Topp 15 Åge Aleksandersen-låter
Foto: Wikimedia / Tore Sætre
Noen vil si Hans Rotmo, andre vil hevde Terje Tysland. Men for meg (og de fleste andre, vil jeg tro) er det Åge Aleksandersen som er Trøndelags nasjonaltrubadur. Født og oppvokst i Namsos; etablerte sine første band der (bl.a. Prudence); flyttet som 27-åring til Trondheim hvorfra han de siste 45 årene har produsert 21 album med eller uten hans faste band Sambandet.
Fredag 3. september kommer han til Barentshallen i mitt botettsted Hesseng for å være headliner i årets utgave av Grenseløsfestivalen (også kjent som Sanseløsfestivalen i visse kretser). Dette vil bli min femte Åge-konsert (den første: Studenthuset Driv, Tromsø, 2014; den andre: Grenseløsfestivalen, Hesseng, 2015; den tredje: Sverresborg arena, Trondheim, 2016; den fjerde: Grenseløsfestivalen, Hesseng, 2018), og for tredje gang kaster han glans over Grenseløsfestivalen.
Oppdatering (31. august): Åge Aleksandersen og Sambandet er første band ut i Barentshallen: De går på scenen kl. 1900.
På 17.-plassen på lista Topp 50 musikkartister, kan du lese mer om hvorfor jeg digger Åge. På denne siden, nøyer jeg meg med å presentere kort mine 15 favoritter av hans ca. 250 låter (jeg har på langt nær hørt dem alle).
NB! Alle sanger er skrevet av Åge Aleksandersen med mindre noe annet er oppgitt.
15. “LØRDAGSKVEILL’N”
French only, 1979
Om trøndersk festkultur og om en 15-åring som innlemmes i den. Jeg liker spesielt midtpartiet hvor det begynner å gå rundt for den stakkars konfirmanten. [Spotify]
“Hainn e fæmten år, konfirmert i vår / med spisse boots og nyføna hår / Hainn kikke på pian', dæm knise mot hainn / Ja, gutten e litt av ein værdensmainn”
14. “ELDORADO”
Eldorado, 1986
Om det å vokse opp i et krigsherjet land. Strålende samspill mellom akustisk gitar (Aleksandersen), slagverk (Carl Haakon Waadeland) og – etterhvert – fiolin (Bill Booth). [Spotify]
“Og tilbake så står / kvinner og menn / barn uten far uten mor / fedre og mødre uten barn / folk uten land / og land uten folk / Va det sånn det va tenkt, Eldorado?”
13. “RIO DE JANEIRO”
Dains me mæ, 1982
Om det å drømme seg vekk fra en grå hverdag. Tekstmessig neppe blant Åges stolteste verk, men det kompenseres med et fengende og energisk refreng drevet opp av Bjørn Røstads saksofon. En sikker suksess på konserter. [Spotify: originalversjon ikke tilgjengelig; liveversjon fra 2004]
“Og turen den går mot slutten og ferjebauen går opp / og du myse ut i snøkavet da dukke faktisk opp…”
12. “DEKKSGUTEN”
Solregn, 1989
Om maritime drømmer. Uten refreng, men med en allsang-vennlig melodi (mellom strofene), et lengselsfullt arrangement og gåsehud-gitarsolo av Gunnar Pedersen. [Spotify: originalversjon ikke tilgjengelig; liveversjon fra 2004]
“Og æ skoill før oss trygt mot havn / i storm og allslags vær / og navnet mitt skoill hviskes der / kor brottsjø møte skjær”
11. “ROSALITA”
Solregn, 1989
Om empati og solidaritet. Fengende og flerspråklig låt med vokale bidrag fra Björn Afzelius (svensk), Mari Boine (nordsamisk), Henning Kvitnes (grøfte-engelsk) og Åge (trøndersk). Høydepunktet for meg, Björns uttale av r-en i “gnistrar”, gir meg frysninger. Dessverre får man aldri oppleve det på konserter ettersom Afzelius døde i 1999. [Spotify]
“Rosalita, Natasja, Ailo og Hans / Ni är stenar som gnistrar i fremtidens skatt / och vi skydder er alla i natt”
10. “NORGE, MITT NORGE”
Ramp, 1980
Om fordeler og ulemper med å reise på turné med turnébuss. Dette er den aller første Åge-låta jeg opplevde live, nemlig i Studenthuset Driv i Tromsø i 2014. Stemningen ble drevet opp til kokepunktet umiddelbart. Den perfekte konsertåpner. [Spotify]
“Fergekø og ingen plass / trangt i bussen, auan kvass / Fikk æ med mæ boka mi / og S-posen med sko’n”
9. “HVIS DU REKKE UT EI HAND”
Levva livet!, 1984
Om dårlig samvittighet i et levd samliv. Eller som Åge selv har sagt i en podkast: “En kjærlighetssang med grums”. Her synger Åge så sårt og intenst at man skulle tro at teksten er selvbiografisk. [Spotify]
“Når æ drekk for my’ og skjelven tar mæ, vil itj du forakt mæ / Når æ kjæm te dæ, da føles ikke verden foillt så tung”
8. “HOLD KJEFT, SPIS IS”
French only, 1979
Om å kjøre bil fra Hammerfest til Røa med to kranglende unger i baksetet. Flott roadtrip-groove i denne låta hvis tekst jeg dessverre kan kjenne meg igjen i – ikke i jeg-personen, men i en av rollene i baksetet. [Spotify]
“Ja, vi ligg så godt i køa / i fra Hammerfest te Røa / sjer vi glade røde sinte svette feriefjes / Med fire tonn på taket / og ingen vei te’bake / drar vi sammen mil etter mil”
7. “SANG TIL MÅNEN”
Solregn, 1989
Om sex. At man i originalversjonen (hør videolenken) har rappet pianoriffet fra Abbas “Dancing queen” (riffet er fjernet i 1997-versjonen), plager ikke meg nevneverdig. Sangen er fortsatt veldig koselig. [Spotify: originalversjon ikke tilgjengelig; nyinnspilling fra 1997]
“Og te dæ som e ensom og trist no i kveld / snart så kjæm ‘en, hain vænn din / når da’n går mot hell / Og da blir dåkk jo to / hæls på kværainner no / høgt opp og langt ned / det e vel sånn livet e”
6. “FIRE PILS OG EN PIZZA”
Levva livet!, 1984
Om en gjennomsnittlig arbeiderklasse-husholdning. Et sosialrealistisk praktverk. Et samliv kan ofte fortone seg som en marsj, noe som kanskje kan forklare bruken av marsjtrommer gjennom denne låta – som avsluttes med Åges kanskje beste synthsekvens (for anledningen spilt av Sambandets keyboardist i perioden 1980-1986, Lasse Hafreager). [Spotify]
“I fjor dro vi ned til Larvik / Det va' en herlig ferie det / Begge ungan brun, og han pappa / brun og god han med”
5. “TRONDHEIMSNATT”
Linedans, 2002
Om verdens vakreste by, iallfall i Norge. Nydelig ballade hvor Åges datter Line Sofie Aleksandersen (20 år på innspillingstidspunktet) er gjestevokalist. Det er vanskelig å unngå tårebrist når jeg hører denne. Høy hjemlengselsfaktor. [Spotify]
“Æ sjer Munkholmen bade i gull i natt / den stråle som ein vakker rubin / Æ sjer disen over elva lage eventyrland / som spunne av finaste lin”
4. “FREMMED FUGL”
Levva livet!, 1984
Om å være på flukt. Med en rytme som illuderer en togreise, et refreng som er et skrik i natta og en saksofon (spilt av Bjørn Røstad) som fremkaller en følelse av fortvilelse, er denne en tankevekker av en låt som fortsatt ikke har mistet sin aktualitet. Låtas vakreste element: trekkspillet (Lasse Hafreager). [Spotify]
“På vei te et land / te ei helt fremmed strand i Europa / Natta hviske en sang / fremmed fugl, fremmed fugl / gang på gang”
3. “LEVVA LIVET”
Levva livet!, 1984
Om å forsøke å holde fast på de nære ting i en urovekkende verden. Noen utdaterte politiske referanser i teksten til tross: Her handler det meste om et energisk gitarriff og optimistisk allsang. [Spotify]
“Men når det bles som værst på toppan / når galskapen får rå / ska vi hold omkring kværainner / og vi veit det her ska gå”
2. “SÅ STOD DU DER”
(Björn Afzelius/Åge Aleksandersen)
Solregn, 1989
Om stagnasjon, håp og kjærlighet. En trøndersk oversettelse av “Så vill jag bli”, skrevet og fremført av Björn Afzelius på För kung och fosterland (1976). Melodien er den samme, teksten ganske direkte oversatt, men arrangementet er annerledes og tempoet er dratt helt ned (ingen tromming). Resultatet er en mer sår og naken låt enn originalversjonen og for meg et vakkert høydepunkt på Åges nest beste album – som skammelig nok ikke er å finne på digitale strømmetjenester (foruten på YouTube-videoer av lav kvalitet). (Riktignok har jeg CD-en, men den kan jeg jo kun spille hjemme i stua mi.) [Spotify: ikke tilgjengelig]
“Og kulden trængt sæ ut / og den hærda snart mitt skinn / og huden vart en fæstning / som ingenting slæpt inn”
1. “LYS OG VARME”
Levva livet!, 1984
Om bærekraftig utvikling. Eller mangelen på sådan. Skrevet til Åges da 2 år gamle datter Line Sofie (den samme dattera som synger med i “Trondheimsnatt” (#5 på denne lista)). Med sangen uttrykker han engstelse for den tilstanden verden er i (“Følelsan dæm slit i mæ, ka vil framtida gi”?) og beklagelse for at “den arven vi har gitt [Line Sofie og hennes generasjon], kan vær tung å ta me sæ”. Han forbereder henne på mange tårer og tunge stunder, men gir henne også håp om at mellom bygene skal sola skinne og fuglene (som er fri) skal vise henne vei.
Låta har tre tempi: Den begynner som en vise med bare Åge og gitaren, dog forsterket av kor ved 2-minuttersmerket. Ved 2:35 kommer de første forsiktige trommeslag inn i lydbildet ledsaget av en minst like forsiktig og skjør gitarsolo av Gunnar Pedersen. Ved 3:45 dras tempoet opp ytterligere, denne gangen er det Bjørn Røstad og hans saksofon som får lov til å skinne. Når tempoet dras helt ned igjen for den 15 sekunder lange konklusjonen, føler jeg at jeg har vært med på en fin og melankolsk reise med mye lys og mye varme (tro og håp har jeg også fått med). [Spotify]
“Og den arven vi har gitt dæ / kan vær tung å ta med sæ / Vil du spør oss / vil du last oss / vil du kaill det for et svik?”
Denne lista ble publisert 19. august–2. september 2021 med gjennomsnittlig én oppdatering per døgn.
Nesten på lista (i kronologisk rekkefølge):
“Fotbaill” (Ramp, 1980)
“Skin sola” (Ramp, 1980)
“Dains me dæ” (Dains med mæ, 1982)
“Va det du, Jesus?” (Levva livet!, 1984)
“Regnbuen og luftslottet” (Levva livet!, 1984)
“Mitt land, mitt land” (Eldorado, 1986)
“Paradis på vår jord” (Solregn, 1989)
“Akkurat no” (Laika, 1991)
“Bilde tå’n Ivers” (Trondhjæmsvisan 1 (diverse artister), 1992)
“Stormen” (Din dag, 1993)