Topp 15 deltakerland i Eurovision Song Contest 2000-2009
[ADVARSEL! Lang intro!] Mens musikken var den samme blandingen mellom bra og dårlig, akkurat som andre tiår, vil 00-tallet bli husket for en del viktige endringer i formatet. I dekadens første konkurranse (Stockholm 2000) deltok 24 land og det ble kun arrangert finale, mens i den siste (Moskva 2009) var antall deltakerland 42 og det ble arrangert to seminaler før finalen (slik ordningen er i dag også). Det skjedde også betydelige forandringer både i hvem som skulle bestemme poengfordelingen og hvordan poengene skulle presenteres.
Siden oppløsningen av Sovjetunionen og Jugoslavia på 1990-tallet, fikk Europa flere land, og disse ble interesserte i å være med i Eurovision Song Contest – forståelig nok. 1993 ble det første året hvor EBU måtte avslå deltakersøknader og arrangere kvalifiseringsrunder, og utover 90-tallet opererte man med ganske komplekse regler og forordninger for å avgjøre hvilke land som fikk være med fra år til år. Disse kan det hende jeg skriver mer om neste vår når jeg legger ut 90-tallsversjonen av denne lista.
I de fire første konkurransene på 00-tallet, var det landenes gjennomsnittsscore de siste fem år, som bestemte om de fikk være med eller ikke (men ingen land ble utestengt to år på rad). For eksempel resulterte Norges sisteplass i 2001 (“On my own” - Haldor Lægreid) at vi ikke fikk være med i 2002. For å lette på trykket, og for å hindre at enkelte land ble så frustrert at de permanent meldte seg ut av Eurovision Song Contest, ble semifinalene introdusert i 2004.
Det vil si: I årene 2004-2007 var det bare én semifinale (som ble arrangert på onsdag i finaleuka), og på det meste stilte hele 28 (!) land til startstrek i semifinalen (Helsinki 2007) (hvor bare 10 land gikk videre til finalen). “Big Four” (Frankrike, Spania, Storbritannia og Tyskland (Italia var ikke med i ESC på 00-tallet)) + de 10 beste landene i finalen, slapp unna semifinale året etter. For eksempel resulterte Wig Wams niendeplass i Kiev 2005 (“In my dreams”) i at Norge ble direkte kvalifisert for finalen i Athen 2006 – hvor det ble en 14. plass (“Alvedansen” - Christine Gulbrandsen) – som igjen førte til at Norge måtte delta i det rekordstore semifinaleheatet i Helsinki 2007 (hvor det ble på hodet og ræva ut med “Ven a bailar conmigo” og Guri Schanke).
Da 28 låter ble fremført i semifinalen i Hartwall Arena i Helsinki, onsdag 10. mai 2007, passerte man en smertegrense, og i Beograd året etter introduserte man ordningen vi kjenner i dag, nemlig to semifinaler (tirsdag og torsdag) – og hvor bare “Big Four” (fra 2011, da Italia gjorde ESC-comeback: “Big Five”) og arrangørlandet var direkte kvalifisert for finalen.
I årene 2000-2008 var det folket som bestemte hvem som skulle vinne konkurransen, gjennom å ringe eller sende SMS (gjerne flere ganger). I 2009 gjeninnførte man fagjuryene (som hadde vært fraværende siden 1997), og maktfordelingen mellom folk og fagfolk ble fifty-fifty.
…og den siste store forandringen som ble innført på 00-tallet, var måten man kunngjorde poengene på i avstemningsseremonien: 2005 ble siste år hvor talspersonene fra hvert enkelt land leste opp samtlige poeng fra 1 til 12. Etter at 39 land hadde avgitt stemmer, var det gått 1 time og 8 minutter og vinneren (Ruslanas og Ukrainas “Wild dances”) var i praksis kåret etter 40 minutter (og matematisk kåret etter 55 minutter). Man vurderte å la kun de finaleklare deltakerlandene få lov til å stemme, men man landet i stedet på at talspersonene kun ropte ut sine 8-ere, 10-ere og 12-ere mens poengene fra 1 til 7 ble vist på skjermen innen 8-eren ble utropt.
Konklusjon: 00-tallet ble den store metamorfosens år med tanke på alt det som ikke har direkte med musikken å gjøre. For heldigvis utgjorde ikke formatendringene noen forskjell på låtene. De forble maks tre minutter lange (en regel som har eksistert siden 1958 og som fortsatt lever i beste velgående), og de fremkalte fortsatt begeistring, glede, undring, latter, oppgitthet, hoderisting og tissepauser.
Totalt prøvde 46 land lykken i Eurovision Song Contest på 00-tallet – forøvrig samme antall som på 10-tallet, men med to spillerbytter: Monaco (siste deltakelse: 2006) og Andorra (2009) sa takk for seg og ble byttet inn med Italia (2011) og Australia (2015). Nedenfor presenterer jeg de 15 landene som prestasjonsmessig gjorde det best i løpet av 2000-2009. Hvilket altså betyr at denne lista er laget på objektive kriterier.
15. STORBRITANNIA (BBC)
Storbritannia var medlem av “Big Four” på 00-tallet (de fire landene som bidro mest i Den europeiske kringkastingsunionen EBUs pengekasse), hvilket betydde at landet var direkte kvalifisert for samtlige finaler. Med unntak av to outstanding bidrag, var 00-tallet en tung dekade for den famlende storhet. I Riga i 2003 gikk britene på en historisk smell ved å få null poeng for første (og foreløpig siste) gang: "Cry baby” med Jemini er egentlig en flott låt, men duoens kvinnelige halvpart, Gemma Abbey, sang surt som en sokk og skandalen ble etterhvert et faktum. To kvinner som ikke brakte skam over UK var Jessica Garlick og Jade Ewen (se lenger ned). Disse to (med Andrew Lloyd Webber som ledsagende pianist for Jade Ewen) reddet 00-tallet fra å bli en fullstendig havari-dekade for britene.
Antall forsøk: 10; antall finaler: 10 (“Big Four”); antall poeng i finalene: 445; de ti landene Storbritannia fikk flest finalepoeng fra: Irland (53 p.), Malta (52), Hellas (19), Tyskland (18), Latvia (17), Kypros (16), Litauen (14), Estland (14), Danmark (12), Kroatia (12) og Portugal (12). Norge ga Storbritannia 4 poeng, derav 2 til “Teenage life” (Daz Sampson) i 2006 og 2 til “It’s my time” (Jade Ewen) i 2009. De to minst gavmilde landene mot Storbritannia dette tiåret, var Moldova (1 poeng på 5 finaler) og Island (2 poeng på 9 finaler).
De fem beste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredenene):
(3.) Tallinn 2002: “Come back” - Jessica Garlick
(5.) Moskva 2009: “It’s my time” - Jade Ewen
(15.) København 2001: “No dream impossible” - Lindsay
(16.) Stockholm 2000: “Don’t play that song again” - Nicki French
(16.) Istanbul 2004: “Hold onto our love” - James Fox
14. BOSNIA-HERCEGOVINA (BHRT)
Bosnia-Hercegovina fikk ikke være med i 2000 pga. for lav gjennomsnittsscore i 1995-1999, men fra og med 2001 var de med i hver eneste konkurranse i det aktuelle tiåret, og de passerte alle fire semifinalehindre de måtte gjennom. 16.-plassen fra 2003 ble, imponerende nok, landets svakeste resultat på 00-tallet. I løpet av tiåret kunne BHRT (Bosanskohercegovačka radiotelevizija) bidra med både rap, disco, tullepop, femipop og smektende balkanballader. Noe for enhver smak, med andre ord.
Antall forsøk: 9; antall finaler: 9; antall poeng i finalene: 810; de ti landene Bosnia-Hercegovina fikk flest finalepoeng fra: Kroatia (91 p.), Slovenia (67), Tyrkia (65), Sverige (56), Nord-Makedonia (41), Norge (41), Sveits (41), Østerrike (39), Danmark (38) og Albania (35). Av Norges 41 poeng, gikk bl.a. 10 til “In the disco” (2004), 10 til “Pokušaj” (2008) og 8 til “Lejla” (2006). Estland og Latvia skiller seg ut som de to mest gjerrige overfor Bosnia-Hercegovina: På ni forsøk hver, ga de Bosnia null poeng!
De fem beste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredenene):
(3.) Athen 2006: “Lejla” - Hari Mata Hari
(9.) Moskva 2009: “Bistra voda” - Regina
(9.) Istanbul 2004: “In the disco” - Deen
(10.) Beograd 2008: “Pokušaj” - Laka
(11.) Helsinki 2007: “Rijeka bez imena” - Marija Šestić
13. SERBIA (RTS)
Serbia er eneste deltakerland i ESC-historien som har debutert med seier, og da ser jeg bort fra Sveits i 1956 ettersom alle deltakerlandene var debutanter i den aller første utgaven av konkurransen. Men 2007 var selvsagt ikke første år serbere fikk lov å være med i Eurovision. I 1961-1992 kunne de delta som en del av Jugoslavia, og i 2004-2005 som en del av Serbia og Montenegro: I 2004 deltok serbiske Željko Joksimović med “Lane moje” og erobret sølvmedaljen, og hadde jeg inkludert den, ville Serbia vært på 7. plass på denne lista. (For ordens skyld: I 2005 var det et montenegrinsk band som representerte Serbia og Montenegro).
I 2009 ble Serbia offer for en spesiell regel som bare gjaldt i 2008-2009: Begge årene ble det kun brukt folkejuryer (televoting) i semifinalene, og de ni beste fra hvert semifinaleheat fikk i utgangspunktet være med i finalen. Den tiende og siste finaleplassen ble bestemt av fagjuryer (wildcard). Marko Kon & Milaan (“Cipela”) kom på 10. plass i sin semifinale i 2009, men fagjuryenes wildcard ble kroatiske Igor Cukrov feat. Andrea (“Lijepa Tena”) som kom på 13. plass i folkeavstemningen. Fra og med året etter, ble det brukt 50-50-fordelingen mellom folke- og fagjuryer, både i semifinalene og finalene. Men til tross for dette “justismordet” (som sikkert noen opplevde det som), er første- og sjetteplassen Serbia fikk i 2007 og 2008 nok til å komme inn på denne lista.
Antall forsøk: 3; antall finaler: 2; antall poeng i finalene: 428; de ti landene Serbia fikk flest finalepoeng fra: Bosnia-Hercegovina (24 p.), Montenegro (24), Slovenia (24), Sveits (24), Kroatia (22), Nord-Makedonia (22), Ungarn (19), Nederland (16), Norge (16), Sverige (16) og Tyskland (16). Av Norges 16 poeng, gikk 10 til “Molitva” (2007) og 6 til “Oro” (2008). Serbia fikk konsekvent ingen finalepoeng fra Andorra, Estland, Litauen, Storbritannia og Tyrkia.
De tre eneste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredenene + én semifinaleopptreden):
(1.) Helsinki 2007: “Molitva” - Marija Šerifović
(6.) Beograd 2008: “Oro” - Jelena Tomašević feat. Bora Dugic
(10. i semi) Moskva 2009: “Cipela” - Marko Kon & Milaan
12. FRANKRIKE (FRANCE TV)
Tre lidenskapelige og flotte ballader fremført av tre kvinner – to fremført i starten og én i slutten av 00-tallet. Dette i tillegg til én “uteligger på syre”. Det er hva jeg husker av Frankrike fra dette tiåret.
Antall forsøk: 10; antall finaler: 10 (“Big Four”); antall poeng i finalene: 499; de ti landene Frankrike fikk flest finalepoeng fra: Bosnia-Hercegovina (34 p.), Litauen (29), Russland (29), Andorra (26), Belgia (21), Estland (21), Israel (19), Storbritannia (19), Finland (18), Danmark (18) og Island (18). Norge ga 9 poeng, derav 7 til “Je n’ai que mon âme” (2001). Fire land ga Frankrike totalt null poeng i løpet av 00-tallet – på minst seks forsøk hver: Malta (10 forsøk), Kypros (9), Nord-Makedonia (8) og Østerrike (6).
De fem beste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredenene):
(4.) København 2001: “Je n’ai que mon âme” - Natasha St-Pier
(5.) Tallinn 2002: “Il faut du temps” - Sandrine François
(8.) Moskva 2009: “Et s’il fallait le faire” - Patricia Kaas
(15.) Istanbul 2004: “À chaque pas” - Jonatan Cerrada
(18.) Riga 2003: “Monts et merveilles” - Louisa Baïleche
11. ROMANIA (TVR)
Romania har lite å skamme seg over på 00-tallet. De klarte å ta seg videre fra samtlige tre semifinaler de var innblandet i, og de holdt seg alltid innenfor topp 20 i finalene. Det var bare i 2001 at de måtte holde seg unna Eurovision pga. datidens kvalifiseringsregler (de hadde rett og slett gjort det for svakt plasseringsmessig de to foregående finalene). De ni bidragene fra Televiziunea Română (TVR), spenner fra ballader (2000, 2002 og 2008) via radiovennlig pop (2003 og 2004) til partymusikk (2005, 2006, 2007 og 2009); og ser man på topp 5-lista nedenfor, ser man at det definitivt var partymusikken som TVR lyktes best med.
Antall forsøk: 9; antall finaler: 9; antall poeng i finalene: 686; de ti landene Romania fikk flest finalepoeng fra: Spania (80 p.), Moldova (55), Israel (50), Kypros (41), Portugal (39), Russland (35), Nord-Makdeonia (33), Frankrike (31), Hellas (26) og Malta (23). Norge ga 11 poeng, derav 6 til “Let me try” (2005) og 4 til “Tornerò”. Sveits og Litauen (ved henholdsvis åtte og sju muligheter) ga bare ett poeng hver til Romania gjennom 00-tallet.
De fem beste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredenene):
(3.) Kiev 2005: “Let me try” - Luminiţa Anghel & Sistem
(4.) Athen 2006: “Tornerò” - Mihai Trăistariu
(9.) Tallinn 2002: “Tell me why” - Monica Anghel & Marcel Pavel
(10.) Riga 2003: “Don’t break my heart” - Nicola
(13.) Helsinki 2007: “Liubi, liubi, I love you” - Todomondo
10. DANMARK (DR)
Danskene fikk en flying start på 00-tallet med gull i Sverige og sølv på hjemmebane. Etter dette fikk de fort bakkekontakt igjen med sisteplassen i 2002 (“Tell me who you are”), utestengelsen i 2003 (pga. 2002-resultatet) og semifinale-exiten i 2007 (“Drama queen”) som absolutte lavpunkt. Personlig tok jeg hardt både seieren i 2000 (en av tidenes verste ESC-vinnerlåter) og sisteplassen i 2002 (jeg hadde 20-årige Malene som min favoritt det året, men dessverre sang hun ikke helt rent og ble brutalt straffet for det).
Antall forsøk: 9; antall finaler: 7; antall poeng i finalene: 664; de ti landene Danmark fikk flest finalepoeng fra: Norge (60 p.), Island (58), Sverige (45), Irland (36), Latvia (36), Storbritannia (33), Tyskland (30), Estland (29), Nederland (28) og Malta (28). Av Norges 60 poeng, ga vi tre 12-ere: “Never ever let you go” (2001), “Talking to you” (2005) og “All night long” (2008) – og én 10-er: “Fly on the wings of love” (2000). Både Bosnia-Hercegovina og Nord-Makedonia hadde seks anledninger til å gi Danmark finalepoeng i løpet av 00-tallet, men gjorde det ikke. (I seiersåret 2000 var ikke Bosnia-Hercegovina med, mens Nord-Makedonia var den eneste juryen som ikke ga Olsen Brothers poeng.)
De fem beste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredenene):
(1.) Stockholm 2000: “Fly on the wings of love” - Olsen Brothers
(2.) København 2001: “Never ever let you go” - Rollo & King
(9.) Kiev 2005: “Talking to you” - Jacob Sveistrup
(13.) Moskva 2009: “Believe again” - Brinck
(15.) Beograd 2008: “All night long” - Mathew
9. MALTA (PBS)
Malta var én av storhetene i Eurovision Song Contest på 00-tallet, iallfall til og med 2005. Etter det kollapset det maltesiske sandslottet. 20 år gamle Ira Losco og 28 år gamle Chiara Siracusa sto for de to desidert største bragdene og brakte hjem hver sin sølvmedalje hjem til den ESC-hysteriske øygruppa. To andre kvinner: Latvias Marie Naumova og Hellas’ Helena Paparizou sto i veien for maltesisk triumf. Disse to prestasjonene gjør at Malta, i skrivende stund, fremdeles er verdens beste ESC-nasjon blant de som aldri har vunnet konkurransen.
Antall forsøk: 10; antall finaler: 8; antall poeng i finalene: 563; de ti landene Latvia fikk flest finalepoeng fra: Danmark (38 p.), Storbritannia (33), Russland (32), Irland (27), Israel (27), Kroatia (26), Tyskland (26), Kypros (24), Latvia (23), Spania (22), Nord-Makedonia (21), Estland (20) og Tyrkia (20). Norge ga Malta 17 poeng i løpet av 00-tallet, derav 10 til “Angel”, 5 til “Another summer night” og 2 til “Desire”. (For ordens skyld: Norge var ikke med i 2002 og kunne dermed ikke gi “Seventh wonder” poeng.) Det gjerrigste landet mot Malta på 00-tallet var Portugal: de ga dem kun 2 poeng på 6 finaler.
De fem beste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredenene):
(2.) Kiev 2005: “Angel” - Chiara
(2.) Tallinn 2002: “Seventh wonder” - Ira Losco
(8.) Stockholm 2000: “Desire” - Claudette Pace
(9.) København 2001: “Another summer night” - Fabrizio Faniello
(12.) Istanbul 2004: “On again... off again” - Julie & Ludwig
8. LATVIA (LTV)
LTV debuterte på respektabelt vis i Globen i 2000 med en tredjeplass (en sjarmerende låt og sjarmerende beinføring), og sjokkerte ganske mange ved å vinne i Estland to år senere med en låt som sto med 25 i vinnerodds hos Norsk Tipping. Dette husker jeg godt fordi jeg selv slengte inn en femtilapp på latvisk seier og dermed vant 1250 kroner. Latvierne kom seg rast og brutalt på jorda igjen: Nestsisteplassen på hjemmebane i 2003 var skuffende (også for meg som synes “Hello from Mars” var en flott låt, iallfall i sin studioversjon. Etter 2003 ble det noen få oppturer, men flest nedturer, deriblant to semifinale-exiter i 2004 og 2009 (hvor man sang på henholdsvis latvisk og russisk).
Antall forsøk: 10; antall finaler: 8; antall poeng i finalene: 653; de ti landene Latvia fikk flest finalepoeng fra: Estland (67 p.), Litauen (60), Irland (46), Storbritannia (37), Malta (28), Danmark (27), Tyskland (26), Belgia (25), Norge (23), Finland (22) og Israel (22). Av Norges 23 poeng, ble 12 gitt til “My star” og 8 til “The war is not over”. (For ordens skyld: Norge var ikke med i 2002 og kunne dermed ikke gi “I wanna” poeng.) Romania var det gjerrigste landet mot Latvia: de ga dem kun 2 poeng på 7 finaler.
De fem beste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredenene):
(1.) Tallinn 2002: “I wanna” - Marie N.
(3.) Stockholm 2000: “My star” - Brainstorm
(5.) Kiev 2005: “The war is not over” - Walters & Kazha
(11.) Beograd 2008: “Wolves of the sea” - Pirates of the Sea
(16.) Helsinki 2007: “Questa notte” - Bonaparti.lv
7. NORGE (NRK)
Norge hadde noen mørke år i Eurovision Song Contest på 00-tallet, det må sies: Sisteplassen i 2001 (“On my own” - Haldor Lægreid), utestengelsen i 2002 (pga. sisteplassen i 2001), ny sisteplass i 2004 (“High” - Knut Anders Sørum) samt semifinale-exit i 2007 (“Ven a bailar conmigo” - Guri Schanke). Også 14.-plassen til “Alvedansen” og Christine Guldbrandsen i 2006 var noe skuffende, og jeg hadde håpet på høyere plasseringer både for “My heart goes boom” (Charmed, 2000) og “In my dreams” (Wig Wam, 2005).
Fjerdeplassen til Jostein Hasselgård i 2003 caught me by big surprise! Den så jeg aldri komme! Faktisk hadde jeg skrevet et leserinnegg som kom på trykk i Adresseavisen rett etter at han vant Melodi Grand Prix, og “gratulert” den norske befolkning med å velge nok en låt som vi kom til å drite oss ut med i Europa (hadde vi ikke lært av 2001?!). Jeg ble selvsagt glad for at jeg tok nokså grundig feil.
Men femte- og førsteplassen til henholdsvis Maria Haukaas Storeng (i dag: Mittet) i 2008 og Alexander Rybak i 2009, var akkurat in accordance with my expectations. De 387 poengene Rybak mottok i Moskva, ble stående som verdensrekord for perioden man hadde det “klassiske” poengssystemet (1975-2015) – og i forhold til antall land som kunne stemme, er poengsummen tidenes femte beste (78,7 % av maksimalt oppnåelig poengsum (bak Luxembourg 1973, Storbritannia 1976, Tyskland 1982 og Storbritannia 1997)).
Antall forsøk: 9; antall finaler: 8; antall poeng i finalene: 916; de ti landene Norge fikk flest finalepoeng fra: Island (57 p.), Sverige (56), Latvia (43), Danmark (42), Estland (41), Finland (37), Irland (35), Polen (34), Ukraina (34) og Storbritannia (31). Av de landene som hadde muligheten til å stemme på Norge ved minst fem finaler på 00-tallet, fikk vi færrest poeng fra Nord-Makedonia og Sveits: totalt 8 poeng fra hver (alle til “Fairytale”).
De fem beste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredenene):
(1.) Moskva 2009: “Fairytale” - Alexander Rybak
(4.) Riga 2003: “I’m not afraid to move on” - Jostein Hasselgård
(5.) Beograd 2008: “Hold on, be strong” - Maria Haukaas Storeng
(9.) Kiev 2005: “In my dreams” - Wig Wam
(11.) Stockholm 2000: “My heart goes boom” - Charmed
6. SVERIGE (SVT)
Det negative: 00-tallet er det svakeste tiåret for Sverige i Eurovision Song Contest dersom vi ser på høyeste enkeltplassering (5. plass). Svenskene avsluttet tiåret med trippel mageplask: 18., 18. og 21. plass (for sikkerhets skyld fulgt opp i 2010 med semi-exit). Det positive: Sverige ble aldri utestengt grunnet dårlige resultater, ei heller røk de ut av semifinaler; og sammen med Russland og Tyrkia, var Sverige det eneste landet som deltok i samtlige ti finaler (foruten “Big Four”). Sverige endte opp med seks topp 10-plasseringer, derav fire på topp 5 – noe som selvsagt er bra, og dermed fortjener de (så vidt) å ha plassen over Norge på denne lista.
Antall forsøk: 10; antall finaler: 10; antall poeng i finalene: 868; de ti landene Sverige fikk flest finalepoeng fra: Danmark (83 p.), Norge (60), Finland (59), Estland (52), Island (47), Malta (47), Storbritannia (44), Irland (33), Spania (32) og Latvia (31). Av Norges 60 poeng, ble 12 gitt til “It hurts” (Lena Philipsson, 2004) og “The worrying kind” (The Ark, 2007) og 10 til “Invincible” (Carola, 2006). Av de mest “svenskefiendtlige” landene på 00-tallet, merker vi oss Bulgaria og Hellas: Bulgarerne ga svenskene 0 poeng (på fem forsøk), mens grekerne ga bare 1 poeng på ni forsøk (poenget ble gitt til Afro-dite i 2002 og låta “Never let it go”).
De fem beste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredenene):
(5.) Riga 2003: “Give me your love” - Fame
(5.) Istanbul 2004: “It hurts” - Lena Philipsson
(5.) Athen 2006: “Invincible” - Carola
(5.) København 2001: “Listen to your heartbeat” - Friends
(7.) Stockholm 2000: “When spirits are calling my name” - Roger Pontare
5. ESTLAND (ERR)
00-tallet er Estlands verste tiår sålangt i Eurovision-historien: Ved fem anledninger på rad (2004-2008) røk esterne ut i semifinalen. 2009 er året hvor Estland kom seg videre fra semifinalen for aller første gang (her er øyeblikket hvor det skjedde). Men 00-tallet er også Estlands beste tiår, for fire av av de fem gangene de fikk være med i finalen, gjorde de det ikke svakere enn sjetteplass. Seieren i 2001 er for meg noe av det mest uforståelige som har skjedd ESC-historien, men de solide plasseringene for jentene i 2000, 2002 og 2009 er blant de mest fortjente.
Antall forsøk: 10; antall finaler: 5; antall poeng i finalene: 550; de ti landene Estland fikk flest finalepoeng fra: Latvia (44 p.), Sverige (33), Irland (31), Finland (30), Litauen (29), Island (26), Storbritannia (26), Danmark (25), Tyrkia (22) og Malta (21). Norge ga Estland 14 poeng, derav 10 til “Everybody”. Av de landene som hadde tre forsøk eller flere, var det Portugal og Sveits som aldri ga noen poeng til Estland på 00-tallet.
De fem beste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredenene):
(1.) København 2001 - “Everybody” - Tanel Padar & Dave Benton
(3.) Tallinn 2002 - “Runaway” - Sahlene
(4.) Stockholm 2000 - “Once in a lifetime” - Ines
(6.) Moskva 2009 - “Rändajad” - Urban Symphony
(21.) Riga 2003 - “Eighties coming back” - Ruffus
4. UKRAINA (NTU)
Ukraina startet 00-tallet med et stort handikap, nemlig at de ikke var med de tre første årene. Debuten i 2003 var dvask, men så sa det pang. Ruslanas flotte seier i 2004 ble umiddelbart etterfulgt av en skuffelse på hjemmebane (19. plass), men i de tre neste konkurransene dette tiåret (2006-2008) ble det sterke plasseringer, derav to sølvmedaljer. Det var de kvinnelige artistene/karakterene som lyktes best for Ukraina (da regner jeg Verka Serduchka som en kvinnelig karakter), mens de to manne-mannlige artistene som prøvde seg, mislyktes. (Dette resultatmønsteret ble definitivt registrert av den ukrainske statskanalen, for man måtte vente til 2017 før de stilte med neste mannlige artist.)
Antall forsøk: 7; antall finaler: 7; antall poeng i finalene: 1026; de ti landene Ukraina fikk flest finalepoeng fra: Polen (72 p.), Portugal (59), Russland (50), Hviterussland (46), Israel (44), Latvia (44), Litauen (37), Moldova (34), Andorra (33), Estland (32) og Spania (32). Norge ga Ukraina 14 poeng, derav 7 til “Wild dances”, 5 til “Be my valentine” (Anti-crisis girl)” og 2 til “Dancing Lasha tumbai”. Av de landene som hadde minst fem anledninger til å gi Ukraina poeng i løpet av 00-tallet, ga Sveits (2), Frankrike (6), Belgia (7) og Nederland (9) færrest.
De fem beste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredenene):
(1.) Istanbul 2004 - “Wild dances” - Ruslana
(2.) Beograd 2008 - “Shady lady” - Ani Lorak
(2.) Helsinki 2007 - “Dancing Lasha tumbai” - Verka Serduchka
(7.) Athen 2006 - “Show me your love” - Tina Karol
(12.) Moskva 2009 - “Be my valentine! (Anti-crisis girl)” - Svetlana Loboda
3. TYRKIA (TRT)
Tyrkia, ved Türkiye Radyo ve Televizyon Kurumu (TRT), hadde et solid tiår: Ti finaler. Én seier. Aldri svakere enn 16. plass. Seks av bidragene hørtes tyrkisk ut, to hørtes ut som rock som ikke svigermor liker (2004 og 2008), ett var pompøs euroballade (2001), mens ett var dusineuropop (2006). Etter 00-tallet, deltok Tyrkia tre ganger til, og så var det slutt.
Antall forsøk: 10; antall finaler: 10; antall poeng i finalene: 1152; de ti landene Tyrkia fikk flest finalepoeng fra: Frankrike (106 p.), Nederland (93), Tyskland (93), Belgia (78), Bosnia-Hercegovina (62), Romania (57), Sveits (57), Nord-Makedonia (56), Albania (53) og Storbritannia (49). Norge ga 35 poeng, derav 10 til “Everyway that I can”, 8 til “For real”, 7 til “Düm tek tek” og 7 til “Shake it up shekerim”. Estland ga, til tross for ti forsøk, null poeng til Tyrkia.
De fem beste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredenene):
(1.) Riga 2003 - “Everyway that I can” - Sertab Erener
(4.) Moskva 2009 - ”Düm tek tek” - Hadise
(4.) Istanbul 2004 - “For real” - Athena
(4.) Helsinki 2007 - ”Shake it up shekerim” - Kenan Doğulu
(7.) Beograd 2008 - “Deli” - Mor ve Ötesi
2. HELLAS (ERT)
Sju topp 10-plasseringer, derav fire på topp 3 og én på topp 1. Når vi legger til at Hellas ikke var med i 2000 (pga. svake prestasjoner i siste halvdel av 90-tallet), så blir den greske ESC-fangsten på 00-tallet ekstra imponerende. To artister peker seg ut: Helena Paparizou sang ERT (Ellinikí Radiofonía Tileórasi) til topps i 2005, men hun utgjorde den ene halvdelen av Antique som satte gresk rekord fire år tidligere. Også hingsten Sakis Rouvas sto personlig for to topp 10-plasseringer, nemlig i 2004 og 2009.
Antall forsøk: 9; antall finaler: 9; antall poeng i finalene: 1286; de ti landene Hellas fikk flest finalepoeng fra: Kypros (96 p.), Romania (70), Tyskland (68), Storbritannia (65), Albania (63), Bulgaria (58), Belgia (51), Tyrkia (46), Malta (42) og Nederland (39) og Sverige (39). Norge ga 14 poeng, derav 8 til “(I would) Die for you”, 4 til “My number one” og 2 til “Shake it”. Det minst grekofile landet på 00-tallet var Latvia, som ga grekerne 9 poeng på 9 forsøk (7 til “Shake it” og 2 til “(I would) Die for you”).
De fem beste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredenene):
(1.) Kiev 2005: “My number one” - Helena Paparizou
(3.) Beograd 2008: “My secret combination” - Kalomira
(3.) Istanbul 2004: “Shake it” - Sakis Rouvas
(3.) København 2001: “(I would) Die for you” - Antique
(7.) Moskva 2009: “This is our night” - Sakis Rouvas
1. RUSSLAND (VGTRK/CR1)
Dessverre topper Russland denne lista, og det er sjefsklysa av dem alle, Dima Bilan, som har hovedskylda for det. “Believe” er sannsynligvis den verste vinnerlåta i Eurovision Song Contests historie. Noen lyspunkt er det dog, bl.a. Mumi Trolls “Lady Alpine blue” (tolvteplassen i 2001) og Anastasia Prikhodkos “Mamo” (ellevteplassen i 2009). Alsous (2000) og Tatus (2003) bidrag var også OK.
Antall forsøk: 10; antall finaler: 10; antall poeng i finalene: 1353; de ti landene Russland fikk flest finalepoeng fra: Estland (95 p.), Latvia (87), Israel (69), Hviterussland (68), Litauen (68), Ukraina (68), Kypros (57), Romania (50), Armenia (48), Finland (44) og Moldova (44). Norge ga 23 poeng, derav 8 til “Solo”, 5 til “Believe” og 5 til “Song #1”. Sveits (2 poeng på åtte finaler) og Nederland (4 poeng på ni finaler) var de mest russerskeptiske ESC-landene dette tiåret.
De fem beste plasseringene (lenkene fører til finaleopptredenene):
(1.) Beograd 2008: “Believe” - Dima Bilan
(2.) Athen 2006: “Never let you go” - Dima Bilan
(2.) Stockholm 2000: “Solo” - Alsou
(3.) Riga 2003: “Nje vjer, nje bojsa” - t.A.T.u.
(3.) Helsinki 2007: “Song #1” - Serebro
Denne lista ble publisert 16.–30. april 2021 med gjennomsnittlig én oppdatering per døgn.
De øvrige deltakerlandene på 00-tallet, rangert fra 16. til 47. plass, med henvisning til tiårets beste plassering:
16. ISLAND (RÚV)
Moskva 2009: “Is it true?” - Yohanna (2.)
17. TYSKLAND (NDR)
Stockholm 2000: “Wadde hadde dudde da?” - Stefan Raab (5.)
18. ARMENIA (AMPTV)
Beograd 2008: “Qele, qele” - Sirusho (4.)
19. SERBIA OG MONTENEGRO (UJRT)
Istanbul 2004: “Lane moje” - Željko Joksimović & Ad Hoc Orchestra (2.)
20. SPANIA (RTVE)
København 2001: “Dile que la quiero” - David Civera (6.)
21. FINLAND (YLE)
Athen 2006: “Hard rock hallelujah” - Lordi (1.)
22. KYPROS (CYBC)
Istanbul 2004: “Stronger every minute” - Lisa Andreas (5.)
23. ASERBAJDSJAN (İTV)
Moskva 2009 : “Always” - AySel & Arash (3.)
24. ISRAEL (IBA)
Kiev 2005: “Hasheket shenish'ar” - Shiri Maimon (4.)
25. BELGIA (RTBF/VRT)
Riga 2003: “Sanomi” - Urban Trad (2.)
26. MOLDOVA (TRM)
Kiev 2005: “Boonika bate doba” - Zdob şi Zdub (6.)
27. IRLAND (RTÉ)
Stockholm 2000: “Millennium of love” - Eamonn Toal (6.)
28. KROATIA (HRT)
Stockholm 2000: “Kad zaspu anđeli” - Goran Karan (9.)
29. BULGARIA (BNT)
Helsinki 2007: “Water” - Elitsa Todorova & Stojan Jankoulov (5.)
30. LITAUEN (LRT)
Athen 2006: “We are the winners” - LT United (6.)
31. ØSTERRIKE (ORF)
Riga 2003: “Weil der Mensch zählt” - Alf Poier (6.)
32. SLOVENIA (RTV SLO)
København 2001: “Energy” - Nuša Derenda (7.)
33. ALBANIA (RTSH)
Istanbul 2004: “The image of you” - Anjeza Shahini (7.)
34. HVITERUSSLAND (BTRC)
Helsinki 2007: “Work your magic” - Koldun (6.)
35. POLEN (TVP)
Riga 2003: “Keine Grenzen-Żadnych granic” - Ich Troje (7.)
36. SVEITS (SRG SSR)
Kiev 2005: “Cool vibes” - Vanilla Ninja (8.)
37. NORD-MAKEDONIA (MRT)
Athen 2006: “Ninanajna” - Elena Risteska (12.)
38. UNGARN (MTV)
Helsinki 2007: “Unsubstansial blues” - Magdi Rúzsa (9.)
39. GEORGIA (GPB)
Beograd 2008: “Peace will come” - Diana Gurtskaja (11.)
40. NEDERLAND (NOS)
Riga 2003: “One more night” - Esther Hart (13.)
41. PORTUGAL (RTP)
Beograd 2008: “Senhora do mar” - Vânia Fernandes (13.)
42. MONTENEGRO (RTCG)
Moskva 2009: “Just get out of my life” - Andrea Demirović (11. i semi)
43. ANDORRA (RTVA)
Helsinki 2007: “Salvem el món” - Anonymous (12. i semi)
44. TSJEKKIA (ČT)
Beograd 2008: “Have some fun” - Tereza Kerndlová (18. i semi)
45. SLOVAKIA (RTVS)
Moskva 2009: “Let’ tmou” - Kamil Mikulčík & Nela Pocisková (18. i semi)
46. MONACO (TMC)
Istanbul 2004: “Notre planète” - Maryon (19. i semi)
47. SAN MARINO (SMRTV)
Beograd 2008: “Complice” - Miodio (19. i semi)
For ordens skyld, disse landene deltok ikke i Eurovision Song Contest på 00-tallet:
Australia (debuterte i 2015)
Italia (hadde “pause” i 1998-2010)
Jugoslavia (siste deltakelse i 1992)
Luxembourg (siste deltakelse i 1993)
Marokko (deltok kun i 1980)