og kjører 29 km langs Fylkesvei 84 via Tennevoll, for å komme hit. Kommer man nordfra, er avkjørselspunktet på E6 ved Brandvoll (i Bardu kommune), og da kjører man Fylkesvei 851 de 19 kilometerne til Sjøvegan. Bussforbindelsene hit er relativt gode: De to regionrutene #120 (Finnsnes-Sørreisa-Sjøvegan-Tennevoll-Fossbakken) og #130 (Buktamoen-Setermoen-Sjøvegan-Tennevoll) har avganger flere ganger i uka, mens lokalrute #330 tar deg til Sjøvegan fra Ibestad (Sørrollnes og Hamnvik).

Juvelen i det offentlige tilbudet i tettstedet er utvilsomt Sjøvegan videregående skole med 200 elever (med 30 morsmål) og 80 ansatte. Her tilbys utdanningsprogrammene helse- og oppvekstfag; informasjonsteknologi og medieproduksjon; salg, service og reiseliv; studiespesialisering – og teknikk og industriell produksjon. Sjøvegan har også et kommunehus hvor 19 representanter, derav ni fra Senterpartiet (med Sigrun Wiggen Prestbakmo i ordførersetet) møtes jevnlig for å diskutere Salangens vel og ve (iallfall i perioden 2019-2023). Ellers finnes andre kommunale tilbud her som barneskole, ungdomsskole, helsesenter, bo- og eldresenter, bibliotek, kino m.m.

Hver sommer, i første helga i juli, arrangeres det en spesiell festival i Sjøvegan, nemlig Millionfisken. Kjernen i festivalen er en fiskekonkurranse der 2000 deltakere drar ut i Sagfjorden, fisker én sjøørret hver på mellom 1 og 4 kg og leverer den inn til veiing og registrering. Det trekkes en tilfeldig vekt oppgitt i gram, og den som med sin sjøørret treffer med en margin på +/- 10 gram, vinner førstepremien på én million kroner (sponset av lokale bedrifter). Dersom ingen kommer innenfor 10-gramsmarginen, deles det ikke ut førstepris. Millionfisken tilbyr også levende musikk, og i 2019 var D.D.E. hovedattraksjonen. Mange av de tilreisende kommer med bobil og camper på Sjøvegan bobilcamp ved fjordkanten.

Sjøvegans befolkning har også noe å se fram til hver nyttårsaften. Da smeller det bokstavelig talt fra tettstedets eget Maxi Pyroteam, og innbyggerne får servert et spektakulært fyrverkerishow som folk kommer langveisfra for å oppleve, skal man tro Salangen kommunes hjemmeside. Men de tilreisende bør ha kjenninger de kan bo hos, for bortsett fra bobilcampen, som har 40 ledige plasser hele året, er det ingen overnattingsbedrifter i Sjøvegan. Nærmeste er Garsnes brygge på andre siden av Sagfjorden, 5 kjørekilometre utenfor tettstedsgrensa.

Ellers kan Sjøvegan blant annet by på Nav-kontor, Vinmonopolet, Coop Extra, Rema 1000, Brio lekebutikk, Apotek 1, XY, Mix, Mazhars grillbar, Salangen thai-takeaway, kaféen Kåre på kaia og ikke mindre enn tre frisørsalonger: Kreativ Seppola, Lilleeng og Luggen. Og hvis jeg avslutningsvis nevner at fjerdedivisjonslaget Salangen IF spiller sine hjemmekamper på Idrettsheia kunstgress og kom på femteplass etter 2019-sesongen (13 poeng bak ligamester Fløya 2), så har jeg vel skrevet nok om dette ganske idylliske og innovative tettstedet.

32. LYNGSEIDET

• 824 innbyggere; Lyngen kommune

Når man kommer kjørende fra Alta og skal til Tromsø, så er det kilometre og drivstoff å spare på å ta ferge over fra Olderdalen i Kåfjord kommune til Lyngseidet (over fjorden Lyngen), derfra kjøre 22 km til Svensby, ta en ny ferge over Ulsfjorden til Breivikeidet i Tromsø kommune, og derfra kjøre de siste 48 kilometrene fram til Tromsø tettsted. Totalt 70 km kjørelengde, altså. Men dersom man dropper fergene og kjører via Nordkjosbotn, blir det 183 km å kjøre fra Olderdalen til Tromsø. Så det er altså drivstoff tilsvarende 113 km å spare på å ta fergen Olderdalen-Lyngseidet, noe også Troms Fylkestrafikk har funnet ut, da deres busslinje #130 Alta-Tromsø, foretrekker fergestrekningene. Derimot vil tidsforbruket bli det samme: Google Maps melder at begge alternativene tar 2 t 36 min.

Lyngseidet er altså en gjennomfartsåre for reisende til og fra Tromsø, men hva med tettstedet i seg selv? Hva kan Lyngseidets innbyggere kose seg med av offentlige og private tilbud? I Lyngenhallen kan lokale lag og foreninger kose seg helt gratis (kommunen spanderer) med fotball på kunstgressbane, håndball, badminton, volleyball, klatring og diverse friidretter. Hallen ligger rett ved tettstedets skole, Eidebakken skole (1.–10. kl.; 193 elever). På vinterstid, kan man kose seg med nedoverski i alpinbakken. Et dagskort koster 180 kr., mens man må ut med 3000 kroner for sesongkort (halv pris for barn).

Coop Extra og Spar er de som konkurrerer om Lyngseides dagligvarekunder; XY og Best konkurrerer om bensinkundene; Cilie, Lise, Mackay og Sylvi kniver om hårkundene; mens Lyngen Bed & Breakfast, Lyngseidet gjestegård, Magic Mountain Lodge, Johnsen Apartment, Lyngen Apartments, Sørheim Brygge og Aurora Fjord Cabins tevler om overnattingsgjestene. Politikerne koser seg på rådhuset som ligger idyllisk plassert ved fjordkanten, mens den eldre garde koser seg på Lyngstunet helse- og omsorgssenter.

31. SØRKJOSEN

• 871 innbyggere; Nordreisa kommune

Omtrent midt mellom Tromsø og Alta, nesten innerst i Reisafjorden og på begge sider av Europavei 6, ligger tettstedet Sørkjosen. Nordreisas nest folkerikeste tettsted, men det eneste med lufthavn. Fra SOJ går det Widerøe-fly flere ganger i uka til Tromsø, Hammerfest, Mehamn, Berlevåg, Vadsø og Kirkenes. Busslinjene 150 (Tromsø-Lyngseidet-Storslett-Alta), 155 (Storslett-Langslett-Skjervøy) og 160 (Tromsø-Nordkjosbotn-Skibotn-Storslett) streifer innom Sørkjosen med ikke så altfor imponerende mellomrom.

I Sørkjosen finner man verdens nordligste superladerstasjon for Tesla-eiere. Seks ladere er tilgjengelige 24/7 utenfor Joker og På Taket Kafé. I samme nabolag ligger Reisafjord Hotel (bildet) som i tillegg til flott plassering ved Hamna kan by på 54 rom hele året. Også Henriksen Gjestestue og North of Lyngen Apartments kan by på losji. Sørkjosen har også et rikt tilbud for eiere av fossile biler: Her ligger Reisa Bilsenter, Nyvoll Motor og Rotsund Motor & Marine – i tillegg til en Cirkle K- og Shell-stasjon. En kandidat til tettstedets mest sjarmerende bedrift, er Kronebutikken. Den holder til i et antikt trehus, og her kan man kjøpe kortreiste matprodukter, husflid, antikviteter og souvenirer (eller “reiseminner” som butikken selv formulerer det på sin hjemmeside). Her er også kafé med 25 sitteplasser hvor lokal mat står på menyen.

Av offentlige tilbud har Sørkjosen sørgelig lite å by på. De fleste tjenester er nemlig lokalisert i nabotettstedet og kommunehovedstaden Storslett, som ligger en middels heftig rullator-trimtur unna i sørlig retning. Sørkjosen har i det minste en offentlig barnehage, mens det snart er gått ti år siden Sørkjosen skole ble lagt ned. Men Avinor valgte seg altså Sørkjosen. Det er iallfall noe.

30. KJØLLEFJORD

• 925 innbyggere; Lebesby kommune

Klippeformasjonen Finnkjerka ligger ytterst i den 10 km lange Kjøllefjorden og med en katedrals verdighet ønsker sjøveisbesøkende velkommen til Lebesbys hovedstad og eneste tettsted, Kjøllefjord – på østsiden av Laksefjorden og vestsiden av Nordkinnhalvøya. Hurtigrutepassasjerer sørfra ankommer halvøyas folkerikeste tettsted (de to andre er Mehamn og Gamvik) kl. 1700, mens på vei tilbake til Bergen, legger skipet fra kai kl. 0300.

Til å være et tettsted på under tusen innbyggere, har Kjøllefjord mye spennende å by på, og det blir mer og mer åpenbart jo lenger oppover på rangeringslista jeg kommer, at jeg må nøye meg med å nevne mer eller mindre tilfeldige highlights. Det jeg derimot alltid passer på å nevne ved hver tettstedsgjennomgang, er utdanningstilbudet ettersom jeg selv jobber i utdanningsbransjen. Kjøllefjord har en barne- og ungdomsskole med 116 elever og 24 ansatte, og her tilbys også LOSA (Lokal opplæring i samarbeid med arbeidslivet) til stedets 15/16-åringer slik at de kan gå VG1 uten å flytte hjemmefra. Det er Nordkapp videregående skole (i Honningsvåg) som administrerer LOSA og er faglig hovedansvarlig, mens på hver av de åtte deltakerkommunene i Finnmark, er det ansatt en LOSA-veileder, og mesteparten av læringen er nettbasert. (LOSAs fremtid ifm. fylkessammenslåingen er i skrivende stund uviss).

Galgenes barnehage har fire avdelinger og plass til 54 barn, mens Kjøllefjord sykehjem har 15 langtidsplasser og totalt 30 ansatte i ulike stillinger. Livsfasene mellom småunge og sen alderdom, kan blant annet benyttes i Kjøllefjord idrettshall (med organiserte treninger i bl.a. innebandy, taekwondo, turn, dans og bridge). Utenfor hallen ligger kunstgressbanen Kjøllefjord idrettsplass som tidligere var én av to hjemmebaner til Nordkinn FK (den andre var Mehamn gressbane). Nå ligger fotballklubben med helrøde drakter brakk, iallfall på seniorsiden.

Kjøllefjord har også kommunal svømmehall (åpen for allmennheten hver onsdag og fredag), et langrenn- og skiskytingsanlegg, Kjøllefjord kino (med tre-fire visninger i uka; billettpris: kr. 80,-) og et bibliotek som er betjent mandag-onsdag og fredag, ellers er den selvbetjent. Og selvsagt har Kjøllefjord et rådhus med kommuneadministrasjon og kommunestyremøter hvor 17 representanter møtes jevnlig for å fordele byrder og goder til Lebesbys befolkning og næringsliv. Arbeiderpartiet har hatt en jernhånd over kommunen over lengre tid. Både i forrige kommunestyreperiode (2015-2019) og den inneværende (2019-2023) har partiet kloret seg fast til både ordfører- og varaordførerstolen. Det er ingen ringere enn sønnen til selveste Rune Rafaelsen (ordfører i Sør-Varanger), Sigurd Kvammen Rafaelsen, som har ordførerkjedet i 2019-2023.

Det bugner og gror også i det private næringslivet i tettstedet, noe denne næringslivsbrosjyren er et bevis på. Kjøllefjord har to store fiskebruk: Lerøy Norway Seafoods og Coast. Begge driver med pakking av ferskfisk, produksjon av filet, saltfisk og kongekrabbe. Av de mer eksotiske butikkene i tettstedet, er Vevang en het vinnerkandidat. Ifølge hjemmesiden deres, kan man få kjøpt hagemaskiner, båter, båtmotorer, båt- og varehengere, batterier, olje, slanger (ikke biologiske, regner jeg med), båtrekvisita, aggregater, snøfresere, pulker, bukser, jakker, fiskeutstyr og ovner her. Kjøllefjord har dessuten en annen ting som f.eks. min bokommune Sør-Varanger ikke har lenger, nemlig en bokhandel som selger bøker. Men Nordkyn bok og papir kan også by på fiskeutstyr, verneutstyr, arbeidsklær, parfymeri samt kaffe- te- og gourmetvarer. Og i nyrenoverte Hotel Nordkyn kan man få seg et krypinn for natten. Dagligvarer kan man bl.a. få kjøpt på Joker, Coop Prix og Mix Mossakiosken. Sistnevnte har Post i Butikk og der kan man levere lottokupongen sin og kjøpe varm grillmat – noe man også kan gjøre på Kjøllefjord grill & café.

Det går Flexx-busser nesten daglig mellom Kjøllefjord og Mehamn, mens den mest fascinerende bussruta fra et turistperspektiv, må vel sies å være Flexx-rute 829 som hver fredag kl 0620 har avgang fra Kjøllefjord sentrum og er fremme i Lakselv fire timer senere, mens den returnerer fra Lakselv bussterminal kl. 1450 og er fremme i Kjøllefjord kl. 1855. Men som med alle Flexx-ruter må denne forhåndsbestilles, og rute 829 må faktisk bestilles senest kl. 2100 dagen i forveien. Kjøllefjord ligger forøvrig i den vestlige enden av den 22 km lange Fylkesvei 894 (den østlige enden ligger ved Rundvatnet i Gamvik kommune, hvorfra man via Fv 888 kan komme seg helt til Mehamn i nord eller til Ifjord i sør), og da er nok nevnt om Kjøllefjord i denne omgang.

29. BERLEVÅG

• 929 innbyggere; Berlevåg kommune

Vi er nå ferdige med Nordkinnhalvøya og beveger oss til nabohalvøya i øst, Varangerhalvøya, som kan skilte med seks tettsteder. Berlevåg er den fjerde folkerikeste av disse, og hele 929 av Berlevåg kommunes 981 innbyggere bor i tettstedet Berlevåg – noe som betyr at Berlevåg kommune har en urbaniseringsgrad på 94,7 % (bare slått av kommunene Vardø (98,9), Båtsfjord (98,1) og Hammerfest (96,1) – men foran kommunene Vadsø (91,7) og Tromsø (90,0)). Berlevåg tettsted ligger på nordenden av den 138 km lange Fylkesvei 890 hvis sørende er ved Tana bru. I Berlevåg havn (som strengt talt ligger utenfor tettstedsgrensen), møtes nordgående og sørgående hurtigrute. Det vil si: Idet sørgående hurtigrute (mot Bergen) forlater havna kl. 2200, ankommer nordgående (mot Kirkenes). Høstferien 2011 utnyttet jeg dette ved å ta en døgntur med hurtigruta fra Kirkenes til Berlevåg og der bytte over til returhurtigruta tilbake til Kirkenes igjen. Jeg har utelukkende ekle minner fra Berlevåg havn: 2011 var et lemenår, og det krydde av heslige og sinte småtasser rundt føttene mine på havna mens jeg ventet på at nordgående hurtigrute skulle legge til kai. Men dette skal jo ikke Berlevåg ha skylda for, så jeg kommer nok til å gi kommunen og tettstedet en ny sjanse. Etter at jeg skaffer meg førerkort og bil i 2026, skal jeg nest snarest mulig kjøre til Berlevåg og overnatte der – mest sannsynlig i sommerferien 2027.

Og da vil kanskje Berlevåg Camping & Pensjonat være en naturlig plass å gjøre det på – hvis bedriften fremdeles eksisterer. Kan hende Kvitbrakka også er aktuell, men per 2019 leies den utelukkende ut til “kunstnere, livskunstnere, skibenter og folk som trenger et sted å bo når de kommer til Berlevåg for å gjøre et prosjekt e.l.” (ref. hjemmesiden). Men kanskje teller hjemmesideskriving som skribentvirksomhet? Kvitbrakka ligger på området til Berlevåg havnemuseum som er en del av Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark. Her finner man bl.a. en samling av “kulturhistoriske gjenstander hovedsaklig relatert til sjøfart, fiskeri og havneutbygging” (ref. hjemmesiden) – samt 5000 historiske fotografier.

Kanskje holder Fiskernes Velferd, Oh Yeah Street Kitchen eller Neptun Pub det fremdeles gående i 2027 slik at jeg har valgmuligheter når jeg vil ha meg en matbit? Neptun Pub serverer nemlig pizza, og av og til arrangerer de quiz og musikk fra lokale trubadurer. Tja, hvem vet? Kanskje vises det fremdeles film i Berlevåg Samfunnshus i 2027? Og kanskje får jeg fylle drivstoff (helst biogass e.l.) på Cirkle K.

Berlevåg skole (1.–10. kl.; 75 elever) vil forhåpentligvis fremdeles eksistere i 2027, men det spørs om 15- og 16-åringene fremdeles har et LOSA-tilbud da (se min omtale av LOSA under Kjøllefjord). Av busstilbud er det vel egentlig bare Flexx-rute 807 som er verdt å nevne. Den tar deg tre ganger i uka (mandager, onsdager og fredager), hvis du forhåndsbestiller, til og fra Tana bru/Varangerbotn. Men berlevågingene har i det minste en lufthavn. BVG ligger 2 km nordvest for tettstedsgrensen, og herfra kan man reise luftveien til Tromsø, Hammerfest, Båtsfjord, Vardø, Vadsø og Kirkenes.

Hovednæringsveien i Berlevåg er, ikke overraskende, fiskeri. Kommunens hjemmeside oppgir at det finnes tre fiskemottak og en kongekrabbeprodusent her – samt “møbelbutikk, sports- og lekebutikk, elektrobutikk, kunsthåndverksbedrifter, fiskebutikk og to dagligvarebutikker”. (Coop Matkroken og Spar J. Nilsen står for dagligvarene, mens hvis man ønsker et bredere utvalg av fisk, så kan Olsen Feskemat være et godt alternativ. Vi får se om dette alternativet fremdeles er å finne her når jeg kommer kjørende sommeren 2027.)

28. HAVØYSUND

• 1 007 innbyggere; Måsøy kommune

Selv om jeg aldri har satt mine bein på kommunal grunn i Havøysund, har jeg likevel et spesielt forhold til dette tettstedet på vesle Havøya (8 km2). Her ble jeg nemlig unnfanget en kald februarkveld i 1976. Mamma og pappa jobbet nemlig her på et fiskemottak. Etter at jeg ble født i Mo i Rana ni måneder senere, er tre-fire hurtigruteligg ved hurtigrutekaia det nærmeste jeg har vært bakkekontakt i Havøysund. Men som jeg nevnte under Berlevåg, etter at jeg har skaffet meg førerkort og bil i 2026, kommer det ikke til å ta lang tid før jeg kommer kjørende hit over Havøysundbrua langs Fylkesvei 889 – hvis sørende ligger 4 km nord for E6 i Olderfjord i Porsanger kommune.

Måsøy kommune har laget en fire minutters informasjonsvideo (litt utenom det vanlige) om hva Måsøy kommune generelt og Havøysund spesielt, har å by på. Jeg tror jeg korter ned mine skriblerier om tettstedet ved å henvise til den. Det eneste jeg skal føye til er litt om skole, sykehjem, offentlig transport og overnattingsmuligheter:

Havøysund skole har 100 elever fra 1. til 10. trinn samt et LOSA-tilbud for VG1-elever. Havøysund helsesenter har tolv langtids sykehjemsplasser (og tre korttidsplasser). Skal man ut å reise til den store verden, må en havøysunder komme seg enten til Hammerfest eller Lakselv. Til Hammerfest kan man komme seg med hurtigbåt (Måsøyekspressen), men til Lakselv tar man buss med bussbytte i Olderfjord. Ja, så har man selvsagt Hurtigruten: Sørgående hurtigrute (mot Hammerfest og Bergen) legger fra kai kl. 0800, mens nordgående (til Honningsvåg og Kirkenes) har avgang bare fem kvartér senere. Havøysund Hotell & Rorbuer er tettstedets største overnattingsbedrift med totalt 32 utleieenheter, og dersom man frykter at den tilknyttede nattklubben skal avstedkomme for mye støy, er Claudines Gjestehus et par hundre meter bortover gata, et godt alternativ.

27. HEGGELIA

• 1 014 innbyggere; Målselv kommune

Dette er den sørligste av fire tettsteder som ligger innenfor en diameter på 15 km – og den eneste av dem som ligger sør for flystripa på Bardufoss lufthavn. Europavei 6 går gjennom også dette tettstedet, og de samme busslinjene som jeg tidligere har nevnt ifm. Andslimoen og Moen, gjelder også her, så jeg orker ikke å gjenta. Jeg vil anta at mange av de drøyt tusen som har folkeregistrert adresse i Heggelia, er yrkesbefal knyttet til Brigade Nords sine avdelinger her oppe. I Heggelia ligger hovedkvartéret for Brigade Nord, med brigadestaben i spissen. En brigade består totalt av ca. 4500 soldater og befal, men slettes ikke alle holder til i Heggelia. Et betydelig antall er fordelt på leirer som Setermoen, Skjold og Rena leir i Hedmark (Telemarksbataljonen). Men Stridtrenbataljonen og Sambandsbataljonen – samt MP-kompaniet – holder til i bygningene og kasernene på Heggelia leir og Rusta leir (begge i tettstedet Heggelia).

Mange av Heggelias fritidsfasiliteter er tilrettelagt for militær personell, som f.eks. Istindportalen med bl.a. kino, kantine, bibliotek, musikkøvingsrom, idrettshall, spinningrom, styrketreningsrom og andre velferdstjenester som også ikke-militær befolkning kan benytte seg av. At det bor mange unge mennesker her, gjenspeiles også på antall pizzarestauranter: I tillegg til inne i Istindportalen, kan man også meske seg i denne italienske delikatessen på Jokern Pizza & Bar og på Pizzabakeren Bardufoss. På Svingen pub og diskotek går det spesielt hett for seg om våren når gutta i grønt (men etterhvert også flere jenter) fester sammen med russen fra Bardufoss videregående skole. Her arrangeres det dimmefest og russeparties om hverandre.

Bardufoss videregående skole ligger også i Heggelia. Det funklende nye bygget på Rustahøgda åpnet i august 2018 dørene for 500 elevene som kan velge utdanningsprogram som studiespesialisering; idrettsfag; medier og kommunikasjon; bygg- og anleggsteknikk; design og håndverk; elektrofag; helse- og oppvekstfag og flytekniske fag (sistnevnte i Flyskolens lokaler ved Bardufoss lufthavn i nabotettstedet Andselv). I samme nabolag (Rustahøgda) ligger Bardufoss ungdomsskole (196 elever), og her finnes også idrettshall (Bardufoss storhall) og svømmebasseng (Polarbadet). Heggelia kan også by på barnehage (Heggelia barnehage), men tettstedet er faktisk uten barneskole, så Heggelias 1.–7.-klassinger må finne seg i å busses til Fagerlidalen skole i Andselv tettsted.

26. STORSTEINNES

• 1 056 innbyggere; Balsfjord kommune

Jeg har tidligere presentert Nordkjosbotn (#44), et knutepunkt hvor europaveiene 6 og 8 møtes, og et tettsted med 470 innbyggere. I samme kommune, og innerst i samme fjord, bare 15 km mot vest, ligger Balsfjord kommunes administrasjonssenter og folkerikeste tettsted Storsteinnes. Tettstedet er bygd rundt punktet der fylkesveiene 858 og 7906 møtes. Ikke samme schvung over dette knutepunktet som i Nordkjosbotns tilfelle, men så ligger Storsteinnes ganske skjermet til 4 km vekk fra E6. Tettstedet er noe de fleste kjører til, ikke gjennom.

Og når Nordkjosbotn kan skilte med Macks bryggeri, svarer Storsteinnes med TINEs meierianlegg for brunost og hvitost fra ku- og geitemelk. Meieriet er sannsynligvis den største private arbeidsplassen i tettstedet med 50 ansatte. Videre kan Wikipedia fortelle at i Storsteinnes “finnes også handels- og servicebedrifter innenfor ulike bransjer; hus- og byggeleverandører (Maxbo og Byggmakker), flere elektriske firmaer (JM Hansen, Euronics), rørleggerforretninger, klær og sko, gavebutikk, Sparebank 1 Nord-Norge, vinmonopol, optiker, frisører, Coop Extra, Rema 1000, bilverksteder og traktorsverksted. I tillegg både offentlig og privat tannlege, kommunalt legesenter, apotek, veterinærkontor. Storsteinnes sentrum har også et utvalg av kafeer og spisesteder”. Takk, Wikipedia. Her sparte du meg for mye research.

Storsteinnes skole er tettstedets eneste skole (1.–10. klasse) og ligger på Moan sammen med bl.a. Balsfjordhallen og Moan kunstgress. Her er også lysløype og skiskytingsanlegg. Her er ingen LOSA, så her må ungene ut av redet allerede i det ellevte skoleåret, men jeg antar at de fleste går på Nordkjosbotn videregående skole halvannen mil mot øst (en halvtime med skolebuss #407). Troms Fylkestrafikk har lagt forholdene til rette for at storsteinneserne kan dra på lørdagstur til Tromsø: Linje #105 har avgang fra Storsteinnes kl. 0810 og er fremme i Tromsø kl. 0940. Her kan de kose seg med shopping og kafébesøk helt fram til kl. 1500 når bussen går tilbake til Storsteinnes igjen (hjemme kl. 1635).

25. ANDSELV

• 1 153 innbyggere; Målselv kommune

Konkurransen om innbyggerne er hard i Målselv kommune, men Andselv har foreløpig trukket det lengste strået hva gjelder folketall. Dog er det tredje folkerikeste tettstedet, Moen (#36 på denne lista), kommunehovedstaden. Andselv er også det folkerikeste av de tre tettstedene som utgjør tettstedskomplekset Bardufoss. De to andre er Heggelia (#27) og Andslimoen (#38). Andselv ligger geografisk midt mellom de to sistnevnte. Man kan bli narret til å tro at Europavei 6 går gjennom tettstedet, men zoomer man tilstrekkelig inn på kartet, ser man at E6 ligger langs (parallelt), men utenfor tettstedsgrensen. Med andre ord: Kommer man hit via E6, risikerer man å gå glipp av Andselv da den ligger litt bortgjemt. Statens Vegvesen har ikke bidratt til å tydeliggjøre hvor Andselv ligger, da tettstedet kun refereres til som “Sentrum” på veiskiltene. Da underforstått at det regnes som sentrum i tettstedskomplekset Bardufoss.

Bardufoss lufthavn (BDU) regnes som en del av Andselv tettsted, og herfra går det i skrivende stund tre daglige flygninger til Oslo med Norwegian. Men fra og med mars 2020 er det SAS som skal fly denne strekningen ettersom de i høst vant et anbud om avtale med Forsvaret for de neste fire årene. Som tidligere nevnt, har Forsvaret og Brigade Nord en betydelig tilstedeværelse i Bardufoss-distriktet. Men på lufthavnen finnes også en sivil pilotskole, drevet av Norges Arktiske Universitet. Studentene tar det første året i Tromsø og de to siste årene på BDU, og de ender offisielt opp med bachelorgrad i luftfartsfag.

Det blomstrer ikke akkurat med servicetilbud i Andselv tettsted. Folk bruker Andselv først og fremst til å ha boligen sin i, og et raskt blikk på kartet forteller meg at størst antall boliger ligger langs Fagerlidal-veien (som går vest for og parallelt med E6). Andselv har bl.a. Rema 1000; Coop Extra (inkl. Post i Butikk); Vinmonopolet; kaféen Kaffemøya; spisestedene Madam Ju (thaimat), Pizzakjellern og Milano; optikerkjedene Synsam og Brillehuset; hjemmepyntbutikken P.Y.N.T.; sy- og strikkebutikken Sigrun Sy og Strikk; jakt- og fiskebutikken Voigts Jakt og Fiske; elektrobutikken Johnsen Elektro; fargeforhandleren Bardufoss Farvehandel; møbelforretningen Fagmøbler Bardufoss, klesforretningen Cubus og SpareBank 1 Nord-Norge Målselv. Stedets prominente overnattingssted er Bardufoss hotell (58 rom).

Og vil man ta en drink, rocke foten eller søke spenning, kan Arctic Club være et alternativ: Blant de 20 brukeranmeldelsene på Google (gjennomsnittsscore: 2,2 poeng av 5,0 mulige), kan man lese fascinerende formuleringer som “når du kommer inn, blir skoene dine sittende fast på klistergulvet”, “ølet smaker råttent”, “utrolig aggressivt personell” og “eier trasker rundt i lokalet i beruset tilstand og kaster ut gjester uten grunn”. Så Arctic Club seiler med det opp som en klar kandidat til den mest spennende attraksjonen i hele Bardufoss-distriktet.

Staten har et lensmannskontor (Målselv lensmannskontor) i Andselv, mens Målselv kommune har en barneskole her: Fagerlidal skole (1.–7, kl.; 230 elever, 42 ansatte). Elever i tenårene henvises til nabotettstedet i sør, Heggelia, hvor både Bardufoss ungdomsskole og Bardufoss videregående skole ligger. Unntaket er flylinjene på VG2 og VG3 som deler lokale med Norges Arktiske Universitets luftfartsskole på BDU. Jeg kunne også nevnt den idylliske lekeparken som Målselv kommune har laget rett sør for tettstedsgrensen, men nettopp av den grunn, nevner jeg den ikke.

24. KAUTOKEINO

• 1 462 innbyggere; Kautokeino kommune

Kautokeino, eller Guovdageaidnu som er dets originale navn, er det niende største tettstedet i Troms og Finnmark med en utstrekning på 2,49 km². Gangavstanden mellom tettstedets sørligste og nordligste punkt er 4,8 km, en avstand de fleste bruker en time på å spasere. At Kautokeino er hovedstaden i Norges største kommune (Kautokeino, 9 707 km²) er en kjent sak jeg ikke behøver å nevne. Det som kanskje ikke er like velkjent er at Europavei 45, som går gjennom sentrale deler av tettstedet, er Europas lengste europavei i nord-sør-retning med en total lengde på 5 190 km. Nordenden ligger i tettstedet Alta, mens sørenden ligger i tettstedet Gela på Sicilia i Italia (mellomliggende tettsteder er bl.a. Gällivare, Jokkmokk, Östersund, Åmål, Göteborg, Fredrikshavn, Aalborg, Århus, Hamburg, Hannover, Nürnberg, München, Innsbruck, Verona, Modena, Bologna, Napoli, Messina, Catania og Siracusa).

Tettstedet Kautokeino har utdanningsinstitusjoner på samtlige nivå: barnehage, grunnskole, videregående skole og høgskole. Dermed er Kautokeino det minst folkerike tettstedet i Troms og Finnmark (og kanskje også i hele Norge?) med fire-nivåers utdanningstilbud. På Samisk høgskole (Sámi allaskuvla) kan man ta mastergrad i duodji; samisk språk og litteratur; samisk journalistikk med urfolksperspektiv; mastergrader i grunnskolelærerutdanning (1.–7. kl. og 5.–10. kl.) samt bachelorgrader i reindrift. Samisk videregående skole og reindriftsskole (Sámi joatkkaskuvla ja boazodoalloskuvla) er noe så sjeldent som en statlig videregående skole og den eneste i Norge med reindrift som utdanningslinje. På Kautokeino barneskole har over 90 % av elevene nordsamisk som førstespråk.

Som kommunehovedstad har Kautokeino tettsted et rådhus. 11 av de 19 folkevalgte representantene for perioden 2019-2023 tilhører lokale og samiske lister. Senterpartiet, med tre representanter, er størst blant de tradisjonelle partiene. Kautokeino fastboende liste har ordføreren, Hans Isak Olsen. Ellers finnes det en rekke andre kommunale tilbud i tettstedet, bl.a. et sykehjem med 17 plasser.

Ellers kan innbyggerne her handle hos Coop Extra og Rema 1000. Post i Butikk ligger i samme lokale som Coop Jernvarer. Av spesialforretninger nevner jeg tilfeldigvis Kautokeino sølvsmie (samme lokasjon som muséet Kautokeino bygdetun) og Ábas bruktbutikk drevet av Frivilligsentralen. Noen ganger i uka, kan folket se film på den halvstatlige Bygdekinoen. Overnatting kan skje på Thon Hotel Kautokeino nord for Kautokeinoelva og Viddas Camping og Arctic Motell & Kautokeino Camping sør for elva. Mat og drikke kan bl.a. nytes på Pit Stop Café & Restaurant og det lokale vannhullet Maras Pub (“God stemning når det er god underholdning med band og artister. Ellers kan det være litt rølpete stemning”, skriver en av lokalbefolkningen om Maras Pub på Google).

Nærmeste flyplass er Enontekiö lufthavn i Finland, 89 km unna, men for tiden går det svært sjeldent rutefly hit (som oftest charterfly). Alta lufthavn er nærmeste fullfunksjonerende lufthavn, 134 km unna. Av Snelandias busstilbud til/fra Kautokeino tettsted, er bare rute #202 verdt å nevne. Den går tre-fire ganger daglig til og fra Alta. Men aldri på en lørdag.

23. BORKENES

• 1 463 innbyggere; Kvæfjord kommune

Kvæfjord er til og med 31. desember 2019 den kommunen som strekker seg lengst mot sør i Troms fylke (sørligste punkt: Bukketinden (980 moh.) på 68°26′36″N), men den vil ikke bli den sørligste kommunen i nye Troms og Finnmark fylke. Dette skyldes, som nevnt lenger opp, at Tjeldsund kommune melder overgang fra Nordland til Troms og Finnmark fylke fra og med 1. januar 2020 – og Tjeldodden lengst sør på Tjeldøya blir storfylkets sørligste landpunkt – på 68°23′13″N. Så hva sitter Kvæfjord igjen med da? Jo, Borkenes, hovedstaden i Kvæfjord kommune, vil bli det tettstedet som i antall kjørekilometer ligger lengst unna Vardø tettsted. Ifølge Google Maps, er korteste kjøreavstand mellom Borkenes og Vardø 1 042 km – noe som tilsvarer en effektiv kjøretid på 13 timer og 15 minutter, og da må man innom både Sverige og Finland på veien (legg til 29 km og én time ekstra kjøretid dersom man ønsker å holde seg innenfor Norges grenser). 1 042 km blir altså den lengste kjøreavstanden mellom to tettsteder i Troms og Finnmark fylke.

Borkenes er altså administrasjonssenteret (hovedstaden) i Kvæfjord kommune, og Torbjørn Evald Larsen (Ap) styrer de 23 folkevalgte i tettstedets kommunehus. I tillegg til grunnskole (Borkenes skole) ligger også Rå videregående skole i tettstedet. Skolen tilbyr utdanningsprogrammene helse- og oppvekstfag, idrettsfag og restaurant- og matfag for sine 250 elever. Dersom man ønsker å gå studiespesialiserende linje, må man reise 19 km østover – til Harstad. På Borkenes kunstgress spiller herrelaget Kvæfjord IL sine hjemmekamper i 5. divisjon avd. Sør-Troms – som er det laveste nivået i Troms og Finnmark. Laget tapte samtlige hjemmekamper i 2019-sesongen, men med bare to bortetap, kom de på en respektabel femteplass til slutt. I den kommunale Kvæfjordhallen kan hvermannsen spille fotball, håndball og andre ballidretter samt svømme i svømmebasseng.

Borkenes ligger forøvrig nordvest på Norges største øy, Hinnøya. Herfra starter fylkesveiene #849 og #7740. Sistnevnte strekker seg 28 km nordover (og etterhvert østover) og ender opp i Ervika i Harstad kommune – og hadde fram til 2019 den mer attraktive betegnelsen Fylkesvei 1. Fylkesvei 849 er bare 3,2 km lang og ligger i sin helhet innenfor tettstedsgrensen. I skrivende stund ligger ruteopplysningssystemet for Troms nede. Synd, da må jeg lite på Wikipedia, og der kan man lese at borkenesingene har bussforbindelse til metropolene Harstad i øst og Sortland i vest, men hvor ofte det går buss, kan man bare ane. Bruker man Google Street View, ser man en rekke biler danne fergekø i Borkenes. I april 2010, da Google-bilen var på besøk, var det nemlig bare seks måneder igjen til fergeforbindelsen mellom Borkenes og Kveøya ble nedlagt – til fordel for ny bru over Øysundet, noen kilometer sør for Borkenes. Skammelig nok, snart 10 år etter at Kveøybrua ble ferdigstilt, er den ennå ikke tegnet inn på Google Maps (slik den er på Norgeskart og 1881-kartet).

Av andre spennende ting som Borkenes har å by på, kan nevnes muséet Trastad gård (som til tross for navnet faktisk ligger innenfor tettstedsgrensen) som er en del av Sør-Troms museum. Gården var fram til 1991 en sentralinstitusjon for psykisk utviklingshemmede, men er nå et museum og galleri som fokuserer på hvordan det var å leve som utviklingshemmet i Nord-Norge før nevnte årstall. Også nevnes kan industribedriften Takstolfabrikken AS som siden 1972 har produsert takkonstruksjoner i tre for de fleste typer bygg. Trastad gård (i vest) og Takstolfabrikken (i øst) representerer forøvrig ytterpunktene i Borkenes tettsted, med en avstand på 4,9 km.

Ellers har Borkenes to dagligvareforretninger (Coop Extra og Joker) og én bensinstasjon. På puben Pøbben kan man drikke alkohol, mens fra cateringselskapet Smaksverket kan man bestille kvalitetsretter til sosiale sammenkomster. De overlever tydeligvis grunnet etterspørsel fra nabokommunene inkludert Harstad. Noen vanlige kaféer eller restauranter ser det ikke ut som Borkenes har. Men det merkeligste, tatt innbyggertallet i betraktning, er at Borkenes mangler hoteller eller andre overnattingsbedrifter. Faktisk finnes ingen overnattingsbedrifter i hele Kvæfjord kommune (!). Selv om Harstad bare ligger 19 km unna, så kan man ikke påstå at Borkenes er særlig tilrettelagt for turister. Men greit nok: Da kan jeg bare stryke Borkenes og Kvæfjord kommune av lista over tettsteder og kommuner å overnatte etter at jeg har fått meg bil i 2026. De kan bare ha det så godt!

22. SILSAND

• 1 563 innbyggere; Senja kommune

Det er den 1 147 meter lange Gisundbrua som skiller tettstedene Finnsnes på fastlandsiden (i øst) og Silsand på øya Senja (i vest). Silsand er det folkerikeste tettstedet på Norges nest største øy, og det ligger i skrivende stund i Lenvik kommune. Men fra 1. januar 2020 slår Lenvik seg sammen med kommunene Berg, Tranøy og Torsken – og sammen blir de den robuste storkommunen Senja. Mange av finnsnesværingene på den andre siden av Gisundet, betrakter seg som storebror og anser Silsand for å være en drabantby/forstad til Finnsnes. Og sant nok, de feste sentrale kommunalinstitusjonene (bl.a. rådhuset) ligger i Finnsnes. Silsand er avspist med et ungdomshjem (Bufetat), et legekontor, en barneskole (Silsand barneskole; 1.–7. kl.) og to kommunale barnehager (Silsand og Furumoen). I tillegg finner vi Asphaugen frilufts- og realfagsbarnehage, som er privat (samvirke) og eies av foreldrene. Ungdomsskolebarna i Silsand må finne seg i å busse, bli kjørt, sykle eller gå over Gisundbrua og ytterlige et par kilometer til Finnsnes ungdomsskole. (I Finnsnes ligger også andre utdanningsmuligheter, men storebror skal få mer oppmerksomhet senere.)

Silsand har én statlig virksomhet, nemlig Senter for psykisk helse og rusbehandling, avd. Midt-Troms – drevet av Universitetssykehuset Nord-Norge. Videre har tettstedet én bensinstasjon (Best), én daglivarebutikk med Post i Butikk (Coop Extra), én kiosk med fastfood-salg (Mix Tippebua), ett ordinært bakeri (Bakeri Nostalgi) og ett lefsebakeri (Senja lefsebakeri). På veikroa Senjastua får gjestene servert lokale retter og råvarer fra Senja.

Og da har jeg selvsagt ikke glemt de to industribedriftenene Art Nor og Tromspotet med tilsammen 27 ansatte. De deler produksjonslokale i Rødmyra. Tromspotet får inn potetleveranser fra hele Troms (primært fra Målselvområdet), og her blir potetene vasket, sortert og pakket før de selges til dagligvarebutikker og grossister i distriktet. Art Nor kjøper en god del av potetene som de bruker i sous vide-serien Kokt & Klar – som selges i butikker over hele landet. Blant de berømte vakumpakkede produktene som lages her kan nevnes “Klassisk fløtepotet”, “Fløtepotet med hvitløk og Balsfjordost”, “Kålrotstappe”, “Bacalao”, “Provencepotet” og “Tapaspotet”.

Til slutt: Hva kan nevnes om samferdsel i Silsand? Jo, dette: Den 110 km lange Fylkesvei 86 går gjennom sentrale og sørlige deler av Silsand, på sin ferd fra Andselv i øst – via Sørreisa og Finnsnes – til Torsken på ytre Senja. Fylkesvei 861 starter ved Gisundbrua og går 44 km langs Senjas østkyst til Stønnesbotn nordøst på øya. Busstilbudet betrakter jeg som rikt, iallfall hvis man skal sammenligne med tettsteder det er naturlig å sammenligne Silsand med. Man kommer seg nokså hyppig over til Finnsnes, og noe mindre hyppig til Torsken, Gibostad, Rubbestad og Russevåg for å nevne noen eksotiske destinasjoner. Hurtigruta legger til kai ikke så veldig langt unna (det kommer jeg tilbake til senere). Nærmeste flyplass med regulær trafikk er Bardufoss (BDU), 47 km mot sørøst.

To fotnoter: I Silsand tettsted regnes nå også boligfeltet Midtre Laukhella som tidligere var adskilt fra Silsand. Og hva med 2.-divisjonslaget Senja FK? Jo, jeg kunne ha nevnt dem, men deres hjemmebane Senja stadion, ligger i Islandsbotn, fattige to kilometre utenfor tettstedsgrensa i vest. Derfor forbigår jeg klubben i stillhet.

21. SØRREISA

• 1 566 innbyggere; Sørreisa kommune

Hvor Reisvatnet (ingen skrivefeil) møter Reisafjorden (en sidearm av Solbergfjorden), og hvor Fylkesvei 84 (Fossbakken-Sørreisa) møter Fylkesvei 86 (Andselv-Torsken), har det vokst fram et tettsted som noen kaller Straumen, men som offisielt heter Sørreisa – oppkalt etter kommunen tettstedet er hovedstad i (og hvor Arbeiderpartiet har rent flertall (10 av 19 representanter) i kommunestyret i 2019-2023). Sørreisa ligger 15 kjørekilometre sørøst for Finnsnes (Fv 86) hvor man kan gå ombord på hurtigruta; og det ligger 25 kjørekilometre nordvest for Andselv (Fv 86) hvor man kan ta fly fra Bardufoss lufthavn.

Sørreisa har, som det så vakkert står på kommunens nettside [mine tillegg i klammer], “det meste man trenger i det daglige: Tre dagligvarebutikker [Coop Extra, Rema 1000 og Spar], kiosk, skobutikk [Skokroken], post i butikk, sports/friluftslivsbutikk, butikk for spill og småelektro, frisørsalonger [Hårfint og Hos Wendy], bibliotek, treningsstudio med fysioterapi, kiropraktor, legekontor, gatekjøkken [Reisa Grillhus], hotell [Sørreisa Hotell], bensinstasjon [YX og Cirkle K], vaskeri, drosjesentral, kulturhus med bygdekino, idrettshall, svømmehall og aktivitetspark”. Nettsiden opplyser videre om at det finnes byggvareindustri her, samt “viktige bedrifter innen miljø/avfallshåndtering, pukkverk, asfalt, elektronteknikk/automasjon, revisjon/regnskap/rådgivning mv.”. Innbyggerne her er også sysselsatte innenfor landbruk, fiske og reindrift. Så her er det nok å ta seg til for tettstedets 1 566 og kommunens 3 489 innbyggere.

Noe som ikke fremkommer av kommunens nettside (kanskje fordi man ikke trenger det i “det daglige”), men som kommer fram under den klassiske øvelsen googlezooming, er Escape House Midt-Troms, hvor 2-7 spillere må samarbeide om å løse ulike utfordringer og mysterier. I skrivende stund tilbys det tre konsepter: “The Motel Room”, “Treasure Hunt” og “Mystery Neighbor”. Ifølge deres hjemmeside: “Ved hjelp av kløkt, logikk og lagarbeid skal dere innen én time løse gåter, finne koder, åpne hengelåser og lukkede dører, og komme ett steg nærmere løsningen. Og friheten…”.

En slags virkelighetens Escape House, hvor det tar seks år å komme seg ut, er Sørreisa sentralskole med 250 elever på. 5.–10. trinn (to klasser per trinn) og 50 ansatte. 300 meter lenger nord ligger Skøelv skole hvor 80 elever på 1.–4. trinn får være i fred for de store og skumle kidsa. Tettstedet er formet som en sjøstjerne hvor de sentrale funskjonene ligger i hjertet av sjøstjernen (Straumen), mens bebyggelsen strekker seg i tre omtrent like lange armer fra hjerteregionen. Lengste kjøreavstand mellom to punkter i tettstedet er 4,9 km. Både buss #120 og #300 kjører ganske hyppige turer til og fra Finnsnes. #120 kjører også i retning Bardufoss-komplekset, mens #300 tar deg også med til Sjøvegan, Tennevoll og Fossbakken (hvor man kan klive ombord på selveste juvelen i Troms Fylkestrafikks bussruteportefølje: #100 Tromsø-Narvik).

20. HESSENG

• 1 766 innbyggere; Sør-Varanger kommune

Tettstedet hvor jeg har bodd siden 1. mai 2016 da jeg flyttet inn hit sammen med Tore Sveen. Her hadde vi vår ungkarsrede, en slags jakthytte om man vil, hvor vi skulle bo sammen (med separate soverom) til én av oss hadde skaffet oss kvinnfolk. Tore (som jeg har kjent siden 1999) har jo alltid vært en større damemagnet enn meg, så det var ingen overraskelse at han allerede etter et halvt års samboerskap hadde nedfelt et bytte – og etter et halvannet år hadde forlatt meg til fordel for denne kvinnen som han senere befruktet og fikk avkom med. Så siden desember 2017, har jeg bodd alene i Bjørklibakken borettslag. Men den fantastiske utsikten jeg har fra verandaen, til bl.a. Barentshallen, Rema 1000, Kiwi, tannklinikken og ikke minst min arbeidsplass Kirkenes videregående skole, kan ingen ta fra meg.

Hesseng er én av totalt fire tettsteder i Sør-Varanger kommune. Alle disse fire tettstedene (fra nord mot sør: Kirkenes, Skytterhusfjellet, Hesseng og Bjørnevatn) ligger innenfor en diameter på 10 km i luftlinje. Kommunens tredje folkerikeste tettsted, Hesseng, var en gang bare et gårdsbruk og et veikryss. Hvis man leter, kan man fremdeles finne noe som minner om gårdsbruket, men veikryss er det flust av. Europavei 6 penetrerer store deler av tettstedet, kun 5 km unna veiens nordlige endepunkt, Kirkenes (det sørlige endepunktet, Trelleborg på sydspissen av Sverige, ligger 3 100 km unna). Men E6 er en lillebror i forhold til E105 som starter (ev. slutter) i Hesseng og ender etter 3 800 km opp i Jalta på Krim-halvøya etter å ha gått gjennom tettsteder som Murmansk, St. Petersburg og Moskva på vei dit. Og ikke nok med det: I Hesseng starter også Fylkesvei 8850 (tidl. Fv 885) som bringer deg til lyse og stille grender som Svanvik, Skogfoss og Vaggetem før den terminerer etter 98 km på Nyrud gård.

På Hesseng kan eldre og omsorgstrengende kose seg på Tangenlia bo- og omsorgssenter, mens de yngste kan oppbevares på Hesseng barnehage og Knausen barnehage. Utdanning tilbys til ca. 150 elever på Hesseng flerbrukssenter. 7. trinn er det høyeste her, så det 8., 9. og 10. skoleåret må tilbringes på Kirkenes ungdomsskole i Kirkenes. Men så, i det året de fyller 16, kan Hesseng-ungdommene vende tilbake til Hesseng igjen, for Kirkenes videregående skole ligger, til tross for navnet, ikke i Kirkenes, men på Hesseng. Her kan de velge utdanningslinjer som studiespesialiserende, byggfag, elektrofag, kunst- og håndverkfag, bilfag, frisørfag, teknikk og industriell produksjon, restaurant- og matfag, helse- og oppvekstfag og IB (International Baccalaureate). Skolen har også en anleggsmaskinavdeling, men den er lokalisert i nabotettstedet i sør, Bjørnevatn.

Av tjenesteytende næringer, kan også nevnes Jernia (med Post i Butikk), Intersport, Evo treningssenter, Cirkle K, Esso samt en rekke bilsalg- og bilutleiebedrifter. Den mest synlige konstruksjonen fra verdensrommet, er Barentshallen med fullskala kunstgressbane. I den første helga i september brukes hallen til Hessengs store kulturbegivenhet, Grenseløsfestivalen (eller “Sanseløsfestivalen” som enkelte har omdøpt den til), hvor artister som Morten Abel, DumDum Boys, Åge Aleksandersen, Halvdan Sivertsen, Seigmen, Karpe Diem, Sondre Justad, Madrugada, Kari Bremnes, D.D.E., Highasakite, Hellbillies, C.C. Cowboys, Aurora, Postgirobygget, Vazelina Bilopphøggers og Banana Airlines har spilt opp til dans siden 2012, for å nevne sytten. Kommende festival (GF2020) kommer Jenny fra Ace of Base, TIX, The Hooters, Sie Gubba, Northkid og (atter en gang) Hellbillies på besøk. Så denne gangen ser jeg fram til å spare bortimot 2 500 kroner på å la være å kjøpe billetter og alkohol. Grenseløsfestivalen kan jo ikke levere hvert år, det må man jo ha forståelse for.

Snelandia (avd. Boreal) har også et depot og hovedkontor på Hesseng. Herfra gjør sjåførene så godt de kan for å holde rutetidene bl.a. på bybusslinje 111 som går i runddans langs aksen Bjørnevatn-Hesseng-Kirkenes. Fra Hesseng kan man også komme seg til Vadsø og Vardø (#64) samt Tana bru, Ifjord, Lakselv, Olderfjord og Hammerfest (#66). Rute #223 har to-tre hverdaglige avganger til Pasvikdalen, mens både nærmeste hurtigrutekai og nærmeste flyplass (KKN) er bare sju kjørekilometre unna i hver sin retning langs E6. Det finnes ingen overnattingsbedrifter på Hesseng.

Hesseng har også utendørs tennisbane (verdens nordligste?), hvor min ex-samboer Tore Sveen mer enn gjerne feier deg av banen, mens Hesseng I.L. (kyndig ledet av Kristian Isaksen) har fotballtilbud til de fleste kjønn og aldre opp til 17 år. På seniorsiden eksisterer det kun et herrelag, som i sesongen 2019 kom på en hederlig sjetteplass i 5. divisjon avdeling 1 Øst (av totalt seks lag) med tre seire og tolv tap. I løpet av 2020, kan Hesseng I.L. ta i bruk sin egen utendørs kunstgressbane (hvor grusbanen ligger i tastende stund).

På Hesseng er det fint å bo, spesielt hvis man holder seg innendørs. Med gode internettforbindelser, er også Hesseng-virkeligheten fullt mulig å flykte fra. Bare tiden vil vise hvor lenge jeg blir her. Jeg skal holde mine lesere oppdatert.

19. STORSLETT

• 1 806 innbyggere; Nordreisa kommune

Sørkjosen har lufthavna, overnattingsbedriftene og Tesla-superladerstasjonen, men kommunehovedstaden Storslett har det aller meste av det andre. Bare 650 meter skiller Nordreisas to eneste tettsteder, Sørkjøsen (#31 på denne lista) og Storslett (kvensk: Hansinkenttä). Begge er sentrert rundt Europavei 6. Mens Sørkjosen er tappet for utdanningsinstitusjoner (foruten barnehage), har Storslett fire: På østsiden av Reisaelva (hvor 75-80 % av tettstedet er lokalisert) ligger Moan skole (1.–4. kl.) og Storslett skole (5.–10. kl.); mens på vestsiden av elva ligger Nord-Troms videregående skole og Nord-Troms studiesenter. Førstnevnte er et resulat av en sammenslåing i 2011 av Nordreisa vgs. og Skjervøy vgs. Undervisningslokalene er fordelt på de to tettstedene, 44 km fra hverande, men med felles administrasjon som fire dager i uka er lokalisert på Storslett. Skolested Storslett tilbyr studiespesialiserende utdanningsprogram samt idrett, helse- og oppvekstfag, naturbruk, elektrofag, teknikk og industriell produksjon og kjøretøy. Nord-Troms videregående skole rekrutterer sine elever primært fra kommunene Nordreisa, Skjervøy, Kvænangen og Kåfjord. Men på Storslett tilbys det også en landslinje for langrenn og skiskyting: Elevene her tar vgs-fagene på fire år i stedet for tre. På Nord-Troms studiesenter kan man ta høyere utdanning som grunnskolelærer (1.–7. kl. og 5–10. kl.) og ta enkeltemner som organisasjonsspykologi, foretaksstrategi, kontraktsrett, prosjektledelse, driftsregnskap og budsjettering.

Nordreisa har mye å lære av Sørreisa (til tross for navnelikheten ligger kommunene over 200 km fra hverandre) når det gjelder kvalitet på kommunens nettside – både hva gjelder informasjon og brukervennlighet. Der Sørreisa gladelig formidler på deres nettside hva kommunen har å by på av både kommunale og private bedrifter, holder Nordreisa denne informasjonen for seg selv – eller rettere: De opplyser kun om det som er lovpålagt. Dermed må de som aldri har satt sine føtter på Storslett (inkl. innehaveren av frodedahl.com), sette sin lit på Google Maps og ev. andre karttjenester, for å finne ut hva som rører seg i næringsjungelen. På vestsiden av Reisaelva finner man bl.a. Rema 1000, Spar, Vinmonopolet og Storslett kunstgress (med sponsornavnet Ymber Arena), hvor bl.a. 5.-divisjonslaget Nordreisa spiller sine hjemmekamper. (med sine flotte drakter (hvit overdel, svarte shorts)).

I en stor trebygning ved vestbredden, ligger en rekke kultur- natur- og næringsvirksomheter som f.eks. Nordreisa bibliotek, Nordreisa kino, Nord-Troms studiesenter, Nord-Troms museum, Halti kultursenter, Halti kvenkultursenter, Halti nasjonalparksenter og Halti næringshage. På østsiden av broen ligger tettstedets serveringssteder på løpende bånd, bl.a. Bios Café, Fristelsen bakeri og konditori, Grillstua Mat & Vinhus og Minibar1. Når kaloriene skal forbrennes eller omsettes til muskler, har storsletningene hele to treningssentra å velge mellom: Gymet og Reisa Treningssenter. Sistnevnte er samlokalisert med Nordreisa kickboxingklubb, så her er det gode muligheter å få ut litt mørketidsaggresjon. Dersom aggresjonen kanaliseres på feil måte, er det greit å vite at Nordreisa og Kvænangen har et felles lensmannskontor lokalisert på Storslett.

I rådhuset på Storslett har Arbeiderpartiets fem, Høyres fire og Kristelig Folkepartis to kommunestyrerepresentanter for 2019-2023, rottet seg sammen og dannet knappest mulig flertall med den nye ordføreren Hilde Anita Nyvoll (Ap) i spissen. Disse skal blant annet bevilge penger til nevnte grunnskoler, men også til Sonjatun bo- og kultursenter, Sonjatun helsesenter og Sonjatun omsorgssenter. Og i likhet med Silsand (#22 på denne lista), har Universitetssykehuset Nord-Norge et senter for psykisk helse og rusbehandling også her på Storslett (avd. Nord-Troms).

Busslinjene #150 (Tromsø-Lyngseidet-Storslett-Alta), #155 (Storslett-Langslett-Skjervøy) og #160 (Tromsø-Nordkjosbotn-Skibotn-Storslett) stikker av og til innom Storslett.

18. RYPEFJORD

• 1 836 innbyggere; Hammerfest kommune

På Riksvei 94 (som starter fra E6 i Skaidi), 4,4 km før man kommer til Hammerfest tettsted, ankommer man “forstaden” Rypefjord. Tettstedet er 3,7 km i lengde der den strekker seg langs Indrefjorden (innerste del av Rypefjorden) og ved foten av Tyven (418 moh.) – samt mellom innsjøene Jansvannet i nord og Breidablikkvannet i sør (hvorrundt det er anlagt en lysløype). Ved Breidablikkvatnet ligger også Breidablikk stadion hvor HIF/Stein (tidl. Hammerfest FK) og Indrefjord IL spiller sine hjemmekamper. Mellom nordtuppen av Rypefjord til sørvesttippen av Hammerfest er det kun 750 meter.

Fram til 1992 var Rypefjord administrasjonssenteret i Sørøysund kommune. Etter sammenslåingen med Hammerfest kommune, har Rypefjord beholdt flere kommunale enheter som f.eks. Rypefjord bosenter, Rypefjord sykehjem, Fjordtun skole (1.–10 kl.) og barnehagene Breidablikk, Fjordadalen og Røverhiet. Videregående skole samt høyere utdanningsinstitusjoner må man til kommunehovedstaden i nordøst for å finne. Dit kan man komme seg med bybuss #130 ikke oftere enn hvert 15. minutt (!) i rushtida og annenhver time på lørdager og søndager. Lokalbuss #133 til Kvalsund – samt regionbussene til Alta (#61), Lakselv og Karasjok (#63) og Lakselv, Ifjord, Tana bru og Kirkenes (#66) – streifer innom Rypefjord. Og dersom rypefjordingen ønsker å reise med fly eller hurtigrute, så vet de hvor de må dra.

Trøndersk næringsliv er markant tilstede i Rypefjord, med både en Rema 1000- og en Bunnpris-butikk. Sistnevnte har den nokså oppsiktsvekkende åpningstiden: mandag-søndag 0600-0100. Coop er også tungt inne i Rypefjord med sin Extra-butikk. Men den største arbeidsplassen i tettstedet er utvilsomt NorSea Polarbase som sysselsetter 150 personer. Polarbasen driver bl.a. med forsyningstjenester til olje- og gassindustrien, og den inneholder fem kaier (av totalt 500 meter lengde), 390 000 kvadratmetre lagringsplass (hvorav 40 000 er innendørs), 3 500 og 1 700 kvadratmetre til henholdsvis kontorer og verksteder. Siden 2002 har basen utvidet sitt territorium fra Leirvika og ut mot Kirkegårdsøya og Finnøya. Disse to er ikke lenger øyer på grunn av utfyllingen som er blitt gjort i forbindelse med ekspansjonen, og utfyllingen skal etter planen fortsette i retning Bukkøya (2,3 km mot sørvest) helt fram til 2024.

17. VARDØ

• 1 846 innbyggere; Vardø kommune

Av de 75 tettstedene som Troms og Finnmark fylke består av, har ni av dem bystatus, derav seks i Finnmark og tre i Troms. Den minst folkerike av de ni byene i storfylket er Vardø. Dagens offisielle folketall, 1 846, er bare halvparten av hva det var under byens storhetstid på 1930-tallet. Sammen med Hammerfest, er Vardø Nord-Norges eldste by. Vardø ligger på Vardøya, som består av det som en gang i tiden antas å ha vært to separate øyer, nemlig Vesterøya og den halvparten så store Austerøya. Mellom Vesterøya og Austerøya ligger Valen hvor Vardø rådhus ligger. Vardø er jo blitt en Miljøpartiet De Grønne-bastion, og en oppslutning på 23,2 % av stemmene ved kommunevalget i 2019, sikrer Vardø landets første og (hittil) eneste MDG-ordfører, Ørjan Jensen. Sammen med Senterpartiet og Høyre, styrer MDG Vardø-skuta fram til 2023, og de har nok av utfordringer vedrørende demografi og næringsliv, å bryne seg på. Men disse skal ikke jeg fokusere på her.

Vardø, vokst opp som resultat av fiskerinæringen og militær interesse, er en nærmest utømmelig kilde av fascinerende fakta og historie. Mye har skjedd siden kong Håkon 5. Magnusson kom hit i 1307 og etablerte Vardøhus festning (men den festningen som står her i dag er fra 1400-tallet) – og ikke minst siden Vardø fikk bystatus i 1789. Heksebrenningene på 1600-tallet skjedde riktignok hovedsaklig på Domen på fastlandssiden av Vardø kommune, med Heksemonumentet med sin evige ild, står iallfall oppført på sørsiden av Vesterøya som et minne om de 91 menneskene (77 kvinner og 14 menn) som ble brent for mistanke om trolldom. Kontrasten mellom mennesker som ble brent levende på 1600-tallet og snøballkrigene som har utspilt seg ved i festningsområdet siden 1997 (også kalt Yukigassen), kunne ikke vært større.

Det er utvilsomt Vardøhus festning som flesteparten av de ilandgående turistene som kommer hit med hurtigruten hver dag kl. 1545, rekker å se på den timen de har til rådighet før skipet fortsetter mot Båtsfjord og Bergen. Noen rekker kanskje en tur innom Pomormuséet også, et museum dedikert til det norsk-russiske handelssamarbeidet i perioden 1740-1917. Men på vei inn til Vardø havn, sørger hurtigruten å svinge rundt Reinøya og Hornøya, sistnevnte Norges østligste øy, slik at turistene får med seg noe fugleliv på kjøpet. Et annet synlig trekk ved tettstedet Vardø, som verken turister og fastboende kan unngå å legge merke til, er Forsvarets radarkuppel på Vårberget, hvor allmennheten ikke har adgang, og man skal heller ikke snakke eller skrive så høyt om hva som egentlig foregår der.

Vardø preges av fraflytting og forlatte bygninger. Er man ute etter rimelige boliger, er det hit man skal flytte. I skrivende stund, fristes det bl.a. med en 843 kvadratmeter stor sentrumsgård med næringslokaler og fire leiligheter til en samlet sum av 1,7 millioner kroner. Men det finnes iallfall et minimum av butikker og kulturtilbud her. På Austerøya ligger det en Rema 1000-butikk, mens på Vesterøya driver Knut Bye en lokal nærkolonial som også serverer varm mat (fiskekakene har fått spesielt god omtale på sosiale medier). På Valen ble det den 13. mai 2014 åpnet et flerbrukshus ved navn Valhall. Det ligger vegg i vegg med rådhuset og inneholder et badeanlegg med 25-meters basseng, stupetårn, sklier, boblebad, plaskedam for de minste, treningsrom og badstue. Hålogaland Teater og Aurora Kino disponerer også lokaler i Valhall. På sørsiden av Austerøya ligger Russevika stadion hvor Vardø I.L. spilte sine hjemmekamper fram til 2015. Ifølge fotball.no, har ikke seniorlaget hatt noen aktivitet siden.

Vardø hotell er tettstedets største overnattingsbedrift med 42 rom til fri forlystelse. I hotellet, som ligger rett ved hurtigrutekaia på Vesterøya, finnes også Restaurant Arctic hvor menyen består av torsk, kveite, sel, rein, lam, hval, krabbe m.m. På Austerøya kan man spise varme retter på restauranten Meieriet og Asia-restaurantene ABC Thai og Pakora eller spise varme baguetter på Strandtorgets Bakeri. Nordpol kro er en institusjon for både lokalbefolkning og Yukigassen-gjester, hvor klientellet kan nyte kaffe, øl og pizza. Og mellom 12. og 28. juli serverer kaféen på Riisebruket fiskesuppe og fiskeburger med fisk fanget utenfor Hamningberg.

Vardø kommunes nettside er den elendigste jeg har vært borti av kommunale nettsider. Den virker like forfallende som Vardø sentrum. Det står f.eks. ingenting skrevet om barnehager og grunnskoler, så da driter jeg i å skrive om det. Finnmark fylkeskommune (r.i.p.) har iallfall nettsidene sine i orden og kan fortelle at Vardø videregående skole tilbyr studiespesialiserende utdanningsprogram samt restaurant- og matfag og IKT-servicefag for sine 87 elever.

Europavei 75 har sitt nordlige endepunkt i Vardø. Det første som skjer når man kjører inn på den, er at man går under havet (Bussesundet) gjennom den 2,9 km lange og 88 meter dype Vardøtunnelen. Når man kommer opp på fastlandssiden, er Vardø lufthavn Svartnes (VAW) den første store installasjonen man støter på. Herfra går det daglige flygninger (unntatt lørdager) til Båtsfjord, Vadsø og Kirkenes. (Hvis man så fortsetter på E75 og holder seg på veien lenge nok, støter man innom spennende tettsteder som Vadsø, Tana bru, Utsjoki, Inari, Ivalo, Rovaniemi, Oulu, Jyväskylä, Helsinki, Gdansk, Lodz, Katowice, Bratislava, Budapest, Beograd, Skopje, Thessaloniki, Athen, Chania og Iraklion før man ender opp – etter totalt 4 380 km – i havnebyen Sitia på østtippen av Kreta.) Fra Vardø kan man også komme seg med Snelandia rute #64, til Vadsø, Varangerbotn og Kirkenes.

16. KARASJOK

• 1 847 innbyggere; Karasjok kommune

På sin ferd fra Kautokeino kommune til Tanaelva og Tanafjorden, går Kárášjohka gjennom Karasjok. Eller rettere, så er det nok Karasjok som har flokket seg rundt Kárášjohka opp gjennom årene, og både nordbredden og sørbredden er flittig bebygd. På nordsiden ligger Karasjoks kronjuvel, Sametinget, hvor 39 representanter (valgt fra sju grunnkretser fra hele landet) i fire år av gangen jobber for å “styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge, bidra til en likeverdig og rettferdig behandling av det samiske folket og arbeide med å legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv” (Sametinget.no). I tillegg til de folkevalgte er Sametinget også arbeidsplass for 60 administrative ansatte (antall tekniske ansatte (driftspersonell etc.), har det ikke lykkes for meg å innhente; det får være måte på hvor dypt man skal gå i researchen).

I Karasjok ligger også Samisk videregående skole, som i liket med sin navnesøster i Kautokeino, er statlig eid. Her har 65 % av elevene samisk som førstespråk, mens de øvrige har samisk som andrespråk. Med andre ord har samtlige elever samisk som en del av timeplanen. Kan du ikke samisk fra før når du begynner på denne skolen, blir du automatisk satt opp på samisk for begynnere. I enkelte fag er elevene delt inn i to parallelle klasser med henholdsvis samisk og norsk som undervisningsspråk. Skolen tilbyr utdanningsprogrammene studiespesialisering, medier og kommunikasjon, bygg- og anleggsteknikk, teknikk og industriell produksjon og helse- og oppvekstsfag. I Karasjok grunnskole (1–10. kl.) har to tredjedeler av elevene samisk som opplæringsspråk.

Europavei 6 går gjennom nordsiden av tettstedet på sin ferd fra Trelleborg til Kirkenes. Riksvei 92, som springer ut fra E45 30 km nordøst for Kautokeino, går gjennom Karasjok i en mer sørlig bane, før den fortsetter mot finskegrenen ved Karigasniemi. (Her gjør Rv 92 et opphold mens det finske nummereringssystemet overtar østøver inn mot Kaamanen og videre nordøstover på Sevettijärviveien forbi handelsstedet Näätämö, før veien får tilbake benevnelsen Rv 92 når den går inn i norsk territorium igjen – og den ender opp ved Skoltefossen i Neiden hvor den møter E6.). Det er nord for elva de fleste butikker (f.eks. Coop Prix og Rema 1000), serveringssteder (f.eks. Café Grill, Kjells Café og Storgammen), overnattingsbedrifter (f.eks. Scandic Karasjok, Sapmi Motell og Karasjok Camping) ligger. Sørsiden har en pizzarestaurant (Karasjok pizza restaurant; ikke min skrivefeil), og her ligger også Karasjok samfunnshus.

I Karasjok ligger også SANKS, nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern og rus. Senteret er opprettet for at den samiske befolkningen skal få et likeverdig tilbud innenfor tjenester som barne- og ungdomspsykiatri, voksenpsykiatri og tjenester knyttet til rusavhengighet. Også kommunen, med ordfører Svein Atle Somby (Ap) i spissen, tilbyr helsetjenester i Karasjok, bla. et sykehjem med 18 langtidsplasser.

Buss nr. 60 (“Finnmarksekspressen”) går til og fra Alta hver fredag og søndag, mens nr. 63 går noe oftere til og fra Lakselv og Hammerfest. Nærmeste lufthavn er Lakselv, Banak (LKL), 75 km nordover langs E6, mens nærmeste hurtigruteanløp er Hammerfest, 215 km nord-nordøst for Karasjok (E6 og Rv 94).

Ellers er det jo en kjent sak at Karasjok ligger i en kuldegrop (om sommeren: en varmegrop), og her er historiens kaldeste temperatur i fastlands-Norge registrert (-51,4 gr. i 1886), men mer vanlig er vintertemperaturer ned mot -40 gr. og sommertemperaturer opp mot 30 gr. Er man lei havluft og vind, og elsker kulde, snø, varme og mygg, så er kanskje Karasjok tettstedet for deg å bo.

15. BÅTSFJORD

• 2 227 innbyggere; Båtsfjord kommune

Båtsfjord kaller seg selv Fiskerihovedstaden, noe som tydelig går frem av kommunes nettsider. Og det kan de kanskje gjøre med rette: Tettstedet har hele sju fiskeforedlingsbedrifter (primært med mottak av torsk, hyse, sei og reker) med over 7 000 fiskebåtanløp årlig. Dette avstedkommer også behov for båtverksteder. Så alle i Båtsfjord jobber, eller kjenner noen som jobber, i fiskerinæringen. Etterspørselen etter arbeidskraft i fiskemottakene har vært så stor at innvandrere har måttet komme hjelpende til opp gjennom årene. Ifølge Statistisk Sentralbyrå er 30,8 % av befolkningen innvandrere (tidligere kalt førstegenerasjonsinnvandrer) eller norskfødte med innvandrerforeldre (tidligere kalt andregenerasjonsinnvandrere). Bare Oslo har et høyere tall (33,4 %). Over en tredjedel av innvandrerbefolkningen (273 personer) har Litauen som opprinnelsesland. Båtsfjord kommune ligger også i Norgestoppen hva gjelder urbanisering: Bare 43 personer bor utenfor tettstedet Båtsfjord, hvilket betyr at urbaniseringsgraden er 98,1 %, noe som igjen plasserer Båtsfjord på 10. plass på landsbasis (Oslo kommune har høyeste i landet (99,4 %), mens Vardø kommune (5. plass) har høyeste i Nord-Norge (98,9 %)). (Alle tall er fra 1.1.2019.)

Båtsfjord har to skoler: Barnetrinnselevene (83 i tallet) går på Nordskogen skole, mens mellom- og ungdomstrinnselevene (175 stk.) går på Båtsfjord skole. Sistnevnte tilbyr også LOSA for VG1-elever slik at de som ønsker det slipper å flytte vekk fra mamma før året de fyller 17. Familiene med god inntekt kan alternativt la sine håpefulle gå på Båtsfjord Private Videregående Skole (ikke min skrivefeil), som for 19 110 kroner i året tilbyr treårig studiespesialiserende program. Kommunen har også en rikholdig helsemeny med både sykehjem, alderspensjonat, demensavdelingen Fjellheimen og dagsenteret Telegrafen. De ca. 500 medlemmene av Båtsfjord Sportsklubb, kan forlyste seg i badminton, fotball, sykling, bryting, svømming, langrenn og skiskyting. Dessuten finnes her ridehall, idrettshall (med styrketreningsrom), kunstgressbane og skytebane for å nevne noe.

Ifølge en turist- og næringsbrosjyre utgitt av Båtsfjord kommune i 2016, hevdes det ellers at tettstedet har en stor og variert servicenæring med bl.a. “[s]kipselektronikk, fiskeredskapsbutikker, maritimt mekanisk verksted, laboratorietjenester, bunkringsanlegg, fiskemelprodusent, bank, bilverksted, bensinstasjoner, spesialforretninger (klær, verktøy, byggevare, helsekost, håndarbeid, sportsutstyr og elektronikk), kiosker, matbutikker, spisesteder og overnatting”. I den siste kategorien kan nevnes Båtsfjord Brygge, Polar Hotell og Båtsfjord Hotell.

Båtsfjord ligger på enden av den 32 km lange Fylkesvei 891 som har sitt utspring på Båtsfjordfjellet. 7 km før ankomst tettstedsgrensa, ligger Båtsfjord lufthavn (BJF) med daglige avganger (unntatt lørdager) til Berlevåg, Meham, Vadsø og Vardø. Fra Båtsfjord går hurtigruta ut den 13 km lange Båtsfjorden. Ca. kl. 0030 svinger den styrbord mot Vardø og Kirkenes, mens ca. kl. 2030 svinger den babord mot Berlevåg og Bergen. Busser går svært sjeldent til og fra Båtsfjord, men akkurat ofte nok til at elever som går på videregående skole et annet sted i Øst-Finnmark (Kirkenes vgs., Tana vgs. eller Vadsø vgs.) kan reise fra Båtsfjord søndag ettermiddag og komme tilbake fredags kveld.

14. LAKSELV

• 2 268 innbyggere; Porsanger kommune

På bildet ser man en anonym liten murbygning i sentrum av Lakselv. Jeg aner ikke hva eller hvem som holder til der nå – eller om bygningen i det hele tatt eksisterer. Da Google-bilen kjørte forbi i 2010, var det iallfall et advokatfirma og en frisør som la beslag på hver sin halvdel. 15 år tidligere var det en platesjappe i denne murklossen. Jeg husker ikke lenger hva den het, men her brukte jeg mange lørdager i 1995 og 1996 på å bla meg gjennom hundrevis av CD-er for til slutt å bestemme meg for hvilken jeg skulle kjøpe innen den militærgrønne bussen tok meg og resten av soldatene de 18 kilometrene tilbake til Porsangermoen. Lørdagsturene til Lakselv var et kjært høydepunkt for meg i den mørke førstegangstjenestetilværelsen ved Garnisonen i Porsanger. Jeg kom alltid tilbake til leiren med en CD og masse godteri. Mange av gutta i Stabstroppen, Sambandstroppen, Trentroppen, Jegertroppen, Sanitærtroppen og Forsyningstroppen som jeg delte kaserne Gagga med, dro sågar tilbake til Lakselv senere på lørdagen for å drikke og feste på diskoteket Papagaya i Lakselv hotell. De aller heldigste kom ikke tilbake til kaserna før søndags ettermiddag. Som den nerden og kvinnefrastøteren jeg var på 1990-tallet, turte jeg aldri å bli med til Papagaya. Nå, et kvart århundre senere, ser det ut som at Papagaya som permanent utested ikke lenger eksisterer selv om Lakselv hotell via Facebook kunne lokke til det nostalgiske arrangementet “Reåpning av Papagaya”, helga 3.–4. mai 2019.

Gode minner om platesjappa og Rema 1000 – vonde minner om Papagaya (som jeg altså aldri mannet meg opp å dra til). Også vonde minner om Lakselv idrettshall, hvor jeg gjorde min debut og sorti som linjedommer i en militær fotballkamp under førstegangstjenesten. Jeg hadde ingen anelse om at offide ikke gjelder på egen banehalvdel, så etter at jeg vinket feilaktig og febrilsk og dermed ødela for en alene-mot-keeper-sjanse, ble jeg hudflettet og kjeppjaget av det angripende lag, og min karrière som linjedommer ble kun fire minutter lang. Summa summarum: Lakselv er et tettsted jeg aldri har latt meg friste til å vende tilbake til. Det måtte i så fall være i forbindelse med Midnattsrocken, en festival som ofte har hatt spennende navn på tapetet, men som alltid har vært arrangert samme helg som Trænafestivalen (som jeg har vært ganske lojal mot). En vakker julihelg, med vakre navn på plakaten, skal jeg nok komme meg til denne festivalen som har holdt det gående siden 1984, og som i skarp konkurranse med elvefiske er den største turistattraksjonen rundt tettstedet. Jeg sier “rundt” fordi Brennelvneset som festivalen har vært arrangert på, ligger strengt talt en kilometer utenfor tettstedsgrensa.

Utrolig nok bor det drøyt 2 000 mennesker i dette jammerverdige tettstedet som kanskje er Norges styggeste. Min kvalifiserte gjetning er at mange av disse er sysselsatt i Forsvaret. Militærleiren i Porsangermoen er fortsatt operativ (og skal ekspanderes i perioden 2019-2022), og på Banak ligger det fortsatt en militær flybase. Ellers har Lakselv en del bygg- og anleggsvirksomhet, grafisk industri (trykkeri) og en del tjenesteytende næringer. Den norskspråklige samiske avisa Ságat har sitt hovedkontor her. Og soldatene på Porsangmoen, hvor drar de nå på lørdagskveldene? Papagaya er borte, men nye utesteder som Bar Børson og Bankers Bar har dukket opp langs E6 som går gjennom sentrum. Og kanskje spiser de oppvarmingsmat hos Marthes Bistro eller Oregano Pizzeria & Grill?

De unge og håpefulle går på Lakselv skole, Lakselv ungdomsskole og Lakselv videregående skole (hvor det tilbys studiespesialisering, helse- og oppvekstfag, elektrofag og teknikk og industriell produksjon) før de forlater stedet for godt. E6 går gjennom tettstedet, mens Fylkesvei 98 går herfra, over Ifjordfjellet, til Tana bru. Snelandias rute #63 (Hammerfest-Karasjok) og #66 (Hammerfest-Ifjord-Tana bru-Kirkenes) streifer innom. Lakselv lufthavn, Banak, som jeg hadde et elsk/hat-forhold til i 1995-96 (elsk: hver gang jeg reiste fra Banak; hat: hver gang jeg landet der), ligger en kilometer utenfor tettstedsgrensa og har tre daglige flygninger til/fra den nye fylkeshovedstaden (inkl. én avgang om lørdagene).

Jeg elsket å være i platesjappa i Arne Holdens vei i Lakselv. Her brukte jeg mine dagpenger, og her steg min CD-samling fra 10 til 50 utgivelser i løpet av de elleve månedene jeg avtjente min verneplikt på Porsangermoen, 18 km sør for tettstedet. Nå er platesjappa borte. Musikken er død. Akkurat som Lakselv. Iallfall for meg.

(PS. Denne omtalen av Lakselv kan være farget av min opplevelse av førstegangstjenesten ved Garnisonen i Porsanger, august 1995–juli 1996.)

13. HONNINGSVÅG

• 2 453 innbyggere; Nordkapp kommune

Da Stortinget i 1995 vedtok at det er opp til kommunene selv å innvilge bystatus til sine tettsteder, så var Nordkapp kommune raskt ute og vedtok bystatus for Honningsvåg. I 1996 la nasjonalforsamlingen inn en bestemmelse om at kommunen samlet sett må ha over 5 000 innbyggere for å innvilge bystatus. Som kjent, kan ikke lover ha tilbakevirkende kraft her i Norge, så Honningsvåg, til tross for at Nordkapp kommune bare hadde 3 500 innbyggere, fikk beholde sin bystatus. Dermed er Honningsvåg blitt Norges nordligste by, til Hammerfests store ergelse. Honningsvåg tettsted inkluderer, dersom noen skulle være i tvil, Storbukt – bebyggelsen som ligger nærmest lufthavna Valan (HVG). Statistisk Sentralbyrå har vurdert bebyggelsen mellom Storbukt og Honningsvåg sentrum som sammenhengende nok, kanskje takket være den gamle blikkenslagerbygningen ved inngangen til Fiskeriveien. Hva som vil skje med Storbukts urbane status dersom denne slitne bygningen rives, er uvisst.

En annen betingelse for at en kommune kan vedta bystatus for et tettsted, er at det må ha bypreg, dvs. konsentrert bebyggelse med viktige handels- og servicefunksjoner – noe Honningsvåg må sies å ha, iallfall sist jeg sjekket. Her finnes et godt utvalg av dagligvarebutikker og spesialforretninger. Rema 1000 har sin koloss ved Førstevatn i bydelen Storbukt, mens i downtown har både Coop Extra og Joker (fra Norgesgruppen) sine utsalgssteder. Dermed er alle tre hovedaktører i norsk dagligvarebransje representert i Honningsvåg by. Ellers preges Honningsvåg av en rekke kaféer og giftshops for å kunne ta imot de tusenvis av hurtigrute- og cruisepassasjerer som kommer innom, særlig i sommerhalvåret. Da de fleste hurtigrute-turister drar med busser til Nordkapp-platået, lengst nord på Magerøya, kommer de største turisthordene som kryr i Honningsvågs gater fra gigantiske fartøyer som “Serenade of the Seas”, “Costa Pacifica”, “Crown Princess”, “Sapphire Princess”, “Norwegian Jade”, “Meraviglia”, “AIDAbella”, “AIDAluna”, “AIDAsol”, “Mein Schiff 1”, “Mein Schiff 3”, “Mein Schiff 4” og “Mein Schiff 5” – alle disse med passasjerkapasitet mellom 2 000 og 3 600. Totalt kunne Nordkapp havn melde om 102 cruiseskip-anløp i 2019, mens det i 2020 meldes om 119 anmeldte anløp fra den store verden.

Dersom man ikke har en bolig eller et skip å overnatte i, så finnes det andre muligheter i Honningsvåg: Scandic har hele to hoteller i sentrum: Scandic Honningsvåg og Scandic Bryggen. (Jeg har selv overnattet i sistnevnte, som var en OK opplevelse bortsett fra middagen.) I Storbukt ligger det selvstendige The View, hvis konkurransefortinn ligger i navnet. Selvstendig er også Arctic Hotel og Nordkapp Vandrehjem og Hostel (sistnevnte i Storbukt). Av alle restauranter, kaféer, barer og brasserier Honningsvåg har å by på, er SNOY i en gammel brygge ved Sjøgata, min personlige favoritt (den er såpass stor og romslig at jeg ikke behøver å frykte utslag av sosial angst).

Jeg har vært i Honningsvåg tre ganger, derav to ganger som passasjer med hurtigruta. Nordgående (i praksis: østgående) hurtigrute ligger nemlig ved kai kl. 1115-1445. Ettersom jeg har vært på turistfella Nordkapp én gang tidligere (med militærbuss fra Porsangermoen i 1996), og det holder i massevis, blir jeg ombord mens turistene busses til Magerøyas nest nordligste punkt. Mens hurtigrute-mannskapet gjennomfører sin faste brannøvelse, utforsker jeg Honningsvågs kriker og kroker, så jeg føler jeg kjenner byen ganske godt. I juni 2018, var jeg i Honningsvåg i embeds medfør i kraft av mitt embede som sensor ved muntlig eksamen (i sosiologi og sosialantropologi, et programfag som tilbys som en del av studiespesialisernde utdanningsprogram) på Nordkapp videregående skole – noe som selvsagt er tull å hevde da et “embede” er det samme som en (høyere) stilling i staten (jeg er bare en simpel fylkeskommunal ansatt), men jeg synes likevel det er kult å bruke uttrykket da det uansett er ingen som arresterer meg ved bruken av det.

Anyway: I tillegg til studiespesialiserende, tilbys de 200 elevene på Nordkapp videregående skole elektrofag, naturbruk, akvakultur, maritime fag, fiske- og fangstfag og restaurant- og matfag. Skolen er også administratorskole for LOSA (Lokal opplæring i samarbeid med arbeidslivet) – et fullverdig opplæringstilbud for VG1-elever i tettsteder i Finnmark som ikke har offentlig videregående skoler, nemlig i kommunene Hasvik, Loppa, Alta, Måsøy, Lebesby, Gamvik, Berlevåg, Båtsfjord og Tana. Nordkapp kommune har samlet alle grunnskoleelever i Honningsvåg med omegn i én virksomhet, nemlig Honningsvåg skole –med 360 elever fordelt på ti trinn. Apropos Nordkapp kommune: I kommunestyresalen i rådhuset i Honningsvåg er Sosialistisk Venstreparti det største partiet (7 av 19 representanter). SVs Jan Olsen (ikke den påståtte samen) er ordfører 2019-2023.

Hurtigruta er nevnt. Kl. 1445 går den mot Kjøllefjord og Kirkenes, mens kl. 0545 drar den mot Havøysund og Bergen. Fra Honningsvåg lufthavn, Valan (1,5 km nord for tettstedsgrensa) går det nesten daglige fly til Hammerfest og Mehamn. Snelandias #62 har avganger mot Olderfjord og Alta flere ganger daglig, Selskapet sørger også for bybuss (#120) internt i Honningsvåg. Den kjører åtte runder hver mandag til fredag på strekningen Storbukt-Sentrum-Nordvågen. Dersom man disponerer eget kjøretøy, kan man komme seg bort fra Honningsvåg langs Europavei 69 – enten mot Nordkapp i nord eller mot Olderfjord i sør (via den 6,9 km lange undersjøiske Nordkapptunnelen) hvor den støter på E6. Er man i det eksotiske hjørnet, kan man kjøre langs Fylkesvei 8050 til Nordvågen (#49 på denne lista).

11. SKJERVØY

• 2 512 innbyggere; Skjervøy kommune

Tettstedet Skjervøy er et imponerende skue enten man ankommer med hurtigbåt (fra Tromsø eller øyene omkring), hurtigruta (fra Bergen/Tromsø eller Kirkenes/Øksfjord) eller paraglider. (Lenkene fører til hver sin YouTube-video; på begge anbefales det å stille inn på HD og dobbel avspillingshastighet.) Tettstedet ligger på østsiden av Skjervøya, den femte største øya i Skjervøy kommune (de større er Arnøya, Kågen, Uløya og Laukøya). Også når man ankommer sørfra på Fylkesvei 866, enten med privatbil eller med regionlinje #155 (fra Storslett i Nordreisa), er ankomsten naturskjønn. Før man kommer hit har man kjørt gjennom den 2,1 km lange undersjøiske Maursundtunnelen og over den 800 meter lange Skjervøyabrua. Skjervøy er kommunens eneste tettsted hvor 85 % av kommunens befolkning bor.

Skjervøy tettsted er (kanskje ikke så overraskende) tuftet på fiske og fiskeindustri. Det fungerer også som et servicesenter for fiskeflåten i Nord-Troms med bl.a. skipsverft og salg av skipselektronikk – og selvsagt en rekke butikker og servicebedrifter av mer dagligdags art. Coop Extra er den eneste kolonialforretningen i tettstedet; men bare 200 meter utenfor tettstedgrensa i sør, ligger Rema 1000 med sin sedvanlige k(o)loss. Kaien Skjervøy, Kasjotten restaurant og Skjervøy pub sørger for varm mat og kald drikke, mens Hotell Maritim og Skjervøy fiskecamp, på hver sin side av Vågen, sørger for overnattingstilbud for tilreisende.

Tettstedet har én barneskole (ca. 200 elever), én ungdomsskole (ca. 100 elever) og én videregående skole. Den sistnevnte er Skjervøy-filialen av Nord-Troms videregående skole. Hovedfilialen ligger på Storslett (se #19 på denne lista), hvor administrasjonen holder til fire dager i uka. Hvilken dag i uka skoleadministrasjonen besøker Skjervøy, har jeg ikke lykkes å google meg fram til, men det mest praktiske må jo være mandag eller fredag, slik at de i administrasjonen som eventuelt bor i Skjervøy, kan ta “langhelg”. (Jeg kunne selvsagt har ringt en hvilken som helst ansatt på ansattlista, men på prinsipielt grunnlag går research-grensen min mellom googling og oppringning).

Forøvrig er det trist å registrere at Skjervøy kommune er en KrF-bastion. Faktisk var det bare i Vegårshei kommune (i Agder) at Kristelig Folkeparti gjorde et bedre kommunevalg i 2019 enn i Skjervøy. Støttet av Senterpartiet (disse to partiene legger beslag på 11 av 19 seter i kommunestyret), får KrF beholde Ørjan Albrigtsen som ordfører i fire nye år (2019-2023). Han er dermed én av totalt ti KrF-ordførere i Norge i perioden 2019-2023 (heldigvis en markant nedgang fra de 17 ordførerne partiet hadde i 2015-2019). Vi får håpe at varaordfører Kurt Michalsen (Sp) klarer å holde Albrigtsen i ørene fram til neste kommunestyrevalg.

Av offentlige kulturtilbud, kan Skjervøy kommune stolt tilby Skjervøy kulturhus, hvor skjervøyværingene kan nyte litteratur (bibliotek); film (kino); dans, musikk og humor (scene). På Lerøy stadion (oppkalt etter en av de største arbeidsplassene i tettstedet) kan lokalbefolkningen kose seg med 3.-divisjonsfotball. Skjervøy IL endte midt på tabellen (8. plass) etter 2019-sesongen, 17 poeng bak Fløya som ryket opp til 2. divisjon. Og dersom skjervøyværingen går lei av det lokale tilbudet, kan hun reise til Tromsø som ligger 2 timer og 10 minutter unna med hurtigbåt og fire timer unna med hurtigruta. Dersom man vil unne seg en kulturell helg i fylkeshovedstaden, kan man for eksempel ta hurtigruta fra Skjervøy kl. 1945 på fredags kveld, spise middag ombord, legge til kai i Tromsø kl. 2345, dra direkte ut på utelivet, shoppe og spise hele lørdagen, delta i en mer langvarig og grundig utelivsøkt lørdags kveld, sove lenge på hotellet søndags formiddag og avslutte med å ta hurtigbåten (rute #3) kl. 1430 med ankomst Skjervøy kl. 1640 søndags ettermiddag. Da har man fremdeles god tid til å restituere seg og komme seg til hektene før en ny arbeidsdag, f.eks. på Lerøy, på rådhuset, på sykehjemmet eller på en av skolene, skal påbegynnes med friskt giv og revitalisert lengsel mot neste helg.

NB! Jeg har ikke hoppet over tolvteplassen. Det er nemlig slik at vi har med to ellevteplasser å gjøre…

11. SETERMOEN

• 2 512 innbyggere; Bardu kommune

De første menneskene som kom til Setermoen og områdene rundt, var reindriftssamene. På tampen av 1700-tallet kom det kolonister fra Alvdal og Tynset hit. I 1829 bygget de Bardu kirke som en nøyaktig kopi av Tynset kirke. Kolonistenes kulturinnvirkning er også hørbar i form av den særegne Bardu-dialekten med klare trekk av østerdølsk. I 1898 kom den tredje bølgen av bosettere til Setermoen, nemlig Forsvaret. I dag har Panserbataljonen, Artilleribataljonen, Sanitetsbataljonen og Etterretningsbataljonen ved Brigaden i Nord-Norge, tilholdssted i Setermoen militærleir (brigaden har sitt hovedkvartér i Heggelia (#27 på denne lista) og også avdelinger på Skjold og Rena).

Forsvarets virksomheter danner i dag grunnlaget for bosetningen i Setermoen, som forøvrig er hovedstaden i Bardu kommune. Senterpartiet har fullstendig kontroll over den kommunale politikken som kommer ut fra rådhuset. Partiet fikk hele 62,9 % av stemmene ved kommunevalget i 2019, har lagt beslag på 12 av 19 seter i kommunestyret og har begge ordførerne. (Bare Tydal kommune i Trøndelag hadde høyere Sp-oppslutning ved valget (69,2 %)). Kommunen har bl.a. ansvaret for Setermoen barneskole (1.–7. kl.; 260 elever) og Bardu ungdomsskole (8.–10. kl.; 130 elever) som ligger bare 150 meter fra hverandere. Nærmeste videregående skole er Bardufoss vgs. i Heggelia, 25 km nordover langs E6.

Regionlinjene #100 (Tromsø-Narvik) og #130 (Bardufoss-Sjøvegan-Tennevoll) passerer daglig gjennom tettstedet hvor Europavei 6 og Fylkesvei 8470 møtes. (Sistnevnte går til Altevatnet). Nærmeste lufthavn er Bardufoss i Andselv (#25 på denne lista), 29 km mot nord. Rett før man forlater tettstedsgrensa i nord, passerer man Barduhallen, hvor kommunen tilbyr svømmehall, idrettshall, styrketreningsrom, spinningrom, musikkøverom m.m. Coop Extra og Rema 1000 står for tettstedets dagligvaretilbud, mens hvis man vil ut og spise og drikke blant venner, er valgmulighetene større: Her er det to thairestauranter (Chanida og Lotus), ett gatekjøkken (Patricia’s), én pizzabar (Jokern) og én vinbar (Vinbanken). I Bardu hotell finner man restauranten Trollstua i første etasje og baren Brady’s (since 2018) i kjelleren.

Utenfor Bardu kirke ligger den permanente kunstinstallasjonen “Prolog stasjon – Nord-Norgebanens første stasjon”, laget i 2010 av Ina Gravem Johansen og Dan Gschib. Den består av 2-3 meter jernbaneskinner (med sviller), skilter, klokke og rutetabell – samt en ventebenk hvor folk kan vente på toget som aldri kommer. Installasjonen er selvsagt en kommentar til Nord-Norgebanens (ute)blivelse.

10. BJØRNEVATN

• 2 543 innbyggere; Sør-Varanger kommune

I 1910 ble det første lasset med jernmalm fra gruvene i Bjørnevatn fraktet på den 8,5 km lange jernbanelinja til seperasjons- og pelletsverket i Kirkenes. Siden har det dannet seg en tettbebyggelse ved gruvas hovedport, men i skrivende stund er ikke lenger A/S Sydvaranger den største arbeidsplassen (bedriften er i en såkalt omstillingsprosess og kommer kanskje sterkt tilbake på 20-tallet), men derimot NAVs innkrevingssentral (NAVi), som nylig er blitt lagt under Skatteetaten, med ca. 150 ansatte. I Bjørnevatn ligger også anleggsmaskinsavdelingen til Kirkenes videregående skole (hvis hovedbygg ligger på Hesseng, #20 på denne lista).

Den vestlige delen av tettstedet heter Sandnes, og etter all sannsynlighet har Sandnes en gang vært et eget tettsted, men ikke etter 1980 (noe jeg baserer på Statistisk Sentralbyrås folketellingsdokument fra 1980 som forteller at Sandnes også den gang ble regnet som en del av Bjørnevatn tettsted). Det er takket være den sammenhengende bebyggelsen langs Nybrottsveien, som forbinder Sandnes med det historiske Bjørnevatn, at Sandnes ikke regnes som et selvstendig tettsted. (For spesielt interesserte: Grensen mellom grunnkretsene Sandnes Øst og Bjørnevatn Vest går mellom Nybrottsveien 43 og 45 (sørsiden av veien) og mellom nr. 46 og 48 (nordsiden)).

Langs den samme Nybrottsveien, er den funklende nye Sandnes og Bjørnevatn skole plassert. Den åpnet 19. august 2019 og erstatter Sandnes skole (1.–7. kl.) og Bjørnevatn skole (1–10. kl.). Nyskolen, på folkemunne kalt “9910-skolen” på bakgrunn av det felles postnummeret Sandnes og resten av Bjørnevatn har, utdanner 331 elever i inneværende skoleår, fordelt på ti trinn. Barnehagene i de to “bydelene” er ikke slått sammen: I vest ligger Sandnes barnehage, mens i øst ligger Rallaren barnehage og den private Villaveien naturbarnehage.

I forhold til folketallet, finnes svært få butikker og servicebedrifter i Bjørnevatn. Først i 2019 så dagligvarebutikk nr. 2 dagens lys, nemlig Coop Extra på Sandnes. Dagligvarebutikk nr. 1 er Coop Prix i samme bygning som NAV Innkreving (Skatteetaten) i øst (“Bjørnevatn proper”). I Bjørnevatn-delen av Bjørnevatn finnes frisør, mens i Sandnes-delen, finnes det noe mer: Kiwikiosken (kiosk og gatekjøkken), Pizzabakeren, Sun 2 solsenter, Antons hagesenter, Nissan-forhandleren Bilhuset, Kirkenes bilstasjon (Statens vegvesen) og byggforhandleren Heimo Johansen (hvor min far jobbet da han var bosatt i Sør-Varanger på 1990-tallet). At flere tertiærbedrifter ligger i Vest-Bjørnevatn skyldes nok det faktum at Fylkesvei 8850 (Hesseng-Pasvikdalen) går gjennom denne delen av tettstedet. Det finnes ingen overnattingsbedrifter i Bjørnevatn. Det nærmeste er snø- og ishotellet Snowhotel Kirkenes, som ligger en kilometer vest for tettstedsgrensa.

Lengst vest i Bjørnevatn ligger Sandnes alpinbakke (drevet av Sandnes IL) (visstnok med Norges østligste alpinheis). Her gås det i nedoverski om vinteren og oppoversko om sensommeren: da arrangeres det tradisjonelle torturløpet “Melkesyra”. Her finner vi også Sandnes skistadion med omkringliggende løypenett hvor det med ujevne mellomrom arrangeres kretsmesterskap, nordnorsk mesterskap og junior-norgesmesterskap i langrenn. Lengst i sørøst, ligger Bjørneparken, hjemmebanen til 4.-divisjonslaget Bjørnevatn I.L.

Så bør det kanskje også nevnes at mannen bak denne nettsiden, bodde i Bjørnevatn i perioden 1. juni 2015–30. april 2016, nærmere bestemt i Langfjordveien i Sandnes. (1. mai 2016 meldte jeg overgang til mitt nåværende hjemtettsted, Hesseng). Noen ganger spaserte jeg de 3,3 kilometrene (25 min) til min arbeidsplass Kirkenes videregående skole på Hesseng, mens andre ganger benyttet jeg meg av Snelandias ringrute #111 (Bjørnevatn-Hesseng-Kirkenes) som kjører 22 runder hver hverdag (ti runder hver lørdag og ni hver søndag).

Og for ordens skyld, for de som ikke er lokalkjent på Kirkeneshalvøya: Korteste gangavstand mellom tettstedene Bjørnevatn og Kirkenes (kommunehovedstaden) er 5,6 km (målt mellom Heimo Johansen Byggsenter på Sandnes og Grenselandsmuséet i Kirkenes).

9. KIRKENES

• 3 531 innbyggere; Sør-Varanger kommune

Kirkenes (Киркенес) ligger på nordtippen av Kirkeneshalvøya, mellom Langfjorden i vest og Bøkfjorden i øst. Den 3 058 kilometer lange Europavei 6 har sin nordende her (sørenden er i Trelleborg på sydspissen av Sverige), nærmere bestemt ved porten av hurtigrutekaia – hvor hurtigruta ankommer hver dag kl. 0900 og setter kurs tilbake til Bergen kl. 1230. Tettstedet Kirkenes (Girkonjárga), som Sør-Varanger kommune innvilget bystatus til i 1998, har svært lite severdig å tilby hurtigruteturistene. De blir enten busset til russegrensen ved Elvenes eller til snøhotellet utenfor Bjørnevatn (som er en attraksjon selv uten å overnatte der) – eller rett og slett direkte til Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen (som ligger 12 kjørekilometre mot vest), hvorfra flytiden til Oslo lufthavn er to timer. Turister som velger å overnatte en natt eller to (noe de kan gjøre på Barents Frokosthotell, Kirkenes Hotel, Scandic Kirkenes og Thon Hotel Kirkenes), fraktes ut av tettstedet til kongekrabbesafari, nordlyssafari, snøskutersafari og hundekjøring. Kirkenes (Kirkkoniemi) har aldri vært en pen by, men sett fra Prestefjellet (120 moh.) en sommerdag, med et fjordlandskap i solskinn som bakteppe, kan hjernen noen ganger bli lurt til å tro at byen er vakker.

Selv bodde jeg i Kirkenes (i Bergstien på Prestefjellet) fra august 2011 til juni 2015, altså i mine fire første skoleår som ansatt på Kirkenes videregående skole – som ikke ligger i Kirkenes, men i tettstedet Hesseng. De gangene jeg spaserte, tok det meg 50 minutter å tilbakelegge de 4,9 kilometrene mellom hjem og jobb og samtidig holde meg under svetteterskelen. Om vinteren tok jeg som oftest Snelandias linje #111 (ringrute Kirkenes-Hesseng-Bjørnevatn), en rute som fremdeles lever i beste velgående (sammen med nykommeren, byrute #110 som går sin parademarsj mellom Prestefjellet til Prestøya (via sentrum)). I 2015 ble jeg pælma ut av den fylkeskommunale leiligheten jeg bodde i og flyttet til Bjørnevatn.

Kirkenes har tre kjøpesentre: Spareland (med Kiwi og Sparkjøp som de to største leietakerne), Amfi (hvor kommunens eneste vinmonopol er lokalisert) og det nye tilskuddet Kirkenes Handelspark (åpnet i 2015). Med butikker som Rema 1000, Kiwi, Joker, Coop Extra, Europris, Sparkjøp, Nille, Dressmann, Cubus, Kitch’n, Synsam, Vita, Stormberg, Sport Outlet, Elon, Bohus, Montér, Elkjøp, Biltema, Interiørverden, Kirkenes Husflid, Sportshjørnet, Brillehjørnet, Brillehuset, Fretex, Fargekilden, ProData, Princess, Jysk, Kid, Eurosko, Skoringen, Sport 1 og Zero, så har kirkeneserne alt de trenger av materielle goder.

Når kirkeneseren skal kose seg, kan hun bli servert delikatesser på restauranter og kaféer som Surf & Turf, Basilica, Visit, Rustik, Amundsens, Bangkok, Shanghai, Smiley’s og Salt. Første lørdag etter lønningsdag, bruker jeg (sammen med min kollega Stig Rune Storbakk og min eks-samboer (med separate soverom) Tore Sveen) å fylle ut tippekupongen i Centrum Kafé samtidig som vi nyter stedets engelske frokost (som de tilbyr i gjennomsnitt 4 av 5 ganger). I perioden 2013-2018 brukte jeg (sammen med Storbakk & Sveen) å spise tacobuffé på Ritz hver første onsdag hver måned. Dette var en trygg forankringspost i livet mitt, så sorgen var stor da Ritz sluttet med denne mangeårige tradisjonen i forbindelse med en ommøblering og oppussing våren 2018. Dette var så hardt å svelge, at jeg (og mine kompiser) gjennomførte en stille boikott av Ritz hele skoleåret 2018/2019 (i stedet ble det en turné blant de øvrige serveringsstedene i Kirkenes). I skrivende høst (2019), har vi så smått begynt å slikke sårene og vende tilbake til Ritz selv om maten der ikke kan måle seg med onsdagstacoen.

Når kirkeneseren skal leve utelivet, er ikke valgmulighetene store. 18- og 19-åringene søker seg til Ritz; 20-34-åringene velger seg Ofelas Arena de gangene det er arrangement der (cirka én kveld i måneden), mens de på 35+ rotter seg sammen på Pub1 som har åpne kraner hver kveld. Før nedleggelsen i 2017, var Ofelas Pub & Disko en institusjon for tettstedets 20-34-åringer, men nå er de eneste dansemulighetene (iallfall i sjangeren fridans) lagt til Ritz. Her kan man skynde seg å danse fridans før kidsa kommer ramlende inn i 0030-tida – eller man kan melde seg inn i enten Kirkenes Danseklubb (tidl. Sør-Varanger Swingklubb) eller Kirkenes Salsaklubb – eller begge.

I Fjellhallen kan kirkeneseren bedrive håndball, fotball, badminton, volleyball, innebandy, turn og bryting. Mens på Kirkenes stadion kan hun bl.a. heie på 4.-divisjonslaget Kirkenes IF. Bowling kan hun spille i kjelleren under “Basen” på torget. Fra “Pumpehuset” ved Førstevatn, akkurat på tettstedsgrensa, kan hun legge ut på langrenn i en lysløype som går helt til Bjørnevatn (8 km).

Kirkenes tar vare på sine eldre og omsorgstrengende i kommunale institusjoner som Wesselborgen og Prestøyhjemmet, mens de akutt syke har, bortsett fra legesenteret i byen, ingen tilbud i tettstedet. Nærmeste sykehus ligger i nabotettstedet Skytterhusfjellet, riktignok bare 2 km sør før Kirkenes. Tettstedets barn- og unge kan utdanne seg på Kirkenes barneskole og Kirkenes ungdomsskole som deler det samme moderne og fargerike lokalet med tilsammen rundt 700 elever. Kirkenes videregående skole ligger 5 km utenfor Kirkenes, i tettstedet Hesseng (#20 på denne lista).

I tillegg har Kirkenes både kino og teater. Hjernedøde underholdningsfilmer er det Aurora kino som er garantister for, mens tankevekkende kvalitetsfilmer kan nytes hos Sør-Varanger Filmklubb (i samme lokale som Aurora kino) hver mandag kl. 1900. Samovarteateret, Hålogaland Teater og Riksteateret viser jevnlig tragedier og komedier i Sør-Varanger Kultursal (ved Fjellhallen). Konserter kan konsumeres på Ofelas Arena, mens hvis man har lyst på mer alternativ kunst, kan Terminal B i tettstedets gågate, være et forlystelsessenter. Det drives av Pikene på Broen, kulturkuratorkollektivet som hver februar arrangerer Barents Spektakel i diverse arenaer i Kirkenes. 12.–16. februar 2020 arrangeres festivalen for 16. gang. På dens nettside presenteres Barent Spektakel som en “kulturpolitisk cocktail med samtidskunst og musikk, teater og performance, litteratur og arkitektur, seminarer og debatter […] krydret med aktuelle problemstillinger relatert til Barents- og nordområdene”.

Kirkenes’ største private arbeidsplass er skipsreparatøren Kimek. Tidvis, når jernmalmtoget går fra gruvene i Bjørnevatn, er A/S Sydvaranger den største arbeidsplassen med sitt foredlingsmottak. Herfra drar jernmalmen ut i den store verden via sjøveien. Ellers består Kirkenes av en rekke små og mellomstore bedrifter, der mange får sine inntekter gjennom handel med Russland. Barentssekretariatet (som har sitt hovedkontor i Kirkenes sentrum) hjelper til med å koordinere og tilrettelegge for handel over russegrensa.

Kirkenes er også kjent i enkelte kretser, for å være en gamingby. Størst gaming-aktivitet synes å være konsentrert til et lokale i Tellef Dahls gate i bydelen Haganes.

8. FINNSNES

• 4 754 innbyggere; Senja kommune

Fra 1. januar 2020 er Finnsnes hovedstad i Senja, men uten å ligge på Senja. Nye Senja kommune, et polygamisk ekteskap mellom de tidligere kommunene Berg, Lenvik, Tranøy og Torsken, vil nemlig strekke seg utover øya Senja og inkludere fastlandet øst for Gisundet, hvor Finnsnes ligger. I tettstedet Finnsnes inngår også Finnfjordbotn, men ikke Finnfjord. Heller ikke Silsand regnes som en del av Finnsnes tettsted (se Silsand, #22 på denne lista) ettersom den 1,1 km lange Gisundbrua skiller de to bebyggelsene.

Av de mange tingene Finnsnes kan skryte av, kan jeg begynne med å nevne DMS –Distriktsmedisinsk senter, Midt-Troms: Et samarbeid mellom Senja kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). I én og samme bygningsmasse tilbys det både kommunale helsetjenester (legekontor, sykehjem, fysio- og ergoterapitjenester, behandlings- og rehabiliteringssenter m.m.) og statlige spesialisthelsetjenester (fødestue, røntgentjenester, dialyse, lysbehandling m.m.). Av andre tjenester innenfor offentlig sektor man finner i Finnsnes, kan nevnes Senja tingrett, Arbeidstilsynet, Mattilsynet, Skatteetaten, NAV, Statens vegvesen og Finnsnes lensmannskontor. Heldigvis er statskirkeordningen skrotet, så jeg behøver ikke nevne noen kirkelige enheter og etater i dette avsnittet.

… eller i noe annet avsnitt for den saks skyld.

Eller forresten: Nevnes kan likevel Nordborg ungdomsskole og Nordborg videregående skole, to kristne privatskoler som bedyrer på sine nettsider at skolen er åpen for alle – både for troende, tvilende, ikke-religiøse eller andre religiøse: “Skolen er for alle! Vi ønsker likevel å fortelle til alle hvor unik hver enkelt er, ikke bare i menneskers øyne, men også i Guds øyne”, står det å lese på ungdomsskolens nettside. På den videregående skolen går ca. 160 elever. Her tilbys det studiespesialisering og helse- og oppvekstfag (med mulighet for påbygg). Et internat med 30 plasser er tilknyttet skolen, slik at elever fra andre himmelske strøk nasjonalt og internasjonalt, kan være disipler på denne skolen der hver enkelt må betale den ukristelige sum av 12 500 kroner i året. Staten støtter skolen med 85 % av lønns- og driftskostnadene. I bydelen* Finnfjordbotn ligger den sekulære Senja videregående skole, skolested Finnfjordbotn (det andre skolestedet er i Gibostad på Senja hvor det tilbys tre 3-årige naturbruklinjer: naturbruk grønn, naturbruk blå og naturbruk villmark). I det største skolestedet kan elevene velge studiespesialiserende, transport og logistikk, service og samferdsel, ambulansefag, restaurant- og matfag, teknikk og industriell produksjon. I tillegg er Senja videregående skole den ene av totalt to videregående skoler i Nord-Norge som tilbyr International Baccalaureate (IB) (den andre er Kirkenes videregående skole (se Hesseng (#20 på denne lista))). Senja kommune driver dessuten Finnsnes barneskole og Finnsnes ungdomsskole.

Innbyggerne i den splitter nye Senja kommune, gikk til sitt første kommunevalg i september 2019, og ektekvartetten valgte seg Senterpartiets Tom Rune Eliseussen og Høyres Geir-Inge Sivertsen som henholdsvis ordfører og varaordfører. Sammen med Frp og KrF skal disse fire partiene regjere fra Senja rådhus i Finnsnes i årene 2019-2023. De har lagt beslag på 23 av de 45 setene i det nye kommunestyret. (Arbeiderpartiet fikk flest stemmer (28,4 %), men ble likevel ignorert i forhandlingene.). Disse skal bl.a. styre et tettsted med bedrifter innefor fiskeri, sjømat og reiseliv. De skal også innvilge, inndra og prolongere skjenkebevilgninger til utesteder som Hugo’s Pub, Otto’s Pub, Byens Bistro, Grevinnen, Lille Milano og Wongs restaurant – samt Finnsnes hotell og Senja hotell.

Finnsnes kulturhus inneholder to saler (“Storsalen” og “Lillesalen”). I begge vises det kinofilmer, mens den største salen brukes når Hålogaland teater og Riksteateret setter opp forestillinger her. Storsalen brukes også når det er konserter (som f.eks. Vamp, 17. mars 2020) og humorshow (som f.eks. “Schøyen, Skåber & Cess: Tre elefanter i rommet” hvor både forestilling og ekstraforestilling settes opp 1. mai 2020). På Finnsnes stadion spiller Finnsnes IL som i sesongen 2019 kom på 2. plass i Norsk Tipping-ligaen (også kjent som 3. divisjon), avdeling 6, bare to fattige poeng bak ligamester Fløya som rykket opp til PostNord-ligaen).

Fra den fargerike hurtigbåtterminalen (som lyser i flere farger i mørket) går det minst to daglige avganger til både Harstad og Tromsø (på torsdager og fredager: hele fire avganger til hver destinasjon). Turen til Harstad tar normalt 100 minutter (via Brøstadbotn i Senja kommune og Engenes i Ibestad kommune), mens turen til Tromsø tar 75 minutter (uten mellomliggende stoppesteder). Dersom man vil ta seg bedre tid til Harstad eller Tromsø, er hurtigruta et godt alternativ: Klokka 0445 går skipet til Harstad, reisetid: 185 minutter; mens kl. 1130 går det til Tromsø, reisetid: 165 minutter. Med buss kan man bl.a. komme seg til Sørreisa og Sjøvegan (#120), Bardufoss (#300 og #301) samt eksotiske Senja-steder som Skrolsvik (#350), Russevåg (#351), Rubbestad (#352), Vangsvik (#355), Gryllefjord og Torsken (#360), Gibostad, Senjahopen og Mefjordvær (#370) og Lysnes, Botnhamn og Husøy (#380). Man kan også kjøre eget kjøretøy på Fylkesvei 86 nordvestover mot Torsken eller sørøstover mot Andselv, Fylkesvei 855 til Buktamoen i Målselv kommune, eller Fylkesvei 7874 til Tennskjær (øst for Gisundet). Nærmeste lufthavn er Bardufoss (BDU) (38 km).

*) Jeg bruker begrepet “bydel” om Finnfjordbotn fordi Lenvik kommunestyre vedtok bystatus for Finnsnes i 2000. Det er sammenhengende bebyggelse langs den 5 km lange strekningen mellom Finnsnes sentrum og Finnfjordbotn, og dermed regnes sistnevnte som en del av tettstedet – ergo en bydel i Finnsnes.

7. VADSØ

• 4 902 innbyggere; Vadsø kommune

Vadsø tettsted (nordsamisk: Čáhcesuolu; finsk: Vesisaari) har mistet 200 innbyggere de siste 15 årene, noe som egentlig er i takt med resten av Nord-Norge, men man frykter at nedgangen vil eskalere de nærmeste årene som resultat av ekteskapet mellom Finnmark og Troms fylker. Fra 1.1.2020 vil fylkesstyret og mesteparten av fylkesadministrasjonen terminere og flytte til Tromsø. Som en trøst, hvis magerhet gjenstår å konstantere, beholder Vadsø det statlige fylkesmannsembede, nå kalt Fylkesmannen i Troms og Finnmark, med totalt 240 ansatte (derav noen blir stasjonert i filialer i Tromsø, Andselv, Kautokeino og Karasjok).

Stortinget innvilget Vadsø bystatus i 1833, og stammen i bebyggelsen utgjøres av fire parallelle gater i sentrum, regnet nedenfra og opp i terasseform: Havnegata (E75), Nyborgveien/Oscarsgate, Damsveien/Amtmannsgata og Idrettsveien. Sentrum ligger innenfor halvøya Ørtangen. Vest for sentrum er Indrebyen, og østenfor ligger Ytrebyen. Utenfor Ørtangen og over brua, ligger Vadsøya med lite befolkning, men med en sildoljefabrikk, gjenvinningsanlegg og ikke minst Dampskipskaia hvor hurtigruta ligger kl. 0645-0715 hver morgen mens passasjerene inntar frokostsalen. (Hurtigruta er kun innom Vadsø på tur til Kirkenes, aldri fra Kirkenes.)

Vadsø barneskole (430 elever) er et resultat av en sammenslåing av tre barneskoler i 2015. Vadsø ungdomsskole (190 elever) er noe eldre (bygd i 2009). De 342 elevene på Vadsø videregående skole er fordelt på studiespesialisering, helse- og oppvekstfag, teknikk og industriell produksjon og elektrofag. Skolen har også ansvaret for undervisning inne i Vadsø fengsel – ett av to fengsler i Troms og Finnmark fylke (den andre er Tromsø fengsel). Kriminelle bli dømt i Øst-Finnmark tingrett, som ligger i Vadsø. Det er også mulig å ta høyere utdanning her: På Studiesenteret kan studenter studere via teknologiske løsninger og lokale forelesninger. Høgskolen i Innlandet (hovedkontor i Elverum), Nord universitet (Bodø), Universitetet i Sørøst-Norge (Kongsberg) og OsloMet tilbyr studier innenfor økonomi, ledelse og administrasjon samt grunnskolelærerutdanning.

Blant de kommunale kulturtilbudene vadsøværingene kan velte seg i, kan nevnes svømmehall, teater, bibliotek (flott bygning!) og museum (Ruija kvenmuseum). Jeg har selvsagt ikke glemt den funklende nye kinosalen som åpnet i september 2019. Den er selvsagt topp moderne hva gjelder både lyd, bilde og seter. Publikumskapasiteten er 78, og bakerste rad består av fire “loveseats” med plass til to i hver. Idrettsinteresserte kan melde seg inn i bl.a. skiklubb, turnklubb, svømmeklubb og fotballklubb. Herrelaget til IL Norild prøvde seg med de store gutta i PostenNord-ligaen (2. divisjon) i sesongen 2019, men med fire seire, én uavgjort og 21 tap, må laget finne seg i å bli degradert til Norsk Tipping-ligaen.

Nordvest i byen ligger det imponerende Gjenreisningsmonumentet, oppført i 1986 til minne om gjenreisningen av Finnmark etter Tysklands brent jord-taktikk i forbindelse med tilbaketrekkingen i 1944 der Vadsø ble fullstendig nedbrent.

Siden 1982 har Norges største jazzfestival nord for Molde, Varangerfestivalen, blitt arrangert på sju forskjellige scener i Vadsø (med Vadsøhallen som den største venue). Akkurat som i Romsdal, er også andre sjangere representert blant de største navnene som kommer hit. I 2019 var Turbonegro, Hellbillies, Dagny, Vamp og Isák blant de øverste navnene på festivalplakaten, mens i 2020 ventes bl.a. Kari Bremnes, Highsakite, Bo Kaspers Orkester, MaidaVale og mannen som med låta “High” sørget for norsk bunnplassering i Eurovision Song Contest i Istanbul 2004: Knut Anders Sørum.

Vadsø har en rekke butikker og private servicetilbud (inkl. restauranter og kafeer). Ingen nevnt, ingen glemt – bortsett fra hotellene (de er som regel greie å ha oversikt over): Selv har jeg bodd på Vardø Fjordhotell på Vardøya (da jeg var sensor på muntlig eksamen i sosialkunnskap på Vadsø vgs. i 2018), mens byens hovedhotell er Scandic i Havnegata (E75). OK, da! Jeg kan jo nevne Mølla Bar og Spiseri, som er det eneste spisestedet med varmmat jeg har prøvd med selvsmak. Jeg husker ikke lenger hva jeg spiste her i juni 2018, muligens stedets burger. Mølla arrangerer jevnlig lunsjbuffet og arabisk aften – og noen ganger slår de til med levende musikk. Under samme sensoroppdrag, spiste jeg et godt stykke wienerbrød og OK slurk kaffe hos Hildonen Bakeri og Konditori, og dermed er den bedriften også nevnt

Europavei 75 er lagt gjennom Vadsø. Kjører man østover (og etterhvert nordover), havner man til slutt (etter 74 km) i Vardø; mens hvis man kjører E75 vestover (og etterhvert sørøver), havner man til slutt (etter 4 306 km) i Sitia på Kreta i Hellas. 2,8 km øst for tettstedsgrensa – ved fiskeværet Kiby – ligger byens flyplass (VDS) hvor det går daglige flygninger til Tromsø, Alta, Mehamn, Båtsfjord, Vardø og Kirkenes. Flystrekningen Vadsø-Kirkenes er Norges korteste ruteflystrekning: Widerøe-flyet er i lufta i kun syv minutter. Snelandias rute #64 (Vardø-Kirkenes) passerer Vadsø 4-5 ganger daglig (unntatt lørdager, selvsagt).

6. HAMMERFEST

• 8 073 innbyggere; Hammerfest kommune

Hammerfest ligger på nordvestsiden av Kvaløya, på enden av Riksvei 94, og er hovedstad i Hammerfest kommune, som fra 1.1.2020 mer enn dobler sitt areal pga. sammenslåingen med Kvalsund kommune. Danskekongen vedtok bystatus for Hammerfest og Vardø på samme dag i 1789 (17. juli er derfor Hammerfests nasjonaldag), og etter at Nordkapp kommune vedtok bystatus for Honningsvåg i 1996 og dermed overtok Hammerfests posisjon som Norges (og muligens verdens) nordligste tettsted med bystatus, har sårede og vonbrotne Hammerfest kommune vært en tur innom Oslo Patentkontor (i 2009) og skaffet seg enerett til varemerkene “Verdens nordligste by”, “The northernmost town in the world” og “Die nördlichste Stadt der Welt”. Men å patentere en løgn, gjør den fremdeles til en løgn.

Det som ikke er en løgn er Snøhvit-feltet og dets betydning for Hammerfest siden 2003. Mottaksanlegget for naturgass på Melkøya (riktignok rett utenfor tettstedsgrensa) har gitt kommunen og dens øvrige næringsliv kjærkomne inntekter. Melkøya alene sysselsetter 450 personer. Ellers har Hammerfest de fleste byfunksjoner, som kjøpesenter, butikker, 4-5 hoteller og 10-12 serveringssteder. Niri Lounge & Club er byens place-to-be for hippe og wannabes (18-årsgrense på diskoteket og 20-årsgrense på loungen).

Dessuten kan Hammerfest skilte med sykehus og sykepleierutdanning, sistnevnte administrert av UiT - Norges arktiske universitet. Tettstedet har én ungdomsskole: Breilia skole (8.–10. kl.) – samt tre grunnskoler: Elvetun skole (1.–4. kl.), Fuglenes skole (1.–7. kl.) og Reindalen skole (1.–7. kl.). Hammerfest videregående skole tilbyr utdanningslinjene bygg- og anleggsteknikk, design og håndverk, elektrofag, helse- og oppvekstfag, restaurant- og matfag, service og samferdsel, studiespesialisering og teknikk og industriell produksjon.

Hammerfest kan deles inn i fire hovedbydeler: Sentrum (med Molla), Fuglenes (hvor sykehuset og den videregående skolen ligger), Prærien (ovenfor lufthavna) og Storvannet (inkludert strøkene Rairo, Breilia, Sætergamdalen og Gratishaugen). (For ordens skyld: Rypefjord, som mange hammerfestinger vil omtale som en bydel, regnes som et eget tettsted (se #18 på denne lista)). Alle bydelene er omgitt av byfjell. Fra nord og med klokka: Vardfjellet (166 moh.), Storfjellet (328 moh.), Steinfjellet (358 moh), Latnjavárri (258 moh.), Fuglenesfjellet (154 moh.), Mollafjellet (209 moh.), Sukkertoppen (158 moh.) og Salen (176 moh.). Det er på sistnevnte fjell, nærmere bestemt på utsiktsplattformen (101 moh.) ved Turiststua, at mange hurtigrutepassasjerer finner veien i 11-tida hver dag (på sørgående tur).

Nordgående hurtigrute (mot Havøysund og Kirkenes) ligger ved kai kl. 0515-0600, mens sørgående (mot Øksfjord og Bergen) ligger kl. 1045-1245. Fra Hammerfest lufthavn (HFT), mellom Fuglenes og Prærien, går det daglige Widerøe-flygninger til Tromsø, Hasvik, Honningsvåg, Mehamn, Berlevåg og Vadsø. Med hurtigbåt er Øksfjord, Hasvik og småbebyggelser i Loppa og Hasvik kommune, innenfor rekkevidde med “LoppaXpressen”. Alta er bare halvannen time unna med “VargsundXpressen”. Med “MåsøyXpressen” kommer man seg greit til Havøysund og andre Måsøy-steder, og “SørøysundXpressen” frakter deg til Hasvik via steder på øyene Seiland og Sørøya. Verden er vidåpen også med buss: Alta (#61), Olderfjord/Lakselv/Karasjok (#63), Olderfjord/Lakselv/Ifjord/Tana bru/Varangerbotn/Kirkenes (#66) ligger alle innenfor Snelandias rekkevidde. I tillegg har Hammerfest et godt utbygd bybussystem, der hovedruta (#130) går hvert 15. minutt i rushtida, fra Prærien i nord til Rypefjord i sør.

Den arkitektoniske skjønnheten Arktisk Kultursenter ligger vakkert til ved fjordbredden (hvor den gamle Findus-fabrikken en gang lå) og huser kino, konsertsal, kulturskole, dans, utstillinger og konferanser. Kommunen har vedtatt at Kultursenteret skal være et livsnøytralt seremonirom hvor det skal arrangeres ikke-religiøse navnefester, konfirmasjoner, bryllup og begravelser. Gjenreisningsmuséet i Kirkegata, har fokus på andre verdenskrig, tvangsevakueringen, nedbrenningen og gjenreisningen av Finnmark og Nord-Troms. Hammerfest har et fotballag som heter HIF/Stein. De spiller for tiden i 4. divisjon (2. plass i sesongen 2019), men når de skal spille hjemmekamp, må de ut av Hammerfest tettsted og til nabotettstedet Rypefjord (#18 på denne lista), nærmere bestemt til Breidablikk stadion.

20 % av Hammerfests befolkning (gjelder riktignok hele kommunen) er innvandrere eller norskfødte med innvandrerbakgrunn. Topp 15 opprinnelsesland er (tall fra 1.1.2019): Somalia (218 innbyggere), Latvia (190), Litauen (142), Syria (135), Polen (133), Russland (108), Thailand (80), Eritrea (69), Finland (65), Irak (61), Filippinene (60), Afghanistan (53), Sverige (52), Estland (51) og Tyskland (42). Urbaniseringsgraden (andel av befolkningen som bor i tettsted) i Hammerfest kommune er i skrivende stund 96,1 %, men etter kommunesammenslåingen med Kvalsund 1. januar 2020, synker den til 90,4 %.

Som videre lesning om Hammerfest, vil jeg på det nest sterkeste anbefale nettstedet hammerfestby.no – drevet av Hammerfest Næringsforening. Et meget oversiktelig og informativt nettsted som er delt inn i tre deler: “Jobbe i Hammerfest”, “Bo i Hammerfest” og “Leve i Hammerfest”. Her har de fleste kommuner, tettsteder og byer en del å lære når det gjelder informasjonsvirksomhet. Det er nesten så jeg har lyst til å flytte til Hammerfest på grunnlag av det nettstedet alene. Men bare nesten.

5. KVALØYSLETTA

• 9 001 innbyggere; Tromsø kommune

Før 2013 brukte Statistisk Sentralbyrå (SSB) skjønn når de satte tettstedsgrenser her i Norge; men fra og med 1.1.2013, gikk SSB over til en rendyrket matematisk metode for tettstedsavgrensning – uten mulighet for skjønn. En del av denne metoden går ut på at to tettbygde områder (over 200 innbyggere), adskilt av broer lengre enn 400 meter, fra nå skal regnes som to separate tettsteder. Brua over Sandnessundet, mellom bebyggelsene Kvaløysletta og Tromsø, er 1 220 meter lang – og dermed røk Kvaløysletta ut av Tromsø tettsted med meget klar margin (før 2013 var Kvaløysletta regnet som en del av Tromsø tettsted utfra skjønnsmessige vurderinger). Kvaløysletta hadde altså ingen sjanse til å unngå skilsmisse, men jeg tviler på om det er mange kvaløysletninger som egentlig gidder å bry seg om det. (Da er det kanskje verre stilt for Tromsø tettsted som opplevde betydelig nedgang i folketallet da de mistet både Kvaløysletta og Tromsdalen ved inngangen av 2013, men mer om det litt senere i sendingen.)

Kvaløysletta er en klassisk forstad. Forsteder skiller seg ut fra drabantbyer ved at de mangler mange av servicefunksjonene (sentralstedsfunksjonene) som drabantbyer gjerne har. Drabantbyer kan være økonomisk selvstendige, mens en forstad er avhengig av den store byen den ligger ved (mtp. arbeidsplasser, offentlige tjenester m.m.). Dersom man fysisk isolerer en drabantby, kan den likevel overleve samfunnsøkonomisk; men hvis man gjør det samme med en forstad, vil den gå til grunne (konkurs). Med andre ord: En drabantby består av omtrent like store deler arbeidsplasser som boliger, mens en forstad, som Kvaløysletta, først og fremst brukes til å bo i. Flertallet av Kvaløyslettas arbeidsdyktige befolkning, jobber i nabotettstedet på den andre siden av Sandnessundet: Tromsø.

Helt nedstrippet for sentralstedsfunksjoner er dog Kvaløysletta ikke. Her byr kommunen på helsestasjon, legekontor, sykehjem (Kvaløysletta sykehjem; 71 plasser), barnehager, barneskoler (Slettaelva skole, Sandnessund skole og Selnes skole), ungdomsskole (Kvaløysletta skole) og en kombinert barne- og ungdomsskole (Storelva skole). Fylkeskommunen byr på tannklinikk og en videregående skole: Kvaløya vgs. ligger i “bydelen” Storelva, og her er 550 elever fordelt på studiespesialiserende utdanningsprogram og bygg- og anleggsfag. I samme bydel holder Storelva Allianseidrettslag til. De spiller sine hjemmekamper på Storelva kunstgress, rett utenfor Polarmåsen barnehage. De rykket ned fra 4. til 5. divisjon foran 2020-sesongen.

Finnes det hoteller, kaféer, barer, puber og andre utesteder i tettstedet Kvaløysletta? “Computer says no.” Men her finnes en thairestaurant (Ban Thai), et pizzeria (Pizzahuset) og en burgerrestaurant (BurgerMan), samt dagligvarebutikkene Eurospar, Rema 1000, Coop Extra og Eide handel (sistnevnte omtalt under Ersfjordbotn, #41 på denne lista).

Innbyggerne i Kvaløysletta har gode bussforbindelser med Tromsø tettsted: Bybuss-linje #42 og #43 går ofte og regelmessig fra Eidskjosen, lengst sørvest i tettstedet; mens linje #40 (og #44 i rushtida) opererer nord for brua, dvs. i bebyggelsen Slettaelva. I tillegg går en rekke regionbusser gjennom Kvaløysletta, enten på sin ferd sørover på Kvaløya (#420, #422 og #425), nordover på Kvaløya (#426 og #428) og videre bortenfor Kvaløya, dvs. Ringvassøya (#429 og #430). Nærmeste flyplass er Tromsø lufthavn, Langnes, rett på den andre siden av Sandnessundbrua. I Tromsø legger også hurtigruta til (på Prostneset; 7,3 km sørøst fra Kvaløysletta tettstedsgrense) dersom en kvaløysletning skulle være interessert i det.

Fylkesvei 862 (Tromsdalen-Straumsbotn (Senja kommune)) går gjennom Kvaløysletta sør for Sandnessundbrua. Nord for brua starter Fylkesvei 863 (Kvaløysletta-Vanna (Karlsøy kommune)), mens fra Eidskjosen starter Fylkesvei 858 på sin ferd mot Tømmerelv i Balsfjord kommune. Avstandene i tettstedet Kvaløysletta kan oppleves som store: Med rask gange (6 km/t), tar det halvannen time å gå de 9,1 kilometrene fra Eidskjosen lengst sørvest i tettstedet (nærmere bestemt på adressen Eidvegen 711 som er tettstedets sørligste bygning), til Slettaelva i nordøst (nærmere bestemt Vierringen 36, Kvaløyslettas nordligste adresse).

4. ALTA

• 15 342 innbyggere; Alta kommune

Det folkerikeste tettstedet i gamle Finnmark må finne seg i å havne utenfor pallen i det nye Troms og Finnmark fylke, men jeg tror ikke livskvaliteten til altaværingene kommer til å reduseres betraktelig av den grunn. De kommer til å ha tilgang til de samme servicetilbudene som før. Et eksempel er Alta videregående skole, med ca. 900 elever fordelt på hele elleve utdanningsprogram, deriblant musikk, dans og drama, som er en sjeldenhet i gamle Finnmark fylke. Her finnes også en landslinje for yrkessjåførutdanning, så hvis jeg en gang ønsker å realisere min guttedrøm om å bli bussjåfør, så kan jeg starte eventyret her. Tettstedet har ni kommunale skoler, fra vest mot øst: Gakori skole (1.–7. kl.; 300 elever), Bossekop skole (1.–7. kl.; 280 elever), Komsa skole (1.–7. kl.; 210 elever), Alta ungdomsskole (8.–10. kl.; 450 elever), Sandfallet ungdomsskole (8.–10. kl.; 270 elever); Aronnes skole (1.–4. kl.; 100 elever); Elvebakken skole (1.–7. kl.; 260 elever); Kaiskuru nærmiljøsenter (1.–4. kl.; 130 elever) og Saga skole (1.–7. kl.; 220 elever).

Alta tettsted kan også by på høyere utdanning. Før 2013 hadde Høgskolen i Finnmark sitt hovedsete i Alta, men nå er studiestedet campus innenfor utdanningsinstitusjonen UiT Norges arktiske universitet. På Alta campus kan studentene velge blant 44 studietilbud, deriblant ni masterprogram: grunnskolelærer 1.–7. kl., grunnskolelærer 5.–10. kl., helsesykepleie, idrettsvitenskap, reiselivsledelse, siviløkonom (økonomi og administrasjon), sosialt arbeid, spesialpedagogikk og turisme. Studentenes hovedmoroplass er Studenthuset City Scene som består av to lokaler med totalt 850 kvadratmeter boltreplass, og som skryter av ca. 60 årlige scenearrangement. Et kjapt billettsøk i skrivende stund, viser at arrangementet “En delig rølpefest” med Staysman & Lazz, fredag 31. januar 2020, forlengst er utsolgt. Heldigvis setter de opp ekstrakonsert lørdag 1. februar.

Selvsagt har et tettsted med femsifret folketall det meste av dagligvarebutikker, spesialbutikker, puber, restauranter, kaféer, treningssentre, bensinstasjoner og bilverksteder. I sentrum finnes to kjøpesentre med 100 meters mellomrom: Amfi (ca. 60 butikker) og Parksenteret (ni butikker). Scandic- og Thon-hotellet dominerer overnattingsmarkedet. På Nordlysbadet kan man ta seg en dukkert, mens hos naboen Nordlyskatedralen, som med sitt krematorium-aktige utseende vekker oppsikt på flere kilometers avstand, kan man tjenestegjøre for diverse skikkelser omtalt i Det nye testamentet. Det samme kan man gjøre i den mer beskjedne Alta kirke (som er lokalisert i grensesonen mellom Bossekop og Midtbakken, vest for sentrum). Andre former for virkelighetsflukt kan man foreta på Aurora kino (med tre saler) og Mars 5D Kino (i Amfi-senteret), hvor de på nettsiden kan love “tredimensjonale bilder og spesielle effekter: vannsprut, vind, bobler, lyden av mus, effekten av lyn, samt vibrerende bevegelige seter som følger bevegelsene på skjermen”.

Sport: De to store fotballklubbene i Alta tettsted er Alta IL (hvis herrelag havnet på sjetteplass i 2. divisjon avd. 4 i sesongen 2019 – og kvinnelag kom på ) og Bossekop UL (herrene havnet på syvendeplass i 4. divisjon avd. Finnmark i 2019, mens kvinnene spilte i 1. divisjon i 2018-sesongen, rykket ned og kom på andreplass i 2. divisjon avd. 9, men rykket ikke opp igjen foran 2020-sesongen). Alta spiller hjemmekampene sine i Finnmarkshallen, mens Bossekops hjemmearena er Coop Arena kunstgress. Begge disse klubbene driver også med ski, mens Alta IL også har diverse håndballag. Hver mars måned er Alta åstedet/målstedet for Finnmarksløpet, et hundeløp hvis 1000 km-varianten strekker seg til Kirkenes og tilbake til Alta. Målgangen, både på 500 km og 1000 km er i Markedsgata i Alta nye sentrum.

Alta tettsted strekker seg over ca. 11 km, fra Bossekop i vest – via Midtbakken, Alta nye sentrum, Alta gamle sentrum, Bukta og Elvebakken – til Nerskogen i øst. Før 2000 var Bossekop, Bukta og Elvebakken tre separate tettsteder, men som nå er vokst sammen til Alta tettsted, forbundet av nye Alta sentrum i midten. I 2000 fikk Alta bystatus av Alta kommune. De fleste langveisfra-besøkende kommer med fly til Alta lufthavn (ALF) i bydelen Elvebakken. Hit går det daglige flyavganger fra Oslo, Tromsø, Vadsø og Kirkenes. Det går også busser til Alta fra Tromsø (Troms Fylkestrafikks rute #150) via bl.a. fergestrekningen Lyngseidet-Olderdalen og Storslett (en busstur som tar 6 t 15 min), Karasjok (Snelandias #60), Hammerfest (#61), Honningsvåg (#62), Øksfjord (#201) og Kautokeino (#202). De som er interesserte i å ankomme Alta via sjøveien kan gjøre det med f.eks. “AltafjordXpressen” (fra bl.a. Kvalfjord), “LoppaXpressen” (fra bl.a. Øksfjord) og “VargsundXpressen” (fra bl.a. Hammerfest). Alta har også et nokså omfattende busstilbud internt i kommunen med både frekvente bybusser/ringruter (hvert 15. minutt i rushtiden) og busser til andre tettsteder og bygder som f.eks. tidligere nevnte Rafsbotn (#48 på denne lista) og Tverrelvdalen (#46).

Og hvis jeg i tillegg nevner at man ved privat kjøretøy kan komme til Alta via Europavei 6 (fra bl.a. Trelleborg, Göteborg, Oslo, Trondheim, Narvik, Lakselv, Karasjok, Tana bru og Kirkenes) og Europavei 45 (fra bl.a. Sicilia, Roma, Innsbruck, München, Hamburg, Århus, Aalborg, Göteborg, Mora, Östersund, Jokkmokk og Kautokeino), så har jeg nevnt det viktigste innenfor transportmuligheter. Vi kan konkludere med at de fleste veier fører til Alta (men hurtigruta gidder ikke komme innom, da omveien via Altafjorden blir sett på som for stor i forhold til nytteverdien av å besøke tettstedet; så hurtigrutereisende til Alta, må klive avbord i Øksfjord eller Hammerfest og kjøre henholdsvis 110 og 140 km.

Alta er med andre ord et flott sted å ankomme, å bo i – og sist men ikke minst å forlate.

3. TROMSDALEN

• 17 377 innbyggere; Tromsø kommune

Tromsdalen er det folketetteste tettstedet i Troms og Finnmark fylke. De 17 377 innbyggerne bor på et samlet areal på 5,03 kvadratkilometer – noe som betyr en befolkningstetthet på 3 455 per kvadratkilometer (på andreplass ligger Tromsø tettsted med 3 009, mens mitt botettsted Hesseng er på 22. plass med 1 522 per kv.km). Men bevares, Tromsdalen er stort nok for mange øyne som ser og bein som går: En kjapp kartmåling viser at distansen mellom tettstedets sørpunkt på Kaldsletta og nordpunkt i Kroken (som før 2013 var et eget tettsted) er 13,5 km, noe jeg ville ha brukt to og en halv time på med mitt søndagstempo. En like rask divisjon på lommekalkulatoren viser dermed at tettstedet har en gjennomsnittsbredde på 373 meter der det så pent ligger langs Tromsøysundet og under de majestetiske fjellene Bønntuva (776 moh), Fløya (671 moh), Tromsdalstinden (1 238 moh), Skarsfjellet (843 moh), Blåmannen (766 moh) og Rundfjellet (778 moh). Tettstedet Tromsdalen er på sitt bredeste (1,8 km) der hvor bebyggelsen går innover dalen Tromsdalen som tettstedet er oppkalt etter. For ordens skyld: Tromsdalen tettsted innbefatter ikke Skjelnan og Movik som regnes som to separate tettsteder, henholdsvis 0,5 og 2,3 km nord for Tromsdalen tettstedsgrense.

I likhet med Kvaløysletta (#5 på denne lista), er også Tromsdalen en forstad til Tromsø som før metodejusteringen hos Statistisk Sentralbyrå i 2013, ble regnet som en del av Tromsø tettsted. Ettersom Tromsdalen nesten har dobbelt så mange innbyggere som Kvaløysletta, har førstnevnte en noe høyere grad av offentlig og privat servicetilbud. For eksempel vinner Tromsdalen 7-5 over Kvaløysletta i antall grunnskoler. Fra sør mot nord har vi Reinen skole (1.-7. kl.; 380 elever), Tromsdalen skole (1.-7. kl.; 485 elever (kommunens største barneskole hvor SFO alene består av 260 barn)), Tromstun skole (8.-10. kl.; 420 elever), Lunheim skole (1.-7. kl.; 300 elever), Krokelvdal skole (1.-7. kl.; 160 elever), Kroken skole (8.-10. kl.; 250 elever) og Skjelnan skole (1.-7. kl.; 260 elever). I tilfelle noen lurer på hvorfor jeg ramser opp Skjelnan skole etter at jeg i forrige avsnitt poengterte at Skjelnan er et separat tettsted, så har det sin naturlige forklaring i det faktum at Skjelnan skole ikke ligger i Skjelnan tettsted, men i Tromsdalen, nærmere bestemt Kroken (skolebygningen, sammen med nabobygningen, Skjelnan barnehage, utgjør nemlig de nordligste punktene i Tromsdalen tettsted).

Tromsdalen videregående skole har ca. 600 elever og tilbyr studiespesialisering og idrettsfag. For høyere utdanning må tromsdølingen reise over/under Tromsøysundet, enten over den 1,0 km lange Tromsøbrua eller gjennom 3,5 km lange (og 0,1 km dype) Tromsøysundtunnelen (langs Europavei 8) hvis vestlige utløp er lokalisert bokstavlig talt rett under området til UiT - Norges arktiske universitet. I likhet med Kvaløysletta, har også Tromsdalen sin skjerv av kommunale sykehjem og omsorgsboliger, og i likhet med Kvaløysletta finnes det heller ikke i Tromsdalen noen puber, barer eller utsteder. Men det som Tromsdalen har, som ikke Kvaløysletta har, er bl.a. kjøpesenter (Amfi Pyramiden), kafé (Opus på Amfi Pyramiden), overnattingsbedrifter (Tromsø City Apartments og Tromsø Lodge & Camping), kulturscene for samtidsirkus og teater (Kulta) samt et fotballag ganske høyt opp i divisjonene: Tromsdalen UIL havnet på sisteplass i 1. divisjon (OBOS-ligaen) i 2019 og skal i 2020 spille i 2. divisjon (PostenNord-ligaen, avdeling 1) hvor de skal bryne seg mot samfylkingene Senja, Fløya og Alta – samt fem lag fra Viken, to fra Oslo, to fra Møre og Romsdal og ett fra Vestland. Det nest beste fotballaget i Tromsdalen, Krokelvdalen IL, kom på andreplass i 4. divisjon i 2019, mens tettstedets tredje beste lag, Ishavsbyen FK, opplevde i likhet med TUIL (som de deler hjemmearena med) å komme sist på tabellen i 2019 og må i 2020-sesongen finne seg i å spille i 5. divisjon.

En annen ting som skiller søstertettstedene Kvaløysletta og Tromsdalen, og som er til sistnevntes fordel (dvs. noen tromsdølinger vil kanskje betrakte det som et irritasjonsmoment), er turistmagnetismen. Tromsdalen kirke (a.k.a. “Ishavskatedralen”), Fjellheisen og Fjellstua med tilhørende observasjonsplattform, gjør at Tromsdalen trekker en smule flere turister enn det Kvaløysletta gjør. Man kan hevde det man vil om det religiøse rom, men jeg tror at midnattssolkonsertene som arrangeres i Tromsdalen kirke hver kveld kl. 2300 i perioden 1. juni–15. august, samt nordlyskonsertene hver torsdags-, fredags-, lørdags- og søndags kveld kl. 2300 i perioden 7. februar–31. mars, unektelig er et vakkert høre – selv om de primært er designet for å suge til seg penger fra hurtigruteturistene (kr. 195,- per billett).

Bybusstilbudet med utspring på Tromsøya, drysser også på Tromsdalen: Linje 20, 24, 26, 27, 28 og 73 kjører alle over brua; mens linje 22, 23 og 29 kjører gjennom tunnelen. Nærmeste lufthavn er Tromsø lufthavn, Langnes, fem drøye kjørekilometre mot vest, mens hurtigruta legger til på andre siden av det kilometerbrede Tromsøysundet. Fylkesvei 862 starter i Tromsdalen og går over Tromsøbrua og i tunnel under Tromsø tettsted; følger man den kommer man etter 115 km (minus fergestrekning) fram til veis ende i Straumsbotn i Senja kommune. Fylkesvei 864 har også sitt startpunkt i Tromsdalen; den går nordover langs Tromsøysundet og ender etter 38 km opp i Oldervik. På Europavei 8 kommer man seg til Tromsø (gjennom Tromsøysundtunnelen), men også til Nordkjosbotn, Skibotn, Kilpisjärvi, Tornio, Oulu, Vaasa og til slutt – etter 1 400 km – Turku.

2. HARSTAD

• 21 070 innbyggere; Harstad kommune

Og prisen for det lengste tettstedet i Troms og Finnmark fylke går til…

Avstanden mellom Larsen Blikkenslagerverksted i Ringbergveien 44 i Trondenes i nord og sørbygget på gårdstunet i Aspeliveien 42 i Kilbotn i sør er 16,9 km i gå- og kjørelengde eller 13,1 km i luftlinje. Til sammenligning er Tromsøya (som tettstedet Tromsø ligger på) 10,5 km lang i luftlinje fra nordtipp til sørtipp. Google sier det tar 27 minutter å kjøre mellom ekstrempunktene i Harstad, så utfra det vil jeg anta det er mange 30 km/t-soner i tettstedet. Og når det gjelder Harstad, må jeg anta mye. Jeg har nemlig aldri satt mine føtter på dette tettstedet som kong Oscar II innvilget bystatus til i 1904. Det nærmeste jeg har vært er ombord på hurtigruta, og både nordgående (ank. 0645, avg. 0745) og sørgående hurtigrute (ank. 0750, avg. 0830) er der så brutalt tidlig om morgenen, at jeg enten ikke har klart å komme meg opp av køya eller at jeg prøver å beat the crowd i frokostsalen. (Hvis jeg går på land og setter Harstad under mine føtter noen minutter, for deretter å gå ombord igjen, vil det ikke være noen ledige frokostbord å sitte ved; og bare tanken på å dele frokostbord med vilt fremmede mennesker, er angstfremkallende; så jeg har rett og slett vært sosialt og psykologisk forhindret fra å gå i land i Harstad.) Men byen ser iallfall ganske forlokkende ut der den ligger ved Vågsfjorden på nordøstsiden av Hinnøya.

Harstad ligger imidlertid høyt på ønskelista mi over steder jeg vil besøke etter at jeg har skaffet meg førerkort og bil i 2026. Jeg ser for meg at jeg ankommer tettstedet fra sør på Riksvei 83, kjører innom spennende bydeler som Kilbotn, Vindheim, Kila, Ruggevika, Breivika, Holtet, Medkila, Kanebogen, Botn og Seljestad før jeg endelig kjører inn i Harstad sentrum og kanskje fortsetter opp via Hagebyen og til Trondenes kirke for å sjekke ut what the fuzz is all about når det gjelder den gamle steinkirka – før jeg igjen setter kursen inn mot sentrum og sjekker inn på hotell der. Både Scandic, Thon og Choice er representert i sentrum, sistnevnte (med sin Clarion Collection Arcticus), deler bygningskompleks med Harstad Kulturhus som er (etter eget sigende) Nord-Norges største kulturhus. Her arrangeres det, ifølge nettsiden, “alt fra kammermusikk, opera og visesang til teater, rockekonserter og humorshow, både av nasjonale og lokale aktører”. Kulturhuset med sine to hovedsaler Storsalen (1 000 seter) og Lillesalen (153 seter), er også en sentral arena når Harstad disker opp til sitt årlige Festspillene i Nord-Norge i juni.

Men kinofilm vises ikke i Kulturhuset. Det har man en dedikert kino til, som ikke spesielt overraskende heter Harstad Kino. Det som derimot er litt overraskende er at den eneste kinoen i et tettsted med over 20 000 innbyggere, og som ynder å kalle seg kulturby, kun har to kinosaler med henholdsvis 399 og 70 plasser. Er harstadværingene virkelig fornøyd med dette tilbudet, jeg undres. At “[k]inoen ble bygget og tatt i bruk i 1955, og ombygget flere ganger, sist i 1988 med bl.a. nye stoler”, gjør meg enda mer undrende. 1988?! Jeg håper de har fått gjennomført en ny runde med oppgradering til jeg kommer dit i løpet av siste halvdel av 20-tallet, og aller helst ha økt antall saler, hvis jeg skal vurdere å se film mens jeg er der, da. Det finnes nok av andre ting å ta seg til i Harstad. F.eks. dersom baren Thors fremdeles finnes om 7-8 år, dedikert til Thor Hushovd, kommer jeg nok til å stikke innom av ren nysgjerrighet selv om jeg ikke er spesielt interessert i sykling. Veggene i lokalet er prydet av Hushovd-bilder, og her er også utstilt en sykkel som Hushovd har konkurrert med og medaljer og trøyer (jerseys) han har vunnet. Alt dette kan betraktes mens man konsumerer barens eget ølmerke: Thors øl, som finnes i to fargevarianter: Jepp, du gjettet riktig: Gul og grønn. En bar-til-bar-runde i Harstad vil nok også inkludere Ludo Bar & Scene, Vertshuset Nordlændingen, Bar Harstad og Torvet 3. Vi får se hva jeg er i form til. Jeg har jo tross alt fylt 50 år på slutten av 20-tallet.

Men jeg skal jo ikke helt utelukke at jeg setter mine føtter på Harstad-jord tidligere enn 2026: Nå når de videregående skolene i gamle Troms fylke og de i gamle Finnmark fylke er slått sammen under samme virksomhet, kan det kanskje hende jeg en vakker dag blir sendt på sensoroppdrag til en av de to videregående skolene i Harstad. Stangnes videregående skole er en ren yrkesfagsskole (som tilbyr utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk, design og håndverk, elektrofag, helse- og oppvekstfag, medier og kommunikasjon, service og samferdsel og teknikk og industriell produksjon), så her er fagene norsk og samfunnsfag de jeg kan få sensoroppdrag i. Men sannsynligheten er kanskje noe større for at jeg får sensoroppdrag på Heggen videregående skole hvor de har spesialisert seg på studiespesialisering. Her er både norsk, samfunnsfag, geografi, sosialkunnskap, sosiologi og sosialantropologi, religion og etikk og samfunnsgeografi aktuelle sensorfag. Heggen vgs. er, etter det jeg erfarer, den eneste skolen i hele storfylket som har undervisningstilbud i programfaget samfunnsgeografi, som er det skolefaget på vgs. jeg har høyest og mest relevant utdanning innenfor – og som topper min liste “Topp 5 undervisningsfag”. Så kanskje jeg til og med søker en overføring dit? Jeg får kanskje sende dem en e-post og høre hvor gammel samfunnsgeografilæreren(e) deres er. Dersom hun/han/de er nær pensjonsalderen, bør jeg kanskje være på hugget i nærmeste fremtid.

I Harstad ligger også en campus for UiT Norges arktiske universitet. Her kan man studere bl.a. økonomi og administrasjon, ledelse, vernepleie, sykepleie, spesialpedagogikk og samfunnsfag. En annen institusjon med hovedadministrasjon i Tromsø er Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) hvis tilbud på Harstad-avdelingen omfatter “poliklinikker, generell kirurgi, indremedisin, akuttmottak, røntgen, gynekologi og fødeavdeling, anestesi, laboratoriemedisin, operasjon, dagkirurgi, psykisk helsehjelp og rusbehandling” (unn.no).

Harstads fotballstolthet i moderne tid er utvilsomt kvinnelaget til Medkila som ganske regelmessig har spilt i Toppserien og ble cupmester i 2003 (etter å ha slått Kolbotn 2-1 på Ullevaal stadion). I sesongen 2020 spiller de i 1. divisjon. Medkilas herrelag spilte i 5. divisjon i 2019. Harstad Damefotball endte på sisteplass i sin 2.-divisjonsavdeling i 2019, mens Harstad ILs mannelag endte på nedrykksplass i Norsk Tipping-ligaen (3. divisjon, avdeling 6) i 2019-sesongen og skal i 2020 spille i 4. divisjon sammen med det tredje Harstad-laget: FK Landsås. Disse klubbene har sine respektive hjemmebaner på Medkila kunstgress, Harstad stadion og Landsåsbanen.

Nærmeste lufthavn er Harstad/Narvik lufthavn, Evenes, som ligger 32 kjørekilometre sør for tettstedsgrensa. For å komme dit må man kjøre (eller bli kjørt, f.eks. med flybussen) langs Riksvei 83 til Tjeldsundbrua, mens de siste 20 km til lufthavna kjøres på Europavei 10. Dersom man skal fra Harstad til fylkeshovedstaden Tromsø, er det sannsynligvis smartere å ta hurtigbåten dit (via Finnsnes), noe som tar tre timer. På torsdager og fredager går det hele fire hurtigbåtavganger til Tromsø, mens det er to avganger på de andre ukedagene, også lørdag. Dersom man opplever hurtigbåtturen som svimlende hurtig, er hurtigruta et godt alternativ. Hurtigruteferden mellom Harstad og Tromsø (via Finnsnes) tar seks og en halv time. Prismessig koster disse to reisemåtene omtrent det samme: En voksenbillett på hurtigbåten koster 650 kroner, mens på hurtigruta må man bla opp med 620 kroner (men på returen, som foregår om natta (kl. 0130-0750), må man betale tvungen lugartillegg). Ellers kan man ta buss både fra, til og i Harstad. Bylinjene er nummererte fra 10 til 18 og har traséer fra Kilbotn i sør til Trondenes og Bergseng i nord. Stangnes fergekai ligger også i Harstad tettsted, og herfra kan man reise til naboøya Rolla og bl.a. besøke tettstedet Ibestad (Hamnvik) (#43 på lista mi).

Da skal jeg runde av min omtale av Harstad. Jeg fikk dessverre ikke anledning til å skrive noe om de kommunale tjenestetilbudene, som f.eks. å nevne grunnskolene (barneskolene Bergseng, Harstad, Kanebogen, Medkila og Seljestad; ungdomsskolene Hagebyen, Seljestad og Stangnes – samt barne- og ungdomsskolen Kila). Jeg fikk dessverre heller ikke anledning til å ramse opp kjøpesentrene i Harstad tettsted (Bysenteret, Sjøkanten Senter, Amfi Kanebogen og Bertheustorget, der det på sistnevnte foreligger spennende planer om å utvide til 21 000 kvadratmeter inkludert nytt hotell). Dere som leser dette og er skuffet nå, får reise dit og sjekke byen med egne øyne, føtter og hjul. Det skal iallfall jeg. Sommeren 2027 eller 2028.

1. TROMSØ

• 40 471 innbyggere; Tromsø kommune

Norges 16. folkerikeste, Nord-Norges nest folkerikeste, men Troms og Finnmarks ubestridte ener – og en fylkeshovedstad alle kan samles om. Fra Fylkeshuset i Strandvegen 13 (bildet) skal alle viktige beslutninger tas for alle 75 tettsteder i det nye storfylket, fra Borkenes i sørvest til Vardø i nordøst, i uoverskulig fremtid. Det vil si: De 57 representantene i fylkestinget (med fylkesordfører Ivar B. Prestbakmo (Sp) i spissen) kan kun beslutte ting som ligger innenfor fylkeskommunens maktdomene, altså det som angår videregående skoler, fylkesveger, buss- ferge-, og hurtigbåruter, tannhelsetjeneste samt begrensede mengder naturforvaltning og tilrettelegging for næringsutvikling. De fem medlemmene av fylkesrådet (med Bjørn Inge Mo (Ap) i spissen) har ansvaret for å komme med forslag til fylkestinget og sette tingets beslutninger ut i livet.

Fylkesråd for utdanning, Bjarne Rohde (SV), har hovedansvaret for 20 videregående skoler, tre fagskoler (Troms, Nordkapp og Kirkenes), én folkehøgskole (Pasvik) samt én kombinert grunn- og videregående skole for elever lagt inn på sosiale og medisinske institusjoner, SMI-skolen. Den sistnevnte skolen ligger i tettstedet Tromsø sammen med tre ordinære videregående skoler: Breivang vgs. (ca. 350 elever) tilbyr de to studieforberedende utdanningsprogrammene kunst, design og arkitektur og medier og kommunikasjon – samt de yrkesfaglige programmene informasjonsteknologi og medieproduksjon; frisør, blomster- og interiørdesign og salg, service og reiseliv. Den 187 år gamle Kongsbakken vgs. (ca. 620 elever) er en ren studieforberedende skole hvor det tilbys musikk, dans og drama i tillegg til studiespesialisering. Den størtse videregående skolen i tettstedet er Ishavsbyen vgs. (ca. 760 elever) – en ren yrkesfaglig skole som tilbyr helse, og oppvekstfag; restaurant- og matfag; elektrofag og teknikk og industriell produksjon (TIP). Med andre ord: Disse tre skolene utfyller hverandre perfekt, og hvis man i tillegg legger til de to skolene jeg har nevnt lenger opp på denne siden (ev. lenger ned på lista), Kvaløya vgs. og Tromsdalen vgs., så kan man trygt slå fast at de unge innbyggerne i Tromsø kommune har et meget tilfredsstillende videregående utdanningstilbud.

Tromsø kommune (med ordfører Gunnar Wilhemsen (Ap) i spissen) har ansvaret for de ti barneskolene og fire ungdomsskolene på Norges folkerikeste øy (Tromsøya, som altså Tromsø tettsted ligger på), som forøvrig er 10,5 km lang på sitt lengste; 3,3 km bred på sitt bredeste og 159 meter på sitt høyeste (Varden). Barneskolene heter, oppramset fra nord til sør: Hamna skole (ca. 250 elever), Solneset (200), Stakkevollan (220), Mortensnes (250), Borgtun (300), Workinnmarka (360), Prestvannet (350), Gyllenborg (eldst, størst og nærmest sentrum, ca. 360 elever), Fagereng (320) og Bjerkaker skole (ca. 325 elever). Ungdomsskolene heter, fra nord til sør: Langnes skole (ca. 420 elever), Grønnåsen (300), Sommerlyst (500) og ved Sydspissen: LGA-skolen (læring gjennom arbeid, ca. 30 elever med særskilt opplæringsbehov).

Staten vil ikke være dårligere enn fylkeskommunen og kommunen, og bidrar i Tromsø tettsteds utdanningsflora med Uit Norges arktiske universitet. Av institusjonens 16 654 studenter (per vårsemester 2019), er 11 830 (pluss 3 500 ansatte) tilknyttet studiested Tromsø med hovedcampus i bydelen Breivika. Studietilbudende er selvsagt for omfattende til å ramse opp her, så jeg henviser heller til denne lenken (uit.no). Staten bidrar også med hovedkvarteret for Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), som også holder til i Breivika – samt hovedkontoret for Norges Polarinstitutt (160 ansatte), som har hus i Framsenteret sammen med 21 andre forsknings-, rådgivnings-, forvaltnings- og formidlingsavdelinger. Meteorologisk institutt Nord-Norge (Vervarslinga for Nord-Norge) holder til (som seg hør og bør) i bydelen Sommerlyst.

Man skal være svært forsiktig med å klage på kulturtilbudet i Tromsø. Det skal ikke være mulig å kjede seg i denne byen, iallfall ikke hvis man er ung nok og har tilstrekkelige økonomiske midler. Man kan drive helseoppløftende aktiviteter i tettstedets mange idrettslag, idrettshaller og treningssentra (ingen nevnt, ingen glemt) – og drive helsenedbrytende aktiviteter på nærmere 100 utesteder med skjenkebevilgning. Selv har jeg kost meg med øl i Ølhallen, Studenthuset Driv, No. 24, Skybar (Clarion Hotel The Edge), Skarven, Prelaten og Bardus (samt på diverse restauranter) – alle med sine særpreg. Norges restaurantguide, Oregano, melder om 43 restauranter i Tromsø.

De som liker metal, hardrock og annen piggtrådmusikk, storkoser seg på Buktafestivalen (lengst sør på Tromsøya) hver juli. Men av og til serverer de mer mainstream musikk for billettsalgets skyld. I 2020-versjonen er The Hives, Dumdum Boys, Halvdan Sivertsen og Ondt Blod blant hovedattraksjonene. I tillegg holdes det jevnt og trutt konserter i ulike sjangre på Driv, The Edge, Prelaten, Verdensteateret, Kulturhuset m.fl. Filminteresserte koser seg på Aurora kino, med seks saler. Seks saler blir derimot for lite hver januar når Tromsø Internasjonal Filmfestival (TIFF) går av stabelen: Da vises også kino i Kulturhuset, Verdensteateret, Hålogaland teater, Studenthuset Driv og Stortorget (utekino). Rakettnatt er en musikkfestival for de som liker musikk med mer futt i (eller som Nils Georg Lie ville sagt det: musikk som ungdommane likar). Den arrangeres siste helga i august, perfekt for nyankomne studenter. Sigrid, Mew, Alice Merton, Kristian Kristensen, Sløtface, Northkid og Glintshake er headlinerne i 2020-utgaven. I oktober arrangeres Insomniafestivalen hvor innovativ elektronisk musikk er hovedfokus. Klassisk musikk er hovedingrediensen i Nordlysfestivalen som avholdes uka etter TIFF, mens hovedsjangeren i Tromsø Jazzfestival hver august er… vel, gjett tre ganger. Selv har jeg deltatt på Buktafestivalen én gang (2018) og på nå nedlagte Døgnvillfestivalen (på Valhall stadion) to ganger (2010 og 2012).

1.-divisjonslaget Tromsø IL spiller sine hjemmekamper på Alfheim stadion, men man kan også se Fløya spille 2.-divisjonskamper på Fløyabanen (i Breivang) i 2020 (de vant sin 3.-divisjonsavdeling i 2019-sesongen) hvor bl.a. et lokaloppgjør mot Tromsdalen blir ett av flere høydepunkt. Tettstedets tredje beste fotballag er Skarp som kom på 2. plass i sin 4.-divisjonsavdeling i 2019-sesongen. De spiller hjemmekampene sine på Skarpmarka kunstgress, ikke langt unna Mortensnes skole og Tromsø lufthavn. Tromsøs beste damelag, Fløya, vant 1. divisjon i 2019, men var sjanseløse mot Lyn (tiendeplassen i toppserien) over to kvalifiseringskamper (1-7 sammenlagt).

Tromsø lufthavn (TOS) ligger på Langnes, lengst vest på Tromsøya, og den defineres som en del av tettstedet. Herfra går det rutefly minst én gang i uka til Longyearbyen, Vardø, Kirkenes, Vadsø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Lakselv, Hammerfest, Alta, Hasvik, Sørkjosen, Andenes, Stokmarknes, Harstad/Narvik, Leknes, Bodø, Trondheim, Bergen, Oslo, Stockholm, Helsinki, København, Gdansk, London, Frankfurt, Wien, München, Zürich og Gran Canaria. Hurtigruta ligger til kai ved den majestetiske terminalen på Prostneset kl. 1415-1830 (nordgående) og 2345-0130 (sørgående). Fra samme terminal, kan man ta hurtigbåt til eksotiske steder som Reinskard, Vannvåg, Nord-Lenangen, Vorterøy, Arnøyhamn, Nikkeby, Skjervøy, Vikran, Tennskjer, Lysnes, Finnsnes, Brøstadbotn, Engenes og Harstad. Det går busser i alle retninger: til Hansnes i nord, Hillesøy i vest, Alta i øst og Narvik i sør. Det går ikke tog til Tromsø selv om Tromsø jernbanestasjon er svært populær.

Mens City Nord i Bodø er Nord-Norges største kjøpesenter i areal (66 000 kvm, 105 butikker), så er Jekta Storsenter ved Langnes, Nord-Norges største i antall butikker (65 000 kvm, 130 butikker). Utenfor storsenteret, nærmere bestemt utenfor Pizzabakeren, enda nærmere bestemt rundkjøringen mellom Karlsøyvegen og Ringvegen, ligger ett av to endepunkt for Europavei 8. Det andre ligger i Turku i sørvestlige Finland. Mellom disse to tettstedene går veien gjennom Tromsdalen, Nordkjosbotn, Skibotn, Kilpisjärvi, Tornio, Oulu og Vaasa. En strekning på 1 410 km.

Selv om jeg aller mest lengter tilbake til Trondheim, så vil Tromsø og Bodø stå høyest på lista over andre byer jeg kunne tenke meg å flytte til. Først og fremst er det det forlokkende og varierte kulturlivet i Tromsø tiltrekker meg mest, men også de flotte omgivelsene byen ligger i. Det som derimot taler mot Tromsø er de massive snømengdene byen opplever om vinteren, og når vei- og gatenettet i byen i utgangspunktet er lite fotgjengervennlig (mange veier og gater mangler fortau), så blir det ekstra ubehagelig når tre meter høye brøytekanter bidrar til enda smalere veier. I Bodø er kulturlivet ikke fullt så spennende, men det kompenseres med langt mindre snømengder.

…

Jepp, dette var en kort og overfladisk omtale av de 51 folkerikeste tettstedene i Troms og Finnmark. For moro skyld: De 24 øvrige tettstedene i fylket er…

• Burfjord (384 innbyggere; Kvænangen kommune)

• Gryllefjord (382; Senja)

• Kjosen (382; Tromsø)

• Movik (352; Tromsø)

• Sommarøy (328; Tromsø)

• Breivikbotn (322; Hasvik)

• Olderdalen (321: Kåfjord)

• Gibostad (320; Senja)

• Skjold (316; Målselv)

• Husøy (311; Senja)

• Kvalsund (296; Kvalsund)

• Senjehopen (294; Senja)

• Vangsvik (294; Senja)

• Tennevoll (292; Lavangen)

• Fagernes (290; Tromsø)

• Vikvågen (278; Kvæfjord)

• Skjelnan (253; Tromsø)

• Furuflaten (251; Lyngen)

• Kåfjordbotn (238; Kåfjord)

• Skytterhusfjellet (224; Sør-Varanger)

• Gamvik (219; Gamvik)

• Forsøl (213; Hammerfest)

• Kiberg (212; Vardø)

• Torsken (208; Senja)

Måtte Troms og Finnmark leve lykkelig i alle sine dager. Helt til eventuelt døden (reverseringen) skiller oss ad.

Denne lista blie publisert 13. november 2019–1. januar 2020 med gjennomsnittlig én oppdatering per døgn.