Topp 5 undervisningsfag (videregående skole)

Når man først må jobbe, så er det helt greit å være lærer. Og når man ikke er ung lenger, er det helt greit å jobbe med ungdom. I 16 år har jeg vært så heldig å jobbe i ett av verdens beste yrker. De åtte første årene (2003-11) var jeg lærer hos Skolene i Træna (hovedsaklig på ungdomstrinnet på Husøy skole), mens de siste åtte årene (siden 2011) har jeg vært ansatt hos Finnmark fylkeskommune (fra 1.1.2020: Troms og Finnmark fylkeskommune) og undervist på Kirkenes videregående skole i tettstedet Hesseng i Sør-Varanger kommune.

Jeg har undervisningskompetanse i cirka sju av fagene som tilbys på videregående skole. Alle fag er interessante, men noen er mer interessant enn andre – noe denne rangerte oversikten viser:

5. GEOGRAFI

Med sine 56 årstimer er geografi, sammen med kroppsøving, det minste fellesfaget på studieforberedende utdanningsprogram (VG1) – noe som tilsvarer 2 x 45 minutter i uka. Til tross for dette er spennet i faget stort. Elevene skal kunne om bl.a. atmosfærens oppbygging, vær og klima, vulkaner, jordskjelv, platetektonikk, bergarter, isbreer, landskapenes opprinnelse, forvitring og erosjon. Og dette var bare den naturgeografiske halvdelen. I den samfunnsgeografiske skal de lære om befolkningsspredning, befolkningssammensetning, befolkningspolitikk, migrasjon, næringslokalisering, kulturlandskap, byutvikling, arealvern, arealkonflikter og (økonomisk) utvikling.

Likevel er det klare sammenhenger mellom naturgeografiske og samfunnsgeografiske forhold, og disse må elevene kunne se. I tillegg skal de selvsagt også kunne bruke kart og andre geografiske hjelpemidler. Det å lære om posisjoner til land, elver, fjell og hovedsteder er blitt mindre viktig i skolefaget geografi de siste tiårene, men dersom en geografilærer brenner for å hamre inn slike ting i hjernene på elevene, så kan det forsvares med kompetansemålet “Elevene skal kunne […] gje oversikt over geografiske hovudtrekk, som elvar, innsjøar, fjell, byar og land nasjonalt og globalt”.

Geografi er forøvrig det faget hvor jeg har høyest og lengst universitetsutdannelse (90 studiepoeng; 1,5 år). Jeg fordypet meg i samfunnsgeografiske emner og føler meg dermed mest komfortabel når jeg skal lære bort samfunnsgeografiske fenomener. Jeg må innrømme jeg sliter litt med enkelte naturgeografiske temaer, da i særdeleshet geologi og meteorologi. Disse emnene grenser fryktinngytende nært til skolefaget fysikk, og man må nesten ha realfagsbakgrunn for å kunne forstå hvordan bergarter blir til samt prosessene i atmosfæren som forårsaker vær, men jeg må bare gjøre det beste ut av det og legge undervisningen på et absolutt minimum i detaljnivå.

Selv om geografi er mitt “hovedfag”, tok det to år fra jeg ble ansatt på Kirkenes vgs. til jeg fikk undervise i faget. Jeg måtte pent stille i køen bak de mer erfarne geografilærerne på bygget. Men fra og med skoleåret 2013-14, har jeg undervist i faget hvert år.

Fem interessante kompetansemål i faget geografi (fra udir.no):

(Målet for opplæringen er at elevene skal kunne…)

gje oversikt over geografiske hovudtrekk, som elvar, innsjøar, fjell, byar og land nasjonalt og globalt
beskrive naturlandskap og forskjellige kulturlandskap og forklare samanhengar og skilnader mellom dei
gje døme på lokaliseringsfaktorar som er viktige for global økonomisk verksemd og internasjonal arbeidsdeling, og vurdere kva dette har å seie i dag
forklare årsakene til flyttestraumar i land og mellom land og drøfte verknadene
gjere greie for globale skilnader i fordeling og levekår, forklare moglege årsaker til dei og drøfte korleis ein kan jamne ut skilnader mellom land

4. SOSIOLOGI OG SOSIALANTROPOLOGI

Sosiologi og sosialantropologi er et programfag innenfor fagområdet politikk, individ og samfunn (de tre andre fagene i fagområdet er politikk og menneskerettigheter, samfunnsgeografi og sosialkunnskap). På Kirkenes videregående skole kan elever som går på VG2-studiespesialisering (2ST) og VG3-påbygg (3PÅ) velge dette faget. To klasser, to lærere. Jeg har undervist i faget i sju skoleår på rad, derav fire ganger på 2ST og tre ganger på 3PÅ. Faget, kompetansemålene og læreboka er den samme i disse to klassene, men 2ST-elevene er generelt noe mer motiverte enn 3PÅ-elevene som bare har cirka tre programfag å velge mellom (mens 2ST-elevene kan velge blant cirka ti).

“[Sosiologi] kan omtales som en lære om sosiale systemer, enten det dreier seg om sosiale relasjoner og fellesskap mellom få, eller om organisasjoner, institusjoner og hele samfunn”, står det så treffende i Store Norske Leksikons artikkel om faget, mens sosialantropologi omtales like treffende i en annen SNL-artikkel som “[…] det sammenlignende studiet av sosiale prosesser, sosial organisasjon, samhandling og andre kulturelle ytringer som ideer, etikk, ideologi, religion, symbolsystemer osv.”. Undervisningen skal i løpet av skoleåret streife innom temaer som sosialisering, avvik, kriminalitet, mediesosiologi, kulturelle variasjoner, flerkulturelle samfunn, religionssosiologi, produksjon og arbeid, organisasjonteorier, internasjonal arbeidsdeling, sosial mobilitet og fordeling av goder. I tillegg skal elevene forske og gjennomføre såkalte mini-undersøkelser.

Faget er stort: Utdanningsdirektoratet har bestemt at det skal brukes 140 timer på faget i løpet av et skoleår, noe som tilsvarer 5 x 45 minutter i uka. Men sammenlignet med geografi, føler jeg at det er mulig å komme gjennom de aller fleste kompetansemål, noen ganger alle. Vi har forholdsvis god tid til fordypning, forskningsarbeid og å se filmer. Den største utfordringen for noen elever, er at faget inneholder en ganske heavy mengde fagbegrep og teorier, som de må kunne anvende når de skal beskrive fenomener i samfunnet.

Fem interessante kompetansemål i faget sosiologi og sosialantropologi (fra udir.no):

(Målet for opplæringen er at eleven skal kunne…)

definere begrepet sosialt system, gi eksempler på struktur og funksjon i sosiale systemer og gjøre rede for forutsetninger for at sosiale systemer skal kunne bestå
gi eksempler på psykologiske behov som religion kan tilfredsstille, gjøre rede for religioners kulturelle funksjoner og reflektere over den rollen religion og etikk har som normkilde i moderne samfunn
drøfte massemedienes rolle i sosialiseringen
gjøre rede for ulike former for kommunikasjon mellom mennesker, diskutere hvordan ny teknologi kan føre til endringer i kommunikasjonsformer, og drøfte følger av endringene
forklare hvordan politiske ideologier behandler makt- og fordelingsspørsmål og drøfte oppfatninger av rettferdighet og fordeling

Foto: Institutt for samfunnsforskning / Colourbox

3. SOSIALKUNNSKAP

I programfaget sosialkunnskap får elevene lære om livsfasene og deres utfordringer (fra småbarnsfasen til alderdommen), psykiske kriser, samlivsutfordringer (kommunikasjon, sex og utroskap), sosiale problemer (barnemishandling, kriminalitet og rusmiddelmisbruk), velferdsforskjeller, velferdsstaten (oppbygging, finansiering og utfordringer) og menneskerettighetssituasjonen i Norge. Og også i dette faget skal elevene forske – både kvantitativt og kvalitativt. På Kirkenes videregående skole, tilbys faget på VG3-studiespesialiserende.

I likhet med sosiologi og sosialantropologi inngår også sosialkunnskap i fagområdet politikk, individ og samfunn (der de to andre fagene er politikk og menneskerettigheter og samfunnsgeografi), men ulikt sosiologi og sosialantropologi (hvor elevene kun kan komme opp i muntlig eksamen), kan elevene i sosialkunnskap komme opp i skriftlig eksamen. Dette legger en viss føring for undervisningen som dermed må inneholde trening i å skrive drøfteartikler. Dermed blir det en del overlap med norskfaget.

Og dermed blir det også en del rettearbeid for meg som lærer, og det er denne rettebyrden som hindrer dette faget å komme på førsteplassen på denne lista. De siste årene har sosialkunnskap vært et populært fag blant elevene på 3ST; antall elever har ligget stødig mellom 25 og 32. Men dette skoleåret (2019-20) er antallet plutselig nede i 13, noe som er positivt i den forstand at rettebyrden blir kraftig redusert. (Som kanskje noen har forstått: Vurderingsarbeid er ikke den siden av læreryrket jeg liker aller best. Det er mye mer givende å formidle og undervise.)

Sosialkunnskap er interessant og variert, og man har ganske god tid til å komme gjennom “pensum” (eller mer presist: oppfylle kompetansemålene) for timetallet er 140 (5 x 45 minutter i uka) som alle de andre fagene i politikk, individ og samfunn. Faget er også noe mer konkret og mindre teoritungt enn sosiologi og sosialantropologi – dvs. elevene kan lettere relatere seg til fagstoffet. Gjenkjennelsesfaktoren er stor, for man kan på en måte si at elevene selv er en del av pensumet. Faget handler om dem selv og deres egne utfordringer i livet (og/eller om noen de kjenner).

Sosialkunnskap er forøvrig det eneste faget hvor jeg har fått lov å undervise i samtlige åtte år jeg har vært ansatt på Kirkenes videregående skole, og jeg er nå i gang med det niende året. Jeg er selvsagt sjeleglad hver gang jeg får vite jeg skal få undervise i faget det påfølgende skoleåret. Jeg har ingen enerett på sosialkunnskap, og det finnes andre lærere på bygget som er kvalifisert i å undervise i faget, så jeg må være forberedt på å trekke til side en vakker dag, selv om det blir ganske tungt å gi slipp.

Fem interessante kompetansemål i sosialkunnskap (fra udir.no):

(Målet for opplæringen er at eleven skal kunne…):

gjøre rede for teorier om valg av samlivspartner, analysere årsaker til samlivsproblemer og drøfte hvordan problemene kan forebygges og løses
definere begrepet velferd, finne fram til informasjon om velferdsforskjeller i Norge og diskutere konsekvenser av forskjellene
gjøre rede for årsaker til folkevandringer, drøfte prinsippene for norsk innvandringspolitikk og vurdere tiltak som kan lette integrering av innvandrere i Norge
gjøre rede for teorier om årsaker til kriminalitet, vurdere samfunnets reaksjonssystem og drøfte tiltak som kan forebygge kriminalitet
analysere velferdsstatens utfordringer og diskutere velferdsstatens rolle i framtida

2. SAMFUNNSFAG

Med samfunnsfag mener jeg det videregående skole-faget samfunnsfag, ikke grunnskolefaget samfunnsfag. I vgs-faget, som alle elever på VG1-studieforberedende og VG2-yrkesfag må gjennomføre og bestå, er historie og geografi tatt bort, og man står egentlig igjen med ren samfunnslære – et slags introduksjonsfag for alle andre samfunnsfaglige fag som elevene på studiespesialiserende kan velge på VG2 og VG3. Elevene skal ha faget 3 x 45 minutter i uka, og blir tilbudt samfunnsfaglig snacks som politikk, demokrati, forbrukerrettigheter, kultur, kriminalitet, personlig økonomi, samfunnsøkonomi, urfolksrettigheter, globalisering, fordommer og rasisme, arbeidsliv, entreprenørskap, likestilling, velferdsstat, levestandard, internasjonal samarbeid, konflikter, bærekraftig utvikling, religion, terrorisme, menneskerettigheter m.m.

Bredden er stor, men dybden er ikke særlig dyp, noe som gjør dette faget til en godtepose hvor alle kan finne noe de kan like, og er de interesserte i å gå i dybden, kan de på VG2 og VG3 velge fag som sosiologi og sosialantropologi, sosialkunnskap, samfunnsgeografi, politikk og menneskerettigheter, samfunnsøkonomi, økonomistyring, entreprenørskap og bedriftsutvikling, internasjonal engelsk, samfunnsfaglig engelsk m.m.

Den store bredden og grunne dybden, gjør samfunnsfag morsomt å undervise i, og ettersom elevene kun kan komme opp i muntlig eksamen i faget, så slipper vi å bruke så altfor mye tid på skriving og heller mer tid på muntlige fremlegg, gruppearbeid, prosjekter osv. Faget er i tillegg konkret og lite teoritungt, noe som gjør at også teorisvake elever kan klare seg godt i faget.

Det er skarp konkurranse om å få undervise i samfunnsfag på Kirkenes videregående skole, så det er ikke hvert år jeg får denne gleden. Det er dessverre blitt mer en unntak enn en regel at jeg får ha dette faget (har undervist i det i tre av åtte år), men som elevene i samfunnsfag lærer, så kan man ikke få alt man peker på, heller ikke poser og sekker. Det viktigste er ikke at jeg får mine høyeste ønsker oppfylt, men at elevene får en kvalifisert og god samfunnsfagslærer, noe det finnes mange av på Kirkenes videregående skole.

Fem interessante kompetansemål i samfunnsfag (fra udir.no):

(Målet for opplæringen er at eleven skal kunne…):

gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og drøfte fleirtalsdemokratiet
gjere greie for sentrale kjenneteikn ved den økonomiske politikken i Noreg
diskutere hovudprinsippa for den norske velferdsstaten og dei utfordringane han står overfor
reflektere over verdien av å ha eit arbeid og kva som kjenneteiknar eit godt arbeidsmiljø
gjere greie for ulike forklaringar på kvifor det finst fattige og rike land, og diskutere tiltak for å redusere fattigdommen i verda

1. SAMFUNNSGEOGRAFI

Mitt favorittfag er et fag jeg aldri har undervist i. Det vil si: Jeg har undervist samfunnsgeografi som en del av skolefaget geografi på VG1-studieforberedende, og også som en del av skolefaget samfunnsfag på VG1-studieforberedende og VG2-yrkesfag. Men det selvstendige skolefaget samfunnsgeografi, et programfag innenfor fagområdet politikk, individ og samfunn (som også innbefatter sosialkunnskap, sosiologi og sosialantropologi og politikk og menneskerettigheter), har jeg aldri fått gleden av å undervise i – noe som ganske enkelt skyldes at faget ikke har vært tilbudt på skolen jeg har jobbet i siden 2011, Kirkenes videregående skole. Det nærmeste jeg har vært dette selvstendige programfaget, er å være sensor på muntlig privatisteksamen.

Joda, jeg har vært frempå noen ganger og spurt ledelsen om de ikke kan være så snille å tilby dette faget til elevene på Kirkenes vgs, og sette meg, samfunnsgeografen Frode Dahl, til å undervise i det. Men nei, det finnes ingen penger i fylkeskassa. Da må man i så fall fjerne et fag, noe som sitter langt inne. (Så vidt jeg vet, tilbys dette faget på kun én skole i Troms og Finnmark fylkeskommune, nemlig Heggen videregående skole i Harstad,) Men jeg er optimistisk og håper at fylkessammenslåingen med Troms, skal få fart i skoleøkonomien, slik at vi som første skole øst for Harstad, kan tilby samfunnsgeografi til elevene på VG2 og/eller VG3 på studiespesialiserende avdeling. Skulle den dagen komme, kan jeg si at jeg har nådd himmelen hva undervisningsfag angår.

Temaene i samfunnsgeografi er egentlig de samme som i VG1-faget geografi (se #5 på denne lista), men her går man selvsagt i dybden, og elevene blir introdusert for langt flere fagbegreper og teorier. Faget er delt inn i fem hovedområder: (1) samfunnsgeografiske verktøy og metoder, (2) befolknings- og bosettingsgeografi, (3) økonomisk geografi, (4) endring i byer og regioner og (5) utviklingsgeografi. Det er spesielt hovedområde 2 og 4 som får mitt pedagogiske hjerte til å banke som hardest. (Jeg har alltid vært over gjennomsnittlig interessert i demografi og tettsteds- og byutvikling.) Og på toppen av det hele er faget muntlig: Elevene slipper å skrive seg ihjel da de ikke kan komme opp i skriftlig eksamen.

Fem interessante kompetansemål i samfunnsgeografi (fra udir.no):

(Målet for opplæringen er at eleven skal kunne…):

definere sentrale demografiske begreper og beskrive hovedtrekk ved den demografiske overgangen i ulike land
presentere de ulike geografiske nivåene, drøfte regionbegrepet og beskrive ulike typer regioner
gjøre rede for årsaker til regiondannelse og regionale endringer
beskrive byers form, funksjon og indre differensiering og diskutere hvordan dette påvirker bybefolkningens levekår
forklare begrepene sted og stedsidentitet og vurdere hvordan lokale, regionale og globale trender påvirker steder

For ordens skyld: De fagene som ikke er nevnt i lista ovenfor, men som jeg også har undervisningskompetanse i, er norsk, religion og etikk og (muligens) politikk og menneskerettigheter.

Denne lista ble publisert 25.–29. august 2019.