På 1960-talllet var det faktisk ganske “vanlig” å få null poeng. Poengsystemene som ble brukt dette tiåret var langt mer gjerrige, og hvert år i perioden 1962-1965 endte fire land med null, så da delte man på skammen. Totalt fikk 19 låter null poeng på 1960-tallet, deriblant to belgiske, to finske, to nederlandske, to spanske og to tyske (og én norsk).
I 1971-73 var det matematisk umulig å få null poeng da poengsystemet var slik at alle sanger garantert fikk minst 2 poeng (maks 10) fra hver jury. Den laveste sluttsummen i denne perioden var 48 poeng (Malta i 1972).
Poengsystemet i 1975-2015 er den mest lengstlevende. I denne perioden fikk 16 låter null poeng, derav tre norske og tre østerrikske.
Hellas og Kypros har aldri fått null poeng, noe som hovedsaklig skyldes at de (nesten) alltid har gitt hverandre tolv poeng (24 poeng siden 2016).
Tilsammen har 39 bidrag mottatt null poeng så langt i hele konkurransens historie (1956-2022), inkludert to som har prestert dette i en semifinale. Slett ikke alle har fortjent denne skjebnen, mener jeg. Av de 39 er det nemlig mange OK låter; men i noen tilfeller, hjelper det ikke å ha en OK låt hvis den vokale prestasjonen er under middels, noe f.eks. Stobritannia og Jemini smertelig fikk erfare i 2003.
Jeg har selvsagt hørt samtlige 39 låter, og dette er en liste over de fem jeg mener fortjente denne grusomme skjebnen minst – begrunnet i låtkvalitet (ESC er jo egentlig en låtskriverkonkurranse).
Skrevet av: Buğra Uğur (musikk) og Aysel Gürel (tekst)
Fremført av: Çetin Alp & The Short Waves
Resultat: 19. plass (null poeng) i München, 23. april 1983
Studioversjon: Spotify/YouTube
Låta består av tre satser, og det er den midterste som er interessant og fengende. At komponist Uğur stjeler fra Georges Bizet i tre-fire sekunder kan tilgis når resultatet blir såpass OK som dette. Det vil si: Resultatet ble jo null poeng. Slett ikke fortjent. Çetin Alp synger jo bra, så det må være noe annet som gjorde at Europa ikke var helt klare for “Opera”.
PS. Skammen ble delt mellom Tyrkia og Spania dette året. Begge fikk null.
Skrevet av: Valgeir Guðjónsson
Fremført av: Daníel Ágúst
Resultat: 22. plass (null poeng) i Lausanne, 6. mai 1989
Studioversjon: Spotify/YouTube
Av latskap limer jeg inn det jeg skrev om låta da jeg i 2020 kåret den til Islands fjortende beste Eurovision-låt:
“Enda verre skulle det gå for stakkars Daníel Ágúst Haraldsson. 19-åringen opplevde enhver Eurovision-artists mareritt, nemlig å få 0 poeng! Og per dags dato er dette eneste gang Island har lidd denne tragiske kulturelle skjebne. Selvsagt var dette et svært ufortjent resultat da jeg mener “Það sem enginn sér” (Det som ingen ser) er en fin sang med fin oppbygging, fint refreng og fint sunget. På islandsk folkemunne er tittelen på denne sangen forlengst blitt omdøpt til “Það sem enginn heyrði” (Den som ingen hørte), men jeg har hørt den mange ganger, og jeg har aldri glemt den og kommer aldri til å glemme den. Daníel Ágúst (som nå er 50 år) har heldigvis lykkes med en habil musikalsk karrière på Island, best kjent som en del av elektronikabandet GusGus som i skrivende stund har sluppet ut ti album. Men han prøvde seg aldri mer i Eurovision-sirkuset, verken nasjonalt eller internasjonalt.”
Nå er Daníel Ágúst 53 år gammel, og han holder seg fortsatt borte fra ESC-scenen. GusGus er oppe i elleve album.
Skrevet av: Olcayto Ahmet Tuğsuz
Fremført av: Seyyal Taner & Grup Lokomotif
Resultat: 22. plass (null poeng) i Brussel, 9. mai 1987
Studioversjon: Spotify/YouTube
Helt ubegripelig at denne feiende flotte og artige sangen fikk null poeng i Palais du Centenaire i NATOs hovedstad. Man kan iallfall ikke bleime vokalprestasjonene. Da jeg skrev om låta vinteren 2021 (fordi den er nr. 11 på “Topp 15 tyrkiske låter i Eurovision Song Contest”), lanserte jeg en skudd-i-blinde-teori om at Seyyal Taner & Grup Lokomotif kanskje hadde inntatt litt for mange energipiller i forkant av fremføringen.
Skrevet av: Martin Isherwood
Fremført av: Jemini
Resultat: 26. plass (null poeng) i Riga, 24. mai 2003
Studioversjon: Spotify/YouTube
Videoen til livefremføringen må åpnes med største forsiktighet: Skrekkelige vokale inntrykk venter! Fra min omtale av låta på “Topp 15 britiske låter i Eurovision Song Contest” (hvor “Cry baby” er på 12. plass):
“Man behøver ingen havarikommisjon for å komme til bunns i hva årsaken til forliset er: Hun heter Gemma Abbey, og syngingen hennes er katastrofalt ute av kurs i det første minuttet. Selv om Chris Comby kommer inn med langt mer stødig sangprakt etter ett minutt, og Gemma berger seg inn i siste halvdel av låta, så kan ikke den synkende skuta berges.”
“Cry baby” fortjente definitivt ikke sisteplassen:
“Komponist og produsent Martin Isherwood skal ha skamros for å ha laget en velflytende, energisk og feiende flott poplåt, som i sin innspilte form er som en lekker liten bisk å regne (men teksten er døll dog; den kan en mellomtrinnselev i den norske grunnskolen skrive bedre).”
Skrevet av: Finn Kalvik
Fremført av: Finn Kalvik
Resultat: 20. plass (null poeng) i Dublin, 4. april 1981
Studioversjon: Spotify/YouTube
Sjekk lista over musikere som spiller i studioversjonen av “Aldri i livet”:
Finn Kalvik; vokal, komponist, tekstforfatter
Benny Andersson; piano, synth, produsent
Lasse Wellander; akustisk gitar
Janne Schaffer; elektrisk gitar
Rutger Gunnarsson; bass, mandolin
Ola Brunkert; trommer
Åke Sundqvist; perkusjon
Agnetha Fältskog; kor
Anni-Frid Lyngstad; kor
Michael B. Tretow; tekniker
Med andre ord: Hele ABBA-crewet, unntatt Björn Ulvaeus, utgjør studioteamet bak denne låta. Av disse, sto kun Finn Kalvik på scenen i Simmonscourt Pavillon i Royal Dublin Society. Jeg påstår ikke at fraværet av disse musikerne var årsaken til at det gikk som det gikk. Jeg navnedropper dem for å forklare den solide kvaliteten i studioinnspillingen, for det er nettopp den som er vurderingsgrunnlaget for de fleste ESC-relaterte lister her på frodedahl.com – også denne.
Denne lista ble publisert 6.–10. mai 2023 med gjennomsnittlig én oppdatering per døgn.
“Qué bueno, qué bueno” (Spania, 1965)
“Paradies, wo bist du?” (Tyskland, 1965)
“Quel cœur vas-tu briser?” (Sveits, 1967)
“Quién maneja mi barca” (Spania, 1983)
“Lisa, Mona Lisa” (Østerrike, 1988)
“Venedig im Regen” (Østerrike, 1991)
“Antes do adeus” (Portugal, 1997)
“Lass’ ihn” (Sveits, 1998)
“I am yours” (Østerrike, 2015)
“Black smoke” (Tyskland, 2015)
Oversikt over alle låtene som har fått null poeng, finnes bl.a. på denne fandomwiki-siden.