Topp 5 slovenske låter i Eurovision Song Contest

“And twelve points go to… Slovenia!” Dette er linje som slovenske Eurovision-fans har hørt kun tre ganger i løpet av de snart 30 årene Slovenia og tv-selskapet RTVSLO har deltatt i Eurovision Song Contest: Det skjedde i 1995 (fra den kroatiske fagjuryen) og to ganger i 2011 (fra fagjuryene i Kroatia og Bosnia-Hercegovina). På 27 forsøk, har landet kun tre (!) topp 10-plasseringer; og av 18 semifinale-deltakelser, har de kun lykkes å nå finalen seks ganger.

Statistikken taler sitt tydelige språk. Slovenia har slitt voldsomt i verdens vakreste musikkonkurranse, og det er i grunnen et lite mirakel at de fortatt satser penger på å være med hvert eneste år. Også i forkant av 2023-konkurransen, har det foregått interne diskusjoner om det er noen vits å være med lenger, skal vi tro teksten i Wikipedia, men de satser igjen.

Personlig har jeg en viss forståelse for den brutale mottakelsen slovenske bidrag har hatt siden debuten i 1993, for det går lenge mellom hver gang jeg har latt meg begeistre av låtene derfra, dessverre. Kun tre ganger har jeg satt Slovenia på min personlige seierspall (topp 3) i forkant av en konkurranse. Disse tre låtene begeistret meg og tar et naturlig beslag på de tre beste plasseringene på denne lista. Fjerdeplassen er også god (for meg en klar topp 10 fra det året), mens femteplassen er den beste av de OK låtene.

NB! Etter at jeg har avslørt førsteplassen, publiserer jeg også en bonusliste (“honourable mentions”) nederst i dette web-dokumentet, bestående av fem OK låter som var nær ved å bli inkludert i hovedlista.

Spilleliste, YouTube: “Topp 5 slovenske låter i Eurovision Song Contest (1993-2022)”. Studioinnspillinger av mine fem favorittlåter i stigende rekkefølge – etterfulgt av fem nesten-på-lista-låter (“honourable mentions”) i kronologisk rekkefølge.

Slovenia i Eurovision Song Contest:
Debut: Millstreet 1993 (“Tih deževen dan”); beste plassering: 7. plass i Dublin 1995 (“Prisluhni mi”) og København 2001 (“Energy”); topp 10-plasseringer: 3 av 27 forsøk (11,1 %); videre fra semifinalen: 6 av 18 forsøk (33,3 %); første toppscore/tolver: Jerusalem 1999 (fra Kroatia for “For a thousand years”); siste tolver (fra fagjury): Düsseldorf 2011 (fra Bosnia-Hercegovina for “No one”); språk: slovensk (15 låter), engelsk (11) og engelsk/slovensk (2); sist gang på 100 % slovensk: Torino 2022 (“Disko”); artistkonstellasjoner: 20 x solo (derav 16 kvinner og 4 menn), 3 x duo (blandet) og 5 x gruppe/band (derav 3 blandet og 2 mannlige); får ofte poeng fra: Serbia (38 poeng fordelt på 5 finaler), Kroatia (81/13), Montenegro (30/5), Nord-Makedonia (33/8) og Russland (35/11); gir ofte poeng til: Serbia (129/11), Kroatia (125/16), Italia (113/13), Nord-Makedonia (52/8) og Sverige (125/26); får sjelden poeng fra: Moldova (0/6), Armenia (0/6) og Albania (0/6); gir sjelden poeng til: Hviterussland (0/6), Georgia (3/7) og Romania (14/17)

 
 

5. “NANANA”

Skrevet av: Martin Štibernik (musikk) og Karmen Stavec (tekst)
Fremført av: Karmen
Resultat: 23. plass i Riga, 24. mai 2003
Andre lenker: [Spotify: originalversjon] [YouTube: studioversjon; musikkvideo]

En litt gammelmodig elektro/country/pop-låt som avsluttet finaleshowet i Skonto-hallen i Riga i 2003 (forøvrig siste år før semifinalene ble introdusert og marerittet skulle starte for Slovenia). Kanskje var folk begynt å gå litt lei på dette sene tidspunktet, for det vanket bare sju poeng totalt (fire fra Bosnia-Hercegovina og tre fra Kroatia) fra det europeiske folk (det var utelukkende folket som betemte utfallet i 2003). Men Karmen Stavec (29) slo iallfall hjemmenasjonen Latvia (5 p.) og selveste Storbritannia (0 p.) – om det kunne være en trøst.

Jeg blir ikke akkurat i partystemning av å høre “Nanana”, men låta, og spesielt refrenget, hygger meg. Den er trivelig, og gjør meg aldri fortred. Men så er jeg også 40+, som nok er hovedmålgruppa for låtskriverne. (Med dette, ligger det dermed implisitt at jeg ikke syntes særlig om låta da den hadde premiere i mine 26-årige ører – men den har vokst og modnet, og den behager nå en middelaldrende sjel.)

 

4. “NARODNOZABAVNI ROCK”

Skrevet av: Marino Legovič (m) og Leon Oblak (t)
Fremført av: Ansambel Roka Žlindre & Kalamari
Resultat: Utslått i semifinalen i Oslo, 27. mai 2010
Andre lenker: [Spotify: ikke tilgjengelig] [YouTube: studioversjon; musikkvideo ikke produsert]

Apropos gammelmodig. Slovenia serverte herlig harryrock (ispedd noen absurde men artige avbrudd med folklore) i Fornebu Arena (a.k.a. Telenor Arena) i semifinale #2, torsdag 27. mai 2010. Dessverre var det bare Israel (5 p.) og Kroatia (1 p.) som synes “Narodnozabavni rock” (no.: Populær, folkelig rock) var verdt å sende videre til finalen 29. mai, hvor undertegnende var tilstede. Med nestsisteplass i semifinalen, var jeg aldri i nærheten av å få oppleve denne folkelige og trivelige låta live, en låt som jeg hadde trygt inne på min topp 10-liste dette året.

Innerst inne forstår jeg at dette var altfor utdatert og kleint for den gjengse europeer og de hippe fagjury-medlemmene. Låta hadde nok passet bedre i en låve på Ler (jf. det Tore Strømøy-ledede tv-programmet “Go’fot på låven” som gikk sin seiersgang på NRK i 1992-1994).

Jeg likte denne i 2010, og tretten år senere synes jeg den fortsatt er likendes på en herlig harry måte.

 

3. “HERE FOR YOU”

Skrevet av: Aleš Vovk (m/t), Marjetka Vovk (m) og Charlie Mason (t)
Fremført av: Maraaya
Resultat: 14. plass i Wien, 23. mai 2015
Andre lenker: [Spotify: originalversjon] [YouTube: studioversjon; musikkvideo]

Jeg rangerte kun Norges monsterballade høyere enn Slovenias “Here for you” back in the Vienna days. På denne tiden, skrev jeg omtaler av ESC-låter på min private Facebook-profil, og dette er et utdrag av de tankene jeg delte med mine daværende FB-venner om Maraayas låt:

“Maaraya, som består av ekteparet Marjetka og Raaya, kommer med en feiende, flott og uklassisk soulpoplåt med mye klassisk innhold. Det meste stemmer her: Refrenget er catchy og sjelfullt, mye takket være Marjetkas spesielle stemme – i tillegg til kombinasjonene av piano, trommer og strykerlydene i bakgrunnen.

Det er også mange herlige detaljer her: Hva med pianoriffet som introduserer refrengene? Lekkert! Hva med vrien med å kjøre låtas bridge så tidlig som rett før refreng nr. 2 (vers-refreng-vers-bridge-refreng-instrumentalparti-refreng)? Genialt spør du meg. Når man fyrer av bridgen så tidlig, har man jaggu selvtillit, og dette fungerer bra fordi instrumentalpartiet er av den fengende sorten.”

Under selve konkurranseuka (semifinalen og finalen) lot jeg meg derimot irritere av Marjetkas bruk av øretelefoner under fremføringene. Jeg synes fremdeles dette var en altfor introvert måte å gjøre det på. Var det på grunn av dette eller til tross for dette at Slovenia kom på femteplass i sin semifinale og 14. plass i finalen, mon tro? Iallfall kan spriket mellom disse to plasseringene delvis forklares med det gunstige startnummeret i semifinalen (#16) og det ugunstige i finalen (#1).

2015 var det siste året med kun én runde med avstemning i Eurovision Song Contest, og man opererte med fusjonerte fag- og folkejuryer. Ingen tolvere eller tiere ble tildelt i Maraayas retning i finalen, men Nord-Makedonia (på denne tiden fortsatt hetende F.Y.R.O.M.), Israel og Serbia var mest begeistret for “Here for you” og ga henholdvis 8, 6 og 5 poeng. Norge bidro med ett poeng av de totalt 39 som Slovenia fikk.

 

2. “SEBI”

Skrevet av: Zala Kralj (m/t) og Gašper Šantl (m/t)
Fremført av: Zala Kralj & Gašper Šantl
Resultat: 15. plass i Tel Aviv, 18. mai 2019
Andre lenker: [Spotify: originalversjon] [YouTube: studioversjon; musikkvideo]

Velbehag. Som bomull for sjelen. 2019 var siste gang Slovenia var representert i en Eurovision-finale. Det klarte de ved å komme på sjetteplass i sin semifinale, godt hjulpet av den tsjekkiske fagjuryen (12 p.) og det serbiske folket (10 p.). I finalen ble det litt mer oppoverbakke: Zala Kralj og Gašper Šantl fikk skammelig nok ingen tolvere, men derimot tiere fra den polske og tsjekkiske fagjuryen og fra folket i Kroatia og Serbia. Den norske fagjuryen avslørte sin inkompetanse ved å rangerte “Sebi” (no.: Til meg selv) på 20. plass av de 26 finalistene. Det norske folk rangerte låta på 16. plass, men vi kan tilgis: “Sebi” er langt fra noen partylåt. Fagjuryen burde derimot ha hørt de introverte kvalitetene ved denne delikate bølgen av vellyd.

Av de 41 låtene som stilte til startstrek i Eurovision-uka i Expo Tel Aviv, rangerte jeg “Sebi” på andreplass. Dette skrev jeg om låta i “Topp 15 låter i Eurovision Song Contest”:

“Slovenia sjenker oss en vakker, stillferdig og drømmeaktig perle. Zalas stemme minner meg om Liesje Sadonius' i det belgiske trip-hop-bandet Hoover (senere: Hooverphonic), bandet bak hitlåter som ‘2 wicky’ og ‘Inhaler’. Mens det elektroniske arrangementet får tankene mine til lydlandkapet som Nils Johansen skapte i Tromsø-duoen Bel Canto.

“‘Sebi’ er jo egentlig for god til å kunne hevde seg i Eurovision Song Contest: Partyfaktoren er null, og den er så neddempet, upompøs og udramatisk (ingen som synger av full hals, ingen modulasjon) at den står i fare for å ikke bli lyttet til tirsdag 14. mai. Men uansett hvordan det går, så vil den ikke bli glemt. Jeg kommer til å vende tilbake til ‘Sebi’ ved senere anledninger, når jeg har behov for et lite pusterom i en stressende hverdag eller en vuggesang for å dysse meg i søvn.

Jeg skjønner ikke hva Zala synger om, og jeg bryr meg faktisk ikke. Hun kan for min del synge om hundedrap og kjønnslemlestelse så lenge det høres like vakkert ut som her. Men skal duoen Zala & Gašper ha noen muligheter til å fortrylle det europeiske publikum også 18. mai, så bør også fremførelsen og scenografien være like fortryllende. Jeg er dessverre redd for at ‘Sebi’ egner seg bedre som studiolåt enn livelåt.”

Det siste fikk jeg forsåvidt rett i, men bra at “Sebi” kom seg til finalen med klar margin.

 

1. “ENERGY”

Skrevet av: Matjaž Vlašič (m), Urša Vlašič (t) og Lucienne Lončina (t)
Fremført av: Nuša Derenda
Resultat: 7. plass i København, 12. mai 2001
Andre lenker: [Spotify: slovensk originalversjon; engelskspråklig versjon ikke tilgjengelig] [YouTube: studioversjon; musikkvideo]

Tittelen sier det meste om både musikken, produksjonen og stimulansen den tilfører min egen kropp. Scenefremføringen til Nuša Derenda (31) er også av det vitale slaget med full stemmekontroll foran 38 000 oppmøtte i Parken, København. ESC 2001 hadde et sterkt startfelt, så sjuendeplassen Slovenia endte opp med, var egentlig et bra resultat – og nå i dag, 22 år etter, har ingen slovenske bidrag prestert bedre enn dette.

I 2001 hadde det europeiske publikum all makt (100 % televoting), så ikke overraskende mottok Slovenia flest poeng fra Bosnia-Hercegovina (10 p.) og Kroatia (8). Men en låt kan ikke få en topp 10-plassering grunnet gode naboer alene, så det var hyggelig å registrere at også det svenske (7), islandske (6), norske (6) og polske folket (6) rangerte låta på topp 5.

Har “Energy” tålt tidens tann? Ja, i 90 % grad, vil jeg si. Men 90 % er nok til at Nuša Derenda fortsatt troner trygt som min slovenske Eurovision-favoritt.

 

Denne lista ble publisert 20.–24. februar 2023 med gjennomsnittlig én oppdatering per døgn.

 

Nesten på lista (“Honourable Mentions”) – i kronologisk rekkefølge:

 

Spilleliste, YouTube: “Topp 5 slovenske låter i Eurovision Song Contest (1993-2022)”. Studioinnspillinger av mine fem favorittlåter i stigende rekkefølge – etterfulgt av fem nesten-på-lista-låter (“honourable mentions”) i kronologisk rekkefølge.