Regi: Kristian Sønvisen Bye; utgivelsesår: 2022 (én sesong: fem episoder); denne omtalen gjelder: hele serien; strømmekanal: NRK TV
Gjennom fem 40-minutters episoder blir vi noe bedre kjent med mennesker som lever på, langs og av kortbanenettet i Nord-Norge – mennesker som på forskjellig vis er avhengig av tjenestene til Avinor og Widerøe på og mellom flyplassene mellom Bodø i sør og Mehamn i nord. Aller best kjent blir vi med Kjell som i 28 år har jobbet i tårnet på Mehamn lufthavn, men som på grunn av besparelser og teknologisk inntog, blir omskolert til bakkemannskap. Av andre interessante mennesker som serieskaper og forteller Kristian Sønvisen Bye fokuserer på, kan nevnes flyvert Mads Ole (Bodø), kokken Lars (Berlevåg), fisker og landbruker John Olav (Båtsfjord) og samboerparet Delia og Tobias som usett har kjøpt et oppussingsobjekt på Golnes i Vadsø kommune. For å nevne noen.
Vi får være med disse menneskene på jobb, fritid og i lufta, og skildringene fra kalde og forblåste steder blir til en ganske varm seeropplevelse. Hovedbudskapet kommer klart frem: Uten kortbanenettet, blir det dårlig med liv og lyst i de spredtbygde strøk av Nordland, Troms og Finnmark. Det må bo folk i husan, og Avinor og Widerøe er kanskje de viktigste garantistene for det.
Regi: Petter Hansson og Helena af Klercker; utgivelsesår: 2021 (én sesong; tre episoder); denne omtalen gjelder: hele serien; strømmekanal: NRK TV
Denne velgjorte og spennende dokumentarserien fascinerte meg stort i sommerferien 2022. Den ble opprinnelig sendt på svensk TV4 julen 2021, og den handler om to 19 år gamle jenter, Helena og Lou, som setter ut på rotur i den svenske skjærgården, utenfor Stockholm, høsten 1984. Været slår om, og de blir drevet utaskjærs. Midt på natta, og midt på Ålandshavet, støter de på en sovjetisk ubåt som dukker ned igjen etter at mannskapet ombord har oppdaget dem.
Etter 48 timer blir de omsider reddet – av et sovjetisk fraktskip – og de blir tatt med ombord. Etter noen dager kommer de til sikkerhet i Sverige hvor de blir avhørt av både svensk politi og militæret. Når de forteller sistnevte om ubåten, blir de bedt om å ikke fortelle det til noen. Først 35 år senere, forteller de det de opplevde til offentligheten, og den ene av jentene, Helena, forsøker å nøste opp i hva som skjedde – og prøver å lete opp og snakke med noen av deres redningsmenn. Men fortsatt er det slik at det er få eller ingen som vil fortelle henne den fulle sannheten.
Serien er primært en dokumentarserie, men endel av hendelsene blir rekonstruert gjennom bruk av skuespillere, og både Anna Sandlin og Leah O’Connor gjør en troverdig jobb i så måte. Jeg opplevde serien, på 3 x 44 minutter, som nervepirrende og fengslende – og langt fra den verste måten å slå ihjel tre sommerkvelder på i sommerkveldsmørket hjemme hos mamma i Trondheim.
Regi: Alex Garland; manus: Alex Garland; skuespillere: Sonoya Mizuno, Nick Offerman, Jin Ha, Zach Grenier, Stephen McKinley Henderson, Cailee Spaeny, Karl Glusman, Alison Pill, Linnea Berthelsen m.fl.; utgivelsesår: 2020 (én sesong; åtte episoder); strømmekanal: HBO Max (nå: Disney+)
Noe så sjeldent og befriende som en lavtempo science-fiction-serie, hvor jeg som seer får god tid til å fordøye inntrykk og å tenke grundig over hva i huleste som foregår. Sist gang jeg hadde med regissør Alex Garland å gjøre, var spillefilmen Ex Machina i 2014 hvor temaet kunstig intelligens og dens ytterste konsekvenser, ble utforsket. Denne gangen er det de filosofiske retningene determinisme og multiversteori som blir gjenstander for Garlands granskning.
Sentralt i serien står et strengt hemmelig forskningslaboratorium i skogen utenfor San Francisco, ledet av en nokså mystisk og lavmælt direktør ved navn Forest. Men aller mest skjermtid får Lily som opplever at hennes kjæreste Sergej på mystisk vis mister livet utenfor forskningslaben, som forøvrig kalles Devs. Hun førsøker å grave i hva som har skjedd, og i prosessen kommer hun nærmere og nærmere den hjernesprengende sannheten om Devs.
Nevneverdige nominasjoner og priser:
EMMY: outstanding cinematography for a limited series or movie (episode 7), outstanding special visual effects in a supporting role (episode 8), outstanding sound editing for a limited series, movie or special (episode 3), outstanding sound mixing for a limited series or movie (episode 3)
Regi: Petter Næss og Pål Jackman; manus: Mette M. Bølstad; skuespillere: Anne Regine Ellingsæter, Bart Edwards, Amund Harboe, Paal Herman Ims, Malene Wadel, Mads Sjøgård Pettersen, Pia Tjelta, Per Kjerstad, Adam Fergus, Ole Christoffer Ertvaag, Laila Goody, Geir Vegar Hoel, Roar Kjølv Jensen, Kim Atle Hansen, Rolf Kristian Larsen, Ask Henrik Oftedal m.fl.; utgivelsesår: 2018-2022 (to sesonger; 16 episoder); denne omtalen gjelder: hele serien; strømmekanal: NRK TV
Jeg innrømmer å ha hoppet av serien etter tre episoder høsten 2018 under dens første sesong. I 2022, da sesong 2 ble lansert, ga jeg hele serien en ny sjanse – og denne gangen satt den som spikeren på hodet! Personlig liker jeg sesong 2 best da det er mer action i den – jeg tenker da spesielt på Aleksander Kielland-ulykken. Men begge sesongene gir et interessant innblikk i hvordan vårt oljeeventyret startet, selve fundamentet vår velferdsstat bygger på.
Strålende skuespill og miljøskildringer fra Stavanger på 60- og 70-tallet. Mest sympati fikk jeg av Fredrik Nyman (spilt av Per Kjerstad), forretningsmannen som forsøker å skape verdier og arbeidsplasser i både oppgangs- og nedgangstider, og Toril Torstensen (Malene Wadel), den utstøtte pietistdatteren som forsøker å finne et hjem og fremtid for henne og hennes avkom. Pia Tjelta gir også jernet i sin rolle som Ingrid Nyman, Fredriks hustru, mens Geir Vegar Hoel imponerer i rollen som den smarte og visjonære ordføreren i Stavanger – som går de amerikanske oljeinvestorene på nervene.
OK, da: Anne Regine Ellingsæter gjør en absolutt adekvat jobb som Anna Hellevik, den arbeidssomme og intelligente jenta som dominerer annenhver scene i serien. Jeg ble kanskje litt lei henne en gang iblant, men det er regissør Petter Næss sin feil.
Nevneverdige nominasjoner og priser:
GULLRUTEN: beste dramaserie (S01 og S02), beste regi (S01 og S02), beste manus (S01), beste skuespiller (Ellingsæter, S01; Tjelta, S01), beste birolle (Tjelta, S02), beste foto (S01 og S02), beste scenografi/produksjonsdesign (S01 og S02), beste kostyme (S01 og S02), beste sminke (S02), beste rekvisitt (S02) og beste lyddesign (S02)
Serieskaper: Eric Ellis Overmyer; skuespillere: Titus Welliver, Jamie Hector, Amy Aquino, Lance Reddick, Madison Lintz, Troy Evans, DaJuan Johnson, Gregory Scott Cummins, Scott Clace, Mimi Rogers, Paul Calderon, Deji LaRay, Linda Park, Jacqueline Obradors, Sarah Clarke, Daya Vaidya m.fl.; utgivelsesår: 2014-2021 (sju sesonger; 68 episoder); denne omtalen gjelder: sesong 1-3; strømmekanal: HBO Max
Det er litt vanskelig å sette fingeren på akkurat hva som gjør at Harry Bosch er å foretrekke blant tusenvis av andre politihelter i tv-serieverdenen. Han er passe gammel, passe barsk, passe tøff, passe redelig, passe lojal og har passelige mengder svin på skogen i form av levd yrkesliv med mye prøving, feiling og skitne triks Han liker jazz, det er passe kult. Han er også passe dyktig i sin jobb som politidetektiv, med passelig smarte kolleger, passe strenge sjefer og passelig intrikate kriminalsaker som han kan bryne seg på. Han har et passelig familieliv – eller det vil si, han er skilt, men har et passelig godt forhold til ex-kona og en datter som han er passelig glad i.
Neida, jeg juger. Han er veldig glad i datteren, og han går langt i å beskytte henne mot livets farer. Dette forholdet står sentralt i serien, iallfall i de tre sesongene jeg har sett. Men kanskje den store x-faktoren, er at Bosch bor i et råflott bolig med spektakulær utsikt over Los Angeles, en bolig han visstnok har fått råd til fordi et filmselskap har kjøpt rettighetene til å lage en tv-serie basert på en av hans tidligere mordsaker.
Kombinasjonen vakker utsikt over “City of Lights” og jazzy soundtrack, gjør Bosch til en behagelig serie å se på mellom slagene i politietterforskningen, og det er kanskje musikken og scenografien som gjør at Bosch er å foretrekke i jungelen av detektiv-serier – og som gjør at jeg kommer til å vende tilbake til serien om tid og stunder.
Nevneverdige nominasjoner og priser:
EMMY: outstanding main title design (S01)
Denne lista ble publisert 26–30. januar 2023 med gjennomsnittlig én oppdatering per døgn.
24-stjerners julekalender (S01)
Amalie og Mathea (S01)
Barry (S01)
Euphoria (S02)
Flex (S01)
Westworld (S04)