Topp 15 Röyksopp-låter

Svein Berge (øverst) og Torbjørn Brundtland (nederst) er Röyksopp.

I 2014 ga Röyksopp ut albumet The Inevitable End og erklærte at de ikke kommer til å gi ut flere. Det løftet holdt de i åtte år, for i 2022 gir de ut tre album: Trilogien Profound Mysteries I/II/III utgis 29. april, 19. august og 18. november. Denne oppførselen kan minne litt om A-ha, som kunngjorde slutten på all musikalsk aktivitet i både 1994 og 2009, men gjorde comeback med nye album i 2000 og 2015. Men A-ha har i større grad enn Röyksopp holdt sine fans for narr: Førstnevnte arrangerte en storstilt global avskjedsturné i 2010 og gjorde seg dermed skyldig i ren økonomisk svindel (de loppet bl.a. meg for fire tusen kroner i flyreise, hotell og konsertbillett).

Röyksopp er altså løftebrytere, men ingen svindlere. De har ikke sagt at de legger ned som band. I åtteårsperioden mellom The Inevitable End (2014) og Profound Mysteries (2022) har de dessuten gitt ut ca. 16 nye låter, flesteparten av dem samlet i bandets egen spilleliste The Lost Tapes (2019-2020). De har heller ikke kuttet ut konsertvirksomheten selv om det har vært litt tynt på den fronten de siste fire årene (som i stor grad skyldes pandemiske årsaker).

Lørdag 27. august 2022, står Svein Berge og Torbjørn Brundland atter på scenen, denne gangen i sin hjemby, Tromsø – hovedstaden i Troms og Finnmark – i forbindelse med Rakettnatt Music & Arts Festival hvor også bl.a. Sigrid, Astrid S, Mew, Tungtvann, Cezinando, Violet Road, Viktor Leksell, Ballinciaga, Metteson, Oter og Ash Olsen skal fremlegge sine musikalske budskap.

Röyksopp er nr. 15 på min topp 50 favorittartist-liste, og det er tolv år siden jeg selv har opplevd Röyksopp live, nemlig på Akershus festning i Oslo i 2010. Da var de oppvarmingsband for den franske synthlegenden Jean-Michel Jarre, nr. 3 på samme liste. Så denne gangen, siste sommerhelg i 2022, reiser jeg med Röyksopp som hovedmål. Og for å korte ned ventetiden, legger jeg ut en topp 15-liste over de Röyksopp-låter jeg liker aller best.

NB! Lista er basert på Röyksopps utgivelser frem til og med Profound Mysteries I, utgitt 29. april 2022. Dette betyr altså at Profound Mysteries II, albumet de gir ut 19. august, mens lista publiseres (inkludert de seks sporene derfra som er gitt ut som singler i forkant), ikke er en del av vurderingsgrunnlaget. Dersom det skulle komme noe gull fra Profound Mysteries II eller Profound Mysteries III (utgis 18. november), kommer jeg til å oppdatere spillelistene En time med Röyksopp og Enda en time med Röyksopp, to dynamiske spillelister som jeg opprettet i forbindelse med publiseringen av Topp 50 musikkartister i 2019.

 
 

15. “ALPHA MALE”

Skrevet av Svein Berge og Torbjørn Brundtland
Fra albumet The Understanding (2005)

En herlig konsertåpner (som altfor sjeldent brukes som konsertåpner)! Klikk, lytt og forstå hvorfor.

 

14. “SOMETHING IN MY HEART”

- med Jamie Irrepressible

Skrevet av Svein Berge, Torbjørn Brundtland og James McDermott
Først utgitt som b-side på singelen Running To The Sea (2013)
Senere utgitt på albumet The Inevitable End (2014)

Röyksopp har noen få kjærlighetsballader på samvittigheten, og de fleste av dem faller flatt (og platt) i mine ører. “Something in my heart” er det store vakre unntaket, mye takket være vokalprestasjonen til britiske Jamie Irrepressible, men mest takket være Berge & Brundtlands melodilinjer. Den filtrerte vokalen som kommer inn i lydbildet 75 sekunder før slutt, er låtas høydepunkt for meg.

 

13. “THE GIRL AND THE ROBOT”

– med Robyn

[Offisiell musikkvideo, med forkortet musikk]
Skrevet av Svein Berge, Torbjørn Brundtland og Robin Carlsson
Fra albumet Junior (2009)

Først nå, tretten år senere, når jeg leser teksten, innser jeg at denne danselåta ikke handler om en jente som forelsker seg i en robot, sånn rent bokstavelig – men om en jente hvis livspartner er mer glad i jobben sin enn henne. Han (eller hun) er altså blitt en robot i hennes øyne.

Åkkesom, selv om låta for meg har endret mening, har jeg ikke endret mening om låta. Den er fortsatt fet med sine pulserende Moroder-inspirerte rytmer, og Robyns vokalprestasjon er den beste i hele Röyksopp/Robyn-diskografien.

 

12. “SAYIT”

Röyksopp & Robyn

Skrevet av Svein Berge, Torbjørn Brundtland og Robin Carlsson
Fra EP-en Do It Again (2014)

En slags “The girl and the robot, part 2”, men denne gangen høres det ut som en faktisk robot er involvert – eller nærmere bestemt en “pleasure machine”, som roboten selv uttaler i låta. Men det fascinerende i “Sayit” er ikke teksten (den er ganske døll), men de sære rytmene og de merksnodige blippene og bloppene. (“Elektropunk” er en benevnelse brukt om låta i Wikipedia.) Dette må ha vært en særdeles morsom dag på jobben for trioen Berge/Brundland/Carlsson.

Den som ikke klarer å groove til denne låta etter 1:40, eier ikke groove.

 

11. “YOU DON’T HAVE A CLUE”

– med Anneli Drecker

Skrevet av Svein Berge, Torbjørn Brundtland og Anneli Drecker
Fra albumet Junior (2009)

En lykkepille. Nesten til å bli forelsket av. Handler om å være forelsket. …i livet. …i en person. “But you don’t have a clue / This party hasn’t ended yet / Not for me and you / I know you’re just pretending”, skriver og synger Anneli Drecker. Kanskje den fineste tekststrofen i hele Röyksopp-katalogen?

 

10. “RISING URGE”

Skrevet av Svein Berge og Torbjørn Brundland
En kortversjon ble utgitt som bonusspor på et begrenset antall eksemplarer av CD-en The Inevitable End (2014). Fullversjonen, som jeg skriver om her, ble utgitt som single i 2019 og som en del av spillelista The Lost Tapes (2019-2020).

Vakkert, majestetisk, mystisk og stillferdig. Og i det tredje minutt, når synthorgelet og den fyldige bassen kicker inn, kommer gåsehuden hos undertegnende. De som liker Hans Zimmer og hans filmmusikk i Interstellar (2014), vil garantert sette stor pris på denne perlen – som likesågreit kan passe til naturbilder over Helgeland tatt fra en drone, slik det er gjort i denne videoen.

 

9. “FOLLOW MY RUIN”

Skrevet av Svein Berge og Torbjørn Brundland
Fra albumet The Understanding (2005)

En forfriskende og funky låt med deilig bass- og trommespilling, som passer like godt til bycruising (til fots, til bils, til sykkels, til buss’) som til matlaging (helst steking eller flambering). Jeg aner ikke hva sangen handler om. Teksten (sunget av Svein Berge) bare preller av meg.

 

8. “CHURCH”

Skrevet av Svein Berge og Torbjørn Brundland
Utgitt som single i 2019 og som en del av spillelista The Lost Tapes (2019-2020)

En tilhørelatende enkel og effektiv dansetrudelutt med deilig synthmotiv og bass, og med noen småmystiske og sakrale lyder (stemmer fra kirkedypet?) som krydder i bakgrunnen. Men etter hver lytt, blir jeg stadig mer klar over trudeluttens kompleksitet da stadig nye og interessante detaljer dukker opp, spesielt synthsekvensene i minuttet mellom 3:30 og 4:30.

 

7. “MONUMENT”

– Röyksopp & Robyn

[Offisiell musikkvideo, med forkortet musikk]
Skrevet av Svein Berge, Torbjørn Brundtland og Robin Carlsson
Fra EP-en Do It Again (2014)

En monumental og særegen komposisjon, med eksistensiell tekst, som dominerer Do It Again, en EP (noen vil kalle det et minialbum) som trioen Röyksopp & Robyn ga ut i mai 2014. Det ti minutter lange lydsporet, som avviker ganske så kraftig fra de to låtene trioen hadde jobbet sammen om tidligere (“The girl and the robot” i 2009 og “None of dem” i 2010), tar meg med på en nokså psykedelisk reise. Bakgrunnsvokalen til Jamie Irrepressible (som oftest forvrengt og manipulert til det ugjenkjennelige) og saksofonen til Kjetil Møster er viktige bidragsytere til reisen – finurlig satt sammen av reiseoperatørene Berge, Brundtland & Carlsson.

Denne omtalen gjelder altså originalversjonen, men den mer dansbare og energirike “The Inevitable End Version” som de slapp senere samme år (som single i september og på albumet The Inevitable End i november), kommer på ingen måte til kort og er i seg selv et fenomenalt produkt (med en fenomenal musikkvideo). Hadde denne versjonen vært den originale, hadde den forsvart samme plassering på denne lista.

 

6. “BOYS”

Skrevet av Svein Berge og Torbjørn Brundland
Fra deluxe-utgaven av albumet The Understanding (2005)

En luftig instrumental full av deilige detaljer. Noen eksempler: Det svevende synthriffet, låtas hovedmotiv, som kommer inn ved 0:16, og (synth?)gitaren som ledsager den; “knirkesynthen” ved 2:03, og sist, men ikke minst den ekstra sofistikerte spissen på bakverket, nemlig messingblåserne (en sampling?) som første gang kommer inn i lydbildet ved 2:12. Denne låta tror jeg passer perfekt for bilstereoen. Jeg kan nesten ikke vente til 2026 (når jeg endelig skaffer meg bil).

 

5. “NEVER EVER”

– med Susanne Sundfør

[Offisiell musikkvideo]
Skrevet av Svein Berge og Torbjørn Brundtland
Utgitt som single i 2016 (ikke utgitt på album)

Jeg skal innrømme at jeg ikke ble særlig begeistret for “Never ever” da den så dagens lys i september 2016. Jeg syntes den hørtes altfor poppete og fjollete ut i forhold til vanlig Röyksopp-standard. Jeg hadde forventet, selv av en radiosingle, noe mer kompleksitet og mystikk, og jeg var også forbauset over at Susannse Sundfør hadde nedlatet seg til å fremføre noe så billig.

Jeg vet ikke om det skyldtes nye øreplugger eller det fine været den dagen, men seks år senere, i sommerferien 2022, da jeg børstet støv av denne stand-alone-singelen (som ikke ble inkludert i noen album) og ga den en ny gjennomhøring, fikk jeg bakoversveis (i symbolsk forstand (jeg har jo ikke mye hår)). Nå ble jeg svært begeistret over hvor frisk og fengende “Never ever” høres ut, pluss at jeg la merke til detaljer i låta jeg ikke hadde lagt merke til før (spesielt bassen). Kanskje var jeg urettferdig mot Röyksopp og ikke spesielt mottakelig høsten 2016?

Joda, låtteksten er fortsatt banal, men den er tilgivelig. Alle de øvrige bestanddelene fungerer nå veldig bra i mine ører, og hjernen min får en meget lystbetont opplevelse hver gang Röyksopps synthmaskiner og Susannes stemme triller inn i øregangene. Jeg er nyforelsket. Dette er popmusikk av høy kvalitet.

 

4. “THE FEAR”

Skrevet av Svein Berge og Torbjørn Brundtland
Fra albumet Senior (2010)

Mørkt, mystisk, melodiøst og mektig. Melodien minner meg mye om Nino Rotas filmmusikk i Gudfaren I og II, men uten at det er snakk om noe plagiat. Den første halvdelen setter den nokså uhyggelige stemningen, og fra cirka midtpunktet begynner det å blåse opp til storm med stadig mer intens tromming (Bjørn Sæther), synthing (Berge/Brundtland) og bassing (Kato Ådland) – før det roer seg ned det siste halvannet minuttet, med litt ekko, småstøy og snodig melding.

Dette er det soleklart beste sporet fra albumet Senior (2010), den dystre og innadvendte storebroren til den mer lystige og livsbejaende Junior (2009). Dette er også min favoritt blant Röyksopp “sololåter”, dvs. de uten innleid vokalist.

 

3. “POOR LENO”

– med Erlend Øye

[Offisiell musikkvideo]
Skrevet av Svein Berge, Torbjørn Brundtland og Erlend Øye
Fra albumet Melody A.M. (2001)

Denne uimotståelige og melankolske gladlåta var mitt første blide møte med Röyksopp (jeg hadde et ublidt møte med “Eple” noen måneder tidligere). Uimotståeligheten skyldes bassen, rytmegitaren og ikke minst den metalliske perkusjonen (en kasserolle?) (en tinnboks?) (et melkespann?) (et bærspann?) som introduseres ved 0:47. Erlend Øyes behagelige stemme er også en viktig del av totalopplevelsen, og dessverre mangler jeg begrep til å beskrive det kule som skjer i rytmeseksjonen ved 2:11.

Musikkvideoen er veldig bra, men altfor trist. Så jeg unngår den.

 

2. “THIS TIME, THIS PLACE…”

– med Beki Mari

Skrevet av Svein Berge og Torbjørn Brundtland
Gitt ut som single i (februar) 2022
Senere utgitt på albumet Profound Mysteries (april 2022)

Del 1a (0:00–0:17)
OK, jeg konstanterer vi har med en upbeat og dansbar komposisjon å gjøre. Fair enough.

Del 1b (0:17–1:20)
…men hva er dette for slags hissig, ensformig og intens synth-oppbygging? Tror ikke jeg liker dette. Dette blir for meget.

—-

Del 2a (1:20–1:51)
Ah! Her roer vi oss endelig ned littegrann. Borte er den intense lyden. Tilbake står en nokså stille rytmeseksjon med utviklingspotensial.

Del 2b (1:51–2:39)
Her kommer det vokal inn i bildet. Kvinnelig sådan. Beki Mari heter hun visst. Aldri hørt om henne. Hennes Facebook-side sier “A conceptual artist and creative filmmaker”. Discogs sier hun er halvt britisk og halvt syrisk og at hun egentlig heter Rebekah Dobbins. Hun er behagelig å høre på. Samtidig blir synthen mer tilspisset og skarp. Lovende og spennende.

—-

Del 3a (2:39–3:42)
Oi, oi! Et interessant skifte av synthakkorder! Dette begynner å bli særs groovy! Avsluttes med en fin oppbygging til neste sekvens.

Del 3b (3:42–4:46)
Deilig beat drop og inn i energisk og euforisk terreng! Dette er blitt en “banger”! En kvinne nr. 2 (Gunhild Ramsay Kovacs fra popgruppa Bow To Each Other), entrer lydbildet med ordløs og stemningsfull bakgrunnsvokal, mens hovedvokalist Beki Mari kommer innom for andre gang for å fremføre noen velvalgte ord.

Del 3c (4:46–5:34)
Enda en beat drop, og euforien øker i intensitet! Dette er blitt en trip! Röyksopp-rus på sitt aller høyeste! Og EDM på sitt absolutt beste! Dessverre er euforien (del 3b og 3c) altfor kortvarig: kun to minutter.

—-

Del 4 (5:37–7:44)
Et rolig avslutningsparti med mer Beki Mari og en heftig bass som buldrer fram ved 6:56. Partiet kommer egentlig som en skuffelse etter to minutters lykksalighet, men det er likevel svalende og formålstjenlig– en verdig avslutning på en positiv overraskelse fra Röyksopp. Herlig å registrere at Berge & Brundtland fremdeles har det i seg – 21 år siden de overveldet meg med “Poor Leno”.

 

1. “THIS MUST BE IT”

– med Karin Dreijer-Andersson

[Offisiell musikkvideo, med forkortet musikk]
Skrevet av Svein Berge, Torbjørn Brundtland og Karin Dreijer-Andersson
Fra albumet Junior (2009)

Pure bliss! Et elektronisk popmesterverk! Men Röyksopp har jaggu mye å takke Karin Dreijer-Andersson for. Med sin okkulte stemme og velvalgte ord, bergtar hun meg og løfter denne låta til de store ekstatiske høyder. Berge og Brundtland er også dyktige med sin pulserende lag-på-lag produksjon (wall of sound). En spesiell fiffig detalj er strykerlydene som legges svært forsiktig inn i miksen ved 2:26. Knapt nok hørbart til å begynne med, men mer fremtredende ett minutt senere – uten å dominere, men nok til å behage. Typisk Röyksopp. Det er blant annet slike detaljer som gjør at jeg verdsetter musikken deres så høyt. De ligger aldri på latsiden når det gjelder produksjon.

 

Denne lista ble publisert 9.–23. august 2022 med gjennomsnittlig én oppdatering per døgn.

 

Nesten på lista (i kronologisk rekkefølge):

 

Spilleliste (Spotify):

  • Topp 15 Röyksopp-låter (+10)
    Mine 15 Röyksopp-favoritter (i stigende rekkefølge), etterfulgt av de ti “nesten på lista”-låtene (i kronologisk rekkefølge)