For ordens skyld: I overskriftene (i parentesene) har jeg tatt med navnene på de kringkastingsselskapene som representerte deltakerlandene på 2010-tallet. Det er jo strengt talt disse som konkurrerer mot hverandre i Eurovision Song Contest, ikke landene i seg selv. (Derav navnet Den europeiske kringkastingsunion (EBU): en union av kringkastere.)
Hadde man etter ESC-konkurransen i 2014, satt penger på at Israel ville klare å karre seg til en plass på denne topp 15-lista ved årtiets slutt, så hadde man fått minst 15 ganger innsatsen som gevinst. For i København i 2014, røk Israel på den fjerde semifinalesmellen på rad: Fire år på rad uten finaledeltakelse såret en stolt ESC-nasjon. Personlig synes jeg ikke Israel fortjente å ryke ut i semifinalen i 2012 med denne sjarmerende låta. Siste halvdel av 2010-tallet gikk det vesentlig bedre (kanskje fordi man begynte å synge utelukkende på engelsk?), og Tel Aviv fikk æren av å arrangere tiårets siste konkurranse.
Antall forsøk: 10; antall finaler: 6; antall poeng i finalene: 906; de ti landene Israel fikk flest finalepoeng fra: Frankrike (49 p.), Aserbajdsjan (39), Finland (39), Nederland (37), Ukraina (31), Australia (30), Moldova (30), Kypros (28), Storbritannia (28) og Tyskland (28). Norge ga Israel 24 poeng, derav flest (7) til “Toy” i 2018. Det eneste landet som har vært med på å stemme i alle seks finaler Israel ha deltatt i, men uten å gi Israel ett eneste poeng: Estland.
De fem beste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredenene):
(1.) Lisboa 2018: “Toy” – Netta
(9.) Wien 2015: “Golden boy” – Nadav Guedj
(14.) Stockholm 2016: “Made of stars” – Hovi Star
(14.) Oslo 2010: “Milim” – Harel Skaat
(23.) Kiev 2017: “I feel alive” – IMRI
I likhet med Israel, har Armenia også deltatt i seks finaler på 2010-tallet. Tre ganger har de røket ut i semifinalen, derav de to siste årene (2018 og 2019), så man kan vel si at armenerne er i en liten formsvikt nå. I 2012 valgte de å droppe Eurovision av sikkerhetsmessige hensyn: Konkurransen ble nemlig arrangert i Aserbajdsjan det året. 8 av 9 låter har vært sunget på engelsk. Bare i 2018 prøvde man seg med en armenskspråklig låt (“Qami”), og det gikk som nevnt skeis.
Antall forsøk: 9; antall finaler: 6; antall poeng i finalene: 718; de ti landene Armenia fikk flest finalepoeng fra: Georgia (69 p.), Russland (52), Frankrike (48), Hellas (43), Bulgaria (40), Hviterussland (31), Spania (30), Nederland (29), Ukraina (29) og Moldova (29). Fem land ga aldri poeng til Armenia i løpet av tiåret: Aserbajdsjan, Irland, Norge, Storbritannia og Sveits.
De fem beste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredenene):
(4.) København 2014: “Not alone” – Aram Mp3
(7.) Stockholm 2016: “Lovewave” – Iveta Mukuchyan
(7.) Oslo 2010: “Apricot stone” – Eva Rivas
(16.) Wien 2015: “Face the shadow” – Genealogy
(18.) Kiev 2017: “Fly with me” – Artsvik
2010-tallet har vært katastrofal for Bulgaria hvis man bare ser på 2010 (utslått i semi), 2011 (utslått i semi), 2012 (utslått i semi), 2013 (utslått i semi), 2014 (gadd ikke være med), 2015 (gadd ikke være med) og 2019 (gadd ikke være med). 13.-plassen på denne lista skyldes to gode og ett brukbart år, nemlig perioden 2016-2018. Man ser dessverre en sammenheng mellom språk og resultat for Bulgarias vedkommende: De kom ikke til finalen med noen av de fire bulgarskspråklige låtene de stilte opp med i 2010-2013. Straks bulgarerne (med statskanalen BNT i spissen) skrudde over til engelsk, føyk de oppover resultatlista med bl.a. to topp 5-plasseringer på rappen.
Antall forsøk: 7; antall finaler: 3; antall poeng i finalene: 1088; de ti landene Bulgaria fikk flest finalepoeng fra: Nord-Makedonia (51 p.), Albania (46), Storbritannia (46), Malta (45), Irland (41), Kypros (41), Aserbajdsjan (36), Norge (33), Spania (33) og Israel (32). Det eneste landet Bulgaria ikke mottok finalepoeng fra på 2010-tallet: Russland!
De fem beste plasseringene (lenkene fører til (semi)finaleopptredenene):
(2.) Kiev 2017: “Beautiful mess” – Kristian Kostov
(4.) Stockholm 2016: “If love was a crime” – Poli Genova
(14.) Lisboa 2018: “Bones” – Equinox
(11. i semi) Baku 2012: “Love unlimited” – Sofi Marinova
(12. i semi) Düsseldorf 2011: “Na inat” – Poli Genova
Norge bør være brukbart fornøyd med 2010-tallet til tross for én sisteplass i finalen (“Stay”, 2012) og to semi-exiter (“Haba haba”, 2011 og “Icebreaker”, 2016). Fem ganger har Norge endt opp med en topp 10-plassering. Dette er en tangering av 1960- og 1990-tallet, men så skal det sies at det er en større prestasjon å komme på topp 10 på 2010-tallet når det gjennomsnittlige antallet konkurrenter er 40 (med semifinaler), mens i det forrige årtusen var det maks 25 land som stilte til start hvert år (da fantes det ingen semifinaler). Norge har ikke deltatt med norskspråklig materiale siden “Alvedansen” i 2006, og bortsett fra noen swahiliske og samiske verselinjer i 2011 og 2019, har NRKs påmeldte sanger vært sunget på engelsk.
Antall forsøk: 10; antall finaler: 8; antall poeng i finalene: 1056; de ti landene som Norge fikk flest finalepoeng fra: Danmark (64 p.), Sverige (61), Nederland (45), Tyskland (45), Hviterussland (44), Estland (43), Litauen (43), Sveits (42), Island (40) og Italia (38). (For ordens skyld: Finland følger på ellevteplass med 36 poeng.) De eneste landene Norge ikke har fått poeng fra er Bosnia-Hercegovina og Tyrkia, men disse landene har bare hatt to muligheter til å gi Norge poeng på 2010-tallet. Av landene som har deltatt samtlige åtte ganger Norge har vært med i finalen, har vi fått færrest poeng fra Albania (7 poeng, derav 5 for “Spirit in the sky” (2019) og 2 for “I feed you my love” (2013)).
De fem beste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredenene):
(4.) Malmö 2013: “I feed you my love” – Margaret Berger
(6.) Tel Aviv 2019: “Spirit in the sky” – KEiiNO
(8.) Wien 2015: “A monster like me” – Mørland & Debrah Scarlett
(8.) København 2014: “Silent storm” – Carl Espen
(10.) Kiev 2017: “Grab the moment” – Jowst
[Spilleliste (YouTube): Opptredenene i stigende rekkefølge]
Bonusvideo: Øyeblikket hvor Norge vinner publikumsavstemningen (televoting) i 2019.
Australia debuterte i 2015 som en special guest star og slapp sågar å kvalifisere seg via semifinalen (derfor var antallet låter i finalen i Wien 2015, rekordhøye 27). Årsaken til denne gesten var, for det første, Eurovision Song Contests enorme popularitet i Australia. Til tross for sendetidspunktet tidlig søndags morgen, har tv-showet vært sendt direkte på australsk fjernsyn (på kanalen SBS) helt siden 1983. For det andre, var 2015-finalen nr. 60 i rekken, så invitasjonen var også et resultat av dette runde tallet. For det tredje, er Australia betalende medlem av EBU og har således rett til å delta i Eurovision Song Contest. Men meningen var likevel at de bare skulle være med i 2015, men de ombestemte seg og har vært med hvert år siden – og nå må de kvalifisere seg via semifinalen akkurat som de andre landene utenfor “Big Five”. Unødvendig å si: Australia har gjort det svært respektabelt de fem gangene landet har stilt til startstrek.
Antall forsøk: 5; antall finaler: 5; antall poeng i finalene: 1263; mottatt flest finalepoeng fra: Sverige (65 p.), Island (56), Polen (54), Storbritannia (53), Danmark (52), Finland (46), Tyskland (45), Spania (42), Norge (41), Israel (40) og Moldova (40). Australia har mottatt finalepoeng fra samtlige andre land, dog har Montenegro (8 p.) vært det mest gjerrige (derav 4 p. i 2016 og 4 p. i 2019).
De fem plasseringene (lenkene fører til finaleopptredenene):
(2.) Stockholm 2016: “Sound of silence” – Dami Im
(5.) Wien 2015: “Tonight again” – Guy Sebastian
(9.) Kiev 2017: “Don’t come easy” – Isaiah
(9.) Tel Aviv 2019: “Zero gravity” – Kate Miller-Heidke
(20.) Lisboa 2018: “We got love” – Jessica Mauboy
2010-tallet har vært et enten/eller-tiår for Belgia. Enten topp 12 eller utslått i semi. Fem tilfeller av hver sort. Da Tom Dice sang om gitaren sin og kom på 6. plass i Fornebu Arena i 2010, hadde belgierne opplevd fem semi-exiter på rad (2005-09), men så har altså tingene gått adskillig bedre. Oppgangen er fortjent da jeg mener belgierne genuint har forsøkt å delta med sofistikerte poplåter som ikke det går tolv av på dusinet. De fem finalelåtene nedenfor er gode eksempler på det.
Antall forsøk: 10; antall finaler: 5; antall poeng i finalene: 975; flest finalepoeng fra: Nederland (58 p.), Danmark (46), Irland (45), Polen (37), Frankrike (36), Tyskland (35), Australia (34), Litauen (33), Island (32), Latvia (32), Sveits (32) og Sverige (32). Norge ga Belgia totalt 27 poeng i finalene. Belgia fikk færrest poeng fra Aserbajdsjan (kun 4 poeng: alle i 2017).
De fem beste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredenene):
(4.) Kiev 2017: “City lights” – Blanche
(4.) Wien 2015: “Rhythm inside” – Loïc Nottet
(6.) Oslo 2010: “Me and my guitar” – Tom Dice
(10.) Stockholm 2016: “What’s the pressure” – Laura Tesoro
(12.) Malmö 2013: “Love kills” – Roberto Bellarosa
Etter fire års fravær var Österreichischer Rundfunk tilbake i manesjen igjen i Düsseldorf 2011 – til et tiår med mye berg- og dalbane. Det viktigste er jo å vinne, og det klarte østerrikerne i 2014 (for første gang på 48 år). Og hadde det vært opp til fagjuryene alene, hadde Østerrike også vunnet i 2018 (i stedet for Israel). I 2015 skapte Østerrike Eurovision-historie med å bli tidenes første (og sålangt eneste) vertsland med 0 poeng. Av de ni sangene ORF har stilt opp med, har sju vært sunget på engelsk, én på tysk og én på fransk.
Antall forsøk: 9; antall finaler: 6; antall poeng i finalene: 940 p. Flest finalepoeng fra: Nederland (43 p.), Tyskland (43), Sveits (41), Belgia (38), Bulgaria (37), Sverige (37), Danmark (35), Slovenia (35), Frankrike (34) og Finland (33). Norge ga 26 poeng til Østerrike i løpet av 2010-tallet, derav 16 i 2018 (derav 8 fra den norske fagjuryen og 8 fra det norske folk) og 10 i 2014 (da skilte man ikke på fag- og folkejuryene). Aserbajdsjan og San Marino, har på seks forsøk gitt sammenlagt ett poeng hver til Østerrike.
De fem beste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredenene):
(1.) København 2014: “Rise like a phoenix” – Conchita Wurst
(3.) Lisboa 2018: “Nobody but you” – Cesár Sampson
(13.) Stockholm 2016: “Loin d’ici” – Zoë
(16.) Kiev 2017: “Running on air” – Nathan Trent
(18.) Düsseldorf 2011: “The secret is love” – Nadine Beiler
Tyskland har gjort det nest best av “Big Five-landene”, de som er automatisk kvalifisert til finalene hvert år (pga. stor pengesekk). Det er ingen land hvor klisjé-metaforen “berg- og dalbane” passer bedre til. Halvparten av låtene Arbeitsgemeinschaft der öffentlich-rechtlichen Rundfunkanstalten der Bundesrepublik Deutschland (ARD) har stilt opp med på 2010-tallet har endt opp utenfor topp 20 (21.-27. plass). I rekordåret 2015, da antall finaledeltakere for første og siste gang var 27, endte Tyskland på sisteplassen (attpåtil med null poeng). Så Tyskland vil sannsynligvis for evig og alltid være det eneste landet som har kapret en 27. plass i en ESC-finale.
Og bare for å strø mer salt i såret: Året etter (altså i 2016) ble det ny sisteplass. Og i fjor mottok Sisters 0 poeng fra publikum, men fagjuryene berget Tyskland opp til nest-sisteplass. Men alt har selvsagt ikke vært elendighet for tyskerne (som forøvrig har sunget på engelsk helt siden 2007) i tiåret vi har lagt bak oss. Åttendeplassen på denne lista kan de i stor grad takke Lena Meyer-Landrut for – som to år på rad skaffet Tyskland en topp 10-plassering.
Antall forsøk: 10; antall finaler: 10 (automatisk kvalifisert); antall poeng: 901; Tysklands ti beste venner: Sveits (67 p.), Danmark (62), Irland (39), Norge (38), Østerrike (38), Nederland (37), Spania (34), Albania (33), Latvia (30) og Polen (30). Montenegro og Tyskland har deltatt sammen i åtte finaler på 10-tallet, men montenegrinerne har ikke gitt Tyskland ett eneste poeng (snakk om å være (montene)gniersk), men så skal det sies at Montenegro ikke deltok i de to årene Lena representerte Tyskland. Av de landene som har deltatt i ESC hvert år på 2010-tallet, var Aserbajdsjan det mest gnieraktige overfor tyskerne, med en total beholdning på 6 poeng (fem til Michael Schulte og ett til Lenas vinnerlåt).
De fem beste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredenene):
(1.) Oslo 2010: “Satellite” – Lena
(4.) Lisboa 2018: “You let me walk alone” – Michael Schulte
(8.) Baku 2012: “Standing still” – Roman Lob
(10.) Düsseldorf 2011: “Taken by a stranger” – Lena
(18.) København 2014: “Is it right” – Elaiza
Nederland er den æreløse innehaveren av verdensrekorden i antall semifinaler på rad uten finaleavansement. Antallet er åtte, og årene 2005-2012 betraktes som “The Second Dark Age” i nederlandsk Eurovision-historie (den første mørketiden var 1960-1968 da de aldri presterte bedre enn tiendeplass). Men så skjedde en liten opptur i Malmö Arena i 2013, en opptur som har vart siden – bare avbrutt av semifinale-exiten i 2015. Nederland startet dekaden med å synge på nederlandsk (hvem kan vel ikke glemme fantastiske “Ik ben verliefd (Sha-la-lie)” i Fornebu Arena?), men holdt seg til engelsk de ni siste årene.
Antall forsøk: 10; antall finaler: 6; antall poeng i finalene: 1274; flest finalepoeng fra: Belgia (84), Danmark (59), Norge (54), Østerrike (52), Island (50), Ungarn (50), Irland (47), Sverige (47), Tyskland (47) og Estland (45). Kun fire poeng totalt fra Montenegro på seks forsøk (tre i 2018, ett i 2019).
De fem beste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredenene):
(1.) Tel Aviv 2019: “Arcade” – Duncan Laurence
(2.) København 2014: “Calm after the storm” – The Common Linnets
(9.) Malmö 2013: “Birds” – Anouk
(11.) Stockholm 2016: “Slow down” – Douwe Bob
(11.) Kiev 2017: “Lights and shadows” – O'G3NE
[Spilleliste (YouTube): Opptredenene i stigende rekkefølge]
Bonusvideo: Øyeblikket da Nederland ble oppropt som finalist i semifinalen i 2013 – etter å ha blitt utslått av semifinaler åtte år på rad (verdensrekord).
Danskene innledet forrige Eurovision-dekade med en sjelløs fremføring av en flott poplåt (“In a moment like this”) og avsluttet med en søt multispråklig fremførelse av en søt poplåt (“Love is forever”). I mellomtiden vant de (2013) og arrangerte konkurransen (2014).
Antall forsøk: 10; antall finaler: 8; antall poeng i finalene: 1082; fikk flest finalepoeng fra: Island (68), Sverige (60), Nederland (53), Norge (52), Slovenia (52), Estland (46), Ungarn (45), Italia (42), Storbritannia (39) og Irland (38). Albania har vært gjerrigst mot Danmark: I løpet av åtte finaleavstemninger, har albanerne kun gitt danskene 3 poeng. Merkelig nok, har også Hellas (7) og Sveits (9) vært lunkne mot de danske bidragene.
De fem beste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredenene):
(1.) Malmö 2013: “Only teardrops” – Emmelie de Forest
(4.) Oslo 2010: “In a moment like this” – Chanée & N’evergreen
(5.) Düsseldorf 2011: “New tomorrow” – A Friend in London
(9.) Lisboa 2018: “Higher ground” – Rasmussen
(9.) København 2014: “Cliché love song” – Basim
I Globen i Stockholm, 14. mai 2016, klarte ikke Europas fagjuryer og folkejuryer å bli enige om en vinner: Musikkviterne ville ha Australias “Sound of silence” på topp, mens det telefonstemmende publikum ville at Russlands “You are the only one” skulle vinne. Både folk og fag hadde Ukrainas “1944” på andreplass, så det endte med at Jamala gikk seirende ut sammenlagt. Jeg synes vinnerlåta var bra, men fremføringen og scenografien var enda bedre. Bortsett fra “1944”, har de andre sju ukrainske bidragene på 2010-tallet (de deltok ikke i 2015 og 2019) gått inn i min glemmebok. Men det er ikke jeg som bestemmer, så langt derifra. Både fagjuryer og det europeiske folk har vært langt mer begeistret for Ukrainas bidrag det siste tiåret, og derfor er de på femteplass på denne lista.
Antall forsøk: 8; antall finaler: 8; antall finalepoeng: 1359; fått flest finalepoeng fra: Aserbajdsjan (88), Moldova (83), Hviterussland (80), Georgia (71), Italia (62), Israel (55), Latvia (52), Russland (51), Polen (48) og Armenia (46). Norge er blant de gjerrigste landene og ga Ukraina bare 10 poeng totalt i løpet av 2010-tallet (derav åtte til “1944”). Men aller gjerrigst var Island med 3 poeng totalt (samtlige til “Gravity”).
Fem beste plasseringer (lenkene fører til finaleopptredenene):
(1.) Stockholm 2016: “1944” – Jamala
(3.) Malmö 2013: “Gravity” – Zlata Ognevitsj
(4.) Düsseldorf 2011: “Angel” – Mika Newton
(6.) København 2014: “Tick-tock” – Marija Jaremtsjuk
(10.) Oslo 2010: “Sweet people” – Alyosha
Aserbajdsjan og kringkastingsselskapet İctimai Televiziya, debuterte i 2008 og gjorde det aldri svakere enn åttendeplass i løpet av de seks første årene. Det ble sågar seier i 2011. Seks år innenfor topp 10 ble avløst av fem år utenfor topp 10, og i 2018 presterte de, for hittil eneste gang, å ryke i semifinalen. I fjor ble det åttendeplass, og kanskje var det starten på en ny rekke av topp 10-plasseringer?
Antall forsøk: 10; antall finaler: 9; antall poeng i finalene: 1371; fått flest finalepoeng fra: Georgia (101), Russland (95), Moldova (77), Malta (72), Ukraina (68), Hviterussland (53), Litauen (49), Israel (43), Kypros (43), Hellas (42) og San Marino (42). Norge har gitt 15 poeng, mens det eneste landet som ikke har gitt Aserbajdjsan ett eneste poeng i løpet av hele 2010-tallet: Armenia (kjærlighetsforholdet er gjensidig).
Fem beste plasseringer (lenkene fører til finaleopptredenene):
(1.) Düsseldorf 2011: “Running scared” – Ell & Nikki
(2.) Malmö 2013: “Hold me” – Farid Mammdov
(4.) Baku 2012: “When the music dies” – Sabina Babajeva
(5.) Oslo 2010: “Drip drop” – Safura
(8.) Tel Aviv 2019: “Truth” – Chingiz
Italia har ikke vunnet Eurovision Song Contest siden 1990, men fra de gjorde comeback i 2011 etter 14 års fravær, og ut tiåret, har de likevel imponert med gode resultater: Hele sju topp 10-plasseringer ble fasiten. Hadde fagjuryene fått viljen sin, hadde Italia vunnet i Düsseldorf i 2011 (publikum hadde dem på ellevteplass); mens hadde publikum fått viljen sin i 2015, hadde Italia vunnet i Wien (fagjuryene hadde dem på sjetteplass). Så fremover gjelder det for italienerne å stille opp med en låt som forener fagfolkene og den gjengse europeer.
Antall forsøk: 9; antall finaler: 9 (automatisk kvalifisert som ett av “Big Five”); antall poeng: 1979; flest poeng fra: Malta (137), Albania (132), Spania (89), San Marino (88), Frankrike (81), Sveits (75), Kypros (73), Hellas (68), Østerrike (65) og Slovenia (61). Norge har gitt 40 poeng, mens Bulgaria må sies å ha vært gjerrigst mot Italia med seks poeng på seks forsøk (altså ett poeng per år i snitt). Heller ikke danskene har vært gavmilde: På ni forsøk har det vanket tolv poeng til Italia (1,25 poeng per år). Tyrkia har gitt Italia null poeng, men tyrkerne har ikke vært med i ESC siden 2012.
Fem beste plasseringer (lenkene fører til opptredenene):
(2.) Tel Aviv 2019: “Soldi” – Mahmood
(2.) Düsseldorf 2011: “Madness of love” – Raphael Gualazzi
(3.) Wien 2015: “Grande amore” – Il Volo
(5.) Lisboa 2018: “Non mi avete fatto niente” – Ermal Meta & Fabrizio Moro
(6.) Kiev 2017: “Occidentali’s karma” – Francesco Gabbani
To sølv og to bronse er medaljene som det russiske kringkastingsselskapet Всероссийская государственная телевизионная и радиовещательная компания (ВГТРК) kan henge rundt sin hals. Imponerende når man vet at i det i gjennomsnitt er 40 land som deltar og Russland må gjennom semifinale hver gang. Det har også vært noen kontroverser tilknyttet den russiske deltakelsen, spesielt i 2017 da konkurransen ble avholdt i Kiev og Russland måtte trekke seg fordi deres artist Julia Samojlova ikke fikk innreisetillatelse til Ukraina. At ikke Ukraina ble disket i ettertid pga. denne politiske manøveren er helt uforståelig for meg.
De russiske bidragene har som oftest vært oppsiktsvekkende, enten det har vært snakk om bestemødre (i 2012), tvillingsøstre (i 2014), svulstige opptredener (2015) eller spektakulær scenografi (2016 og 2019 – begge med en viss Sergej Lazarev i hovedrollen) – for å nevne noe. Russland har også fordelen av å ha tallrike russiske minoriteter boende i de eks-sovjetiske deltakerlandene, så landet scorer alltid godt i publikumsavstemningen. Unntaket er i 2018: Da var bidraget så bedritent at heller ikke publikum ville ha den på topp 10 i semifinalen. Så myten om at russerne kan stille opp med hva som helst og likevel få finaleplass, er nettopp det: en myte.
Antall forsøk: 9; antall finaler: 8; antall poeng i finalene: 1853; flest finalepoeng fra: Hviterussland (98), Aserbajdsjan (89), Moldova (82), Armenia (78), Estland (78), Latvia (77), Israel (65), Hellas (63), Kypros (59) og Montenegro (56). Norge ga russerne bare 17 poeng i løpet av 2010-tallet, derav 8 poeng til bestemødrene i 2012. Bare Sveits har vært mer gnien (16).
De fem beste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredenene):
(2.) Baku 2012: “Party for everybody” – Buranovskije Babusjki
(2.) Wien 2015: “A million voices” – Polina Gagarina
(3.) Stockholm 2016: “You are the only one” – Sergej Lazarev
(3.) Tel Aviv 2019: “Scream” – Sergej Lazarev
(5.) Malmö 2013: “What if” – Dina Garipova
Det er bare å ta av seg diskohatten og bøye seg i det sure eplet, for Sveriges maktdemonstrasjon på 2010-tallet. Det begynte riktignok på verst tenkelige vis: I Oslo 2010 røk Sverige ut i semifinalen, noe som aldri hadde skjedd før – og som ikke har skjedd siden. Men etter Tel Aviv 2019 kan Sveriges Television se tilbake på et tiår med hele sju topp 5-plasseringer (åtte topp 10-plasseringer)! Det føles nærmest absurd å ikke kunne liste opp Frans’ “If I were sorry” (2016) og John Lundviks “Too late for love” (2019) (eller Benjamin Ingrossos “Dance you off” (2018) for den saks skyld) i topplista nedenfor. Sterke artister, ungdommelig sjarm, smakfulle scenografier, kule koreografier og proffe låter har vært “hemmeligheten” bak den svenske suksessen den siste dekaden.
Hadde det vært opp til fagjuryene, hadde den svenske suksessen vært enda større. Med unntak av 2010, 2011 og 2016 har de svenske bidragene vært betydelig bedre likt blant fagfolkene enn hos det europeiske publikum. Det mest groteske eksemplet kom med “Dance you off” i 2018: Fagjuryene ville ha Benjamin Ingrosso på andreplass og ga låta tilsammen 253 poeng, mens folkejuryene bare hadde 21 poeng å gi og ville ha ham på 23. plass! Og alle husker selvsagt fjorårets “flause” for John Lundvik. Det kan virke som de svenske bidragene er blitt for proffe og glatte og/eller at den gjengse europeer har gått litt lei av svensk suksess i Eurovision. Så her har kanskje svenskene en utfordring fremover: å lage mer folkelige låter, rett og slett.
Antall forsøk: 10; antall finaler: 9; antall poeng i finalene: 2415; flest finalepoeng fra: Danmark (127), Finland (111), Norge (105), Island (103), Estland (93), Nederland (93), Latvia (77), Israel (73), Slovenia (71), Litauen (66) og Spania (66). Australia bør også nevnes som en god svenskekompis: Siden de debuterte i 2015, har de gitt Sverige 56 poeng. Det mest svenskeskeptiske landet er nok Aserbajdsjan, som i løpet av ni finaleavstemninger kun har gitt Sverige 21 poeng, noe som kan virke en smule utakknemlig da 7 av 10 aserbajdsjanske bidrag har vært skrevet helt eller delvis av svensker.
De fem beste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredenene):
(1.) Baku 2012: “Euphoria” – Loreen
(1.) Wien 2015: “Heroes” – Måns Zelmerlöw
(3.) Düsseldorf 2011: “Popular” – Eric Saade
(3.) København 2014: “Undo” – Sanna Nielsen
(5.) Kiev 2017: “I can’t go on” – Robin Bengtsson
Denne lista ble publisert 16.–30. april 2020 med gjennomsnittlig én oppdatering per døgn.
De øvrige deltakerlandene på 2010-tallet, rangert fra 16. til 46. plass, med henvisning til tiårets beste plassering:
16. ROMANIA (TVR)
Oslo 2010: “Playing with fire” – Paula Seling & Ovi (3.)
17. TYRKIA (TRT)
Oslo 2010: “We could be the same” – maNga (2.)
18. HELLAS (ERT)
Malmö 2013: “Alcohol is free” – Koza Mustra feat. Risky Kidd (6.)
19. ESTLAND (ERR)
Baku 2012: “Kuula” – Ott Lepland (6.)
20. PORTUGAL (RTP)
Kiev 2017: “Amar pelos dois” – Salvador Sobral (1.)
21. MOLDOVA (TRM)
Kiev 2017: “Hey mamma” – Sunstroke Project (3.)
22. KYPROS (CYBC)
Lisboa 2018: “Fuego” – Eleni Foureira (2.)
23. SERBIA (RTS)
Baku 2012: “Nije ljubav stvar” – Željko Joksimović (3.)
24. UNGARN (DUNA)
København 2014: “Running” – András Kállay-Saunders (5.)
25. FRANKRIKE (FRANCE TV)
Stockholm 2016: “J’ai cherché” – Amir (6.)
26. ALBANIA (RTSH)
Baku 2012: “Suus” – Rona Nishliu (5.)
27. SVEITS (SRG-SSR)
Tel Aviv 2019: “She got me” – Luca Hänni (4.)
28. TSJEKKIA (ČT)
Lisboa 2018: “Lie to me” – Mikolas Josef (6.)
29. LATVIA (LTV)
Wien 2015: “Love injected” – Aminata (6.)
30. BOSNIA-HERCEGOVINA (BHRT)
Düsseldorf 2011: “Love in rewind” – Dino Merlin (6.)
31. GEORGIA (GPB)
Düsseldorf 2011: “One more day” – Eldrine (9.)
32. NORD-MAKEDONIA (MRT)
Tel Aviv 2019: “Proud” – Tamara Todevska (7.)
33. MALTA (TVM)
Malmö 2013: “Tomorrow” – Gianluca Bezzina (8.)
34. LITAUEN (LRT)
Stockholm 2016: “I’ve been waiting for this night” – Donny Montell (9.)
35. POLEN (TVP)
Stockholm 2016: “Color of your life” – Michał Szpak (8.)
36. IRLAND (RTÉ)
Düsseldorf 2011: “Lipstick” – Jedward (8.)
37. SPANIA (RTVE)
Baku 2012: “Quédate conmigo” – Pastora Soler (10.)
38. ISLAND (RÚV)
Tel Aviv 2019: “Hatrið mun sigra” – Hatari (10.)
39. STORBRITANNIA (BBC)
Düsseldorf 2011: “I can” – Blue (11.)
40. SLOVENIA (RTV SLO)
Düsseldorf 2011: “No one” – Maja Keuc (13.)
41. HVITERUSSLAND (BTRC)
Malmö 2013: “Solayoh” – Aljona Lanskaja (16.)
42. FINLAND (YLE)
København 2014: “Something better” – Softengine (11.)
43. MONTENEGRO (RTCG)
Wien 2015: “Adio” – Knez (13.)
44. KROATIA (HRT)
Kiev 2017: “My friend” – Jacques Houdek (13.)
45. SAN MARINO (SMRTV)
Tel Aviv 2019: “Say na na na” – Serhat (19.)
46. SLOVAKIA (RTVS)
Düsseldorf 2011: “I’m still alive” – TWiiNS (13. i semi)
[Spilleliste (YouTube): Hvert land i stigende rekkefølge representert med dets beste plassering]