Mot slutten av hvert kalenderår er Spotify så elskverdig at de sender ut en personlig spilleliste til sine brukere, med de 100 låtene man har spilt mest. Det pussige er at lista sendes ut i slutten av november; og ifølge Spotify, strekker datagrunnlaget seg fra 1. januar til 31. oktober (!) hvert kalenderår! Dette betyr at det man spiller i november og desember, blir ikke snappet opp av årskavalkaden! Det negative med det, er jo helt åpenbart: Lista blir ikke helt fullstendig og presis. Det positive er at man kan spille massevis av “guilty pleasures” (inkludert julesanger) i løpet av de siste to månedene uten at andre får vite om det (gitt at man deler lista si med andre).
Tiden vil vise om Spotify kommer til å justere på dette ved neste korsvei (det finnes nok av brukere som har klaget på dette), men i mellomtiden: Her er de 15 låtene Spotify mener jeg har hørt flest ganger i perioden 1. januar–31. oktober 2020:
Skrevet av: Dimitris Kontopoulos, Philip Kirkorov og Sharon Vaughn; utgitt på: Prison (single) (2020) og Eurovision 2020 - A Tribute To The Artists And Songs (diverse artister) (2020) [Spotify] [YouTube]
Moldovas bidrag til fjorårets utgave av Eurovision Song Contest – en årlig sangkonkurranse som ble avlyst for første gang i dens 64 år lange historie. Natalia Gordienko ville neppe ha vunnet uansett. Jeg er nemlig én av relativt få som hadde denne låta på topp 5 over alle de 41 låtene som skulle konkurrere om den Store Prisen (Grand Prix) (den nådde bare opp til 34. plass på den store avstemningen arrangert av 43 nasjonale Grand Prix-klubber verden rundt). Jeg synes nemlig den har en spennende klang, fin melodi i versene og passelig bra intensitet og drama i refrenget. Synger bra gjør hun også (men det kan jo selvsagt alle gjøre i studio). Likevel er jeg litt overrasket over at denne låta havnet blant de 15 øverste på årslista mi. Jeg kan nemlig avsløre at tre av låtene på denne lista er Eurovision 2020-låter, men “Prison” var bare min femtefavoritt foran den avlyste konkurransen.
Skrevet av: David Gilmour og Roger Waters; utgitt på: Wish You Were Here (album) (1975) [Spotify] [YouTube]
En låt jeg har hørt jevnt og trutt siden jeg ble interessert i Pink Floyd på begynnelsen av 1990-tallet, men som jeg hørte litt oftere på i fjor i forbindelse med arbeidet med lista “Topp 15 Pink Floyd-låter” hvor den kom fjerdeplass. Jeg henviser til den lista for videre betraktninger om denne låta – som faktisk ikke ble utgitt som single, men som likevel er en av Pink Floyds mest spilte låter på den globale eteren.
Skrevet av: Neil Tennant, Chris Lowe og Stuart Price; utgitt på: Monkey Business (single) (2020) og Hotspot (2020) [Spotify] [YouTube]
Monkey Business er den tredje singelen fra Pet Shop Boys fjortende album Hotspot. Singelen kom ut 3. januar 2020, tre uker før albumet, og det er den ett minutt (og to strofer) lengre albumversjonen som figurerer på min private Spotify-årsoppsummeringsliste. Den er en småmorsom partylåt med solide doser disco-effekter som f.eks. strykerlyder, piano og vocoder. Den har et lyrisk jeg som virker å være en type som er (litt for?) proppfull av selvtillit: “People tell me I’m a legend round these parts / I start the party, and I end up breaking hearts”. Musikkvideoen er en fargerik og nokså påkostet affære; faktisk den første musikkvideoen hvor Neil og Chris viser seg foran kamera siden Thursday i 2013.
Skrevet av: Angelo Badalamenti; utgitt på: Twin Peaks - Fire Walk With Me (Music From The Motion Picture Soundtrack) (1992) [Spotify] [YouTube]
Et stykke dark jazz fra den mørke spillefilmen Twin Peaks: Fire Walk with Me (David Lynch, 1992) – mysteriefilmen som fungerer som en prequel til tv-serien Twin Peaks (Mark Frost & David Lynch, 1990-1991). Filmen fikk en lunken mottakelse i forhold til tv-serien; og de eneste prisene som drysset over den, var for Angelo Badalamentis musikk. Spor #1 på soundtrack-albumet er en behagelig lavtempo-låt som domineres av trompet (Jimmi Hynes), kontrabass (Buster Williams) og synth (Angelo Badalamenti). Bør (ikke) lyttes til når man slapper av i sofaen da den er veldig lett å sovne til. PS! Denne må ikke forveksles med den langt mer kjente “Twin Peaks theme” (fra tv-serien).
Skrevet av: Vaidotas Valiukevičius, Robertas Baranauskas og Mantas Banišauskas; utgitt på: On Fire (single) (2020) og Eurovision 2020 - A Tribute To The Artists And Songs (diverse artister) (2020) [Spotify] [YouTube]
Den sannsynlige vinneren av pandemi-avlyste Eurovision Song Contest 2020. Litauens bidrag gikk til topps i de fleste seriøse avstemninger på internett – inkludert avstemningen hos de 43 nasjonale Grand Prix-klubbene (OGAE) verden rundt. Den var også min personlige favoritt; og for å lese mer om hva jeg synes om låta, henviser jeg til førsteplassen på lista Topp 15 låter i Eurovision Song Contest 2020.
Skrevet av: Richard Wright og Clare Torry; utgitt på: The Dark Side of the Moon (1973) [Spotify] [YouTube]
En låt med lite ord, men mye vokal. Under komposisjonsfasen og innspilningsfasen, hadde den de foreløpige titlene “The religion song” og “The mortality sequence” – arbeidstitler som ga like sterke hint om hva låta handler om som den tittelen den endte opp med, men de fleste kan vel enes om at “The great gig in the sky” er den mest poetiske og billedlige av titlene. Under andreplassen på lista “Topp 15 Pink Floyd-låter”, kan man lese mer om mitt nesten-religiøse forhold til denne låta (om en intens ute-av-kroppen-opplevelse jeg hadde på Europavei 75). Der har jeg også skrevet noen ord om låtas tilblivelse og bestanddeler.
Skrevet av: Neil Tennant og Chris Lowe; utgitt på: Hotspot (2020) [Spotify] [YouTube]
Tittelen sier det meste. Teksten sier enda mer: “How you can feel disqualified / With no room for manoeuvre / And all routes explored / Because you’re ignored”. Med andre ord, den handler om avstanden mellom de planer man har lagt for livet og den tunge realismen man lever i. Låta, som jeg vil karakterisere som en barokkpopballade, har en sterk melodi blant annet drevet fram av Chris Lowes cembalo-lignende keyboardspilling.
Skrevet av: Benny Andersson og Björn Ulvaeus; utgitt på: The Day Before You Came (single) (1982) og The Singles: The First Ten Years (1982) [Spotify] [YouTube]
ABBAs svanesang: Den siste låta de spilte inn før de gikk hver til sitt i august 1982, er også deres aller beste. Jeg har selvsagt skrevet mer inngående om låta og dens komposisjon og mystikk, under førsteplassen på lista “Topp 50 ABBA-låter”. Det er i forbindelse med arbeidet med den lista sist sommer, at “The day before you came” ble min åttende mest spilte låt på Spotify i (januar-oktober) 2020.
Skrevet av: Ketil Mørland, Christian Ingebrigtsen og Ulrikke Brandstorp; utgitt på: Attention (single) (2020) og Eurovision 2020 - A Tribute To The Artists And Songs (diverse artister) (2020) [Spotify] [YouTube]
Denne låta har jeg på andreplass på lista “Topp 5 låter i Melodi Grand Prix 2020” – og på fjerdeplass på “Topp 15 låter i Eurovision Song Contest 2020”. Dessverre fikk Ulrikke aldri muligheten til å konkurrere med denne smellvakre produksjonen i Rotterdam i mai i fjor. Alt tyder på at hun hadde skaffet Norge den sjette topp 10-plasseringen på siste åtte år – basert på de store internasjonale internettavstemningene. I den største av dem alle, nemlig den arrangert av OGAE (unionen av 43 nasjonale og internasjonale Grand Prix-klubber) havnet “Attention” på sjetteplass – bak Litauen (1.), Island (2.), Sveits (3.), Bulgaria (4.) og Italia (5.). Ulrikke beviste på scenen i Trondheim Spekrum 15. februar i fjor, at hun kan synge fantastisk godt (noe hun også beviste i Maskorama senere på året), og “Attention” er en låt i beste Ketil Mørland-stil: vakker melodi og masse drama, intensitet og følelser (uten å bli for pompøst).
Skrevet av: David Gilmour, Richard Wright og Polly Samson; utgitt på: The Division Bell (1994) [Spotify] [YouTube]
Denne spilte jeg intensivt i oktober da jeg laget lista “Topp 15 Pink Floyd-låter” hvor denne kom på førsteplass. Jeg måtte spille låta flere ganger etter hverandre fordi jeg hadde bestemt meg for å analysere den nærmest sekund for sekund. Dette intense forholdet førte til at jeg måtte ta meg en pause fra låta, og siden oktober har jeg faktisk ikke hørt på den. Jeg håper å kunne gjenoppta forholdet til “Keep talking” i løpet av 2021 – en låt som jeg beskrev som “et mesterverk av en rockelåt, full av herlige detaljer; og delikate og ekstatiske høydepunkt står i kø”.
Skrevet av: Neil Tennant og Chris Lowe; utgitt på: Burning The Heather (single) (2019) [Spotify] [YouTube]
Antall ganger den tause halvdelen av Pet Shop Boys, Chris Lowe, synger lead vocal i en Pet Shop Boys-låt, kan telles på to hender. Det skjer altså svært sjelden, og som oftest blir disse låtene vraket når album skal snekres sammen. Hotspot (2020), guttas ferskeste studioalbum, er intet unntak: “Decide” var planlagt inkludert på albumet, men Chris la ned veto; og låta ble i stedet utgitt som bonusspor på singelen Burning The Heather, utgitt i desember 2019, en drøy måned i forkant av albumet. Selv om jeg personlig foretrekker remiksen, “Decide (CYA Remix)” (også utgitt på Burning The Heather) så har jeg tydeligvis, skal man tro Spotify, spilt originalversjonen flest ganger – og den er brukbar nok med sin nokså heftige puls og grandiose avslutning.
Skrevet av: Neil Tennant og Chris Lowe; utgitt på: Burning The Heather (single) (2019) og Hotspot (2020) [Spotify] [YouTube]
“Burning the heather” er en moden låt om levd liv (ev. alderdom) – et modig valg som single nr. 2 fra albumet Hotspot (2020). Låta skiller seg ut fra resten av albumet ved å være den eneste som ikke er dominert av synth/keyboard, men derimot av akustisk gitar (selv om en mellotron-lignende synth gradvis gjør seg gjeldende i bakgrunnen). Sangens jeg-person befinner seg i en pub, vertshus e.l. og henvender seg til bartenderen, servitøren e.l. med noen mystiske betraktninger om hvor han kommer fra – og hvor han er på vei. Han bruker låttittelen som symbol på selve livssyklusen: Noen dør (lyngen brenner), mens andre vokser opp (brent lyng om høsten, gir fruktbar jord om våren). Jeg-personen vil ikke være til særlig bry, så han avslutter refrenget med “Give me a drink, and I’ll be gone”.
Skrevet av: Neil Tennant og Chris Lowe; utgitt på: Dreamland (single) (2019) [Spotify] [YouTube]
I likhet med “Decide” (#5) er også “An open mind” en outtake fra dyrebutikkguttas fjortende hovedalbum Hotspot (2020). Også denne var opprinnelig inkludert på sporlista til det ferdige albumet, men vraket i siste liten fordi gutta mente den ikke passet inn. Og kanskje hadde de et poeng: “Decide” hadde blitt den mørkeste låta på plata, mens “An open mind” hadde blitt den lyseste. Med en tekst hvor jeg-personen mimrer tilbake til hans “chequered past”, tripper denne sommerlige låta lettbent på tå som en hvilken som helst Kygo-låt. Noen av oss petheads (inkludert denne) mistenker at Tennant & Lowe degraderte denne popperlen til et b-spor fordi den ligner (for?) mye på den musikken Kygo, Matoma, Alan Walker og den gjengen lager – og at de dermed var engstelige for plagiatbeskyldninger. Jeg tenker: Hva så om Pet Shop Boys lar seg påvirke av musikalske impulser fra Bergen? Så lenge de ikke bygger resten av karrieren på dem, og at det blir med denne låta, så går det greit.
Skrevet av: Neil Tennant, Chris Lowe og Olly Alexander; utgitt på: Dreamland (single) (2019) og Hotspot (2020) [Spotify] [YouTube]
Jeg er litt overrasket over at “Dreamland” kommer på andreplass på denne lista ettersom det er minst fire låter (pluss to outtakes) fra albumet Hotspot, som er bedre enn denne. Kanskje er den så høyt oppe fordi jeg har spilt den en god del ganger under løpetrening på grunn av dens nokså fete basslinje (som minner meg litt om basslinja på deres 1985-hit “West End girls”)? Ja, der ligger nok forklaringen (eller er det noe fant og fuskeri med tellemåten til Spotify?). For jeg er nok, akkurat som mange andre petheads (hardcore PSB-fans) noe skuffet over at denne (til PSB å være) gjennomsnittlige og lite oppfinnsomme låta ble gitt ut som lead single (førstesingle) fra deres fjortende album da det finnes flere og bedre førstesingle-kandidater der, som ville ha promotert albumet på en bedre måte. Det skal likevel sies at Olly Alexander, som forøvrig spiller en hovedrolle i HBO-miniserien It’s a Sin (2021) (oppkalt etter PSB-hiten fra 1987), krydrer låta på en god måte med sin gjestevokal. Og den offisielle musikkvideoen (av sjangeren lyric-video) er definitivt over pari. Lekkert håndverk!
Skrevet av: Neil Tennant og Chris Lowe; utgitt på: Hotspot (2020) [Spotify] [YouTube]
Som sikkert noen av mine lesere nå har skjønt: Verdens nest beste band, Pet Shop Boys, ga ut et album i fjor: Hotspot, den fjortende i rekken av studioalbum som startet med Please i 1986. Ifølge Spotifys tellemaskin, er “Happy people” den låta jeg har spilt mest fra Hotspot, og jeg tror årsaken til det er enkel: Låta er simpelthen den beste fra albumet (dog ikke utgitt som en av dets fire singler).
Det er ikke til å unngå at både tittelen og refrenget minner meg om R.E.M.-hiten “Shiny happy people” fra 1991, men mens den sistnevnte i sin helhet har en barnesang-aktig tekst (bandets vokalist Michael Stipe kalte den sågar “a fruity pop song written for children”), så er versene i Pet Shop Boys’ “Happy people” myntet på et voksent publikum. Versene blir dessuten fremført som britrap – omtrent i samme stil som i “West End girls” (1985).
“Happy people / Living in a sad world”. Dette enkle refrenget får meg selvsagt til å tenke på den pandemiske verdenen vi lever i – med barn og unge som “happy people”. Men Neil Tennant hadde nok neppe covid-19 i tankene da han skrev teksten i 2019, og når jeg studerer ordene i versene, skjønner jeg at sangen handler om kontrasten mellom familieliv/fritid (happy people) og jobb/arbeidsliv (sad world). Han betrakter arbeid riktignok som et nødvendig onde: “It’s the rhythm of our history / It’s the beat behind our lives”.
Den dunkle teksten er satt i skarp kontrast med den lette og lyse melodien i refrenget – et ironisk virkemiddel Pet Shop Boys ikke har vært fremmed for å benytte i løpet av bandets 35 år lange karriere. Man skal oppleve litt kognitiv dissonans når man hører nøye på “Happy people”. Men for å være ærlig: Jeg blir mest glad når jeg hører den. Jeg overhører versene og har fullt fokus på refrenget: Den oppløftende melodien, tonearten, tempoet og keyboard/piano-spillet, gjør at jeg går og nynner på det nesten hver dag – også i 2021.
Denne lista ble publisert 21. januar–4. februar 2021 med gjennomsnittlig én oppdatering per døgn.
Disse ti låtene var nærmest topp 15-lista:
16. “Dance of the bad angels” – Tim Booth & Angelo Badalamenti
17. “The forgotten child” – Pet Shop Boys
18. “Marooned” – Pink Floyd
19. “Dancing queen” – ABBA
20. “Mulholland Drive” – Angelo Badalamenti & The City of Prague Philharmonic
21. “On social media” – Pet Shop Boys
22. “Comfortably numb” – Pink Floyd
23. “Grow” – Jeangu Macrooy
24. “Twin Peaks theme” – Angelo Badalamenti
25. “Monkey business (Prins Thomas diskomiks)” – Pet Shop Boys
Fem låter som jeg spilte mye i november-desember 2020 – og som dermed ikke ble telt med i Spotifys årsliste (i alfabetisk rekkefølge):
“All armed” – Nils Frahm
“Lemon” – U2
“Somebody” – Dagny
“Stop” – Spice Girls
“Viva forever” – Spice Girls
Spillelister (Spotify):
Topp 15 Spotify-avspillinger i 2020
Låtene i stigende rekkefølge (fra 15 til 1)
Topp 15+10 Spotify-avspillinger i 2020
Topp 15 i stigende rekkefølge, deretter (etter ett minutts stillhet) de ti nesten-låtene i synkende rekkefølge.
Topp 15+10+5 Spotify-avspillinger i 2020
Topp 15 i stigende rekkefølge, deretter (etter ett minutts stillhet) de ti nesten-låtene i synkende rekkefølge, og til slutt (etter ytterligere ett minutts stillhet) fem låter jeg spilte mye av i november og desember (og som dermed ikke ble telt med i Spotifys årsliste) i alfabetisk rekkefølge.