Topp 15 låter i Eurovision Song Contest 2020

Eurovision Song Contest 2020 er avlyst på grunn av korona-pandemien. Dette er første gang siden konkurransens oppstart i 1956 at den er blitt avlyst, noe jeg synes er svært tragisk og unødvendig. ESC 2020 burde ikke blitt avlyst. Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) har gjort alt feil. Konkurransen kunne ha blitt avholdt i alternative formater, f.eks. at hver låt hadde blitt fremført i hvert lands respektive tv-studioer, og så hadde europeiske fagjuryer og folkejuryer avgitt sine stemmer på vanlig måte.

Og når man først valgte å avlyse, hvorfor kunne ikke EBU la landene få delta med de samme låtene i 2021? (EBU kunne med letthet ha endret på reglene for å få dette til.) Nå har EBU skylt mange måneders hardt arbeid hos de 41 delegasjonene, rett i dass. Ytterst tragisk, og min tillitt til EBU er tynnslitt. Det er nesten sånn at jeg truer med å boikotte fremtidige konkurranser i protest, men det skjer selvsagt ikke. Til det er jeg altfor glad i Eurovision Song Contest. Jeg har jo tross alt ikke gått glipp av en eneste internasjonal finale siden min ESC-debut foran tv-skjermen 23. april 1983.

Avlysningen skal ikke stoppe meg i å omtale de 15 beste låtene her på min hjemmeside – som tradisjonen har vært siden 2019. Dette blir mitt lille bidrag til å hedre noen av årsverkene som er blitt kastet bort grunnet EBUs hjernedøde beslutning. Jeg har hørt gjennom alle 41 låtene ti-elleve ganger og vurdert dem utfra musikalske kvaliteter alene. Vurderingsgrunnlaget er studioinnspillingene av hver enkelt låt, med andre ord lydfilene på Spotify hørt med mine Beoplay H9-øreklokker. Jeg har ikke sett en eneste musikkvideo i løpet av vurderingsperioden. (Først nå, etter at jeg har ferdigrangert låtene, tillater jeg meg å se på musikkvideoene – og linke til dem her på siden.)

15. “SOLOVEY” (UKRAINA)

Fremført av: Go_A
Skrevet av: Katerina Pavlenko (musikk/tekst) og Taras Sjevsjenko (musikk)
Lenker: Spotify / YouTube (musikkvideo/lyric-video)

For første gang i ESC-historien kunne vi fått gleden av å høre en låt primært fremført på ukrainsk. Hva behager, spør du kanskje. Vant ikke Ukraina med en ukrainskspråklig låt i 2016 (“1944”)? Nei, for det første, sang Jamala halve vinnerlåta på engelsk; og for det andre sang hun ikke ukrainsk, men krimtatarisk. “Solovey” som elektrofolkbandet Go_A hadde stilt opp med i år, betyr “nattergal”. Låta innledes med en melodiøs trudelutt på pikkolofløyte, mens resten av låta er en ganske uptempo (akkurat nok til at den kan danses til) poplåt med folklorisk sang, karakteristisk (dog alltid farlig nær grensen til irriterende) sunget av vokalist og låtskriver Katerina Pavlenko. Spennende saker dette, fra ukrainerne som altså ble fra frarøvet muligheten til å skape lingvistisk historie i Eurovision Song Contest. Men så vidt det er meg bekjent, har Go_A takket ja til å representere Ukraina i 2021, forhåpentligvis med en ny ukrainskspråklig sang.

14. “DIVLJI VJETRE” (KROATIA)

Fremført av: Damir Kedžo
Skrevet av: Ante Pecotić
Lenker: Spotify / YouTube (musikkvideo/lyric-video)

Er Kroatia en døende stjerne på Eurovision-himmelen? Jeg mener: På 90-tallet hadde landet mange strålende plasseringer; på 00-tallet var plasseringene stabilt OK; mens 10-tallet har vært katastrofal: Av åtte forsøk, kvalifiserte Kroatia seg til finalen kun to ganger, og beste plassering ble 13. plass. Hvis denne tendensen fortsetter utover 20-tallet, er jeg redd vi må si farvel til Kroatia. Statskanalen HRT har nemlig tidligere trukket seg fra konkurransen grunnet svake resultater, nemlig i 2014 og 2015; så mye tyder på at neste pause blir av det definitive slaget.

Om låta “Divlji vjetre”, (norsk: vill vind) fremført av 32 år gamle Damir Kedžo, hadde snudd Eurovision-pila til mer positive høyder for kroatene, får vi aldri vite. Men hadde det vært opp til meg, så ville Damir trygt kvalifisert seg til finalen, for dette er en pen og behagelig ballade som, selv med eksplosiv modulering på slutten, ikke blir for pompøs. Teksten, som er rettet mot et forelskelsesobjekt, er ultrasvulstig (bedømt utfra dens engelske oversettelse); men det hadde, av lingvistiske grunner, svært få europeere bitt seg merke i tirsdag 12. og lørdag 16. mai.

13. “CHAINS ON YOU” (ARMENIA)

Fremført av: Athena Manoukian
Skrevet av: Athena Manoukian (musikk/tekst) og Konstantinos Pantaloudis (musikk)
Lenker: Spotify / YouTube (musikkvideo/lyric-video)

De to gode naboer Armenia og Aserbajdsjan, stiller med omtrent samme låtmateriale til årets avlyste konkurranse – eller iallfall samme stil: to moderne poplåter med en tøffere-enn-tøff-kvinne som jeg-person og vokalist. Aserbajdsjanske Efendi sammenligner seg selv med Kleopatra, mens armenske Athena er så eiesyk overfor sin kjæreste at hun truer med å sette ham (eller henne) i lenker.

Jeg mener at “Chains on you” er noe mer foretrekkelig enn “Cleopatra” fordi førstnevnte låt har mer finesse enn sistnevnte. 25-årige Athena Manoukian fremfører en mer spennende og sofistikert tekst (som hun har skrevet selv) enn det 28 år gamle Efindi gjør. Også måten teksten fremføres på er mer eksotisk og kul hos den armenske kvinnen. Derfor klarte ikke Aserbajdsjan (som kom på min 8. plass i fjor) å erobre en plass på min topp 15-liste i år, mens Armenia (som var langt unna topplista mi i fjor) endelig er inne i mitt gode selskap.

12. “YES” (DANMARK)

Fremført av: Ben & Tan
Skrevet av: Emil Rosendal Lei, Jimmy Jansson og Linnea Deb
Lenker: Spotify / YouTube (musikkvideo/lyric-video)

Danmark skulle bli representert av andre- og fjerdeplassen i danske “X-faktor 2019”, med en låt skrevet av tre erfarne låtskrivere fra Sverige. Det er nesten til å bli kvalm av, men låta får likevel et “ja” av meg. En blanding mellom country, irsk pubmusikk og standard gitardrevet popmusikk – med et refreng som er på grensen mellom catchy og cheesy. Folkelig og livsbejaenede. Typisk dansk.

11. “THINK ABOUT THINGS” (ISLAND)

Fremført av: Daði og Gagnamagnið
Skrevet av: Daði Freyr
Lenker: Spotify / YouTube (musikkvideo/lyric-video)

En ganske kul, funky og laidback låt fra islendingene i år. Akkurat som i fjor, altså (hvis vi stryker funky og laidback). Denne, hvor Daði synger til sin nyfødte datter, behager mer enn å begeistre. Jeg sliter med å finne x-faktoren. Men kanskje ville det ha ligget i det visuelle, f.eks. kostymedesign og koreografi – skjønt det visuelle er ikke en del av mitt vurderingsgrunnlag.

10. “MOVE” (SVERIGE)

Fremført av: The Mamas
Skrevet av: Herman Gardarfve, Melanie Hayrapetian og Patrik Olsson
Lenker: Spotify / YouTube (musikkvideo/lyric-video)

Svenskene synes fjorårets Eurovision-opplevelse var så morsom at de bestemte seg for å sende en neste maken låt i 2020. De tre sangerne er iallfall maken til tre av John Lundviks korister i “Too late for love”, så The Mamas hadde ville stått på ESC-scenen for andre året på rad hadde ESC 2020 blitt en realitet. De som misliker svensk suksess i ESC, kunne vært trygg på at “Move” ikke hadde vunnet. Denne kraftfulle gospellåta er nok en låt av typen som fagjuryer vil digge, men som ville ha fått en mer lunken mottakelse av folkejuryene.

Jeg digget fjorårets låt fra Sverige. Jeg kan ikke helt si det samme om årets. “Move” mangler det fantastiske refrenget som “Too late for love” hadde (og har). Personlig synes jeg “Bulletproof”, låta som kom på andreplass i Melodifestivalen 2020 (kun ett poeng bak “Move”) er en enda bedre låt enn denne, men for all del: Svenskene stiller sjelden opp med dårlig materiale i ESC, og “Move” er bra saker. Don’t get me wrong.

9. “ALL OF MY LOVE” (MALTA)

Fremført av: Destiny
Skrevet av: Bernarda Brunović (musikk/tekst), Borislav Milanov (musikk/tekst), Sebastian Arman (musikk/tekst), Dag Lundberg (musikk/tekst), Joacim Persson (musikk/tekst) og Cesár Sampson (musikk)
Lenker: Spotify / YouTube (musikkvideo/lyric-video)

Malta og Sverige stiller opp med nærmest identiske låter til årets avlyste konkurranse. Begge er trygt innenfor gospelpop-sjangeren og i samme tempo. Det er vanskelig å sette fingeren på forskjellen på låtene, men grunnen til at jeg foretrekker den maltesiske versjonen er rett og slett det faktum at etter jeg har hørt låtene ti-elleve ganger hver, så er det “All of my love” som sitter mest fast i hjernebarken min. Det er den jeg husker best og nynner mest på. Sveriges “Move” er rett og slett for flyktig for meg. Og dessuten kan “Move” bli for skrikende når de tre Mamas setter alle kluter til. Det er totalt sett mer behagelig å høre på 17 år gamle Destiny Chukunyere fra Birkirkara.

Med to så like låter i samme semifinale, hadde muligheten vært tilstede for at Sverige og Malta hadde stjålet stemmer fra hverandre, og i verste fall kunne begge låtene ha mistet finaleplassene. Og dersom begge hadde kommet til finalen, så hadde stemmestjelingen fortsatt der. Men fasiten får vi aldri vite. PS1: Én av komponistene er César Sampson, mannen som representerte Østerrike (“Nobody but you”) og vant fagjury-avstemningen i Lisboa i 2018, men kom på tredjeplass sammenlagt. PS2: En annen av låtskriverne, Borislav Milanov, kommer til å dukke opp med ytterligere to låter på denne lista. Det er bare å venne seg til denne bulgarske produsenten og komponisten nå først som sist. Han kan komme til å bli den nye Ralph Siegel eller Thomas G:son.

8. “TEARS GETTING SOBER” (BULGARIA)

Fremført av: Victoria
Skrevet av: Victoria Georgijeva (musikk/tekst), Borislav Milanov (musikk/tekst), Lukas Oskar Janisch (musikk/tekst) og Cornelia Wiebols (musikk)
Lenker: Spotify / YouTube (musikkvideo/lyric-video)

Stillferdig, stemningsfullt, søtt og klissete fra БНТ i år. Minner meg litt om det kypriotiske bidraget i 2004 (“Stonger every minute” - Lisa Andreas) som kom på 5. plass. En lignende plassering kunne absolutt ha vært aktuelt i år for “Tears getting sober”, for bulgarerne har tidligere vært farlig høyt oppe på Eurovision-resultatlista med svakere materiale enn dette (f.eks. kjedelige “Beautiful mess” som erobret andreplassen i 2017).

7. “GROW” (NEDERLAND)

Fremført av: Jeangu Macrooy
Skrevet av: Jeangu Macrooy (musikk/tekst) og Pieter Perquin (musikk)
Lenker: Spotify / YouTube (musikkvideo/lyric-video)

Et like stillferdig og stemningsfullt bidrag som det bulgarske, men mindre søtt og klissete. Og mens 22 år gamle Victoria primært retter seg mot den yngre garde, adresserer 26-årige Jeangu sin tekst til folk som opplever 30-årskrisen (som han tydeligvis er i ferd med å gå inn i allerede som 26-åring). “Grow” handler om å finne mening i tilværelsen og å finne seg sjæl.

Jeg må innrømme at denne låta har vært en grow-er for meg. Fra å plassere den sånn midt på årets deltakertre ved første lytt, har låta vokst, og jeg har ved deadline (etter ti-elleve lytt) plassert den på 7. plass. Hvem vet om jeg hadde latt den vokse i ytterligere ti-elleve lytt, om den da hadde havnet enda høyere opp på lista mi. Uansett: “Grow” er mye bedre enn den blodfattige “Arcade” som gikk til topps for Nederland i fjor.

6. “YOU” (NORD-MAKEDONIA)

Fremført av: Vasil
Skrevet av: Nevena Neskoska (musikk/tekst), Kalina Neskoska (tekst) og Alice Schroeder (tekst)
Lenker: Spotify / YouTube (musikkvideo/lyric-video)

I 2017 var det nordmakedonske bidraget “Dance alone” min nestfavoritt (bak Tsjekkia), og i år skulle de prøve seg med “Dance with you” (som låta burde ha hett), en iørenfallende og sexy låt. Bra oppbygging (jeg liker spesielt trekkspill-lydene) og bra refreng. Låta faller noe gjennom de siste 30 sekundene, uten at totalinntrykket mitt blir ødelagt av den grunn. Jeg hadde helt sikkert ikke klart å lage en bedre avslutning selv.

Nord-Makedonia var fagjuryenes favoritt i fjor (“Proud” - Tamara Todevska) og kom på 7. plass til slutt, landets beste plassering noensinne. Det er tvilsomt om “You” hadde trollbundet fagjuryene i år, men jeg håper og tror at det hadde blitt nok en topp 10-plassering for MRT. Vi får selvsagt aldri svaret på dette.

5. “PRISON” (MOLDOVA)

Fremført av: Natalia Gordienko
Skrevet av: Dimitris Kontopoulos (musikk), Philip Kirkorov (musikk) og Sharon Vaughn (tekst)
Lenker: Spotify / YouTube (musikkvideo/lyric-video)

Dimitris Kontopoulus og Philip Kirkorov komponerte min favorittlåt fra Eurovision Song Contest 2014, men nivået det året var ganske middels, så “Prison” er jaggu ikke langt unna – selv om denne slagkraftige, småmystiske og fengslende poplåta minner meg mer om Islands “Paper” i 2017 (min fjerdefavoritt det året). Jeg måtte kontrollsjekke at “Paper” og “Prison” er skrevet av de samme folka, noe som viser seg ikke er tilfelle. “Prison” har en fet produksjon (jf. studioversjonen) hvis synthbass-linjer i refrenget kiler meg i ribbeina.

4. “ATTENTION” (NORGE)

Fremført av: Ulrikke
Skrevet av: Kjetil Mørland, Christian Ingebrigtsen og Ulrikke Brandstorp
Lenker: Spotify / YouTube (musikkvideo/lyric-video)

Korona har frarøvet Norge en opplagt topp 5-plassering i Eurovision Song Contest 2020 – ja, kanskje til og med en triumf. Dette er utvilsomt Norges beste Eurovision-bidrag siden forrige gang Kjetil Mørland var låtskriver, i 2015 (“A monster like me”). Sammen med Solli-Tangen-brødrenes “Out of air”, var “Attention” min favoritt i Trondheim Spektrum da vinneren av Melodi Grand Prix 2020 skulle kåres 15. februar (jf. Topp 5 låter i Melodi Grand Prix 2020). Balladen er vakker og har gådehudsprengende partier to minutter ut i låta. Og dersom Ulrikke Brandstorp (24) hadde vist like fremragende vokalprestasjoner i Rotterdam 12. og 16. mai, så er jeg overbevist om at denne låta hadde funnet veien trygt inne på topp 10-lista både hos fagjuryene og folkejuryene – noe som sammenlagt hadde ført til en topp 5-plassering.

Det som er ekstra outstanding og forbløffende hva gjelder Ulrikkes sangprestasjon i den nasjonale finalen, er at hun presterer enda bedre på scenen enn det hun gjør i studioinnspillingen av låta (hvor hun sågar fomler med enkelte ord/konsonanter). Nei, dette er det mest fortvilende i hele korona-situasjonen for mitt vedkommende. Det har vært tøft å ha hjemmekontor og drive digital undervisning, kjipt å ikke kunne reise til familien min i Trondheim i påskeferien, men aller kjipest har vært vissheten om at “Attention” ikke får konkurrere i Eurovision og uvissheten av hvor høyt på topp 5-lista sangen ville ha havnet. #fuckorona

3. “FAI RUMORE” (ITALIA)

Fremført av: Diodato
Skrevet av: Antonio Diodato (musikk/tekst) og Edwyn Roberts (musikk)
Lenker: Spotify / YouTube (musikkvideo/lyric-video)

2010-tallet var et sterkt tiår for RAI i Eurovision Song Contest. Med hele sju topp 10-plasseringer (derav tre medaljer), tangererte de innsatsen fra 1960-tallet (dog var det litt lettere å få en topp 10-plassering på 60-tallet grunnet færre deltakere). Dette skyldes selvsagt kvaliteten på låtene italienerne har bidratt med, og med “Fai rumore” fortsetter de den jevne strømmen av solide låtleveranser. Av 2010-tallets leveranser, synes jeg årets låt ligner mest på “L’essenziale” fra 2013 – som “bare” kom på sjuendeplass. Men jeg synes “Fai rumore” har noe mer passione og er enda mer melodiøs, så jeg føler meg rimelig sikker på at Italia hadde fått en ny pallplassering med denne flotte, intense og mektige balladen.

Men det er en usikkerhetsfaktor her: Studioversjonen av låta er 216 sekunder lang – 36 lengre enn det som er tillatt på Eurovision-scenen. Så vidt jeg vet, eksisterer ingen 180-sekunders versjon av “Fai rumore”, så vi aner ikke hvilke partier av låta man måtte ha skjært bort – og hvordan sluttproduktet hadde blitt hørende ut. Jeg regner nesten med at mye av korpartiet mot slutten av låta hadde vært borte i sceneversjonen, et parti som kanskje er låtas aller flotteste. Men italienerne har gjort dette før. De har erfaring med å forkorte låter fra San Remo-versjon til Eurovision-versjon, og de har jo som nevnt lykkes på resultatlista. Så ville de også ha gjort med “Fai rumore”.

2. “VIOLENT THING” (TYSKLAND)

Fremført av: Ben Dolic
Skrevet av: Borislav Milanov (musikk/tekst), Peter St. James (musikk/tekst), Dag Lundberg (musikk/tekst), Jimmy Thorén (musikk) og Connor Martin (musikk)
Lenker: Spotify / YouTube (musikkvideo/lyric-video)

Låtskriver Borislav Milanov skulle delta med tre låter i årets ESC. Trippelt ergelig for ham at konkurransen ble avlyst. Jeg har omfavnet alle tre låtene på denne lista (se #8 og #9), og “Violent thing”, fremført av Benjamin Dolić (23 år, opprinnelig fra Slovenia), er den låta som fungerer aller best av disse – iallfall i mine ører (og ikke minst føtter). Random.org bestemte at denne låta skulle være den første jeg hørte av Ulrikkes 40 konkurrenter, og jeg ble meget forbløffet: “Jøss! Er det SÅ høyt nivå på årets låter?!”, tenkte jeg i mitt oppspilte sinn da jeg hørte refrenget for første gang. Et catchy refreng som innledes med “Don’t tell your mama” og etterfølges et herlig groove: “24 hours ago you got that look in your eyes”. Og så videre.

Jeg skulle ganske fort komme ned på jorda igjen etterhvert som jeg hørte de andre låtene (og kunne konstantere et svakere nivå enn på lenge, sannsynligvis siden 2014), men “Violent thing” har bevart sin vitalitet gjennom hver av etterfølgende lytt. Selv om låta sitter som en sikringsboks i sin studioversjon, så mener jeg at dette er av den type låt som kan være utfordrende å overføre til scenen med samme grad av godlyd og energi. Så her hadde det visuelle (og vokal prestasjon) hatt mye å si på Tysklands skjebne på resultatlista. På 2010-tallet kom tyskerne på siste- eller nestsisteplass hele fem ganger, og hadde Arbeitsgemeinschaft der öffentlich-rechtlichen Rundfunkanstalten der Bundesrepublik Deutschland (ARD) gått på en ny smell her, så hadde det definitivt ikke vært Borislav Milanov og de andre låtskrivernes feil.

1. “ON FIRE” (LITAUEN)

Fremført av: The Roop
Skrevet av: Vaidotas Valiukevičius (musikk/tekst), Robertas Baranauskas (musikk) og Mantas Banišauskas (musikk)
Lenker: Spotify / YouTube (musikkvideo/lyric-video)

For å si det rett ut: Litauen har bidratt med mye crap i Eurovision helt siden debuten i 1994 og er ett av bidragsyterne jeg har likt minst. Derfor er jeg nærmest i sjokktilstand (ja, faktisk “on fire”) denne våren når jeg hører det 21. forsøket til Lietuvos nacionalinis radijas ir televizija (LRT). “On fire”, skrevet og fremført av trioen The Roop, fungerer så til de grader – og er så perfekt som en popsang under 3 minutter kan bli. Den er lett, lystig, leken og elegant. Låtas brillianse ligger både i helheten og dens mindre deler. Her er de tingene jeg liker aller best med låta:

Basslinjen
Det rike utvalget av rytmeeffekter, som sammen med basslinjen, gjør at det kiler i ørene. Ett eksempel: “tsjk-tsjk-tsjk”-effekten. (Det eneste eksemplet jeg klarer å beskrive med ord.)
Den herlige synthmelodien som dukker opp tre steder i låta.
“La-la-la”-strofen. Hvordan er det mulig å ikke bli i godt humør av den?
Rytmeskiftet i midten av “la-la-la”-strofen.
Vokallinjene, og spesielt den overdrevne måten enkelte ord blir uttalt, f.eks. “man” og “fun”.
Refrenget er slett ikke verst.

Underveis har jeg også lest rykter om at The Roop serverer låta med en merkverdig koreografi på scenen – noe som godt er mulig, men låta i seg selv fungerer i massevis, så den trenger ingen koreografi for å skinne. Nei, dette var i sannhet en flott overraskelse, og “On fire” er den eneste av 2020-feltets låter jeg garantert vil nynne på i 2030.

Denne lista ble publisert 1.–15. mai 2020 med gjennomsnittlig én oppdatering per døgn.

Disse låtene (i alfabetisk rekkefølge) er også gode og var nær en plass på topp 15-lista:

Disse låtene er OK:

“Alive” (Østerrike)
“Da vidna” (Hviterussland)
“Empires” (Polen)
“Kemama” (Tsjekkia)
“Looking back” (Finland)
“Mon alliée” (Frankrike)
“My last breath” (Storbritannia)
“Répondez-moi” (Sveits)
“Superg!rl” (Hellas)
“Voda” (Slovenia)

Disse er kjedelige og svake:

…mens disse er så dårlige at opphavspersonene bør bli utestengt fra Eurovision Song Contest i fem år:

“Take me as I am” (Georgia)
“Uno” (Russland)

Lenkene ovenfor fører til musikkvideoene på YouTube, mens denne fører til topp 15-lista mi som spilleliste på Spotify.