Topp 5 låter i “sistesjansen” foran MGP 2021
Det begynner å bli noen år siden NRK kjørte samme konsept for Melodi Grand Prix (det norske uttaket til Eurovision Song Contest) to år på rad. Det skjer heller ikke i 2021: Det nye i år er at samtlige utslåtte låter i delfinalene, får én ekstra sjanse til å kapre en tolvte og siste finalebillett. Dette skjer i en lang “sistesjanse-sending” mandag 15. februar kl. 2000-2300 (!) – både på NRK1, NRK P1 og NRK.no (internasjonal strøm).
Hele 15 utslåtte låter stiller til startstrek, og kun én av dem får altså finaleplass. Nåløyet er smalt, og jeg aner ikke hvordan NRK har tenkt å formatere sistesjanse-sendingen. Kjenner jeg dem rett, skal de vel skvise sitronen hardest mulig, så det blir vel sikkert både kvartfinaler, semifinaler, trueller, dueller, utstemninger, avstemninger, gullfinaler og superfinaler i løpet av mandagskvelden. (Eller skal NRK sjokkere seerne med kun å ha én eneste stor avstemning?! Hahaha! Neppe. De skal jo tross alt fylle tre timers sendeflate med låter som tilsammen varer 45 minutter.) [Oppdatert, 15.2.2021: Jaggu skal de ha kun én avstemning!]
Nedenfor følger en liste over de fem låtene jeg mener er best av de femten som prøver å vinne den siste finalebilletten. Vurderingsgrunnlaget består kun av de innspilte studioversjonene av låtene (Spotify), så sceneshow har niks og null å si for rangeringen. Men det kan likevel godt hende at sceneshowene blir kommentert i omtalene.
5. “VI ER NORGE”
Skrevet av: Magnus Hagen Clausen, Ole Hartz Gravbråten, Petter Bjørklund Kristiansen, Eirik Næss og Rein Mellbye van Vliet; fremført av: Ole Hartz; opprinnelig utslått: 30. januar (delfinale #3)
Som alle andre MGP-låter, har vi også hørt denne før. “Pinne for landet” (Freddy Kalas) er den første låta som dukker opp i minnet når jeg hører “Vi er Norge”. Forskjellen er at sistnevnte låt er vesentlig bedre. Teksten er selvsagt nasjonalromantisk piss, men jeg liker energien og melodilinjen i refrenget (spesielt mot slutten av det, der det synges “Kom skal du få så mye du vil!”). Og selvsagt den herlige felegnikkinga! Den er i sannhet prikken over i-en! Sceneshowet i delfinalen, var vel kanskje det som felte Ole Hartz. Det ble for åpenbart hva han prøvde å etterligne. De fleste husker jo fremdeles 2009 som om det var i går. [Spotify]
“Dypt inni Rondane har vi en kamerat / Han kjører bobil med kokeapparat”
4. “BLI MED MEG PÅ GAR’N”
Skrevet av: Kristian Galaaen Bredalslien, Roar Galaaen Bredalslien, Jonas Holteberg Jensen, Sindre Timbelid Jenssen, Bendik Johnsen, Sarah Johnston, Torgeir Ryssevik og Carl-Henrik Wahl; fremført av: TuVeia; opprinnelig utslått: 13. februar (delfinale #5)
TuVeia fra Dalsbygda (“fem jorder sør førr a Therese Johaug”, som de selv sier) serverer oss en helt absurd låt (i sjangeren felleskjøp-pop) som jeg ikke kan unngå å bli i godt humør av. Den er omtrent i samme gate som “Vi er Norge”, men her er nasjonalromantikken tonet noe ned – og humoren tonet kraftig opp. De profesjonelle anmelderne vil nok gi slakt, men jeg har ingen høner å plukke med denne herlige slåtten! Dette er MGP i et høneegg, folkens! [Spotify]
“Han e arbeidskar / Bygdas far / Utmerka eksemplar / Glad ti høne / Sånn som oss”
3. ”PAGES”
Skrevet av: Mikkel Gaup, Vanessa Liftig, Robin Lynch og Marianne Pentha; fremført av: Marianne Pentha & Mikkel Gaup; opprinnelig utslått: 6. februar (delfinale #4)
Kjedelig vers hvis toner er lagt alt for lavt for Marianne Penthas scenestemme (i studioversjonen er dette selvsagt rettet på). Refrenget er derimot spennende (hvor Mariannes stemme kommer til sin rett) – perfekt krydret med Mikkel Gaups joik og andre fascinerende vokaleffekter i bakgrunnen. Teksten ser ut til å handle om livsstagnasjon. Lett å kjenne seg igjen i. [Spotify]
“I keep on moving / But I never turn pages”
2. “ALT DET DER”
Skrevet av: Lars-Erik Blokkhus, Thor-Erik Claussen og Petter Bjørklund Kristiansen; fremført av: Landeveiens helter; opprinnelig slått ut: 6. februar (delfinale #4)
Sceneshowet Lars-Erik Blokkhus (vokalisten i Plumbo), Dag Ingebrigtsen, Rune Rudberg og Stian Torbjørnsen (a.k.a. Staysman) vartet opp med i delfinalen, var under enhver kritikk. De hinket rundt på scenen som noen hodeløse hanreier, så de fikk egentlig som fortjent. Ganske synd egentlig, fordi låta de fremførte er det godt jovialt driv over. Refrenget har høy “Allsang på grensen”-faktor, og teksten har en solid dose selvironi og livsvisdom. Men de kunne spart seg for det småpinlige publikumsfrieriet i mellomspillet. Et råd til “sistesjansen” (dersom Landeveiens helter leser dette, noe jeg regner med de gjør): Ta med dere gitarene på scenen (bare Staysman kan få slippe), og skaff dere en helhetlig og godt innøvd koreografi. [Spotify]
“Æ missa dåp / Missa gråt / Missa konfirmasjon / Æ har hoildt ongan mindre enn mikrofo’n”
1. “FAITH BLOODY FAITH”
Skrevet av: Jørn Lande, Kjell Åge Karlsen, Åge Sten Nilsen og Eirik Renton; fremført av: Jorn; opprinnelig utslått: 16. januar (delfinale #1)
Hvorvidt dette er hardrock eller metal, skal jeg overlate til ekspertene, men “Faith bloody faith” har herlig trøkk og energi, og det skader ikke at den også er melodiøs. [Oppdatering, 15.2.2021: Min musikalske rådgiver Stig Rune Storbakk, slår fast at dette er powermetal.] Et koordinert angrep fra et samlet korps-Norge klarte å vippe Jorn av delfinalepinnen 16. januar, og en liten skandale var et faktum. En finale i Melodi Grand Prix trenger en real rocke/metal-låt som denne, og Eurovision Song Contest har ikke vondt av en dose religionskritikk. [Spotify]
“Blind lead the blind / Through our centuries of time / On the planet of apes / God versus god versus man versus life / Faith bloody faith”
[OPPDATERING 15.2.2021: Denne vant “sistesjansen” og er klar for finalen 20. februar!]
Denne lista ble publisert 10.–14. februar 2021 med gjennomsnittlig én oppdatering per døgn.
Slik rangerer jeg de øvrige ti låtene i “sistesjansen” (lenker til Spotify):
6. “My life is O.K.” (Ketil Stokkan) – Ketil Stokkan /// Trivelig og nynnesangbar, men svært umoderne og gammelmodig og har selvsagt ingenting i ESC å gjøre.
7. “Smile” (Karsten Dahl Markussen/Are Næsset/Pål Gauslaa Sivertzen) – Big Daddy Karsten /// Koselig hip-hop/raggeton-låt som får meg til å smile.
8. “Elevate” (Bård Mathias Bonsaksen/Monika Engeseth/Eirik Hella/Hilda Stenmalm/Stina Talling) – Stina Talling /// Rytmemessig litt uryddig, refrengmessig kjedelig (løfter ikke låta), men oppbyggingen til refrenget har en veldig fin melodi.
9. “Nordlyset” (Andreas Gjone/Camilla North/Elsbeth Reder/Torgeir Ryssevik/Maria Solheim) – Maria Solheim /// Småvakkert, smektende, søvndyssende.
10. “Own yourself” (Christian Ingebrigtsen/Dina Matheussen/David Thulin) – Dinaye /// Energisk og dansbar, men samtidig veldig standard og uten egenart.
11. “Walking in my sleep” (Ane Caroline Finstad/Espen Andreas Fjeld/Kim Rune Hagen/Vebjørn Jernberg/Niklas Rosström) – Ane.Fin /// Graver man litt i (de unødvendige) lydeffektene, finner man et OK refreng.
12. “Psycho” (Paria Ahmadzade/Patrick Brizard/Daniel Elmrahri/Leif Inge Fosen/Marius Hongve/Henrik Høven/Jørgen Troøyen/Marcus Nilsen Ulstad) – Daniel Owen /// Kul intro og outro; alt imellom er svært ordinært.
13. “Circus” (Royane Harkati) – Royane /// Sikkert kult for dem som liker slikt, men dette er ikke min subsjanger.
14. “Coming home” (Magnus Claussen/Simen Meland Handeland/Thomas Heiland/Lennart Karlsen/Tommy La Vardi) – River /// Country kan noen ganger være bra, men de fleste ganger (som denne) kjedelig dusinvare.
15. “Playing with fire” (Beady Belle) – Beady Belle /// Ikke dårlig, men uinspirerende (får ikke vekket flammen i meg) og tidvis slitsom.
Spilleliste (Spotify):
Min topp 5 i stigende rekkefølge – etterfulgt av de øvrige 10 i synkende rekkefølge.