Topp 5 låter i Melodi Grand Prix 2020
Lørdag 15. februar kl. 1950-2205 skjer noe av det viktigste i kulturåret, nemlig Melodi Grand Prix (MGP) som er den nasjonale uttakskonkurransen til Eurovision Song Contest (ESC). Vinneren av MGP får representere Norge i ESC. I år foregår disse to konkurransene i henholdsvis Trondheim og Rotterdam.
[Spotify-lenke til de ti finalelåtene i den rekkefølgen de opptrer i finalen]
I år var delfinalene (også kalt semifinalene) tilbake i MGP, men i amputert grad: En jury hadde på forhånd plukket ut fem låter som var direkte kvalifisert til finalen i Trondheim Spektrum 15. februar, mens de øvrige fem finaleplassene skulle stemmes fram av publikum i forbindelse med fem delfinaler – én delfinale per landsdel (sør, øst, vest, midt og nord).
De siste dagene har jeg lyttet til de ti finalelåtene tjue ganger hver, og jeg kan trygt konkludere med at gjennomsnittsnivået på låtene er høyere enn på mange år– kanskje noensinne. Faktisk mener jeg bestemt at hele sju av låtene har gode muligheter til å ta seg videre fra den første semifinalen i Ahoy Arena i Rotterdam, tirsdag 12. mai, altså å havne på topp 10 blant de 17 låtene som stiller til startstrek – og dermed få lov til å konkurrere i finalen lørdag 16. mai.
To av låtene har sågar muligheten til å havne på topp 5 i selveste finalen, men jeg tviler på at noen av dem går helt til topps: Den ene vil kanskje bli en publikumsvinner, men vil bli nektet seier av fagjuryene (med andre ord: lide samme skjebne Keiino i fjor), mens den andre låta vi kanskje få romslige mengder poeng både fra fagjuryer og fra publikum, men likevel ikke nok til å erobre topp 1. Men helt sikkert kan man ikke være: Fjorårets vinner gikk verken til topps hos fagjuryene (3. plass) eller hos publikum (2. plass), men vant likevel sammenlagt.
Nedenfor følger en liste over de fem MGP-finalelåtene som jeg mener er musikalsk best. Vurderingsgrunnlaget er med andre ord lydfilene slik de er publisert på Spotify. Jeg er fullstendig klar over at det er titalls år siden MGP og ESC var rene musikkonkurranser, og at de nå er musikalsk underholdningspakke-konkurranser, men for meg har musikk alltid vært det viktigste med MGP og ESC.
Lista er heller ingen rangering av de låtene jeg mener har størst sjanse til å kvalifisere seg til ESC-finalen 16. mai (for eksempel tror jeg at min fjerdeplass er sjanseløs på finaleavansement i Rotterdam). Her har jeg rett og slett spurt meg selv: Hvilke fem låter liker jeg best? Spørsmålstegn.
Foto: NRK
5. “PRAY FOR ME”
Fremført av: Kristin Husøy
Skrevet av: Galeyn Tenhaeff, Marcia Sondeijker, Roel Rats, Neil Hollyn og Kristin Husøy
[Hør låta på NRK.no eller Spotify]
En 18 år gammel jente fra Trondheim med en dobbel så gammel røst, synger en ganske kul gospel/soul/pop-låt. Kanskje kunne sangen hatt et mer tydelig refreng (har den refreng i det hele tatt, egentlig?), men dette blir i høy grad kompensert med de nynnende mannsrøstene. Disse nynnelinjene er låtas mest bærende element og er det jeg husker aller best – med det resultat at jeg ofte, i asosiale lag, går rundt og nynner på samme måte selv.
Kristin vant den midtnorske delfinalen med denne låta som jeg tror vil kunne klare å komme seg videre fra semifinalen i Rotterdam 12. mai dersom den blir Norges låt – dog med mest hjelp fra fagjuryene. Jeg tviler på at publikum (spesielt fra Øst-Europa) kommer til å stemme så mye på denne. Til det er låta for “svart” og sofistikert.
[6 av 10 poeng]
[Oppdatering, 16.2.2020: Denne låta kom på andreplass.]
Foto: NRK
4. “SOM DU ER”
Fremført av: Akuvi
Skrevet av: Akuvi Kumordzie, Andreas Stone, Costa Leon og Amin Zana
[Hør låta på NRK.no eller Spotify]
“V’ikke ha noen idioter sliding through my DMs”, synger Akuvi innledningsvis, og jeg skjønner umiddelbart at jeg ikke er i hennes målgruppe. Eller det vil si: Jo, kanskje. På én måte. Iallfall etter å ha googlet litt. Jeg har nok vært en slik idiot. Anyway: “Som du er” er noe så sjeldent som en forfriskende hiphop-låt. (Jepp, du gjetter riktig: Hiphop er vanligvis ikke min greie.) Her er det mye lek med ord, real flow, real flow. Ikke mye ugler i posen eller skitt i mosen her.
Dessverre har ikke denne låta store muligheter i en semifinale i Rotterdam. Hvis en norskspråklig låt skal lykkes i Eurovison, så må melodien være kruttsterk; og selv om jeg synes dette glir bra, er fengende og har mange kule effekter, så mangler låta det ekstra løftet som skal til. Låta er forøvrig én av de fem forhåndskvalifiserte til MGP-finalen – noe som kanskje kan skyldes at juryen ønsket en norskspråklig låt inn i startfeltet og at den ble kvotert inn, men mest sannsynligvis fordi juryen har skjønt det samme som meg: at det er mye kvalitet og driv i denne trallen.
[7 av 10 poeng]
[Oppdatering, 16.2.2020: Denne låta fikk hemmelig plassering (5.-10. plass).]
Foto: NRK
3. “ONE LAST TIME”
Fremført av: Rein Alexander
Skrevet av: Erik Smaaland, Kristoffer Tømmerbakke og Rein Alexander
[Hør låta på NRK.no eller Spotify]
Allerede på 0:01, kommer første maskuline utstøt (“Høi!”), og jeg skjønner at “One last time” henter inspirasjon fra “Higher ground”, Danmarks ESC-bidrag fra 2018 (niendeplass) fremført av Rasmussen. Begge låtene ville glidd rett inn i hvilken som helst episode av “Game of Thrones”, “Spartacus” eller “The Vikings”. Refrenget er OK, men ikke låtas sterkeste bestanddel da den hissige teknosynthlinjen føles litt out-of-place til tider. Men oppbyggingen mot refrenget er atskillig mer spennende, ja faktisk litt småepisk.
Selv om det visuelle ikke er en del av mitt vurderingsgrunnlag her, så vil jeg likevel kommentere at det tøffe og barske sceneshowet det legges opp til, kan ha en positiv effekt dersom koreografien sitter som den skal (det minste feilskjær vil snu det imponerende til det latterlige). Én ting man har full kontroll på her, er Reins stemmeprakt. Det er ikke dens skyld dersom Rein ikke kommer til Rotterdam. Blir denne Norges ESC-representant, kan det godt hende vi får en tilnærmet reprise av det som skjedde med Norges bidrag i fjor (Keiino), nemlig at den blir en publikumsfavoritt, men slett ingen fagjury-favoritt. Til det er den for uoriginal og folkelig.
[7 av 10 poeng]
[Oppdatering, 16.2.2020: Denne låta fikk hemmelig plassering (5.-10. plass).]
Foto: NRK
2. “ATTENTION”
Fremført av: Ulrikke
Skrevet av: Christian Ingebrigtsen, Kjetil Mørland og Ulrikke Brandstorp
[Hør låta på NRK.no eller Spotify]
For meg er det to låter i årets MGP som skiller seg markant ut fra resten, og blant topp 2 er det svært jevnt! Bare ørsmå marginer skiller Ulrikkes “Attention” fra låta jeg har på førsteplass. Og la meg klinke det helt klart: Årets høyeste gåsehudfaktor er det Ulrikke som står for, nærmere bestemt mellom 2:15 og 2:48. Oppbygningen fra et stille “…on the dancefloor” til et eksploderende “Why?!” er det mest rystende vakre jeg har hørt siden det siste minuttet av “A monster like me”, MGP-vinneren i 2015! Og hva har ellers “Attention” til felles med monsterlåta fra 2015? Jo, Kjetil Mørland. Den regjerende kongen av MGP-gåsehud. (Christian eller Ulrikke: Dere får sende meg et pip hvis det viser seg at det er en av dere som har komponert gåsehud-øyeblikket i låta.)
Men så er det slik med ballader, og spesielt Kjetil Mørland-ballader, at det tar noe tid før man kommer til de lekreste bitene. “Attention” klarer ikke helt å holde på min oppmerksomhet de første to minuttene, iallfall ikke de første to-tre gangene jeg hørte låta. Etter flere gjennomlyttinger, har jeg lært meg å verdsette også de to første minuttene fullt ut. Men i Rotterdam, gitt at denne blir Norges representant, kommer Ulrikkes stemme og den nydelige scenografien til å holde på seernes “attention”. For jeg likte godt det jeg så og hørte da denne låta (som er direkte kvalifisert til MGP-finalen i Trondheim Spektrum) ble urfremført som pauseinnslag under delfinalen 1. februar. For en stemmekontroll Ulrikke Brandstorp har! Så hvis dette blir den audiovisuelle pakken som serveres i Rotterdam 12. og 16. mai, så tror jeg Norge kan komme svært høyt opp på resultatlista – med hjelp av både fagjuryer og publikumsstemmer. For dette er vakkert både for ører og øyne.
[9 av 10 poeng]
[Oppdatering, 16.2.2020: Denne låta vant og skal representere Norge i Eurovision Song Contest 2020.]
Foto: NRK
1. “OUT OF AIR”
Fremført av: Didrik Solli-Tangen & Emil Solli-Tangen
Skrevet av: Fredrik Boström, Mats Tärnfors, Niclas Lundin og Didrik Solli-Tangen
[Hør sangen på NRK.no eller Spotify]
Først en opplysning som kanskje vil slå ut lufta hos noen: Jeg synes “Out of air” er den beste låta i årets MGP, men jeg kommer likevel til å stemme på “Attention”. Hvorfor?! Fordi tre av de fire låtskrivere på “Out of air” er svenske? Nei, slik vissvass-argumentasjon hever jeg meg langt over. Det er fordi (1) begge låtene er så å si like solide, og (2) jeg er rimelig overbevist om at Ulrikke vil lykkes bedre på scenen enn det brødrene Solli-Tangen kommer til å gjøre. Ulrikkes scenefremføring, både visuelt og audielt, er prikkfri. Didrik & Emil sliter litt mer med sin fremføring; både med å få stemmene til å sitte 100 % og fordi scenografien er amatørmessig og klisjé (nær en skamløs kopi av det tyske bidraget i 2018) – iallfall etter urfremføringen 11. januar å bedømme. Joda, jeg vet at de kan skjerpe seg både i Trondheim og Rotterdam, men det er mindre risk å sende “Attention” til Nederland.
Men så er altså dette en liste hvor jeg subjektivt rangerer årets MGP-finalister utelukkende etter låtkvalitet, og der kommer “Attention” et halvt hårstrå til kort i forhold til “Out of air”. Jeg nevnte ovenfor at “Attention” når den høyeste gåsehudfaktoren i hele konkurransen. “Out of air” har ikke samme toppnivå, men holder et jevnt gåsehudnivå gjennom hele låta. Med andre ord: Målt i gjennomsnittlig gåsehudfaktor gjennom tre minutter, så går svenskenes komposisjon noe høyere enn hos den norske låtskrivertrioen bak “Attention”. “Out of air” har energi, inderlighet, nerve, intensitet og velklang fra 0 og hele veien til 3.
Jeg tror likevel at også “Out of air” vil hevde seg i Rotterdam, sågar snuse på en topp 10-plassering, så det vil ikke være noe hard feelings hos meg dersom Didrik & Emil blir Norges ESC-representanter, for de synger jo tross alt den aller beste låta i MGP-finalens startfelt i Trondheim Spektrum.
[9 av 10 poeng]
[Oppdatering, 16.2.2020: Denne låta fikk hemmelig plassering (5.-10. plass).]
Denne lista ble publisert 11.–15. februar 2020 med gjennomsnittlig én oppdatering per døgn.
Bonus
Min subjektive rangering av de fem øvrige finalelåtene. Med korte kommentarer:
6. “Hurts sometimes” – Tone Damli: Behagelig å høre på, men selv etter å ha hørt den tjue ganger, sliter jeg med å huske den. [6 av 10 poeng] [Oppdatering, 16.2.2020: Denne låta fikk hemmelig plassering (5.-10. plass).]
7. “I am gay” – Liza Vassilieva: Ekstremt klisjéfylt. Massivt uoriginalt. Men likevel en gladlåt med et svært smittsomt refreng. Ambivalens. [6 av 10 poeng] [Oppdatering, 16.2.2020: Denne låta kom enten på 3. eller 4. plass.]
8. “Over the sea” – Magnus Bokn: Etter min oppfatning den mest anonyme og forglemmelige låta i finalefeltet – noe som er ekstremt skuffende tatt i betraktning at den er skrevet av Alexander Rybak og Joakim With Steen. Denne gangen blir to plusser én minus. [4 av 10 poeng] [Oppdatering, 16.2.2020: Denne låta fikk hemmelig plassering (5.-10. plass).]
9. “Wild” – Raylee: Den beste av to irriterende låter i finalen. Så nær et plagiat av Kypros 2019 (som igjen var så nær et plagiat av Kypros 2018 som det var mulig å komme) som det er mulig å komme. Likevel et ekstrapoeng for “Koo-ko-ko-rooo!” [4 av 10 poeng] [Oppdatering, 16.2.2020: Denne låta kom enten på 3. eller 4. plass.]
10. “Take my time” – Sondrey: Er altfor åpenbart inspirert av Sveriges ESC-bidrag fra 2017 (“I can’t go on”) og 2018 (“Dance you off”) både musikalsk og scenografisk. Denne er faktisk direkte kvalifisert til MGP-finalen. Eier ikke uttaksjuryen skam og yrkesstolthet? [2 av 10 poeng] [Oppdatering, 16.2.2020: Denne låta fikk hemmelig plassering (5.-10. plass).]