Topp 15 låtskriverpar

Jeg har allerede skrevet en god del om hvilke artister jeg liker best, og da tenker jeg først og fremst på lista “Topp 50 musikkartister” [lenke] som ble ferdigstilt for ett år siden. I den nedfølgende lista har jeg valgt å legge hovedfokus på låtskriverpar. Og med låtskriverpar mener jeg altså to personer som lager låter sammen. Hos noen låtskriverpar, komponerer den ene musikken, mens den andre skriver teksten. Mens andre par har ikke en fullt så rigid arbeidsfordeling. Hvilken arbeidsform som benyttes har dog ingen betydning for denne lista. Det er sluttproduktene (the outputs) som er avgjørende.

Både kvantitet (antall låter) og kvalitet spiller en rolle i sammensetningen av lista, og der er selvsagt min egen subjektive opplevelse av kvalitet som ligger til grunn. Låtene i vurderingsgrunnlaget må være kreditert paret alene. Ingen andre skal være involvert i låtskriverprosessen. Derfor kommer for eksempel Gilmour/Waters ikke spesielt høyt på lista selv om jeg har Pink Floyd på 10. plass på min topp 50-liste. Både David Gilmour og Roger Waters har vært sterkt involvert i skrivingen av bandets musikk, men kun elleve låter (derav fem gode) er skrevet av konstellasjonen Gilmour/Waters alene.

Når det gjelder Dwight/Taupin, er disse to ansvarlige for hundrevis av låter, og et flertall av rock- og popinteresserte ville ha inkludert dette radarparet i sine topp 15-lister, men så var det dette med subjektivt opplevd kvalitet, da: Jeg synes nemlig det meste av Elton Johns output er kjedelige saker (hans beste låt, “Song for Guy”, er en av få låter han ikke har skrevet sammen med Taupin), noe som er hovedgrunnen til at dette paret holdes utenfor.

Og mens jeg er i gang med det som noen vil kalle unnskyldninger og bortforklaringer, kan jeg nevne hvorfor i all verden jeg som Kraftwerk-fan (nr. 8 på min topp 50-liste), ikke har Hütter/Schneider med på lista: Årsaken heter Emil Schult. Han har aldri vært et offisielt bandmedlem (han har aldri stått på scenen eller spilt i studio), men han har siden 1974 vært en del av bandets “support-crew”. Selv om ikke Kraftwerk er mest kjent for tekstene sine, for de er som regel sparsommmelige, har Schult vært såpass behjelpelig med tekstidéer at mye av materialet på Autobahn (1974), Radio-Activity (1975), Trans-Europe Express (1977) og The Man-Machine (1978) er kreditert Hütter/Schneider/Schult. Og fra og med det påfølgende albumet, Computer World (1981), begynte bandmedlem Karl Bartos å involvere seg i låtskrivingen. Antall kvalitetsspor som kun er kreditert Ralf Hütter og Florian Schneider blir dermed såpass insignifikant at det dessverre ikke holder til inkludering i denne topp 15-lista, men nå er paret iallfall nevnt i denne altfor lange innledningen.

Og nå: Let the list begin…

 

 
Dolmen-Lorentzen.jpg

15. DOLMEN/LORENTZEN

Øystein Dolmen og Gustav Lorentzen møtte hverandre da de var elever på Rosenborg ungdomsskole i begynnelsen av 1960-tallet. Vennskapet fortsatte på Trondheim Katedralskole og senere som studenter på henholdsvis Lærerhøgskolen og NTH i Trondheim. Etter at de hadde skrevet materiale til UKE-revyen i 1969, laget de hørespill for Studentradioen, og der ble ideen om de to tunnelboerne Knutsen og Ludvigsen født. Ideen ble videreutviklet i “Barnetimen for de minste” på NRK Radio, og i 1970 kom debutalbumet Knutsen & Ludvigsen ut.

Resten er historie, som man sier. Men de ga ikke ut musikk bare for barn. Albumene Ned med Nidaros (1975) og Du milde Mozart (1976) inneholdt “voksen” musikk (dog fortsatt humoristisk) som de laget som en del av visegruppa Bakklandet Bassangforening (hvor også Arve Tellefsen var ett av medlemmene). Men personlig er jeg mest glad i sangene de skrev for oss som var snørrunger på begynnelsen av 1980-tallet, nærmere bestemt låtene på duoens to siste album Fiskepudding! Lakrisbåter! fra 1980 (“Hallo, hallo”, “Grønn papegøye i en snor”, “Knutsens drøm”, “Klomse”, “Hurra for fødselsdagsbarnet”, “Ingenting så spennende som det”, “Trikken hjem” m.fl.) og Juba Juba fra 1983 (“Dum og deilig”, “Godmorgen Norge”, “Ku i tunnelen”, “Spøkelsestoget”, “Eg ve te Bergen”, “Syk”, “Kanskje kommer kongen” m.fl.).

Les mer om hva jeg mener om Knutsen og Ludvigsens to siste album på lista Topp 15 norskspråklige album (#14 og #3).

 

V: Siegel. H: Meinunger. Foto: Eurovision.de

V: Siegel. H: Meinunger. Foto: Eurovision.de

14. SIEGEL/MEINUNGER

Eurovision Song Contests ubestridte radarpar #1. Ralph Siegel (for det meste musikk) og Bernd Meinunger (for det meste tekst) er alene ansvarlig for elleve tyske bidrag i finalene i perioden 1979-2003 – samt ett sanmarinsk bidrag i 2015. I tillegg har de skrevet seks andre ESC-låter sammen med andre låtskrivere. “Ein bisschen Frieden” (fremført av Nicole, 1982) er deres største suksess – den eneste de har gått helt til topps med. Men de er også skyldige i godlåter som “Dschinghis Khan” (fremført i 1979 av Dschinghis Khan: fjerdeplass), “Theater” (1980, Katja Ebstein: andreplass), “Johnny Blue” (1981, Lena Valaitis: andreplass), “Lass die Sonne in dein Herz” (1987, Wind: andreplass), “Wir geben ‘ne Party” (1994, Mekado: tredjeplass) og “Let’s get happy” (2003, Lou, ellevteplass). Jeg takker dem for mange herlige stunder!

På lista Topp 15 tyske bidrag i Eurovision Song Contest, er Siegel/Meinunger involvert i sju av låtene (#14, #12, #11, #7, #3, #2 og #1). Les mer om låtene der.

 

V: Gilmour. H: Waters. Foto: John Hugh/AFP/Dagbladet

V: Gilmour. H: Waters. Foto: John Hugh/AFP/Dagbladet

13. GILMOUR/WATERS

Som jeg skrev i innledningen, har David Gilmour og Roger Waters vært sterkt delaktig i de kreative prosessene vedrørende Pink Floyds låter. Men som par, står de kun oppført med elleve låter, deriblant de kjente og kjære perlene “Wish you were here” (fra albumet Wish You Were Here, 1975) og “Comfortably numb” (The Wall, 1979) – samt den eksperimentelle/futuristiske/psykedeliske godbiten “On the run” (The Dark Side of the Moon, 1973) og rockerne “Young lust” og “Run like hell” (The Wall). Gilmour/Waters er også paret bak den 17 minutter lange “Dogs” (Amimals, 1977), men den har jeg slitt med å like. Men nå er det minst ti år siden jeg hørte den sist – kanskje på tide å gi den en ny spinn.

Les mer om hva jeg mener om Pink Floyds musikk på lista Topp 50 musikkartister (#10).

 

V: Ciccone. H: Leonard. Foto: Madonna Nation (?)

V: Ciccone. H: Leonard. Foto: Madonna Nation (?)

12. CICCONE/LEONARD

Madonna Louise Veronica Ciccone (eller bare Madonna som de fleste kjenner henne som) har hatt en rekke låtskriverpartnere oppgjennom sin 37 år lange solokarriere. De hun har jobbet mest med er Stephen Bray, Shep Pettibone, William Orbit, Stuart Price, Mirwais Ahmadzaï – og sist, men ikke minst Patrick Leonard. Som låtskriverpar har de laget nydelige popbabyer som “Live to tell”, “Who’s that girl”, “Cherish”, “Dear Jessie”, “Like a prayer”, “Oh father”, “Spanish eyes”, “Back in business”, “Hanky panky”, “Something to remember”, “Skin”, “Nothing really matters” og “Frozen” for å nevne 13 av totalt 25 låter de alene har skrevet sammen. Hvis man legger til “La isla bonita” og “I’ll remember” som Ciccone/Leonard skrev sammen med henholdsvis Bruce Gaitsch og Richard Page, så begynner dette å ligne en slags CV.

Samarbeidet mellom dem virker vanligvis slik at Patrick kommer med et musikalsk råmateriale i form av melodier og rytmer, mens Madonna skriver tekst og tilpasser/justerer det musikalske etter eget godtbefinnende. Grunnen til at Patrick Leonard er min favoritt-Madonna-låtskriverpartner ligger rett og slett i de nydelige melodilinjene. Mannen har utvilsomt melodisk teft, og melodiene som han har hatt en hånd på, har ofte truffet meg i hjerterota. Én av låtene som har truffet meg der, er “Live to tell” (1986), og i denne YouTube-videoen (4 min 50 sek) forklarer Patrick Leonard hvordan den låta ble til.

Les mer om mitt forhold til Madonnas musikk på lista Topp 50 musikkartister (#7).

PS. Patrick Leonard har også vært Leonard Cohens låtskriverpartner på 14 av låtene på albumene Old Ideas (2012), Popular Problems (2014) og You Want It Darker (2016), deriblant “Going home”, “Almost like the blues”, “Amen”, “Nevermind”, “You want it darker” og “It seemed the better way”. Paret Cohen/Leonard var ikke langt unna å komme med på denne lista. Cohen er nummer 23 på min musikkartistliste.

 

V: Furuholmen. H: Waaktaar. Foto: Imdb.com

V: Furuholmen. H: Waaktaar. Foto: Imdb.com

11. FURUHOLMEN/WAAKTAAR

Pål Waaktaar (a.k.a. Pål Waaktaar-Savoy, Paul Waaktaar-Savoy og Pål Waaktaar Gamst) er hovedhjernen i A-ha, la det ikke være noen tvil om det. Han har alene skrevet perler som “Hunting high and low”, “The sun always shines on t.v.”, “Train of thought”, “I’ve been losing you”, “Dark is the night for all”, “Summer moved on”, “Butterfly, butterfly (The last hurrah)” og “Cast in steel” for å nevne bare åtte.

Men Pål har også laget popmagi sammen med Magne Furuholmen (a.k.a. Mags). De to har alene snekret sammen 23 albumlåter, deriblant “Scoundrel days”, “Cry wolf”, “Manhattan skyline”, “Early morning”, “I call your name”, “Move to Memphis”, “Minor earth, major sky”, “The bandstand” og “Riding the crest” for å nevne ni. De har dessuten skrevet “Take on me”, “Stay on these roads” og “Touchy!” sammen med Morten Harket.

Jeg finner ikke mye informasjon om arbeidsfordelingen mellom disse to når det gjelder låtskrivingen, men jeg har lest at de ikke nødvendigvis befinner seg i samme verdensdel når de legger sine hender på verkene (Pål bor jo i De forente stater).

Les mer om hva jeg mener om A-ha på lista Topp 50 musikkartister (#6).

PS. Det kan hende det er verdt å nevne at også Magne Furuholmen kan kunsten å lage a-ha-låter på egen hånd (dog langt fra så ofte som Waaktaar). “Lifelines”, “Don’t do me any favours”, “A fine blue line” og “The summer of our youth” er de fineste låtene Magne alene har skrevet for bandet.

 

V: Spiteri. H: McElhone. Foto: ukjent

V: Spiteri. H: McElhone. Foto: ukjent

10. McELHONE/SPITERI

På de fem første albumene fra det skotske bandet Texas (fra og med Southside (1989) til og med The Hush (1999)), er flesteparten av låtene kreditert McElhone/Spiteri. På de fire siste albumene (fra og med Careful What You Wish For (2003) til og med Jump on Board (2017)), har andre bandmedlemmer (og noen produsenter) blandet seg inn i låtskrivingen, så selv om John McElhone og Sharleen Spiteri fortsatt skriver låtene til Texas, er de ikke alene om dette lenger.

De kanskje mest kjente McElhone/Spiteri-låtene er “I don’t want a lover” fra Southside (1989); “Say what you want”, “Halo” og “Insane” fra White on Blonde (1997); “In a lifetime” og “When we are together” fra The Hush (1999) og “Sleep” fra Red Book (2005).

Mer om hva jeg mener om Texas og deres sjelfulle og sensuelle musikk, kan du lese på Topp 50 musikkartister (#25).

 

V: Brundtland. H: Berge. Foto: discogs.com

V: Brundtland. H: Berge. Foto: discogs.com

9. BERGE/BRUNDTLAND

Svein Berge og Torbjørn Brundland utgjør duoen Röyksopp og har siden 1999 (debutsingelen “So easy”) forsynt folket med merksnodig, fengende og stemningsfull elektronika som de stort sett skriver selv. I noen av låtene som inneholder samplede elementer, er andre personer medkreditert; mens i noen av låtene med gjestevokaler (spesielt Erlend Øye, Anneli Drecker, Robyn, Anneli Drecker og Karin Dreijer-Andersson) er gjestevokalisten oppført som én av låtskriverne.

Men resterende output holder likevel i massevis. Komposisjoner som f.eks. “Eple”, “Röyksopp’s night out”, “Triumphant”, “Alpha male”, “Boys”, “It’s what I want”, “Skulls”, samtlige låter på albumet Senior (2010), samtlige låter med Susanne Sundfør på gjestevokal (deriblant “Running to the sea” og “Never ever”) og flesteparten av låtene på den pågående spillelista Lost Tapes (2019-) er kreditert Berge/Brundtland alene.

 

V: Drecker. H: Johansen. Foto: discogs.com

V: Drecker. H: Johansen. Foto: discogs.com

8. DRECKER/JOHANSEN

Norges beste låtskriverpar, det er Anneli Drecker og Nils Johansen, det. Trømsøværingene har skrevet så godt som samtlige låter på de fire siste av totalt seks Bel Canto-album: Shimmering, Warm & Bright (1992), Magic Box (1996), Rush (1998) og Dorothy’s Victory (2002). De var også svært delaktige i låtskrivingen på de to første albumene, White-Out Conditions (1987) og Birds of Passage (1990), dog i tett samarbeid med Geir Jenssen som etter disse albumene forlot Bel Canto til fordel for sitt soloprosjekt Biosphere.

Les mer om hva jeg mener om Bel Cantos musikk på Topp 50 musikkartister (#16).

 

V: Lennox. H: Stewart. Foto: discogs.com

V: Lennox. H: Stewart. Foto: discogs.com

7. LENNOX/STEWART

Det erger meg litt at den Eurythmics-låta jeg liker kanskje aller best (jeg har den iallfall på topp 3), “When tomorrow comes” (1986) er kreditert Lennox/Stewart/Seymour. Men bortsett fra den, er Ann Griselda Lennox og David Allan Stewart ene og alene ansvarlig for nesten alle låter utgitt av Eurythmics (iallfall albumlåter). Verk som “Sweet dreams (are made of this)” (1983), “Here comes the rain again” (1983), “There must be an angel (playing with my heart)” (1985), “Sisters are doin’ it for themselves” (1985), “Missionary man” (1986), “Thorn in my side” (1986), “Shame” (1987) og “You have placed chill in my heart” (1987) er tilstrekkelige bevis på hva denne duoen er kapable til som låtskriverpar. Men det begynner å bli noen år siden.

Les mer om hva jeg mener om Eurythmics på Topp 50 musikkartister (#20).

 

V: Blank. H: Meier. Foto: discogs.com

V: Blank. H: Meier. Foto: discogs.com

6. BLANK/MEIER

Arbeidsfordelingen i den sveitsiske tomannsgruppa Yello synes klar: Boris Leibovich Blank lager og fremfører musikken, mens Dieter Meier skriver og synger teksten (samt er ansvarlig for gruppas visuelle uttrykk i form av musikkvideoer og albumdesign). Unntaket er når en Yello-låt synges av en annen sanger. Meier skriver nemlig bare tekst til sine egne vokallinjer. Men disse låtene er det mange av. “Bostich” (1980), “Pinball cha cha” (1981), “Oh yeah” (1985), “La habanera” (1987), “The race” (1988), “Rubberbandman” (1991), “Jungle Bill” (1991) og “How how” (1994) er sannsynligvis de mest kjente låtene kreditert Blank/Meier.

I det inneværende årtusen virker det som at Meier involverer seg noe mindre i Yellos musikk, dvs. at stadig flere Yello-låter i stedet fremføres av gjestevokalister (med tekst skrevet av gjestevokalistene selv) – eller er instrumentale. Men Blank/Meiers eksentriske elektropop i løpet av 1980- og 1990-tallet holder i bøttevis og spann til å forsvare en solid plassering på denne ærefulle lista.

Til informasjon, kan jeg nevne at jeg har skrevet mer om Yello på Topp 50 musikkartister (#19).

 

V: Love. H: Wilson. Foto: discogs.com

V: Love. H: Wilson. Foto: discogs.com

5. WILSON/LOVE

Av de 413 låtene oppført på Wikipedia-lista “List of songs recorded by The Beach Boys”, er 72 kreditert søskenbarna Brian Douglas Wilson og Michael Edward Love fra Hawthorne i Los Angeles. Blant disse 72 finner vi kramgoa låtar som “California girls”, “Catch a wave”, “Darlin’”, “Fun, fun, fun”, “Good vibrations”, “Help me, Rhonda”, “Here comes the night”, “I get around”, “Let the wind blow”, “Little Honda”, “Some of your love”, “Sunshine”, “Surfin’”, “Surfin’ safari”, “Wild honey” og “You’re so good to me”. Og selvfølgelig er Wilson/Love involvert i en rekke andre låtskriverkombinasjoner sammen med de fire øvrige strandguttene Alan Jardine, Bruce Johnston, Carl Wilson og Dennis Wilson – de to siste: Brians brødre. (Brian Wilson har alene skrevet 64 Beach Boys-låter, mens Mike Love er ene-låtskriver på seks låter.)

Det er en kjent historie at Brian Wilson og Mike Love ikke alltid har vært bestekompiser, og at de har forsøkt å dra The Beach Boys i diametralt ulike musikalske retninger – noe jeg jeg skriver litt om på Topp 50 musikkartister (#24) – men til tross for dette, eller kanskje på grunn av dette, har disse to laget mye bra musikk sammen.

 

V: Humphreys. H: McCluskey. Foto: portugalinews.eu

V: Humphreys. H: McCluskey. Foto: portugalinews.eu

4. HUMPHREYS/McCLUSKEY

Paul David Humphreys og George Andrew McCluskey (også kjent som Andy McCluskey) fra Merseyside, England, har skrevet majoriteten av 1980-talls- og 2010-tallslåtene til kvartetten Orchestral Manoeuvers in the Dark (også kjent som OMD). (På 1990-tallet var Humphreys ute av gruppa, mens på 2000-tiåret hadde OMD en pause.) Av popperler disse to har skapt sammen, kan jeg nevne i fleng: “Electricity” (1979), “Messages” (1980), “Genetic engineering” (1983), “Telegraph” (1983), “Tesla girls” (1984), “All wrapped up” (1984), “Crush” (1985), “La femme accident” (1985), “Metroland” (2013), “Night café” (2013), “Isotype” (2017) og “Don’t go” (2019).

Selv om de knallgode låtene “Enola Gay” (1980), “Joan of Arc (Maid of Orleans)” og “Pandora’s box” er skrevet av Andy McCluskey alene; og kanskje deres aller beste låt “Walking on the Milky way” (1996) er kreditert McCluskey/Ipinson/Small, er outputen til Humphreys/McCluskey både kvantitativt og kvalitativt tilstrekkelig til å forsvare en fjerdeplass på denne lista.

OMD er forøvrig på 11. plass på min liste Topp 50 musikkartister. Der har jeg skrevet mer om synthpopgruppas musikk.

 

Ø: Lennon. N: McCartney. Foto: David Bailey

Ø: Lennon. N: McCartney. Foto: David Bailey

3. LENNON/McCARTNEY

Selv om jeg ikke har The Beatles lenger opp enn 34. plass på min topp 50-liste, anerkjenner jeg talentet til låtskriver-partnerskapet John Winston Lennon og James Paul McCartney, og jeg er imponert over mye av det de har laget og den innflytelsen de har hatt på vestlig populærmusikk. De er ansvarlige for 170 Beatles-låter, derav 159 ble utgitt mens de eksisterte som band i 1962-1970 – mens elleve låter er blitt gitt ut i ettertid. Dette ifølge Wikipedia-artikkelen “List of songs recorded by The Beatles”.

Med ansvarlig mener jeg at John og Paul hadde én eller flere fingre med i alle Lennon/McCartney-krediterte låter, men ikke nødvendigvis like mange fingre. De hadde en avtale seg imellom at alle låter de begge var med på å skrive, skulle krediteres som Lennon/McCartney uavhengig av hvor mye de hver bidro med. Vi vet at hver av dem enten skrev tekst eller melodi på hver låt, men det finnes ingen eksakt oversikt over nøyaktig arbeidsfordelig på hver enkelt av dem.

Mye er selvsagt sagt og skrevet om The Beatles og Lennon/McCartney, så jeg skal ikke skrive noe mer her enn at jeg har full respekt for hva de har fått til. Min favoritt-Lennon/McCartney-låt? Tja, vanskelig å si. Men på det nåværende tidspunkt er de seks nominerte (i alfabetisk rekkefølge): “Eleanor Rigby”, “Love me do”, “Ob-la-di, ob-la-da”, “Penny Lane”, “With a little help from my friends” og “When I’m sixty-four”. Kanskje kommer jeg tilbake med en topp 15- eller topp 50-liste over Beatles-låter om noen år, da selvsagt inkludert George Harrison-skrevne låter. I så fall, skal jeg i mellomtiden dykke litt dypere ned i Beatles-materien. Det er fortsatt Beatles-låter jeg ikke har hørt ennå. (“Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band” er faktisk det eneste Beatles-albumet jeg til nå har hørt i sin helhet, men til gjengjeld har jeg hørt den mange ganger.)

 

V: Tennant. H: Lowe. Foto: discogs.com

V: Tennant. H: Lowe. Foto: discogs.com

2. TENNANT/LOWE

Jeg har ikke funnet en eksakt oversikt, eller et eksakt antall, over hvor mange spor som er skrevet av Neil Francis Tennant og Christopher Sean Lowe, men totalen ligger et sted mellom 330 og 350. Av disse er mellom 280 og 300 fremført og utgitt av gutta selv, mens de øvrige er utgitt og fremført av artister som Liza Minelli (et helt album), Dusty Springfield (et halvt album), Eighth Wonder, Alcatraz, Girls Aloud, Kylie Minogue, Tina Turner, Morten Harket og Robbie Williams.

Av de 280-300 sporene, er kun halvparten (nøyaktig 145 spor) å finne på de 14 studioalbumene Pet Shop Boys har gitt ut (fra og med Please (1986) til og med Hotspot (2020)). Den andre halvparten er i hovedsak gitt ut enten som bonusspor (på singler og spesialversjoner av album) eller som soundtrack. Soundtrackene de har skrevet er Closer to Heaven (musikal, 2001), Battleship Potemkin (spillefilm, 2005), The Most Incredible Thing (ballett, 2011), Musik (kabaret, 2019) og My Beautiful Laundrette (teater, 2020).

Av det jeg har lest og hørt oppgjennom årene som pethead (kallenavn på oss PSB-fans), kan jeg nokså sikkert konkludere med at Neil Tennant står for 98 % av tekstskrivingen og 25 % av musikkomponeringen, mens Chris Lowe er ansvarlig for 75 % av musikken og 2 % av tekstene. De har ingen faste måter å jobbe på, men det synes å utkrystallisere seg tre hovedmetoder – som kan leses mer om i artikkelen “The nature of the Tennant-Lowe songwriting partnership” (fra en fan-nettside), hvor jeg spesielt liker følgende sitat fra 1997 av en Observer-journalist: “[Pet Shop Boys] would never have been in the Top 10 without Chris; they would never have engaged an intelligent audience without Neil.”

“West End girls” (1985), “It’s a sin” (1987) og “Heart” (1988) er de tre Tennant/Lowe-skrevne låtene som har gått helt til topps på den britiske singlelista og er dermed de mest kjente Tennant/Lowe-låtene sammen med UK top 10-låtene “Suburbia”, “What have I done to deserve this?”, “Rent”, “Domino dancing”, “Left to my own devices”, “So hard”, “How can you expect to be taken seriously?”, “Can you forgive her?”, “Go west” (basert på en Village People-låt, men med ekstra tekst- og melodilinjer av Tennant/Lowe), “Before”, “Se a vida é”, “A red letter day”, “You only tell me you love me when you’re drunk”, “Miracles” og “I’m with stupid”. Sistnevnte låt, fra 2006, er den siste Pet Shop Boys-låta som har nådd topp 10-lista i Storbritannia, men Tennant/Lowe var i 2008 med på å skrive topp 10-hiten “The loving kind” for Girls Aloud.

Selv om Tennant/Lowe og deres hovedprosjekt Pet Shop Boys for lenge siden har falt ned fra de kommersielle tinder, så vet selvsagt alle vi som har fulgt gutta i ettertid og fram til i dag, at de aldri har sluttet å skrive kvalitetspop fra øverste hylle – noe de fire albumene de har gitt ut de siste ti årene, er et bevis på. Og på lista “Topp 50 musikkartister”, hvor jeg har Pet Shop Boys på 2. plass, kan man lese mer om hva jeg mener om duoens musikk. Når de, om forhåpentligvis ikke lenge, gir ut sitt hovedalbum nr. 15, vil jeg få en glimrende anledning til å rangere de 15 albumene i en topp 15-liste på denne siden. I mellomtiden, for å korte ned ventetiden, er det svært sannsynlig at jeg lanserer en topp 50-liste med de beste låtene (etter min subjektive oppfatning, selvsagt).

 

V: Andersson. H: Ulvaeus. Foto: discogs.com

V: Andersson. H: Ulvaeus. Foto: discogs.com

1. ANDERSSON/ULVAEUS

ABBA har til nå gitt ut 102 låter, derav 97 i deres tid som aktivt band (1972-1982). Av de 102 låtene, er 19 kreditert Andersson/Ulvaeus/Anderson, der den sistnevnte, deres manager Stig Anderson, bidro med tekstskriving. Disse 19 er “I am just a girl” og “Ring ring” (som i tillegg er kreditert Phil Cody og Neil Sedaka) fra debutalbumet Ring Ring (1973); “Hasta mañana”, “Honey, honey” og “Waterloo” fra Waterloo (1974); “Bang-a-boomerang”, “I’ve been waiting for you”, “Mamma mia”, “S.O.S.” og “Tropical loveland” fra ABBA (1975); “Dancing queen”, “Fernando”, “Knowing me, knowing you”, “My love, my life” og “That’s me” fra Arrival (1976), “Happy Hawaii”, b-sporet på singelen Knowing Me, Knowing You (1977) samt “I wonder (Departure)”, “Move on” og “The name of the game” fra The Album (1977). Dette betyr at Stikkan ikke var involvert i noen av låtene på de tre siste ABBA-albumene: Voulez-Vous (1979), Super Trouper (1980) og The Visitors (1981) – eller noen enkeltlåter etter disse.

Videre er to ABBA-låter, “Disillusion” og “I’m still alive”, kreditert Fältskog/Ulvaeus (der Fältskog altså er Agnetha, én av bandets to kvinnelige vokalister), mens én låt er en coverlåt – eller rettere: en covermedley: “Pick a bale of cotton/On top of Old Smokey/Midnight special”.

Dermed gjenstår det 81 utgitte ABBA-låter som jeg ikke har nevnt. Samtlige av disse er ene og alene skrevet av Göran Bror Benny Andersson og Björn Kristian Ulvaeus – 80 låter av ypperste kvalitet og én med tvilsom kvalitet (“Dum dum diddle” fra Arrival). Det meste tyder på, noe de også har bekreftet i intervjuer, at det i hovedsak er Benny som komponerer melodiene og Björn som skriver mesteparten av tekstene. Jeg bruker presens fordi de, med ujevne mellomrom, fortsatt skriver låter sammen, men da for andre artister, primært svenske.

Før ABBA-epoken begynte, hadde Benny & Björn gitt ut et album under benevnelsen Bjørn Ulvaeus & Benny Andersson – med tittelen Lycka (1970). Og etter ABBA-epoken har de gitt ut to album med egenskrevet materiale, nemlig soundtrack-albumene til musikalene Chess (1984), hvor Tim Rice assisterte Ulvaeus med tekstskrivingen, og Kristina från Duvemåla (1996) hvor samtlige låter er kreditert Andersson/Ulvaeus. Dessuten har Björn Ulvaeus bidratt med tekstskriving på en håndfull låter utgitt av Benny Anderssons gammeldansorkester Benny Anderssons Orkester. (a.k.a. BAO).

Andersson/Ulvaeus’ bidrag til popmusikken er uvurderlig. Man blir ikke akkurat svimmel av antallet låter de har skrevet (eller vært med på å skrive), men kvaliteten, briljansen i låtskrivingen overgår alle andre låtskriverpar på denne jordkloden. Takk for musikken, Benny & Björn.

Og selvfølgelig. Mer godord om Benny Andersson og Björn Ulvaeus – samt Agnetha Fältskog og Anni-Frid “Frida” Lyngstad – kan leses på min liste “Topp 50 musikkartister” (#1) – samt på min upcoming liste “Topp 50 ABBA-låter”.

 

Denne lista ble publisert 20. juni–4. juli 2020 med (gjennomsnittlig) én oppdatering per dag.

 

Rett utenfor lista (i alfabetisk rekkefølge):

  • Clarke/Bell (Erasure)

  • Cohen/Leonard (Leonard Cohen)

  • Dinger/Rother (Neu!)

  • Dunckel/Godin (Air)

  • Dwight/Taupin (Elton John)

  • Harket/Olsen (A-ha og Morten Harket)

  • Hartnoll/Hartnoll (Orbital)

  • Holm/Söderberg (Chips)

  • Hütter/Schneider (Kraftwerk)

  • Morissette/Ballard (Alanis Morissette)