Topp 5 kommunevåpen i Troms og Finnmark

Troms og Finnmark ble gift 1. januar 2020, og allerede 1. januar 2024 er skilsmissen et faktum. Jeg synes det har vært et fornuftig ekteskap, men jeg må bare respektere at flertallet av folk og politikere har et feil syn på saken. Her vektlegger man identitet og føleri fremfor å sikre innbyggerne kompetanse og gode tjenester.

Selv har jeg bodd i Finnmark siden 2011 da jeg flyttet til Sør-Varanger kommune for å jobbe som fylkeskommunal lærer på en videregående skole i tettstedet Hesseng (2,8 km sør for Kirkenes tettsted). Dersom jeg blir boende i kommunen til 2037, vil den passere Trondheim kommune på min personlige liste over antall folkeregistrerte kommunale boår.

Før jeg innleder mitt siste år som innbygger i det forente fylket Troms og Finnmark, skal jeg her kåre de fem kommunevåpnene i fylket jeg liker best – av totalt 39.

NB! Alle innbyggertall er fra 1.1.2022. Grensekommunene (kun via land og bru) er ramset opp med klokka fra nord til vest. Ordførerne er de som er innsatt i kommunestyreperioden 2019-2023.

5. LYNGEN

Kjappe fakta om Lyngen kommune — Areal: 813 km²; grensekommuner: Storfjord og Tromsø; innbyggertall: 2 729; administrasjonssenter: Lyngseidet; tettsteder: Lyngseidet (736 innb.) og Furuflaten (248); ordfører: Dan Håvard Johnsen (Lyngen tverrpolitiske liste)

Motivet på Lyngens kommunevåpen er en livlig og vårkåt lyngshest – som er et annet navn på hesterasen nordlandshest, den minste av fire hesteraser i Norge (de tre andre er fjording, dølahest og norsk kaldblodstraver). Betegnelsen lyngshest om nordlandshest brukes fordi de første kjente eksemplarene av arten holdt til ved Lyngsfjorden. Lyngen kommune ligger jo ikke i Nordland, så her har hestene åpenbart søkt seg sørover innen rasen fikk navnet nordlandshest.

PS. Lyngen er forøvrig én av tre kommuner i Troms og Finnmark jeg ennå ikke har vært i. De to andre er Karlsøy og Tjeldsund. Disse tre kommunene skal jeg definitivt besøke etter at jeg har skaffet meg bil i 2026.

4. VADSØ

Kjappe fakta om Vadsø kommune — Areal: 1 258 km²; grensekommuner: Berlevåg, Båtsfjord, Vardø, Nesseby og Tana; innbyggertall: 5 568; administrasjonssenter: Vadsø; tettsteder: Vadsø (4 615) og Vestre Jakobselv (486); ordfører: Wenche Pedersen (Ap)

14 av 39 kommunevåpen i Troms og Finnmark har dyr som motiv. Tre av dem har rein: Porsanger, Tromsø og Vadsø (dyrearter i de elleve øvrige våpnene: havørn, hest, isbjørn, jerv, laks, måke, rev, sel, torsk – samt to våpner med skarv). Vadsøs våpen har den flotteste reinen av disse (selv om, i motsetning til de to andre, bare hodet vises). Det er åpenbart snakk om en hannrein (bukk) som skuer mistenksomt mot en annen hannrein som er i ferd med å gå inn i hans revir og elge seg inn på simlene som er der. Geviret oppå hodet hans er et klart frempek mot at han snart kommer til å bruke det i sin kamp om reviret.

3. KVÆNANGEN

Kjappe fakta om Kvænangen kommune — Areal: 2 109 km²; grensekommuner: Loppa, Alta, Kautokeino og Nordreisa; innbyggertall: 1 159; administrasjonssenter og eneste tettsted: Burfjord (386 innb.); ordfører: Eirik Losnegaard Mevik (Ap)

Vakkert blått eksemplar av Campanula rotundifolia, kanskje bedre kjent som blåklokkeplanten. Selv om denne vakre planten finnes i alle norske kommuner, er det kun i Kvænangen at den er blitt funnet verdig en plass på et kommunevåpen

“Blåklokkenes evne til å blomstre og gro på karrige steder i hardt klima, står som symbol for folkets evne til å gjøre leveveier ut fra et ellers marginalt naturgrunnlag. Tre klokker på samme plante symboliserer de tre tradisjonelle primærnæringene: Jordbruk, skogbruk og fiske, samt de tre folkegruppene: Nordmenn, samer og kvener i sameksistens og fellesskap i samme kommune.”

Ovenstående avsnitt er hentet fra Kvænangen kommunes nettsted, hvor man også kan lese om en tradisjon (siden 2005) om at “alle barn som fødes i Kvænangen” får en gave fra kommunen i form av et smykke med de tre blåklokkene på. Med tanke på at nærmeste fødetilbud er på Sonjatun helsesenter i tettstedet Storslett i nabokommunen Nordreisa, så gjelder denne gavmilde gesten tydeligvis kun hjemmefødsler slik jeg tolker ordlyden.

2. VARDØ

Kjappe fakta om Vardø kommune — Areal: 601 km²; grensekommuner: Båtsfjord og Vadsø; innbyggertall: 1 897; administrasjonssenter og eneste tettsted: Vardø (1 690); ordfører: Ørjan Jensen (MDG)

“Vardöensis insignia urbis” er gammel kirkenorsk og betyr Vardøs bysegl; mens “Cedant tenebrae soli” betyr Mørket skal vike for sola. Word. 1789 (antakelig med intensjonell særskrivingsfeil) er året da Vardø fikk bystatus (før 1996 var Hammerfest, Harstad, Tromsø, Vardø og Vadsø de fem eneste tettstedene med bystatus i Troms og Finnmark; etter lovendringen i 1996 om at kommunene selv kan innvilge bystatus til sine “hovedtettsteder”; har Alta, Bardufoss, Finnsnes, Honningsvåg og Kirkenes føyd seg på bystatuslista). Torsken og de to båtene gir klare indikasjoner på hovednæringsveien i kommunen. Og selv om mange vardøværinger i dag frykter solnedgangen, så er det en soloppgang som pryder dette flotte kommunevåpenet – som har vært lovstridig i 131 år:

Ifølge denne artikkelen i Kommunal rapport er ikke våpenet “offentlig godkjent” grunnet for mange farger (sju). Artikkelen er skrevet i 2009, så det må jo derfor tilføyes at fra 1. januar 2018 ble alle heraldiske krav til kommunevåpen opphevet av Kommunal- og distriktsdepartementet. Så nå er det faktisk fritt frem for alle slags former, motiver og fargebruk på norske kommunevåpen – noe nye kommuner i forbindelse med den nylige kommunereformen har kunnet utnytte. Vardøs kommunevåpen ble unnfanget i 1887, så fra det året og til 2018, har altså bystyret i Vardø bedrevet sivil heraldisk ulydighet ved å tviholde på sitt lovstridige kommunevåpen.

1. SENJA

Kjappe fakta om Senja kommune — Areal: 1 954 km²; grensekommuner: Målselv og Sørreisa; innbyggertall: 14 738; administrasjonssenter: Finnsnes; tettsteder: Finnsnes (4 771), Silsand (1 608), Gryllefjord (333), Gibostad (308), Husøy (300), Vangsvik (273) og Senjehopen (268); ordfører: Tom-Rune Eliseussen (Sp)

Senja kommune ble født 1. januar 2020 – et avkom som ble et resultat av amorøst samkvem mellom de tidligere kommunene Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy. Avkommet er en naturlig skjønnhet, iallfall de 81 prosentene av landarealet som utgjøres av øya Senja, en skjønnhet som avspeiles i det nye kommunevåpenet designet av Christel Nyheim i ID Design.

Jeg behøver kanskje ikke forklare hva det grønnfargede forestiller, men det hvite skal forestille Okshornan (høyeste punkt: 559 moh.) som ligger på en halvøy mellom Ersfjorden og Mefjorden nordvest på Senja. Av 147 designforslag sendt inn av folket, plukket en kommunalt utnevnt prosjektgruppe ut fem finalister, derav tre av dem hadde Okshornan som en del av motivet. De fem utplukkede finalistvåpnene ble videresendt til Christel Nyheim som bearbeidet og ferdigdesignet dem.

De fem finalistene ble gjenstand for rådgivende folkeavstemning arrangert av regionavisa Folkebladet (Finnsnes), og av ca. 1300 stemmegivere, stemte 55,3 % på vinnerbidraget. Et klarere råd enn dette rene flertallet, kunne ikke de fire kommunestyrene få. Så rett før sommerferien 2018, ble det nye våpenet for den nye kommunen endelig vedtatt.

Dette praktfulle kommunevåpenet – forbausende nok det eneste i landet med nordlys i motivet – er ikke bare det vakreste i Troms og Finnmark fylke, men i hele Norge stat, vil jeg påstå. Jeg er slett ikke alene om denne påstanden, for i august 2019 ble Senjas kommunevåpen kåret til ett av Norges fem fineste (sammen med Bergen, Dovre, Stad og Vefsn – de to sistnevnte henholdsvis nr. 3 i Vestland og nr. 1 i Nordland i mine egne kåringer her på frodedahl.com) i en avstemning blant både folk og fagjury, arrangert av “God morgen Norge” på TV2.

Denne lista ble publisert 12.–16. desember 2022 med gjennomsnittlig én oppdatering per døgn.