Topp 5 polske låter i Eurovision Song Contest

Polen har en nokså ynkelig Eurovision-historie å vise til. Riktignok gjorde de en meget respektabel debut: Bare et par “rock ‘n’ roll kids” fra Irland sto i veien for triumf i 1994. Men etter dette har polakkene kun oppnådd to (!) topp 10-plasseringer på 21 forsøk. Når jeg hører gjennom alle de låtene som Telewizja Polska (TVP) har sendt til den europeiske storscenen, så kan jeg i stor grad forstå hvorfor det har gått som det har gått. Det er ikke mye å rope hurra for – med to hederlige unntak. Dette betyr at 5.-, 4.- og 3.-plassen på denne lista har sine svin på skogen, men de er alle innenfor det tålbare og det jeg kan karakterisere som OK.

Polen.jpg

Polen i Eurovision Song Contest:
Debut: Dublin 1994 (“To nie ja”); beste plassering: 2. plass i Dublin 1994 (“To nie ja”); topp 10-plasseringer: 3 av 22 forsøk (13,6 %); videre fra semifinalen: 5 av 13 forsøk (38,5 %); første toppscore/tolver: Dublin 1994 (fra Storbritannia (fagjury) for “To nie ja”); siste uttalte tolver: Riga 2003 (fra Tyskland (folkejury) for “Keine Grenzen - Żadnych granic”); språk: engelsk (10 låter), polsk (7), polsk/engelsk (2), polsk/russisk (1), engelsk/polsk (1), tysk/polsk/russisk (1) og engelsk/polsk/tysk/russisk (1); sist gang på 100 % polsk: Düsseldorf 2011 (“Jestem”); artistkonstellasjoner: 14 x solo (derav 10 kvinner og 4 menn), 3 x duo (derav 1 mannlig og 2 blandet) og 6 x gruppe/band (derav 1 kvinnelig, 1 mannlig og 4 blandet); får ofte finalepoeng fra: Tyskland (68 poeng på 13 finaler), Østerrike (48/11), Ukraina (28/6), Italia (23/5) og Litauen (35/9); gir ofte finalepoeng til: Ukraina (120/13), Australia (54/5), Belgia (63/10), Armenia (39/9) og Sverige (87/21); får sjelden finalepoeng fra: Israel (4 poeng på 11 finaler), Albania (5/6) og Kypros (9/12); gir sjelden finalepoeng til: Spania (21/22), Albania (9/8) og Kypros (19/15)

 
 

5. “JESTEM”

Skrevet av: Magdalena Tul
Fremført av: Magdalena Tul
Resultat: Utslått i semifinalen i Düsseldorf, 10. mai 2011
Andre lenker: [Spotify: originalversjon] [YouTube: studioversjon; musikkvideo]

Når Polen blir slått ut av en semifinale, er det som regel fullt forståelig og vel fortjent. Kanskje var det fortjent også i Düsseldorf i 2011, men en sisteplass i semifinalen?!? Det synes jeg ikke Polen og Magdalena fortjente. Så svak er ikke låta. På langt nær. Selv om “Jestem” (no.: “Her er jeg”) er melodimessig noe monoton, så liker jeg rytmen og energien i låta. Jeg brukte den i dag som tredemølle-musikk. Fungerte meget bra!

Så hvorfor går det så katastrofalt galt for Polen i Esprit Arena i Düsseldorf denne tirsdagskvelden? Scenografien er OK; koreografien er OK og kostymene er OK+. Så da gjenstår det et sentralt element: Vokalprestasjonen. Den er OK de første par minuttene, men så bestemmer Magdalena seg for å gjøre sitt ytterste for å ødelegge sin egenskrevne låt. Eller det kan hende at hun misforstår: Kanskje tror hun at ESC står for Eurovision Screaming Contest? Skrikingen (som virker helt out-of-place) er heldigvis ikke tilstede i studioversjonen – som jeg derfor kan nyte i ro, mak eller på tredemølla.

Selv om det ble sisteplass (37 poeng opp til finaleplass, og 12 poeng opp til Stella Mwangis “Haba haba”), så mottok Magdalena 18 trøstepoeng fra de kombinerte fag-/folkejuryene – derav 5 fra U.K. og 3 fra Norge.

 

4. “2 LONG”

Skrevet av: Robert Chojnacki og Andrzej Piaseczny
Fremført av: Piasek
Resultat: 20. plass i København, 12. mai 2001
Andre lenker: [Spotify: ikke tilgjengelig] [YouTube: originalversjon; musikkvideo]

En nokså fantasiløs og platt fremføring (hvor Piasek har på seg nøyaktig samme outfit som i musikkvideoen) bidro til at denne ganske dugelige låta, som jeg nesten vil karakterisere som en gladlåt, endte opp med kun elleve poeng (fem fra Tyskland, tre fra Slovenia, to fra Sverige og ett fra Danmark) i Parken foran 38 000 tilskuere (som fortsatt er tilskuerrekord i ESC). Fremføringen var trist å se. Men musikkvideoen er småclassy og småmorsom (må innrømme jeg humret litt).

 

3. “CZARNA DZIEWCZYNO”

Skrevet av: Łukasz Lazer, Ivan Komarenko og Michał Szymański
Fremført av: Ivan & Delfin
Resultat: Utslått i semifinalen i Kiev, 19. mai 2005
Andre lenker: [Spotify: ikke tilgjengelig] [YouTube: originalversjon; musikkvideo]

I 2005 ble vi servert to forløpere på ESC-scenen i Kiev: På samme måte som Wig Wams “In my dreams” var en forløper til Lordis “Hard rock hallelujah” (vinneren i 2006), var Ivan & Delfins “Czarna dziewczyno” (no.: “Svarthåret jente”) en forløper til Verka Serdusjkas “Dancing Lasha tumbai” (sølvvinneren i 2007). Men det europeiske publikum var ennå ikke helt klar for verken gitartung rock (selv om det ble en grei niendeplass for Wig Wam) eller østeuropeisk folklore i 2005.

Ivan & Delfin havnet på den sure ellevteplassen i semifinalen, fire bitre poeng bak tiendeplassen som ga finaleplass. At halvparten av juryene (i 2005 var det kun folkejuryer (SMS)) ga poeng til “Czarna dziewczyno”, derav 10 poeng fra Hellas og 8 fra Tyskland og 8 fra Ukraina (5 fra Norge), hjalp dessverre ikke.

Kanskje var fremførelsen litt over-the-top; kanskje burde energinivået til Ivan Komarenko vært tatt ned ett hakk eller to; kanskje ble hans “deilig kropp”-attitude litt for umusikalsk hos enkelte; og kanskje var det sene startnummeret (nr. 25 av 25) i seneste laget: Kanskje følte noen tv-tittere seg ferdig forsynt og stappmett på Eurovision-musikk da dette høyenergiske polkalignende nummeret ble servert i Sportspalasset i den ukrainske hovedstaden, av en tilsynelatende propelldrevet 29-åring.

Selv har jeg forståelse for folk som synes dette ble litt for mye å fordøye på tampen av en utmattende semifinalekveld (det var bare én semifinale på denne tiden). Jeg synes selv dette kan blir noe slitsom å lytte til enkelte ganger, men de fleste ganger blir jeg sjarmert. Dette føles autentisk og ekte, og godfølelsen man kan få ved å sitte i en østeuropeisk kro med et gedigent glass øl (sånne som har hank) og trampe med foten og synge med i allsangen, kommer snikende – spesielt i det instrumentale mellomspillet. Nei, denne hadde fortjent en finaleplass, uten tvil.

 

2. “ALE JESTEM”

Skrevet av: Tomasz Lewandowski og Magda Czapińska
Fremført av: Anna Maria Jopek
Resultat: 11. plass i Dublin, 3. mai 1997
Andre lenker: [Spotify: liveversjon (2003); originalversjon ikke tilgjengelig] [YouTube: studioversjon; musikkvideo]

En vidunderlig låt – et vakkert smykke i et rufsete polsk Eurovision-skrin – som ble premiert med en skuffende og ubegripelig ellevteplass. Katrina & The Waves var det selvsagt umulig å gjøre noe med i Point Theatre i Dublin, men en pallplassering hadde Anna Maria Jopek så absolutt fortjent. Ellevteplassen er likevel Polens fjerde beste ESC-resultat gjennom tidene, så sett i den store sammenhengen, har ikke Anna Maria noe å skjemmes over.

Sangen, hvis tittel direkte oversatt til norsk betyr “Men jeg er”, som handler om å leve det livet man har fått utdelt og fylle det med meningsfullt innhold, og som inneholder den treffende linjen “Trzeba żyć naprawdę, żeby oszukać czas” (no.: “Du må virkelig leve for å lure tiden”), falt i best smak hos den østerrikske folkejuryen* (8 poeng) og fagjuryene i Slovenia (7) og Ungarn (7). Den norske fagjuryen ga “Ale jestem” fire poeng.

*) I 1997 testet fem land ut televoting: Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland og Østerrike. Fra disse landene ble altså poengene gitt av folket, mens de øvrige landene kjørte gammelmodellen: fagjuryer.

 

1. “TO NIE JA”

Skrevet av: Stanisław Syrewicz og Jacek Cygan
Fremført av: Edyta Górniak
Resultat: 2. plass i Dublin, 30. april 1994
Andre lenker: [Spotify: originalversjon] [YouTube: studioversjon; musikkvideo]

Polens første og beste bidrag i Eurovision Song Contest. Andreplassen var fullt fortjent. Det oser kvalitet både av komposisjonen, arrangementet og – ikke minst – den vokale prestasjonen til 21 år gamle Edyta Górniak. Det hun gjør de siste 40 sekundene av låta er gåsehudsprengende vakkert. Noen vil kanskje påpeke at at også Edyta “skriker”, akkurat det jeg kritiserte Magdalena Tul for å gjøre lenger opp på denne websiden (se plass #5). Forskjellen er at Edytas “skriking” passer perfekt inn i sangen, den er en naturlig forlengelse av vokallinjene i refrenget, og den poengterer og forsterker dramatikken i den emosjonelle balladen. (Magdalenas skriking hørtes ut som den var helt løsrevet fra sangen.)

1994 var året Irland vant ESC for tredje gang på rad. De irske “rock ‘n’ roll kids” var suverene denne april(!)-kvelden i Dublin, og vant med 70 poengs margin ned til Edyta Górniak på andreplassen. Edyta kan “trøste” seg med at både den britiske (12 p.), estiske (12), franske (12), litauiske (12) og østerrikske (12) fagjuryen likte “To nie ja” (no.: “Det var ikke meg”) bedre enn de irske gutta. Låta var også på topp 3 hos fagjuryene fra Sveits (10), Tyskland (10), Bosnia-Hercegovina (8), Finland (8), Kroatia (8), Nederland (8) og Ungarn (8). Den norske fagjuryen (6) hadde den på femteplass.

PS. Edyta Górniak fikk en respektabel karriere etter denne nesten-triumfen, både nasjonalt og internasjonalt. Hennes andre album, det engelskspråklige Edyta Górniak (1997), nådde en 13. plass på den norske albumlista (VG-lista).

 

Denne lista ble publisert 7.–11. mars 2021 med gjennomsnittlig én oppdatering per døgn.

 

Spilleliste: