I flesteparten av de jugoslaviske finalene, konkurrerte åtte låter mot hverandre – ett fra hver av de seks føderale republikkene (Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Makedonia, Montenegro, Serbia og Slovenia), mens de to andre representerte Kosovo og Vojvodina, to autonome regioner i Serbia. Kroatia kom seirende ut av disse nasjonale finalene flest ganger, nemlig elleve – inkludert i 1989 med låta (“Rock me”) som skaffet Jugoslavia dets eneste ESC-triumf – mens Serbia vant seks ganger, Bosnia-Hercegovina fire, Slovenia fire, Montenegro to, Makedonia null, Kosovo null og Vojvodina null.
Naturlig nok, husker jeg best låtene fra og med 1983 (mitt første Eurovision) til og med 1992 (Jugoslavias siste deltakelse). Låtene fra pre-1983, har jeg kun hørt i ettertid. I det forberedende arbeidet til denne lista, hørte jeg gjennom låtene fra 1961-1982 to ganger, og jeg har prøvd å legge den beste godviljen til. Selv om det er en viss klasse over bidragene fra 1967, 1968 og 1971, så kommer ingen av låtene opp i den samme standard som de fra min aktive eurovisjonsperiode. Derfor er det kun 80- og 90-tallslåter som er representert i den påfølgende topplista:
Jugoslavia i Eurovision Song Contest:
Debut: Cannes 1961 (“Neke davne zvezde”); beste plassering: 1. plass i Lausanne 1989 (“Rock me”); topp 10-plasseringer: 11 av 27 forsøk (40,7 %); videre fra semifinalen: semifinale-ordningen ikke oppfunnet i Jugoslavias tid i konkurransen; første toppscore/tolver: Luxembourg 1962 (fra Italia for “Ne pali svetla u sumrak”); siste tolver: Zagreb 1990 (fra Israel for “Hajde da ludujemo”); språk: serbo-kroatisk (22 låter), slovensk (4) og serbisk (1); artistkonstellasjoner: 17 x solo (derav 9 kvinner og 8 menn), 1 x duo (miks) og 9 x gruppe/band (derav 1 kvinnelig, 3 mannlige og 5 miks); fikk ofte poeng fra: Island (48 poeng på 7 finaler), Tyrkia (80/12), Kypros (59/10), Israel (68/14) og Storbritannia (69/27); ga ofte poeng til: Kypros (52/10), Israel (61/14), Italia (94/24), Frankrike (93/25) og Storbritannia (95/27); fikk sjelden poeng fra: Sveits (29/27), Monaco (18/16) og Portugal (30/23); ga sjelden poeng til: Danmark (7/17), Island (4/7) og Norge (27/26)
Skrevet av: Zrinko Tutić og Alka Vuica
Fremført av: Tajči
Resultat: 7. plass i Zagreb, 5. mai 1990
Andre lenker: [Spotify: originalversjon] [YouTube: studioversjon; musikkvideo]
19 år gamle Tajči (eg. Tatjana Matejaš) oppfordrer objektet i denne gladlåta å gå fullstendig bananas (låttittelen betyr Let’s go crazy) og ta sjansen på henne. “Du trenger verken å være rik eller kjekk for å ha sjans på meg” (eller noe slikt), synger hun med brodd. Jugoslavia hadde funnet en slags oppskrift på topp 10-plasseringer på denne tiden: 1990 var nemlig fjerde år på rad JRT stilte med en låt i swing/rock-sjangeren, og for fjerde år på rad ble det en topp 10-plassering. (I 1991 endret de musikkstil, og det gikk ikke veldig bra.)
Israel og Tyrkia gikk aller mest bananas dette året ved å gi Tajči 12 poeng. Island (10 p.), Italia (10) og Kypros (10) lot seg også begeistre, mens den norske fagjuryen smelte til med en lunken 3-er.
Skrevet av: Rajko Dujmić og Stevo Cvikić
Fremført av: Riva
Resultat: 1. plass i Lausanne, 6. mai 1989
Andre lenker: [Spotify: originalversjon] [YouTube: studioversjon; musikkvideo]
Historiens eneste jugoslaviske triumf i Eurovision Song Contest ble et faktum i Palais de Beaulieu i Lausanne (Sveits) 6. mai 1989. Ansvarlige for å sjarmere Europas 352 jurymedlemmer (minus Jugoslavias 16 egne) var swingrock-bandet Riva fra Zagreb med vokalist Emilia Kokić i spissen. “Rock me” er regnet som én av de mer overraskende vinnerne av den europeiske sangkonkurransen. Blant de overraskede var BBC-kommentator Terry Wogan, som slet litt med å tro på det som utfoldet seg foran øynene og ørene hans etterhvert som poengene begynte å regne over Riva.
“Rock me” var heller ikke min favoritt fra 1989 (det danske, finske, islandske, portugisiske og tyrkiske bidraget var alle bedre, synes jeg), men den er trivelig nok – tilstrekkelig for å komme i noenlunde godt humør. Godt humør kom altså mange av Europas juryer i, og Riva mottok 12-ere fra Irland, Israel, Storbritannia og Tyrkia; 10-ere fra Belgia, Danmark og Østerrike og 8-ere fra Nederland og Sverige. De 16 norske jurymedlemmene entes om å gi 7 poeng. Pussig nok slo ikke swingrocken like mye til blant middelhavslandene: Italia, Hellas og Spania var de eneste juryene som ikke ga Jugoslavia poeng på denne kulturhistoriske kvelden i Vauds hovedstad.
Skrevet av: Milan Popović og Mario Mihaljević
Fremført av: Danijel
Resultat: 4. plass i München, 23. april 1983
Andre lenker: [Spotify: originalversjon] [YouTube: studioversjon; musikkvideo]
Fra mitt første Eurovision Song Contest, husker jeg aller best Carolas “Främling” (3. plass), Jahn Teigens “Do-re-mi” (9. plass) og Danijels “Džuli”. Låta representerte noe nytt og friskt etter et par tiår med nokså konvensjonelle, noen vil kanskje si traurige, sanger fra jugoslavisk hold. I perioden 1987-1990 fulgte de forøvrig opp med ytterligere fire låter av samme type, nemlig swingrock (ev. swingpop). Da hadde de skjønt at montenegrineren Danijel Popović (egentlig navn: Milan Popović) kom med suksessoppskriften i 1983.
Den engelskspråklige versjonen (“Julie”) ble en hit i noen europeiske land, deriblant i Norge der den peaket på 3. plass på VG-lista og ble en aldri så liten sommerhit. Den ble også oversatt til svensk og utgitt av dansebandet Wizex. Man kan slå relativt trygt fast at “Džuli” er blitt den mest kjente av samtlige 27 jugoslavise Eurovision-låter – ja, faktisk mer kjent enn “Rock me” som skulle gå til topps seks år senere.
I Rudi-Sedlmayer-Halle i Munchen, ble “Džuli” mest verdsatt av juryene fra Belgia (12 p.), Danmark (12), Finland (12), Storbritannia (12), Israel (10), Spania (10), Kypros (8), Luxembourg (8) og Norge (8); men de 125 samlede poengene (to flere enn Bobbysocks’ “La det swinge” to år senere) var likevel 18 poeng for lite til å frarøve Luxembourg (Corinne Hermès – “Si la vie est cadeau”) seieren – og to poeng for lite til å snyte Carola for bronsen.
Skrevet av: Radivoje Radivojević og Gale Janković
Fremført av: Extra Nena
Resultat: 13. plass i Malmö, 9. mai 1992
Andre lenker: [Spotify: ikke tilgjengelig] [YouTube: studioversjon; musikkvideo]
Snežana Berić (artistnavn: Extra Nena) ble den siste som fikk representere Jugoslavia i Eurovision Song Contest. Og for en svanesang hun gjorde det med. “Ljubim te pesmama” (no.: Jeg kysser deg med sanger) er en melankolsk perle med nydelig refreng og vakkert trekkspill. Sangen vant siste utgave av Jugovizija (den jugoslaviske finalen) hvor Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Montenegro, Serbia og Vojvodina deltok med fire låter hver. Snežana (32) representerte Serbia.
Hun fikk poeng fra halvparten av juryene i den internasjonale finalen, men bortsett fra 10-eren fra Israel, var det bare “småpoeng” å få fra de andre, så Jugoslavias eurovisjonseventyr endte med 13. plass. Tysklands to poeng var de siste som noensinne ble gitt til Jugoslavia, og den svenske programlederen Harald Treutiger ble den siste personen i ESC-historien som offisielt uttalte “Yugoslavia/Yugoslavie”
Det er grunn å mistenke at “Ljubim te pesmana” hadde fått en høyere plassering dersom ikke Jugoslavia (med Serbia i spissen) hadde vært ganske upopulære i 1992. Bare tre uker etter finalen i Malmö ble det innført FN-sanksjoner mot landet, og 30. juni ble det kastet ut av EBU. Året etter, debuterte Bosnia-Hercegovina, Kroatia og Slovenia; i 1998: F.Y.R Makedonia; i 2004: Serbia og Montenegro (som én enhet); mens i 2007 debuterte Montenegro og Serbia som to enheter, og den 15 år lange oppløsningsprosessen var fullendt.
Skrevet av: Zoran Vracević og Dragana Šarić
Fremført av: Bebi Dol
Resultat: 21. plass i Roma, 4. mai 1991
Andre lenker: [Spotify: ikke tilgjengelig] [YouTube: studioversjon; musikkvideo]
En herlig og fengende festlåt som ikke fikk som fortjent. Koreografi, scenografi, kostymer, livearrangement og tv-produsentens lydmiks. Alle disse elementene sviktet i større og mindre grad. Kun den vokale prestasjonen til 29-årige Bebi Dol (Dragana Šarić) får godkjent, mens komposisjon og originalproduksjon er det toppklasse over, og det er – som vanlig når Eurovision-låter rangeres på denne hjemmesiden – den innspilte versjonen som danner grunnlaget for denne rangeringen.
Det var Malta som berget Bebi Dol fra den ultimate katastrofen denne lørdagskvelden i Studio 15 di Cinecittà, ved å gi “Brazil” det eneste poenget det fikk – og dermed unngikk Jugoslavia sisteplassen (som Østerrike erobret). Det er klart, både Sveriges “Fångad av en stormvind” (1. plass), Frankrikes “C'est le dernier qui a parlé qui a raison” (2.) og Hellas’ “I anixi” (13.) er bedre låter fra denne årgangen; mens Israels “Kan” (3.), Tyrkias “Iki dakika” (12.) og Norges “Mrs. Thompson” (17.) er minst på høyde med Jugoslavias “Brazil” – så jeg ville kanskje gitt sistnevnte humørspreder en 7-er dersom jeg skulle fått lov å være fagjury på egen hånd i 1991.
Denne lista ble publisert 12.–16. mars 2022 med gjennomsnittlig én oppdatering per døgn.
Spilleliste:
Spotify: Jeg gadd ikke opprette noen da kun tre av tåtene låter er tilgjengelige p.d.d.
YouTube: “Topp 5 jugoslaviske låter i Eurovision Song Contest (1961-1992)”
De fem låtene i sine innspilte versjoner – i stigende rekkefølge.