Topp 15 låter i Eurovision Song Contest 2022

Eurovision Song Contest er som kjent vårens vakreste eventyr, og i år vil konkurransen også fungere som en kjærkommen fredfull oase i et urolig Europa. Krigen i Ukraina vil selvsagt sette en demper på arrangementene 10.–14. mai i Pala Olimpico i Torino, men jeg må, for min psykiske helses skyld, forsøke å fokusere på det hyggelige i en uhyggelig tid. Situasjonen har sørget for at jeg kom mye senere i gang med ESC-forberedelsene i år (dvs. lytte til årets låter o.l.). På det meste lå jeg to uker etter skjema fordi jeg ikke hadde noen motivasjon. Nå føler jeg at jeg har fått noe av gnisten tilbake, og jeg har fått hørt gjennom alle låtene 8-10 ganger – nok til å være i stand til å plukke ut de 15 jeg liker best.

Russland er ute (først diskvalifisert, deretter har de trukket seg ut av EBU og blir ikke å se i ESC i noen år fremover), mens Armenia og Montenegro gjør comeback etter å ha vært borte i fjor, så dermed har antall deltakere økt til 40 (rekorden er forøvrig 43, satt i Beograd 2008 og Düsseldorf 2011). For ordens skyld: Hviterussland ble disket allerede foran fjorårets konkurranse og ble sist sommer kastet ut av EBU. Fortsatt savnes Ungarn (sist gang med i 2019), Bosnia-Hercegovina (2016), Slovakia (2012), Tyrkia (2012), Andorra (2009), Monaco (2006) – og sist, men ikke minst – Luxembourg (vinneren i 1961, 1965, 1972, 1973 og 1983; men som ikke har vært med siden 1993).

DIVERSE LENKER:

Vurderingsgrunnlaget for denne topp 15-lista er, tradisjonen tro, de innspilte studioversjonene av låtene – slik de foreligger på strømmetjenesten Spotify. Jeg har ikke sett noen videoer i forkant av rangeringen (først etter at jeg har postet en omtale av en låt, kan jeg tillate meg å se videoen).

NB! Videoene på denne lista er “audio-only”. (Dersom man ønsker å se musikkvideo, klikk på teksten “offisiell musikkvideo”.)

 
 

15. “SNAP” (ARMENIA)

Skrevet av: Roza Kostandyan (Rosa Linn), Allie Crystal, Courtney Harrell, Larzz Principato, Tamar Mardirossian Kaprelian og Jeremy Dusolet
Fremført av: Rosa Linn
Andre lenker: [Spotify] [YouTube: offisiell musikkvideo; lyric-video]

21 år gamle Roza Kostandyan (artistnavn: Rosa Linn) fra Armenias tredje største by, Vanadzor, stiller opp med hyggelig og nynnevennlig kassegitarpop. Men musikken bedrar. Teksten handler om å komme seg over et nettopp endt kjærlighetsforhold. Roza er blitt fortalt av venner at det bare er å knipse (snappe) med fingrene, så vil hun glemme eksen – men nei, det er visst ikke så enkelt.

 

14. “SAUDADE, SAUDADE” (PORTUGAL)

Skrevet av: Mariana Brito da Cruz Forjaz Secca (Maro) og John Blanda
Fremført av: Maro
Andre lenker: [Spotify] [YouTube: offisiell musikkvideo; lyric-video]

Denne sangen var det portugiske folkets favoritt og nummer 1 hos fagjuryene i Nord-Portugal, Sentral-Portugal, Madeira og Azorene (men ikke Lisboa, Maros egen hjemby) under Festival da Canção, Portugals nasjonale Eurovision-utvelgelse. Saudade betyr savn, og låta er bygd rundt et gjentakende melankolsk gitarriff – som jeg opprinnelig trodde var keyboard, men nå vet jeg bedre etter nærmere gransking. Keyboard eller ei, resultatet er behagelig og dyssende

 

13. “LLÁMAME” (ROMANIA)

Skrevet av: Andrei Ursu (Wrs), Cezar Gună, Alexandru Turcu og Costel Dominteanu
Fremført av: Wrs
Andre lenker: [Spotify] [YouTube: offisiell musikkvideo; lyric-video]

Det rumenske folk måtte velge sin ESC-representant blant 46 (!) deltakere i Selecția Națională 2022. Etter kvartfinale, semifinale og finale, var det til slutt 29 år gamle Andrei Ursu (artistnavn: Wrs) som kunne heve armene i været med en danselåt der han ber sin bébé ringe ham på spansk (llámame). En låt hvor refrenget med sin synthbass og fengende gitarriff (eller er det synth?) er høydepunktet.

 

12. “DE DIEPTE” (NEDERLAND)

Skrevet av: Stien den Hollander (S10) og Arno Krabman
Fremført av: S10
Andre lenker: [Spotify] [YouTube: offisiell musikkvideo; lyric-video]

Nok en låt om feilet samliv. “De diepte” (no.: dypet) begynner nakent, sårt og lovende, og refrenget er forsåvidt greit nok, men jeg skulle ønske det kunne heve låta ytterligere, men det blir bare “meh” og arcade-aktig (ref. “Arcade”, den kjedelige låta Nederland gikk til topps med i 2019).

Forøvrig positivt å høre nederlandsk igjen i Eurovision Song Contest. Det har ikke skjedd siden Sieneke ufortjent røk hodestups ut av semifinalen i Oslo i 2010 med jättetrevlige “Ik ben verliefd (Sha-la-lie)”; mens vi må helt tilbake til 1998 forrige gang det ble sunget på nederlandsk i en finale – da Edsilia kom på fjerdeplass med “Hemel en aarde”. Og da tar jeg det nærmest som en selvfølge at denne melankolske pillen tar seg til finalen, noe annet hadde vært deprimerende.

 

11. “TRENULEȚUL” (MOLDOVA)

Skrevet av: Mihail Gincu, Roman Iagupov, Vasile Advahov og Vitalie Advahov
Fremført av: Zdob şi Zdub & Advahov Brothers
Andre lenker: [Spotify] [YouTube: offisiell musikkvideo; lyric-video]

Mitt ankepunkt når det gjelder denne ellers så trivelige folklore-sangen “Trenuleţul” (no.: Det lille toget), som handler om en togtur mellom hovedstedene Chișinău (Moldova) og București (Romania), er at den er noe flat i strukturen. Den har ingen høydepunkt eller merkbare variasjoner. Den går i samme spor hele veien. Forøvrig alltids hyggelig å hilse på Zdob şi Zdub. Dette er tredje gangen folkpunk-sekstetten stiller opp i ESC-manesjen, og de har aldri gjort det svakere enn tolvteplass –noe jeg ikke tror de gjør denne gangen heller. Skjønt sekstett kan de ikke være i Torino: To av dem må vrakes for å rydde plass til brødreparet Advahov (fiolinist Vasile og trekkspiller Vitalie) ettersom det kun er lov å være maks seks på scenen.

 

10. “IN CORPORE SANO” (SERBIA)

Skrevet av: Ana Đurić (Konstrakta) og Milovan Bošković
Fremført av: Konstrakta
Andre lenker: [Spotify] [YouTube: offisiell musikkvideo; lyric-video]

Serbia stiller med popmusikk med avantgardistisk tilsnitt. Selv om det skal mye til for å toppe avantgarde-faktoren i Portugals bidrag fra 2019, så er “In corpore sano” (latinsk for en sunn kropp) et stykke unna mainstream Eurovision, noe jeg i dette tilfellet synes er forfriskende. Bortsett fra den latinske tittelen, så er teksten på serbisk og skal visstnok delvis være en kritikk rettet mot kroppspress og helsehysteri i den moderne medieverdenen – og delvis en kritikk av det serbiske helsesystemet som er ganske lik det amerikanske i den forstand at man bør ha forsikringen i orden hvis man skulle komme i ulykka.

 

9. “GUILTY PLEASURE” (KROATIA)

Skrevet av: Mia Dimšić, Damir Bačić og Vjekoslav Dimter
Fremført av: Mia Dimšić
Andre lenker: [Spotify] [YouTube: offisiell musikkvideo; lyric-video]

Jo, for meg er denne kanskje litt guilty pleasure i den betydning at jeg vanligvis synes visepop er kjedelig, og 29-årige Mia klarer ikke å begeistre meg i løpet av det første verset. Men så kommer refrenget, som jeg synes er overraskende lett, luftig og melodiøs. Det er noe med stryke-lydene som gjør at humøret mitt gjør et lite hopp, og så er det noe uimotståelig med linja “Guess the joke‘s no longer funny”. Det hadde ikke vært meg imot om Mia klarer å gi Kroatia dets første topp 10-plassering siden 2001, men det spørs om den ikke er for lett og luftig til at SMS-juryen kjøper den (kanskje vil den få mer gehør hos fagjuryene).

 

8. “LIGHTS OFF” (TSJEKKIA)

Skrevet av: Dominika Hašková, Abigail Frances Jones, Benjamin Rekstad, Casper Hatlestad og Einar Eriksen Kvaløy
Fremført av: We Are Domi
Andre lenker: [Spotify] [YouTube: offisiell musikkvideo; lyric-video]

We Are Domi ble grunnlagt i universitetsmiljøet i Leeds (i 2018) og består av Dominika Hašková (datter av ishockeyspilleren og keeperlegenden Dominik Hašek) fra Praha, Casper Hatlestad fra Stavanger og Benjamin Rekstad fra Nesodden. Med den svevende og smådeilige electrodance-låta “Lights off” kom de bare på fjerdeplass hos det tsjekkiske folk i den tsjekkiske finalen (ESCZ 2022), men førsteplass hos den tsjekkiske fagjuryen og førsteplass hos en internasjonal jury bl.a bestående av Tix.

Selv om musikken er forfriskende, handler teksten – i likhet med omtrent fjorten andre låter i årets startfelt – om det å savne eksen sin. Men tekstforfatterne skal ha ros for å inkludere ordet peripheral i refrenget, ett ord som aldri er sunget i en Eurovision-låt tidligere.

 

7. “STEFANIA” (UKRAINA)

Skrevet av: Ihor Didentsjuk, Tymofij Muzytsjuk, Vitalij Duzjyk, Ivan Klimenko og Oleh Psiuk
Fremført av: Kalush Orchestra
Andre lenker: [Spotify] [YouTube: offisiell musikkvideo; lyric-video (oversatt til engelsk)]

Jeg kan med letthet dempe min begeistring for både rappingen og refrenget. Det jeg derimot digger ved “Stefania” er det instrumentale partiet som sjenerøst nok blir gjentatt mange ganger (de siste 40 sekundene er de mest diggbare i så henseende): Fengende fløytespill oppå et rytmisk og spennende bakteppe bestående av noe som kan være perkusjon, men som likeså godt kan være synth. Åkkesom, det høres fett ut.

 

6. “HOLD ME CLOSER” (SVERIGE)

Skrevet av: Isa Molin, Anna Cornelia Jakobsdotter Samuelsson og David Zandén
Fremført av: Cornelia Jacobs
Andre lenker: [Spotify] [YouTube: offisiell musikkvideo; lyric-video]

Nok en låt om samlivsbrudd. Men denne er en av de bedre. Den såre teksten handler om de siste timene før partene skiller lag, men det er det som skjer bak og rundt Cornelias Bonnie Tyler-aktige vokal, som varmer meg mest. Ikke for å diskreditere 30-åringen, for hun kan så absolutt synge, men jeg foretrekker faktisk det mektige instrumentalsporet. Det er nesten til å få frysninger av.

Svenskene har de siste årene hatt til vane å bli elsket av fagjuryene og hatet av folket. Denne gangen nekter jeg å tro på SMS-slakt. “Hold me closer” har nemlig litt almuevennlig appell, en sang som ungdomane kan like. Tror jeg.

 

5. “HOPE” (ESTLAND)

Skrevet av: Stefan Airapetjan og Karl-Ander Reismann
Fremført av: Stefan
Andre lenker: [Spotify] [YouTube: offisiell musikkvideo; lyric-video]

De som følte seg nedfor da countrylåta “With me tonight”, sunget av Steffen Jakobsen, ikke kom seg til MGP-finalen i februar, får en fin trøst med årets estiske bidrag: countrypop-låta “Hope”, sunget av 24-årige Stefan Airapetjan (født i Estland av armenske foreldre). Ja, Stefan og Steffen har like dype og flotte røster, og de to låtene har omtrent samme sound. Men “Hope” har ikke bare ett, men to mektige og stemningsfulle refreng man kan nyte.

 

4. “I AM WHAT I AM” (MALTA)

Skrevet av: Julie Aagaard, Stine Kinck, Dino Medanhodžić og Emma Muscat
Fremført av: Emma Muscat
Andre lenker: [Spotify] [YouTube: offisiell musikkvideo; lyric-video]

Teksten (tittelen inkludert) er full av klisjéer, og heller ikke det musikalske innholdet kan sies å være særlig originalt. Men likevel fungerer årets maltesiske bidrag knallbra i mine øreganger. Hva det skyldes, er ikke godt å si. Kanskje har det noe med vokalkvaliteten å gjøre, det være seg både den til 22-åringen Emma Muscat, og den til koret? Det er iallfall noe som klikker på rett plass i hjernen min idet Emma & Co synger “Take it or leave it / I am what I am”. Eller er Rema 1000 inne på noe når de hevder at det enkle ofte er det beste?

“Fun” fact: I Malta er reglene slik at vinnerartisten i den nasjonale finalen, har lov til både å justere vinnerlåta og å skifte den ut med en helt ny låt! Det er nettopp det Emma Louise Marie Muscat har gjort. (Sist gang dette skjedde var i 2016 da Ira Losco vraket sin nasjonale vinnerlåt “Chameleon” til fordel for “Walk on water”). 19. februar vant den sterkt formuende Emma (formue: drøyt 750 millioner kroner) Malta Eurovision Song Contest med “Out of sight”, men fire uker senere annonserte hun at hun heller vil representere landet sitt med sin funklende nye single, “I am what I am”.

Jeg synes en slik praksis er forkastelig. I fjor ble jeg skuffet over at Tix endret språk og toneart på “Ut av mørket” (som låta het i delfinalen), men han var i det minste ærlig på det, så da den vesentlig svakere varianten “Fallen angel”, ble fremført i MGP-finalen, så visste det SMS- og app-stemmende folk hva det stemte på. I det maltesiske tilfellet, blir jo folk regelrett ført bak lyset.

Men når det er sagt: Gladsangen “I am what I am” er etter min oppfatning, betydelig bedre enn kjedelige “Out of sight” – så når man først går til det skritt å narre folk, så er det helt greit at man gjør det ved å servere bedre materiale. Dette kan sammenlignes med å booke et standardrom på et hotell og ved ankomst bli informert om at alle standardrommene er fullbooket, men i stedet bli tilbudt en suite uten tillegg i pris. I utgangspunktet uprofesjonelt av hotellet, men med en fornøyelig løsning for konsumenten.

 

3. “DIE TOGETHER” (HELLAS)

Skrevet av: Bjørn Helge Gammelsæter og Amanda Georgiadis Tenfjord
Fremført av: Amanda Tenfjord
Andre lenker: [Spotify] [YouTube: offisiell musikkvideo; lyric-video]

Amanda Klara Georgiadis Tenfjord (25), med norsk mor og gresk far, ble født og bodde sine tre første år i Ioannina i Hellas før hun flyttet til Tennfjord i den gang Haram kommune (fra 1.1.2020 innlemmet i Ålesund kommune, men som fra 1.1.2024 etter alle solemerker blir en egen kommune igjen, etter en folkeavstemning). Etter å ha blitt uteksaminert fra Fagerlia videregående skole (nå sammenslått med Ålesund videregående skole), flyttet hun til Trondheim hvor hun begynte sine medisinstudier på NTNU, som hun etterhvert for å satse på musikkartist-tilværelse på heltid.

Den andre låtskriveren, Bjørn Helge Gammelsæter, vet jeg svært lite om (jeg blir møtt med betalingsmur hver gang jeg prøver å bli bedre kjent med ham) bortsett fra at han er en musikkprodusent fra Sotra og er 25 år gammel – like gammel som Amanda.

Det som definitivt er sikkert er at disse to individene har snekret sammen en tidvis skjør, tidvis intens og tidvis veldig vakker ballade om…ja, du gjettet rett…et samliv på randen av brudd. Det er bare i mellomspillet/bridgen (“Take my heart and rip it out” x 5) at låta står litt i stampe. Men den har et forsiktig og flott oppbygging (det første minuttet er sågar rytmeløst) og nydelig klimaks.

 

2. “MEÐ HÆKKANDI SÓL” (ISLAND)

Skrevet av: Lovísa Elísabet Sigrúnardóttir
Fremført av: Systur
Andre lenker: [Spotify] [YouTube: offisiell musikkvideo; lyric-video med engelsk oversettelse]

Søstrene Sigríður (40), Elísabet (35) og Elín Eyþórsdóttir (31) serverer en særs behagelig og fløyelsmyk voggevise som handler om at etter mørketiden kommer lysere tider – hvor sola stadig kommer høyere på himmelen. “Með hækkandi sól” betyr da også “med en stigende sol”. Teksten kan selvsagt tolkes på flere plan enn det rent naturvitenskapelige. Med seg på Eurovision-scenen skal de visstnok ha med seg sin lillebror Eyþór Ingi Eyþórsson (ukjent alder) – på trommer.

Jeg mistenker dessverre at denne indiepop-perlen er for stillferdig for den gjengse europeer, men jeg både tror og håper den vil slå såpass an hos fagjuryene at vi får et gjensyn og gjenhør med søstrene i finalen. Island er i samme semifinale som Norge, så min semifinalestemme går i år til Sigga, Beta og Elín.

 

1. “FULENN” (FRANKRIKE)

Skrevet av: Alexis Morvan Rosius (Alvan) og Marine Lavigne
Fremført av: Alvan & Ahez
Andre lenker: [Spotify] [YouTube: offisiell musikkvideo; lyric-video med oversettelse]

Dette er skikkelig savage! Eller sauvage som det heter på fransk. Men årets franske bidrag er ikke på fransk (faktisk er årets ESC den første i historien uten en franskspråklig låt på startstrek), men på bretonsk – et språk som hovedsakelig snakkes i Bretagne av drøyt 200 000 mennesker. Fire av dem, Alvan (Alexis Morvan Rosius) og trioen Ahez (Marine Lavigne, Sterenn Diridollou og Sterenn Le Guillou), står på scenen i Pala Olimpico i Torino 14. mai 2022, og skal forsøke å skaffe Frankrike nok en høy plassering (2. plass i fjor).

“Fulenn” (no.: gnister) minner meg blant annet om ESC-låtene “Water” (Bulgaria 2007) og “Shum” (Ukraina 2021) (begge kom på femteplass) samt “Zion” (fra Matrix Reloaded, 2003). Det er mørkt, vilt, rytmisk, heftig og begeistrende; og det er min favorittlåt i Eurovision Song Contest 2022. Høydepunkt: Gitaren som kommer inn etter et drøyt minutt pluss ansatsen til refrenget (“Dañsal a ra gant an diaoul, ha para?”; som betyr Jeg danser med djevelen, hva så?)

 

Denne lista ble publisert 26. april–10. mai 2022 med gjennomsnittlig én oppdatering per døgn.

 

VIDERE RANGERING:

  • 16. “Ela” (Kypros)

  • 17. “That’s rich” (Irland)

  • 18. “Sekret” (Albania)

  • 19. “River” (Polen)

  • 20. “Rockstars” (Tyskland)

  • 21. “Brividi” (Italia)

  • 22. “Space man” (Storbritannia)

  • 23. “Lock me in” (Georgia)

  • 24. “Stripper” (San Marino)

  • 25. “Halo” (Østerrike)

  • 26. “I.M.” (Israel)

  • 27. “Sentimentai” (Litauen)

  • 28. “Boys do cry” (Sveits)

  • 29. “Jezebel” (Finland)

  • 30. “SloMo” (Spania)

  • 31. “Breathe” (Montenegro)

  • 32. “The show” (Danmark)

  • 33. “Give that wolf a banana” (Norge)

  • 34. “Eat your salad” (Latvia)

  • 35. “Circles” (Nord-Makedonia)

  • 36. “Intention” (Bulgaria)

  • 37. “Disko” (Slovenia)

  • 38. “Not the same” (Australia)

  • 39. “Fade to black” (Aserbajdsjan)

  • 40. “Miss you” (Belgia)