Topp 5 Fjordland-produkter

Som single og med begrensete skills og tålmodighet på kjøkkenet, har Fjordlands produkter vært en velsignelse. Ifølge Fjordlands hjemmeside kom de første ferdig-middagene deres på markedet i 1997 – noe jeg ikke kan huske. På den tiden bodde jeg hos mamma, og da jeg bodde i diverse hybelkollektiv i perioden 2000-2003, gikk det for det meste i industriell pizza og pasta.

Min tidligste Fjordland-minne stammer fra tiden jeg bodde i Træna (2003-2011), mens det virkelig har tatt av på 2010-tallet mens jeg har bodd på Kirkeneshalvøya. For de som ikke vet det ennå: Fjordland-serien består av pakker med ferdigmat hvis småposer man putter i kokende vann i ti minutter. Jeg fnyser av de som fnyser av at Fjordland blir for lettvint. For meg er Fjordland mer avansert enn mestepartenav det jeg ellers disker opp med på kjøkkenet. Det eneste jeg vil klage over er at porsjonene er generelt for små i forhold til mitt kaloribehov, så jeg blir ikke alltid mett. Av den grunn må jeg noen ganger supplere med annen næring (som ikke alltid kan betraktes som sunn).

Her er en liste over de fem Fjordland-middagene som har gitt meg mest gastronomisk glede. Noen er klassikere, noen er av nyere dato. Bildene har jeg hentet fra Fjordlands hjemmeside. Dersom du klikker på overskriftene, åpnes et vindu med produktinformasjon fra Fjordland.no.

5. TORSK I PURRELØKSAUS

Det er sjelden jeg tilbereder torsk på kjøkkenet. Generelt for tidkrevende i forhold til resultatet. Jeg har nemlig aldri vært overbegeistret for denne skjeggete skapningen fra Atlanterhavet, iallfall ikke når det er for mye salt i den. Ifølge varedeklarasjonen, inneholder Fjordlands "Torsk i purreløksaus" 0,37 % salt. Jeg vet ikke om det er mye, men det kjennes iallfall balansert. Men det beste med dette produktet er torskens myke konsistens kombinert med den aromatiske purreløksausen. Gulrøttene kan jeg ha meg frabedt (mamma ga meg overdose av dem i oppveksten), men de kan velges bort. Og denne porsjonen blir jeg faktisk ganske mett av. Torsk har alltid virket mettende på meg.

Ifølge fjordland.no består "Torsk i purreløksaus" av 29 % poteter, 28 % grønnsaker (gulrøtter og purreløk) og 26 % torsk. Næringsinnholdet er som følger (pr. 100 g): 5,6 g proteiner; 1,0 g fett; 6,8 g karbohydrater; 0,37 g salt; energi: 60 kcal.

4. KYLLING SWEET AND SOUR

Kylling har jeg vært glad i hele livet, og jeg husker fremdeles med glede de dager (1986-1989) jeg bodde i Klostergata 1 (rett bak Studentersamfundet). Da hendte det ofte og titt (spesielt på lørdager) at min daværende stefar John Herman Kristoffersen, ringte inn bestillinger av kylling med tilbehør hos gatekjøkkenet på Shell-stasjonen i Elgeseter. Han ringte, og jeg gikk og hentet.

Fjordlands "Kylling Sweet and Sour" er nok noe ganske annet enn gatekjøkkenkyllingen fra Elgeseter. Borte er bernaisesausen, den er erstattet av sursøt saus. Pommes frites er erstattet av ris, mens skinnet er tatt vekk. Men det spiller liten rolle, jeg liker også dette svært godt. Risen er alltid aromatisk og med perfekt konsistens og kyllingbitene er som oftest møre (iallfall i 4 av 5 tilfeller). Det jeg savner er mer av det gode. Jeg blir sjelden mett av én porsjon. Og jeg savner cashewnøtter, det ville ha satt en ekstra spiss på opplevelsen, men jeg skjønner at Fjordland må ta hensyn folk med nøtteallergi. Det er jo ikke verre enn at man kan legge til cashewnøtter, men så er det ikke alltid Rema 1000 selger cashewnøtter uten salt, for det må være usaltete cashewnøtter, ellers blir det feil.

Næringsinnhold (pr. 100 g): 5,9 g proteiner; 0,5 g fett; 16,0 g karbohydrater; energi: 103 kcal.

3. LAKS OG PASTA I KREMET OSTESAUS

Dette er den eneste godbiten på lista som ikke kommer i poser som skal puttes i kokende vann i ti minutter, men derimot i plastbeger som skal puttes i mikrobølgeovnen i 3-4 minutter. Dette er en velbalansert delikatesse av ingredienser jeg er ytterst glad i, og den kremsausen er krem (kræm-dølla-kræm som det heter på trøndersk). Selfølgelig er én porsjon for lite, mens to porsjoner blir for mye. Så derfor bør dette produktet kombineres med f.eks. brød ved siden av - eller en fruktlig dessert, som f.eks. smoothie.

Jeg kan aldri få nok av pasta (kunne ha spist en pastarett hver eneste dag), og når pasta kan kombinere med laks, som jeg synes er utfordrende å koke/steke fra grunnen av, så blir resultatet prima.

Næringsinnhold (pr. 100 g): 7,2 g proteiner; 4,2 g fett; 12,7 g karbohydrater; energi: 156 kcal

2. ARNE BRIMIS VILTBOLLER

Ja, dette smaker helt vilt! [Kapisjjj! Pling!] "Arne Brimis viltboller i fløtesaus med sjalottløk med selleristappe og tyttebærsyltetøy med eplebiter" er et produkt Fjordland lanserte i fjor (tror jeg), og det er et forsøk på lokke Fjordland-skeptikere og gourmet-elitister til Fjordland-bordet. For det er noe hellstrømsk over denne retten. Nå skal sant sies: Jeg dropper den ekstra posen med tyttebærsyltetøy (selv om den inneholder eplebiter), for bortsett fra jordbær (som egentlig ikke er bær) holder jeg meg unna bær (det vil si: som fast føde; som drikke er min bærhorisont utvidet til solbær og bringebær).

Men viltbollene (som er laget av elgkjøtt) er nydelige og fløtesausen er pikant og pirrende. Den inneholder 1 % tørket steinsopp, noe jeg er skeptisk til, men kanskje er det nettopp steinsoppen som hever smaken til prikken over i-en. Jeg kan nemlig ikke fordra sopp, men så lenge den er usynlig kan jeg tolerere det (for det er nemlig soppens motbydelige konsistens som er hovedgrunnen til at jeg holder meg unna). Selleristappen er også et uvanlig og spennende sjakktrekk. 

Og det beste av alt: Jeg kan faktisk spise dette uten å fortsatt være sulten rett etterpå. Porsjonene er nemlig ganske så sjenerøse – iallfall i forhold til de fleste andre retter i Fjordland-porteføljen.

Næringsinnhold (pr. 100 g): 4,6 g proteiner; 4,7 g fett; 5,4 g karbohydater; energi: 146 kcal

1. KJØTTKAKER MED ERTESTUING

Hadde italiensk mat ikke eksistert, ville kjøttkaker med ertestuing og poteter vært livretten min. Fjordland lykkes 80 % med sin variant. De manglende 20 % skyldes selvsagt mengden som også i dette tilfellet ikke er mettende nok. De kunne godt ha spandert minst én ekstra potet og én ekstra kjøttkake (saus og ertestuing er det derimot nok av). Smaksmessig er det lite å trekke for. Alt stemmer i denne enkle symfonien og smaksløkene mine blir tilfredsstilt. Kjøttkakene er slik jeg vil ha dem: finmalt og uten ekle biter (som ofte dukker opp i grovere variater), og de er myke og perfekt stekt.

Min kjøttkakehistorie startet tidlig i barndommen. Dette er noe mamma har servert meg og søsteren min så lenge jeg kan huske. Under førstegangstjenesten på Porsangmoen (1995/96) lærte jeg meg å berike opplevelsen med ketsjup, sennep, salt og pepper – og slik spiser jeg retten fremdeles. Den manglende poteten og kjøttkaken kompenserer jeg med en halv liter øl (som jo er flytende brød).

Næringsinnhold (pr. 100 g): 5,4 g proteiner; 5,5 g fett; 11,4 g karbohydrater; energi: 123 kcal.

Denne lista ble opprinnelig publisert på min tidligere (og nå nedlagte) hjemmeside 5.–9. februar 2018. Den ble republisert 17.–21. mai 2019 (med én oppdatering per døgn).